Redigerer Munk

:''Se også [[Munk (fugl)]].''
[[Fil:La_retraite_de_l%27aum%C3%B4nier_ou_Le_br%C3%A9viaire.jpg|thumb|I klosterhagen.]]
[[Fil:Jules-Alexis_Muenier_-_La_Le%C3%A7on_de_cat%C3%A9chisme.jpg|thumb|Leksjon i [[katekisme]]n.]]
En '''munk''' (fra [[gresk]] ''monakhos'', «alene»<ref>https://www.etymonline.com/word/monk</ref>) er en mann som har avgitt et løfte om å vie sitt liv til sin religion innenfor spesielle rammer. Munker finnes innenfor flere religioner, men uttrykket brukes spesielt mye innen [[kristendom]] og [[buddhisme]], og til dels innen [[hinduisme]] og andre religioner.

Ordet, i den greske formen ''monakhos'', ble opprinnelig brukt om kristne [[eremitt]]er som viet seg til Gud. Munkeordener finnes innenfor [[den katolske kirke]], [[Den ortodokse kirke|ortodoks kristendom]], hinduismen og buddhismen, men ikke innenfor [[Protestantisme|de protestantiske kirker]], [[jødedom]] og [[islam]].<ref name=":0">{{Kilde oppslagsverk|tittel=munk|url=https://snl.no/munk|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2024-06-18|besøksdato=2024-10-12|språk=no|fornavn=Jens Wilhelm|etternavn=Borgland}}</ref>

[[Benediktinerordenen|Benediktinerordnen]] og dens klosterregler ble som den første i Vest-Europa etablert av [[Benedikt av Nursia]].<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2018062148039|tittel=Kirkehistorie|forfatter=Astås, Reidar|forlag=Fabritius|isbn=8207000716|utgivelsessted=[Oslo]|side=|utgivelsesår=1974}}</ref> På 1000-tallet begynte arbeidet med å lage et ensartet system munkeordener innenfor den kristne kirke.<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013072408090|tittel=Gyldendals konversasjonsleksikon. Bind 9.|forlag=Gyldendal|utgivelsessted=Oslo|side=|utgivelsesår=1935}}</ref> Til kristne ordener hører de som er offisielt godkjent av kirken, styres etter klosterregler og med høytidelige løfter. [[Religiøs orden|Kongregasjoner]] styres ikke etter klosterregler og strenge bestemmelser.<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011082908043|tittel=Gyldendals store konversasjonsleksikon. Bind 4.|forlag=Gyldendal|isbn=8205002673|utgivelsessted=Oslo|side=|utgivelsesår=1972}}</ref> Norge hadde [[Norges Grunnlov|grunnlovsfestet]] forbud mot munkeordener til 1897, og mot [[Jesuittordenen|jesuitter]] til 1956.<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011062406001|tittel=Statsforfatningen i Norge|forfatter=Andenæs, Johs.|forlag=Universitetsforl.|isbn=8215005357|utgivelsessted=Oslo|side=|utgivelsesår=2004}}</ref>

==Kristne munker==
Det finnes flere former for munkeliv. To hovedretninger er eremittilværelsen og koinobittilværelsen, det vil si å leve enten som eneboer eller i et [[kloster]]fellesskap. Munkene avlegger spesielle løfter, som både innenfor kristendommen og buddhismen inkluderer [[fattigdom]]sløfte, [[sølibat]]s-løfte og [[lydighet]]sløfte.<ref>Munk: klostermedlem. (2009, 7. juli). I Store norske leksikon. Hentet 1. desember 2016 fra https://snl.no/munk%2Fklostermedlem.</ref> [[Trappistordenen]] kjennetegnes av kontinuerlig taushet og streng faste, askese og forbud mot vitenskapelige studier. En moderne trappist, Thomas Merton, har skrevet at atmosfæren i klosteret var mer preget av [[atlet]]isk aktivitet enn av kontemplativ stillhet og fred.<ref>http://www.katolsk.no/praksis/klosterliv/artikler/klosterliv-og-ordener/kap08</ref> I [[cistercienserordenen]] avlegges taushetsløfte. Munker som jobbet som [[smed]]er, fikk likevel lov til å snakke sammen, ellers mislyktes arbeidet deres. Videre hadde to munker som [[plog|pløyde]] et jorde sammen, lov til å snakke sammen ved enden av jordet, så de ble enige om å snu.<ref>{{Kilde www|url=https://www.dagbladet.no/magasinet/trodde-dette-var-verdens-ende/66387923|tittel=Trodde dette var verdens ende|besøksdato=2024-10-12|dato=2007-10-02|fornavn=Trond Erling|etternavn=Pettersen|språk=no|verk=dagbladet.no}}</ref> 

