Redigerer
Motstand (elektrisk komponent)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
{{andrebetydninger2|den elektriske komponenten|det fysiske fenomenet|elektrisk resistans}} [[Fil:6 different resistors.jpg|thumb|Seks forskjellige motstander. Motstander er ofte merket med en fargekode som viser deres resistans.]] En '''motstand,''' også kalt resistor, er en [[Elektrisk komponent#Passive komponenter|passiv]] [[topol]]et [[elektrisk komponent]]. Motstander kan være '''lineære''' eller '''ulineære'''. En '''lineær motstand''' karakteriseres hovedsakelig av to verdier; motstandsverdien og tillatt maksimalt effektforbruk. I tillegg oppgis det vanligvis hvor nøyaktig den oppgitte motstandsverdien er. Lineære motstander følger [[Ohms lov]] ved at motstandsverdien er uavhengig av tilført strøm eller spenning. Motstandsverdien i [[Ohm]] er definert som forholdet mellom spenningen i [[Volt]] delt på strømmen i [[Ampere]] som går gjennom motstanden. Produktet av spenningen og strømmen er effekten i [[Watt]] som tilføres motstanden som komponent. * Motstandsverdien oppgis i Ohm (Ω) * Effektverdien oppgis i Watt (W) * Nøyaktigheten oppgis i prosent (%) En '''ulineær motstand''' endrer motstandsverdien sin som funksjon av påtrykt spenning eller strøm. Det finnes også motstander som endrer sin verdi etter en eller annen miljøfaktor som temperatur, fuktighet eller lufttrykk. Disse er vanligvis lineære. Motstander genererer '''elektrisk støy''', sammensatt av termisk støy og overskuddsstøy (eng. excess noise). Den termiske støyen er forutsigelig og uunngåelig og er gitt av motstandsverdien, temperaturen og båndbredden. Overskuddsstøyen er unngåelig og er avhengig av anvendte materialer og fysisk oppbygning. == Bruksområder == Motstanden er en meget hyppig brukt komponent. Den benyttes blant annet til følgende: * '''Omformer''': Forandrer et strømsignal til et spenningssignal eller omvendt. * '''Strømbegrensning''': Benyttes serielt på inn- og utganger av elektroniske kretser for å beskytte henholdsvis bakenfor og foranliggende komponenter mot for store strømverdier. * '''Spenningsdeling''': Dersom to motstander kobles i serie vil spenningen fordele seg over motstandene i samme forhold som motstandsverdiene har til hverandre. En gitt innspenning vil dermed definere en gitt utspenning. * '''Impedans-tilpasning''': Motstander plasseres ofte på enden av en [[transmisjonslinje]], eller en [[databuss]] for å redusere signalrefleksjoner. Et eksempel på dette er på [[SCSI|SCSI-busser]] * '''Avlede ladninger'''. Belaste en kretsdel for å være sikker på at den tømmes for energi når forsyningen skrus av. (eng. bleeder = bløder) * '''Varme-element''': Varme-elementer er elektriske motstander. Motstandens verdi definerer da [[effekt]]en den avgir, sammen med påtrykt spenning eller strøm. * '''Glødelampe''': Glødelamper oppfører seg i praksis som elektriske motstander. Motstandens verdi endrer seg sterkt med glødetrådens temperatur, altså med påtrykket. (Likevel bryter glødetråden ikke Ohms lov, da loven forutsetter konstant temperatur.) * '''Del av [[pol (elektronikk)|filter]]''' sammen med [[induktans]]er og/eller [[kapasitans]]er. Se [[Pol (elektronikk)|Pol]]. == Praktiske motstandsverdier == Siden det bør være likevektige prosentuelle sprang mellom motstandsverdiene som kan hentes fra en serie, blir