Redigerer Motortrafikkvei

[[Fil:NO road sign 503.svg|thumb|120px|Norsk skilt som angir motor-trafikkvei]]
[[Fil:Bambletunnelen.jpg|thumb|Norsk motortrafikkvei (E18)]]
[[Fil:Motortrafikled1.jpg|thumb|Svensk ''motortrafikled'' ([[Riksväg 34]]) med midtrekkverk. Antallet kjørefelt er tre; kjøreretningene veksler mellom å ha to respektive ett kjørefelt.]]
[[Fil:B6n Abbenrode.JPG|miniatyr|''Kraftfahrstraße'' B6 i [[Tyskland]]]]
'''Motortrafikkvei''' (i Norge kalt ''motorvei klasse&nbsp;B'' frem til juni 2006; dansk: '''''motortrafikvej''''', svensk: '''''motortrafikled''''') er en type [[vei]] i europeiske land, som defineres av det enkelte lands veimyndigheter. Som på en egentlig [[motorvei]] tillates bare motorkjøretøy med en viss minstehastighet. I Norge er således (som på motorveier) ferdsel på motortrafikkveier forbudt for gående, syklende, kjøretøy som ikke lovlig kan kjøres i minst 40 km/t på vannrett vei, samt mopeder, dog må disse trafikanter krysse en motortrafikkvei i et veikryss.<ref>{{Kilde www|url=https://lovdata.no/dokument/LTI/forskrift/2005-04-22-348|tittel=Forskrift om endring i forskrift om kjørende og gående trafikk (trafikkregler) og forskrift om forenklet forelegg i vegtrafikksaker - Lovdata|besøksdato=2025-04-25|verk=lovdata.no}}</ref> Motortrafikkvei har dog ofte noe lavere dimensjonerende hastighet enn motorvei, som har mer moderate krav til linjeføring, veibredde, utforming av kryss etc.; i enkelte land ([[Sverige]], [[Motorveier i Sveits|Sveits]], [[Japan]], og siden 2022 [[Motorveier i Polen|Polen]]<ref>https://isap.sejm.gov.pl/isap.nsf/DocDetails.xsp?id=WDU20220001518</ref>) er det dog et krav for en motortrafikkvei (liksom en motorvei) å ha planskilte kryss med andre veier.

== I ulike land ==
=== Norge ===
I Norge gjelder følgende krav til en motortrafikkvei:<ref name=":0">{{Kilde www|url=https://www.vegvesen.no/fag/publikasjoner/handboker/vegnormalene/n100/|tittel=Veg- og gateutforming |besøksdato=2025-05-18|forlag=Statens vegvesen|}}</ref>:

* Minst to kjørefelt (men et [[forbikjøringsfelt]] i tillegg er ganske vanlig; en motorvei skal alltid ha minst fire kjørefelt og midtdeler)
* Bredde minst 10 meter – for [[årsdøgntrafikk]] (ÅDT) {{formatnum:4000}}–{{formatnum:6000}} og fartsgrense 80 km/t – for større trafikkmengder og høyere hastigheter blir kravene strengere (motorveier minst 20 meter)
* Midtdeler hvis ÅDT er over {{formatnum:6000}}
* Minste kurveradius 300 meter
* Minsteavstand mellom kryss bør være 1 km, og kryss bør være planskilte (men behøver ikke; kryss i samme plan er dog sjeldent i Norge.)<ref>På [[Europavei 18 (Norge)|Europavei 18]] i [[Telemark]], kryssnummer 56 til [[fylkesvei 363|Fv363]] [[Sannidal]] og [[fylkesvei 351|Fv351]] [[Stabbestad]] er det et [[T-kryss]] i plan på motortrafikkvei.</ref>
* Holdeplass for kollektivtransport bør utformes som busslomme uten refuge (på motorveier skal holdeplasser legges til ramper)
Kravene gjelder for å godkjenne en vei som motortrafikkvei, men de kan fortsatt være det uten å bygge om hvis f.eks. ÅDT blir høyere. Som eksempel har E6 ved [[Lillehammer]] ÅDT {{formatnum:17000}} kjøretøyer per døgn og 8 meter bredde uten midtdeler (den er planlagt for bygging av ny motorvei).

=== Sverige ===
Motortrafikkvei heter offisielt ''motortrafikled'' på svensk (siden [[Dagen H]] 1967), og er opprinneligt en "semi-motorvei". De fleste motortrafikkveiene i Sverige har midtdeler og vekselvis et eller to kjørefelt per retning. Fartsgrensen er normalt 100 km/t (eller i enkelte fall 110).