=== I Norge ===
I Norge var cistercienseordenen mest utbredt i middelalderen.<ref name=":0" /> Internasjonale munkeordener og utveksling av prester i middelalderen ga viktige internasjonale impulser til Norge.<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2006082900049|tittel=Kirke og stat i Norge|forfatter=Aarflot, Andreas|forlag=Nomi|utgivelsessted=[Stavanger]|side=|utgivelsesår=1969}}</ref> I senmiddelalderen var klostrene i Norge i sterk tilbakegang blant annet på grunn av pestepidemier (særlig [[Svartedauden]]) og flere ble nedlagt eller skal ha stått tomme. Rundt 1520 begynte [[Christian II av Danmark, Norge og Sverige|Christian II]] å tildele klostrene som len til sine embedsmenn. Ved [[reformasjonen]] var klostervesenet beskjedent i Norge. Munkene kunne etter reformasjonen fritt forlate klostrene som ikke straks ble nedlagt. Reformasjonen og oppløsningen av klostervesenet førte til at fattigomsorg ble en politisk sak for verdslige myndigheter. Kongen hadde ansvar for å opprette hospitaler for de fattige, midler til fattigomsorgen ble samlet inn i kirken og [[Superintendent|superintendenten]] hadde tilsyn med fattigstellet.<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013042405123|tittel=Katolske kirke i Norge|etternavn=Langslet|fornavn=Lars Roar|forlag=Aschehoug|isbn=8203220126|utgivelsessted=Oslo|side=|utgivelsesår=1993}}</ref><ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011081905028|tittel=Norsk kirkehistorie|forfatter=Oftestad, Bernt T.|forlag=Universitetsforl.|isbn=8215008135|utgivelsessted=Oslo|side=|utgivelsesår=2005}}</ref>

==Buddhistiske munker==
[[Fil:Monks in Wat Phra Singh - Chiang Mai.jpg|miniatyr|Buddhistmunker i Thailand (2013)]]
[[Buddha]] stiftet munke- og nonneordner for sine disipler mens han levde for å videreføre læren (''[[dharma]]''), og for at munker og nonner skulle virke som eksempler for lekfolk.

Reglene for munker og nonner er angitt i ''Vinaja Pitaka''<ref>https://www.accesstoinsight.org/tipitaka/vin/index.html</ref> og aksepteres av de fleste skolene. Det finnes variasjoner og tillegg til disse levereglene.

Munker og nonner forlater sine familier, lever i sølibat og gir avkall på personlige eiendeler og verdslige forpliktelser. Tradisjonelt lever nonner og munker av donasjoner fra lekfolk. Mange gir opplæring i ''dharma'', og enkelte munker og nonner arbeider også med veldedig virksomhet. Først og fremst skal munker og nonner arbeide aktivt med å bli kjent med sitt eget sinn for å få kontroll over sitt eget tanke- og følelsesliv slik at de kan dyrke frem sine positive egenskaper. Bønn og meditasjon brukes som virkemidler for å oppnå dette.

Munker og nonner nyter stor respekt blant lekbuddhister, og ''sangha'' er en av [[de tre juveler]]. Buddhister er takknemlige for at ''sangha'' har holdt læren levende gjennom 2.500 år, og fordi det regnes som beundringsverdig å vie livet sitt til å trene seg opp til å bli en buddha.

I mange tradisjoner er det fullt akseptert å vende tilbake til det verdslige livet etter å ha levd en tid som munk eller nonne. I [[Thailand]] har muligheten for å gå i kloster tradisjonelt ført til sosial mobilitet siden en munkeutdannelse har blitt ansett som en god bakgrunn for å få stillinger i det offentlige.

==Hinduistiske munker==
Hinduistiske munker vier seg til en av mange guder i religionens pantheon.

==Konfucianske munker==
[[Shaolin]]-munker, en gruppe kinesiske [[konfucianisme|konfucianere]], trenes fra barnsben av i [[kampsport]] og bruk av eksotiske [[våpen]], og blir dermed ekstremt refleksive og raske.

==Se også==
*[[Kloster]]
*[[Nonne]]
*[[Religiøs orden]]

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* [https://snl.no/klosterl%C3%B8fte Klosterløfte], artikkel hos [[Store norske leksikon]]
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Geistlige titler]]
[[Kategori:Yrkesbeskrivelser]]