verdiene logaritmisk fordelt. <br />Den groveste serien som er i praktisk bruk har 6 verdier i en [[dekade]]. En slik serie kalles E6. <br />Den vanligste serien har til rundt år 2000 vært E12, som altså har 12 verdier i dekaden. Mer moderne motstander, særlig i [[Overflatemontering|SMD]]-utførelse, oppviser langt flere verdier i dekaden; E192 er blitt vanlig i dag (2011). Verdiene for E12-serien er, hvor '''E6''' er uthevet: * '''10''' * 12 * '''15''' * 18 * '''22''' * 27 * '''33''' * 39 * '''47''' * 56 * '''68''' * 82 * ('''100''') (neste dekade) Mer nøyaktige serier som eksisterer er: E24, E48, E96 osv. <br />Faktoren mellom hver verdi i E12-serien blir ideelt: :<math>\ f = 10^{(1/12)}</math> I praksis avrundes dette til nærmeste heltall. [[Kondensator (elektrisk)|Kondensator]]er og [[Spole (induktans)|spole]]r leveres standardmessig ennå (per 2011) hovedsakelig i E6-verdier. == EIA-96-markering == Moderne [[overflatemonterte]] motstander blir gjerne fremstilt i E96 serier. De er kun millimeterstore og tillater ikke trykking av mange sifre på komponenten. De er derfor blitt gjenstand for en såkalt [[EIA-96 markering]]. Denne består av nummeret i E96-rekken (01, 02, 03...94, 95, 96) fulgt av en multiplikatorbokstav. Selve verdien må leses ut av en tabell eller beregnes. {| class="wikitable" |- ! Kode !! Verdi !! rowspan="13" style="width:3px;padding:0;" | ! Kode !! Verdi !! rowspan="13" style="width:3px;padding:0;" | ! Kode !! Verdi !! rowspan="13" style="width:3px;padding:0;" | ! Kode !! Verdi !! rowspan="13" style="width:3px;padding:0;" | ! Kode !! Verdi !! rowspan="13" style="width:3px;padding:0;" | ! Kode !! Verdi !! rowspan="13" style="width:3px;padding:0;" | ! Kode !! Verdi !! rowspan="13" style="width:3px;padding:0;" | ! Kode !! Verdi |- | 01 || 100 || 13 || 133 || 25 || 178 || 37 || 237 || 49 || 316 || 61 || 422 || 73 || 562 || 85 || 750 |- | 02 || 102 || 14 || 137 || 26 || 182 || 38 || 243 || 50 || 324 || 62 || 432 || 74 || 576 || 86 || 768 |- | 03 || 105 || 15 || 140 || 27 || 187 || 39 || 249 || 51 || 332 || 63 || 442 || 75 || 590 || 87 || 787 |- | 04 || 107 || 16 || 143 || 28 || 191 || 40 || 255 || 52 || 340 || 64 || 453 || 76 || 604 || 88 || 806 |- | 05 || 110 || 17 || 147 || 29 || 196 || 41 || 261 || 53 || 348 || 65 || 464 || 77 || 619 || 89 || 825 |- | 06 || 113 || 18 || 150 || 30 || 200 || 42 || 267 || 54 || 357 || 66 || 475 || 78 || 634 || 90 || 845 |- | 07 || 115 || 19 || 154 || 31 || 205 || 43 || 274 || 55 || 365 || 67 || 487 || 79 || 649 || 91 || 866 |- | 08 || 118 || 20 || 158 || 32 || 210 || 44 || 280 || 56 || 374 || 68 || 499 || 80 || 665 || 92 || 887 |- | 09 || 121 || 21 || 162 || 33 || 215 || 45 || 287 || 57 || 383 || 69 || 511 || 81 || 681 || 93 || 909 |- | 10 || 124 || 22 || 165 || 34 || 221 || 46 || 294 || 58 || 392 || 70 || 523 || 82 || 698 || 94 || 931 |- | 11 || 127 || 23 || 169 || 35 || 226 || 47 || 301 || 59 || 402 || 71 || 536 || 83 || 715 || 95 || 953 |- | 12 || 130 || 24 || 174 || 36 || 232 || 48 || 309 || 60 || 412 || 72 || 549 || 84 || 732 || 96 || 976 |} Multiplikatorbokstavene er: * Y: *0.01 * X: *0.1 * A: *1 * B: *10 * C: *100 * D: *1000 * E: *10 000 * F: *100 000 For eksempel har man oppgitt 47C: Nummeret 47 har verdien 301 i tabellen og C er 100. Motstandsverdien er derfor 30.1 kΩ. Beregning av tallverdien fra EIA-96 markeringen gjøres med formelen nedenfor.