Redigerer Muhammed Mossadegh

{{Infoboks biografi}}
[[Fil:Mossadegh US04.jpg|thumb|Muhammed Mossadegh, ca. 1951.]]
'''Muhammed Mossadegh''' ([[persisk]]: محمد مصدق‎; født [[19. mai]] [[1882]] i [[Teheran]], død [[4. mars]] [[1967]] i [[Paris]]) var en iransk [[jurist]] og politiker som var statsminister i [[Iran]] fra [[1951]] til [[1953]]. Han ble fjernet fra makten av [[Muhammed Reza Pahlavi]], [[sjahen i Iran]], og lojale styrker av monarkiet i et komplisert komplott, støttet av [[Storbritannia|britiske]] og [[USA|amerikanske]] etterretningsorganisasjoner.

== Bakgrunn ==
Mossadegh (også skrevet Mossadeq) ble utdannet seg til jurist og oppnådde doktorgraden i [[Neuchâtel|Neuchatel]] i 1914.<ref name=":0">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013082624002|tittel=Gyldendals store konversasjonsleksikon. Bind 4.|forlag=Gyldendal|utgivelsesår=1965|utgivelsessted=Oslo|side=}}</ref>

== Veien til makten ==
Etter å ha utdannet seg i [[Frankrike]] fikk Muhammed Mossadegh sin start i iransk politikk i [[1914]] da han ble utnevnt til [[generalguvernør]] i den iranske provinsen [[Fars]] av [[Ahmed Shah Qajar]] og fikk tittelen Mossadegh os-Saltaneh av [[sjah]]en. Han ble senere utnevnt til [[finansminister]] i regjeringen til [[Ghavam os-Saltaneh]] i [[1921]] og [[utenriksminister]] i regjeringen til  [[Moshir od-Dowleh|Hassan Pirnia Moshir od-Dowleh]] i juni [[1923]]. Senere samme år ble han valgt til [[Majlis|parlamentet i Iran]], men kort tid etterpå trakk han seg da [[Reza Pahlavi]] ble valgt til sjah.

I [[1941]] abdiserte Reza Pahlavi og Mossadegh ble igjen valgt til parlamentet. Denne gangen stilte han som medlem i [[Irans Nasjonale Front]] (''Jebhe Melli''), en nasjonalistisk organisasjon som han grunnla for å gjøre slutt på utenlandsk nærvær som hadde etablert seg i Iran etter [[andre verdenskrig]], særlig med tanke på utnyttingen av Irans rike [[Råolje|oljeressurser]].

== Abadan-krisen ==
Etter at forhandlingene for å få mer penger for oljen ikke førte fram, stemte det iranske parlamentet [[15. mars]] [[1951]] for å nasjonalisere Irans oljeindustri og ta kontroll over det britiskeide og -bemannede [[Anglo-Iranian Oil Company]] (AIOC).<ref name=":0" /> Statsminister general [[Haji-Ali Razmara]], valgt i juni [[1950]], hadde motsatt seg nasjonaliseringssaken av tekniske grunner. Han ble drept i et attentat [[7. mars]] [[1951]] av [[Khalil Tahmasebi]], et medlem av den militante fundamentalistgruppen [[Fadayan-e Islam]]. En stund senere valgte nasjonalforsamlingen (Majlis) Mossadegh som ny statsminister. Den unge sjahen var klar over Mossadeghs stigende popularitet og politiske makt, og måtte godta parlamentets valg. Etter at han overtok embetet, fikk Mossadegh igjennom nasjonaliseringen av oljeindustrien. Det medførte ekspropiering av AIOCs eiendeler. 

Den britiske regjeringen svarte på dette med å annonsere at den ikke ville tillate Mossadeghs regjering å eksportere olje produsert i de tidligere britisk-kontrollerte fabrikkene. En flåte av britiske skip ble sendt til [[Persiagulfen]] for å hindre iranske forsøk på å transportere olje ut av landet. En økonomisk stillstand fulgte, der Mossadeghs regjering nektet enhver britisk deltakelse i Irans oljeindustri, mens Storbritannia nektet eksport av olje fra  Iran. 

[[Abadan-krisen]] førte landet raskt inn i  økonomiske vanskeligheter. Mens Iran tidligere hadde fått over $100 millioner dollar inntekter i året for eksport til britene, begynte den samme oljeindustrien etter nasjonaliseringen å akkumulere Irans gjeld med nesten $10 millioner dollar i måneden.  

Mossadegh forble populær etter krisen, og i [[1952]] ble han valgt for en ny periode.<ref name=":0" /> Han annonserte at han ville be sjahen om utvidede myndigheter, som full kontroll over militæret og krigsministeriet. Sjahen nektet og Mossadegh annonserte sin avgang.

[[Ahmed Qavam]] ble oppnevnt som ny statsminister. Dagen han ble oppnevnt, annonserte han sine intensjoner om å gjenoppta forhandlingene med britene for å ende oljekrisen. Denne bastante reverseringen av Mossadeghs planer førte til et massivt offentlig raseri. Demonstranter fra alle politiske retninger fylte gatene, inkludert [[kommunisme|kommunister]] og radikale muslimer ledet av [[ayatollah Kashani]]. Skremt av uroen, fjernet sjahen raskt Qavam, og gjeninnsatte Mossadegh og gav ham full kontroll  over militæret som han tidligere hadde bedt om.

Mossadegh dro fordel av sin popularitet og overbeviste parlamentet om å gi ham økt makt og utnevnte ayatollah Kashani som ordstyrer. Kashanis radikale muslimer, i tillegg til [[Tudeh-partiet]], viste seg å være to av Mossadeghs politiske nøkkelallierte, selv om begge forhold ofte var anspent.

Mossadegh innførte raskt flere sosiale reformer. Irans århundrelange føydale landbrukssektor ble avskaffet, og erstattet med et system med kollektivlandbruk og regjeringseide landområder.

== Komplottet mot Mossadegh ==
Mossadegh brukte sin nye makt til å sparke mange i den øverste kommandoen av hæren som hadde vært lojale mot sjahen. De tidligere offiserene var ikke villige til å godta dette og begynte å konspirere mot Mossadegh. De vendte seg til britene og amerikanerne for hjelp.

Regjeringene i Storbritannia og [[USA]] hadde blitt stadig mer skeptiske til Mossadeghs reformer. Offentlig forkastet de hans politikk som skadelig for landet, privat forsøkte begge regjeringer å innføre lukrative oljekontrakter, men Mossadegh nektet. Mossadeghs sosialistiske reformer og økende nære partnerskap med [[Tudeh-partiet]] skapte også frykt for at Iran kunne knytte bånd med naboen [[Sovjetunionen]]. 

I oktober [[1952]] erklærte Mossadegh at Storbritannia var «en fiende» og kuttet alle diplomatiske relasjoner med landet. I november og desember foreslo britisk etterretningsledere for sine amerikanske motparter at statsministeren burde kastes. Den nye amerikanske administrasjonen under [[Dwight David Eisenhower]] og den britiske regjeringen under [[Winston Churchill]] ble enige om å samarbeide med å fjerne Mossadegh.

[[4. april]] [[1953]] godkjente [[CIA]]-direktør [[Allen W. Dulles]] at $1 million skulle brukes «på enhver måte som kunne sørge for Mossadeghs fall.» Snart startet CIAs kontor i Teheran en propaganda-kampanje mot Mossadegh. Tilslutt, ifølge ''[[The New York Times]]'', møttes amerikanske og britisk etterretning igjen i begynnelsen av juni, denne gangen i [[Beirut]] og la siste hånd på strategien. Kort tid etterpå, ifølge hans senere publiserte beretning, ankom sjefen for CIAs avdeling for Det nære østen og Afrika, [[Kermit Roosevelt, jr]], barnebarn av [[Theodore Roosevelt]], i Teheran for å lede den. 

Komplottet, kjent som [[Operasjon Ajax]], handlet om å overbevise Irans monark om å bruke sin grunnlovsmessige autoritet til å avskjedige Mossadegh fra hans embete, som han hadde forsøkt noen måneder tidligere. Men sjahen var ikke villig til å samarbeide, og det krevde mye overtalelse og mange møter for å kunne fullføre planen. Imens trappet CIA opp sine operasjoner. Ifølge [[Donald Wilber|dr Donald N. Wilber]], som var involvert i komplottet for å fjerne Mossadegh fra makten tidlig i august, utga iranske CIA-operatører seg ut for å være sosialister og truet muslimske ledere med «rå straff dersom de motsatte seg Mossadegh,» og gav dermed inntrykk av at Mossadeghs folkelige støtte var i ferd med å bryte sammen, og vekket motstand mot Mossadegh innen det religiøse samfunnet.

Mossadegh ble klar over komplottet og mer og mer på vakt mot konspiratører innen hans regjering. Han satte opp nasjonal folkeavstemning for å avsette parlamentet. Avstemningen var klart arrangert og Mossadegh fikk en seier på 99,9% for ja-siden. Anklager om at Mossadegh tok til [[diktator]]iske metoder for å beholde makten ble brukt av den amerikansk- og britisk-støttede opposisjonspressen som grunn for å fjerne Mossadegh fra makten. Parlamentet ble suspendert inntil videre og Mossadeghs «krisemakt» ble utvidet.

I Iran var Mossadeghs popularitet synkende da lovede reformer ikke dukket opp og økonomien fortsatte å lide. Tudeh-partiet gav opp sin allianse med Mossadegh i likhet med de konservative geistlige fraksjonene.

For å forbli ved makten visste Mossadegh at han måtte fortsette å konsolidere makten sin. Siden Irans monark etter grunnloven var den eneste personen som hadde mer makt enn ham, så han på Irans 33-årige konge som sin største trussel. I [[august]] [[1953]] forsøkte Mossadegh å overbevise sjahen om å forlate landet. Sjahen nektet og sa formelt opp statsministeren, i henhold til den utenlandske etterretningsplanen. Mossadegh nektet å gi seg, og da det ble klart at han kom til å kjempe, flyktet sjahen til [[Bagdad]] og videre til [[Roma]] i Italia. Dette var  et sikkerhetstiltak som var forutsett av den britisk/amerikanske planen.

Observatører antok at det bare var snakk om tid før Mossadegh erklærte Iran som en [[republikk]] og gjorde seg til [[president]]. Dette ville ha gjort ham til [[statsoverhode]] og gitt ham suveren autoritet over nasjonen, noe Mossadegh hadde lovet at han aldri ville gjøre.

Igjen brøt massive protester ut over hele landet. Anti- og pro-monarkistiske demonstranter braket voldelig sammen i gatene, noe som førte til nesten 300 døde. De pro-monarkistiske styrkene, finansiert av penger fra CIA og [[Secret Intelligence Service|MI6]], fikk raskt overtaket. Militæret intervenerte da stridsvogn-regimenter som var lojale mot sjahen stormet hovedstaden og bombarderte statsministerens offisielle residens. Mossadegh overgav seg, og ble arrestert [[19. august]] [[1953]].

En av lederne av kuppet, general [[Fazlollah Zahedi]], ble utropt til statsminister. Sjahen selv kom raskt tilbake til Iran og returnerte til tronen. Forsøket på å kaste ham og den etterfølgende gjenopprettingen av hans makt, hadde skjedd på under en uke.

Mossadegh ble stilt for retten anklaget for landsforræderi og dømt til tre år i fengsel.<ref name=":0" /> Etter at han ble løslatt forble han under husarrest til han døde i [[1967]]. Den nye regjeringen under sjahen inngikk en avtale i august [[1954]] med utenlandske oljeselskap for å «gjenopprette strømmen av iransk olje til verdensmarkedet i betydelig kvantitet»[http://www.nytimes.com/library/world/mideast/080654iran-statements.html].

== Arv ==
Rekkevidden i amerikanernes rolle i Mossadeghs fall ble ikke formelt anerkjent i mange år, selv om Eisenhower-administrasjonen var ganske tydelige i sin opposisjon til politikken til den kastede statsministeren. I sine memoarer skriver Eisenhower aggressivt om Mossadegh og beskriver ham som upraktisk og naiv, men innrømmer ikke noe skjult involvering i kuppet. 