Noen veier er bygget som motorvei men mangler påkjøringsramper, f.eks. E4 Söderhamn-Hudiksvall og regnes da som motortrafikkvei. Mange veier er bygget som motortrafikkvei, dog med kryss i samme plan med mindre veier, og regnes derfor som landevei (eller møtefri landevei hvis den har midtdeler) og ikke som ''motortrafikled'' (ettersom en ''motortrafikled'' liksom motorvei i Sverige ikke må ha kryss i samme plan).

=== Danmark ===
I Danmark er det over 300 km "Motortrafikvej". De har vanligvis ikke midtdeler og har vanligvis 90 km/t fartsgrense.

=== Tyskland ===
I Tyskland brukes en liknende veitype kalt ''Kraftfahrstraße'', denne er tillatt bare for trafikk med motorkjøretøy med maks 4 meter høyde og maks 2,55 meter bredde, og som kan kjøres med en tillatt hastighet over 60 km/t.

Til forskjell fra en ''[[Autobahn]]'' (motorvei) trenger ikke en Kraftfahrstraße å ha planskilte kryss. Kryss i samme plan er dog i de fleste fall regulerte med [[trafikklys]] eller bygget som [[rundkjøring]]. Den trenger ikke å ha midtdeler, men uten gjelder de samme hastighetsbegrensingene som på landeveier, med midtdeler de samme som på Autobahn.   Fotgjengere kan krysse kjørebanen på spesielt angitte steder, på en Autobahn er dette utelukket.

=== Østerrike og Sveits ===
I [[Østerrike]] og [[Sveits]] er motortrafikkvei kalt ''Autostraße'' (på [[sveitsertysk]] stavet ''Autostrasse''). Motortrafikkveier har Autobahn-nummer i Sveits, og spesielle nummer med S foran i Østerrike.

I Sveits skal både en ''Autobahn'' (motorvei) og en ''Autostrasse'' alltid ha planskilte kryss, hvilket en ''Autostraße'' derimot ikke behøver ha i Østerrike, men en ''Autostrasse'' behøver derimot ikke ha kjøreretningene atskilt (med midtdeler) eller minst to kjørefelt i hver retning. Høyt trafikkerte strekninger eller strekninger med bratt stigning har dog ofte to kjørefelt for å muliggjøre forbikjøring.

I Østerrike er det obligatorisk å bære [[refleksvest]] ved stopp p.g.a. ulykke (for eksempel motorfeil) på ''Autobahn'' eller ''Autostraße''.

== Fartsgrenser ==
[[Fartsgrense|Fartsgrensene]] er som regel lavere enn på motorveier. Norge har ingen særskilt fartsgrense for motortrafikkveier, men Statens vegvesen dimensjonerer nye motortrafikkveier for fartsgrenser på 80 eller 90&nbsp;km/t (cirka 50 respektive 56 [[Engelske mil per time|mph]])<ref name=":0" />, noen har dog 100&nbsp;km/t (cirka 62 mph) som fartsgrense (delstrekninger på E16 Kløfta–Kongsvinger). 100&nbsp;km/t er den vanligste fartsgrensen på motortrafikkveier i Sverige, mens den i Danmark normalt er 80&nbsp;km/t.<ref>{{Kilde www|url=https://sikkertrafik.dk/rad-og-viden/bil/fart/fartgraenser/|tittel=Kender du til fartgrænserne på de forskellige danske veje?|besøksdato=2025-04-25|språk=da|verk=sikkertrafik.dk|sitat=Personbil, varebil og bus (max 3.500 kg): [---] Motortrafikveje: 80 km/t (kan være sat op til 90 km/t nogle steder)}}</ref>

I Tyskland er fartsgrensen vanligvis 100 eller 120&nbsp;km/t (cirka 62 respektive 74,6 mph), men på en del motortrafikkveier fri fart, dog med anbefalt topphastighet (da må de ha atskilte kjøreretninger med minst to kjørefelt per retning).<ref>{{Kilde www|url=https://www.gesetze-im-internet.de/stvo_2013/__3.html|tittel=§ 3 StVO 2013 - Einzelnorm|besøksdato=2025-04-25|verk=www.gesetze-im-internet.de}}</ref>

I [[Nederland]] er fartsgrensen vanligvis 100 km/t, men alltid lavere (70 km/t; cirka 43,5 mph) forbi en åpningsbar bru og et veikryss eller en [[rundkjøring]].

==Se også==
*[[Liste over norske motorveier og motortrafikkveier]]

== Referanser ==
<references/>

== Eksterne lenker ==
* {{språkikon|no}} [https://web.archive.org/web/20060405195621/http://www.vegvesen.no/vegnormaler/nytt/nytt2005/20051015.htm Endring av skiltforskrift]

{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Veier]]