<br />'''r''' er tallet før multiplikatoren anvendes. :<math>\ r = 100 \cdot 10^{((N-1)/96)}</math> Brukt på nummeret N = 47 får vi verdien 301.4162 som avrundes til 301. == Fargekoding == [[Fil:4-Band Resistor.svg|miniatyr|Illustrasjon av en fire-bånds motstand.]] Motstandsverdien blir ofte fysisk merket på komponenten ved hjelp av bånd i standardiserte farger på motstandens overflate. I tillegg blir det oppgitt toleranse, og i noen tilfeller temperaturkoeffisient.<ref name="eet"/> Det er vanlig å merke motstandene med alt fra tre til seks fargeringer, der varianten med fire er mest vanlig. Man avleser en motstand etter hvor mange bånd den har, og man starter avlesningen fra enden som har flest bånd tettest samlet. Bakgrunnsfargen på motstanden kan gjengi motstandsmaterialet som er brukt. Særlig skilles det mellom metallsjikt eller kullsjikt. Det er derimot ikke et standardisert system for dette. {| class="wikitable" style="text-align:center;" |- |+ Fargekoder for motstander med 3 eller 4 ringer |- !rowspan="3" colspan="2"| Farge !colspan="4"| Motstandsverdi i Ω ! Tolerans !rowspan="3" style="background:#f8f9fa" | ! Temperatur-<br/>koeffisient |- ! 1. ring ! 2. ring !colspan="2"| 3. ring ! 4. ring ! 6. ring |- ! tiere ! enere ! faktor ! SI-prefiks ! ! <math>\frac{ppm}{K}</math> |- |style="text-align:left"| ''tom'' |style="font-size:larger"| × || || || || |style="text-align:right"| ±20 % || || |- |style="text-align:left"| Sølv |style="background:silver" width="18"| | || ||style="text-align:left"| 10<sup>−2</sup> = 0,01 ||style="text-align:right"| 10mΩ |style="text-align:right"| ±10 % || || |- |style="text-align:left"| Gull |style="background:gold"| | || ||style="text-align:left"| 10<sup>−1</sup> = 0,1 ||style="text-align:right"| 100mΩ |style="text-align:right"| ±5 % || || |- |style="text-align:left"| Svart |style="background:black" | | || 0 ||style="text-align:left"| 10<sup>0</sup> = 1 ||style="text-align:right"| 1Ω | || ||style="text-align:right"| 250 |- |style="text-align:left"| Brun |style="background:saddlebrown" | | 1 || 1 ||style="text-align:left"| 10<sup>1</sup> = 10 ||style="text-align:right"| 10Ω |style="text-align:right"| ±1 % || ||style="text-align:right"| 100 |- |style="text-align:left"| Rød |style="background:red" | | 2 || 2 ||style="text-align:left"| 10<sup>2</sup> = 100 ||style="text-align:right"| 100Ω |style="text-align:right"| ±2 % || ||style="text-align:right"| 50 |- |style="text-align:left"| Oransje |style="background:orange" | | 3 || 3 ||style="text-align:left"| 10<sup>3</sup> = 1000 ||style="text-align:right"| 1kΩ | || ||style="text-align:right"| 15 |- |style="text-align:left"| Gul |style="background:yellow" | | 4 || 4 ||style="text-align:left"| 10<sup>4</sup> = 10.000 ||style="text-align:right"| 10kΩ | || ||style="text-align:right"| 25 |- |style="text-align:left"| Grønn |style="background:limegreen" | | 5 || 5 ||style="text-align:left"| 10<sup>5</sup> = 100.000 ||style="text-align:right"| 100kΩ |style="text-align:right"| ±0,5 % || ||style="text-align:right"| 20 |- |style="text-align:left"| Blå |style="background:blue" | | 6 || 6 ||style="text-align:left"| 10<sup>6</sup> = 1.000.000 ||style="text-align:right"| 1MΩ |style="text-align:right"| ±0,25 % || ||style="text-align:right"| 10 |- |style="text-align:left"| Fiolett |style="background:darkviolet" | | 7 || 7 ||style="text-align:left"| 10<sup>7</sup> = 10.000.000 ||style="text-align:right"| |style="text-align:right"| ±0,1 % || ||style="text-align:right"| 5 |- |style="text-align:left"| Grå |style="background:grey" | | 8 || 8 ||style="text-align:left"| 10<sup>8</sup> = 100.000.000 ||style="text-align:right"| |style="text-align:right"| ±0,05 % || ||style="text-align:right"| 1 |- |style="text-align:left"| Hvit |style="background:white" | | 9 || 9 ||style="text-align:left"| 10<sup>9</sup> = 1.000.000.000 || || || || |} === Tre eller fire bånd: === De første to båndene beskriver motstandsverdien og oppgis i Ω. Det tredje båndet beskriver multiplikasjonsfaktoren i form av en [[dekadisk enhet]], og bestemmer størrelsen av de to foranliggende båndene. For eksempel 10<sup>-2</sup> eller 10<sup>6</sup>. Det fjerde båndet beskriver toleransen eller nøyaktigheten til motstanden i %. Motstandsverdien som er oppgitt skal altså være innenfor denne marginen. Dersom det bare er tre bånd, er det vanlig at toleransen er satt til 20%. For eksempel ville en motstand med fargerekkefølge rød, fiolett, grønn og brun hatt følgende egenskaper: Rød og fiolett beskriver tallene 2 og 7 = 27. Videre sier neste bånd (grønn) at disse skal multipliseres med 10<sup>5</sup>. Vi ender da opp med: <math>27*10^5 = 2 700 000 = 2.7M \Omega</math> Det siste båndet (Brun) forteller oss at toleransen skal være innenfor 1%. Altså skal man kunne forvente at motstanden har en reell motstand på mellom 2 673 000 og 2 727 000. === Fem eller seks bånd: === Hovedgrunnen til at man velger å bruke ytterligere bånd er for å ha bedre presisjon på motstandsverdien. Det er derfor normalt at toleransebåndet har lavere verdi enn motstander med færre bånd. Det er samme fremgangsmåte som tidligere, men rekkefølgen endres noe: De tre første båndene beskriver Motstandsverdien'''.''' Det fjerde båndet er Multiplikasjonsfaktoren. Det femte båndet er Toleransen. Dersom det er et sjette bånd, spesifiserer denne temperaturkoeffisienten. == Se også == * [[Motstand (resistans)]] == Referanser == <references> <ref name="eet">{{Kilde www|url=https://apps.apple.com/us/app/aryamansharda/id1658435931|tittel=Resistor Color Code|besøksdato=2023-02-23|dato=2023|utgiver=EETech Media}}</ref> </references>{{Autoritetsdata}} [[Kategori:Elektriske komponenter]] [[Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha]]
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Maler som brukes på denne siden:
Mal:Andrebetydninger2
(
rediger
)
Mal:Autoritetsdata
(
rediger
)
Mal:Hattnotis
(
rediger
)
Mal:ISOtilNorskdato
(
rediger
)
Mal:Kilde www
(
rediger
)
Mal:Omhandler
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/COinS
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Configuration
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Date validation
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Identifiers
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Utilities
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Whitelist
(
rediger
)
Modul:External links
(
rediger
)
Modul:External links/conf
(
rediger
)
Modul:External links/conf/Autoritetsdata
(
rediger
)
Modul:Genitiv
(
rediger
)
Modul:ISOtilNorskdato
(
rediger
)
Denne siden er medlem av 1 skjult kategori:
Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon