Redigerer Muddy Waters

{{Infoboks musiker}}
'''McKinley Morganfield''', bedre kjent som '''Muddy Waters''', (født [[4. april]] [[1913]], død [[30. april]] [[1983]]) var en [[USA|amerikansk]] [[blues]]musiker som har øvd stor innflytelse på musikken i det [[20. århundre]]. Han har dessuten spilt en sentral rolle i utviklingen av [[Chicago-blues]].

== Liv og virke ==
=== Bakgrunn ===
Han ble født i [[Issaquena County]] i [[Mississippi]]. Kallenavnet fikk han allerede i barndommen fordi han stadig lekte i søla (''mud'').{{tr}} I ungdommen lærte han seg først å spille [[munnspill]], siden [[gitar]], og fra 17-årsalderen underholdt han på fester med sanger av [[Son House]] og [[Robert Johnson]], to svært populære musikere på den tiden. I 1941 spilte han med showet til [[Silas Green]]. De neste årene drev han en «[[juke joint]]», der han omsatte hjemmebrent og opptrådte.

=== Karriere ===
I 1941 kom [[Alan Lomax]] til området for å gjøre opptak av [[country blues]] fra området til [[Library of Congress|Kongressbiblioteket]]. Waters fikk spille inn noen sanger, og enda flere sommeren 1942. I 1943 reiste han nordover til [[Chicago]] for å bli profesjonell musiker. Der ble han hjulpet inn i miljøet av [[Big Bill Broonzy]], som lot ham åpne showene sine. I 1945 fikk Waters sin første [[elektrisk gitar|elektriske gitar]]. De neste tre årene var Waters med i bandet på innspillinger med [[Sunnyland Slim]] og spilte inn en del sanger selv, uten at de ble utgitt, før han ble populær med sangene «I Can't Be Satisfied» og «I Feel Like Going Home» i 1948, og like etter, med sitt signaturnummer «[[Rollin' Stone]]».

I 1952 gjorde Waters innspillinger med [[Little Walter|Little Walter Jacobs]] på [[munnspill]], [[Jimmy Rogers]] på [[gitar]], [[Elgin Evans|Elga «Elgin Evans» Edmonds]] på trommer, [[Otis Spann]] på piano, [[Ernest Crawford|Big Crawford]] på bass; selv sang han og spilte gitar. De spilte inn en rekke bluesnumre gjennom de tidlige 1950-årene: «Hoochie Coochie Man», «I Just Want to Make Love to You» og «I'm Ready». Waters ble den dominerende skikkelsen i Chicagos bluesverden ved siden av [[Howlin' Wolf]] med et band som blant andre omfattet gitaristen [[Hubert Sumlin]].

I 1958 reiste Waters til [[England]],og han forlot USA til fordel for England i 1972. På 1970-tallet spilte han med blant andre [[Johnny Winter]] og [[The Band]] ([[The Last Waltz]]), James Cotton, Cary Bell og Jerry Portnoy.

Waters døde av [[Hjerteinfarkt]] i 1983. Hans innflytelse på [[blues]], [[rhythm and blues]], [[rock and roll]], folk, [[jazz]] og country er betydelig. I 1980 ble han valgt inn i [[Blues Hall of Fame]],<ref>[http://www.blues.org/halloffame/inductees.php?YearId=25 Innvalgte i Blues Hall of Fame 1980]  {{Wayback|url=http://www.blues.org/halloffame/inductees.php?YearId=25 |date=20120717082544 }} (besøkt 27. august 2012)</ref> i 1987 i [[Rock and Roll Hall of Fame]], og i 1992 ble han hedret med en ''[[Grammy]] Lifetime Achievement Award''.

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==  
* {{Offisielt nettsted}}
* {{Filmperson}}
* {{Musikklenker}}
* {{Somelenker}}

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Waters, Muddy}}
[[Kategori:Gitarister fra USA]]
[[Kategori:Sangere fra USA]]
[[Kategori:Bluesmusikere fra USA]]
[[Kategori:Munnspillspillere fra USA]]
[[Kategori:Blues Hall of Fame]]
[[Kategori:Medlemmer av Rock and Roll Hall of Fame]]
[[Kategori:Personer fra Issaquena County i Mississippi]]