Etterhvert ble CIAs rolle velkjent og førte til kontrovers innad i organisasjonen og i kongressens høringer på 70-tallet. Harde CIA-tilhengere fastholdt at komplottet mot Mossadegh var strategisk nødvendig og lovpriste effektiviteten til agentene som utførte planen. Kritikere sier at planen var paranoid og koloniaktig.

Da [[den iranske revolusjon]] kom i [[1979]] ble Mossadeghs fall brukt som et samlende punkt i anti-amerikanske protester. Til denne dag er Mossadeghs ettermæle i Iran blandet. Hans sekulære og vestlige manerer har gjort at lovprisningen av ham fra offisielle styresmakter har på det sterkeste vært milde i den nå fundamentalistiske teokratiske staten. Men likevel er det mange som ser på ham som et offer for amerikansk aggresjon.

I [[Mars (måned)|mars]] [[2000]] erklært utenriksminister [[Madeleine Albright]] sin beklagelse for at Mossadegh ble kastet: «Eisenhower-administrasjonen trodde dens handlinger var rettferdiggjort av strategiske grunner. Men kuppet var uten tvil et tilbakeslag for Irans politiske utvikling og det er nå enkelt å se hvorfor mange iranere fortsetter å mislike denne intervensjonen fra Amerika.» Samme år publiserte ''New York Times'' en detaljert rapport om kuppet basert på dokumenter fra CIA[http://www.nytimes.com/library/world/mideast/041600iran-cia-index.html].

Mossadeghs eksentrisiteter, som å ha på seg badekåpen i parlamentet, gjorde ham til en velkjent figur. Hans kontroversielle handlinger fanget oppmerksomheten til verden, og han ble kåret til årets mann i [[Time Magazine]] i [[1951]].

Tidlig i [[2004]] forandret den [[Egypt|egyptiske]] regjeringen et gatenavn i [[Kairo]] fra [[pahlavi-dynastiet|Pahlavi]] til Mossadegh for å skape nærmere relasjoner med [[Iran]].

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* [[Mark Gasiorowski]], ''U.S. Foreign Policy and the Shah: Building a Client State in Iran'', Cornell University Press, 1991, ISBN 0-8014-2412-7
* [[Mary Ann Heiss]], ''Empire and Nationhood: The United States, Great Britain, and Iranian Oil, 1950-1954'', Columbia University Press,1997, ISBN 0-231-10819-2
* [[Stephen Kinzer]], ''All The Shah's Men: An American Coup and the Roots of Middle East Terror'', John Wiley & Sons, 2003, ISBN 0-471-26517-9
* [[Nikki R. Keddie]], ''Modern Iran: Roots and Results of Revolution'', Yale University Press, 2003, ISBN 0-300-09856-1

== Eksterne lenker ==
* [http://www.psych.upenn.edu/~fjgil/IranCoup.html James Risen: Secrets of History: The C.I.A. in Iran -- A special report.; How a Plot Convulsed Iran in '53 (and in '79)]. ''The New York Times'', April 16, 2000.
* [https://web.archive.org/web/20090226150246/http://www.counterpunch.org/sasan08192003.html In Memory of August 19, 1953] by [[Sasan Fayazmanesh]], August 18, 2003.
* [http://www.iranian.com/Pictory/mos.html Mossadegh's photo album]
* [http://www.gwu.edu/~nsarchiv/NSAEBB/NSAEBB126/index.htm Mohammad Mosaddeq and the 1953 Coup in Iran] Book and declassified documents from the [[National Security Archive]], June 22, 2004
* [http://www.spongobongo.com/her9886.htm Notes on Donald N. Wilber]

{{Årets person Time 1951–1975}}
{{Autoritetsdata}}
{{STANDARDSORTERING:Mossadegh, Muhammed}}

[[Kategori:Iranske politikere]]
[[Kategori:Iranske demokratiaktivister]]
[[Kategori:Personer fra Teheran]]