Redigerer Motorola 68000-serien

[[Fil:XC68000.agr.jpg|thumb|Tidlig 68000-prosessor fra 1979]]
'''Motorola 68000-serien''' (også kjent som '''680x0''', '''m68000''', '''68000''', '''m68k''', '''68k''' og '''68K''') var en familie av [[CISC]] [[mikroprosessor]]er som ble produsert av det [[USA|amerikanske]] [[Multinasjonalt selskap|flernasjonale selskapet]] [[Motorola]]. Den første mikroprosessoren i denne familien var [[Motorola 68000 (mikroprosessor)|Motorola 68000]], som ble lansert i 1979.<ref "16/32">{{cite book|last=Motorola Literature Distribution, Phonenix, AZ|title=Motorola M68000 Family Programmer's Reference Manual|url=http://www.freescale.com/files/archives/doc/ref_manual/M68000PRM.pdf|publisher=[motorola]|year=1992|pages=1–1|isbn=0-13-723289-6|access-date=2016-12-15|archive-date=2015-09-24|archive-url=https://web.archive.org/web/20150924015505/http://www.freescale.com/files/archives/doc/ref_manual/M68000PRM.pdf}}</ref> Motorola 68000-serien var etterfølgeren til [[Motorola 6800-serien]], som var [[8-biter]] CISC mikroprosessorer. Og liksom 6800-seriens fremste konkurrent var 8-biter mikroprosessoren [[Intel 8080]], og dens derivat [[Zilog Z80]], slik var også [[Intel]]s senere mikroprosessorer hovedkonkurrenten til 68000-serien.

Intels mikroprosessor [[Intel 8086]], som ble lansert i 1979, var 16-biter og ble brukt i den opprinnelige [[IBM Personal Computer]] i 1981. Gjennom lanseringen av [[Intel 80386]] i 1985 ble [[x86]]-serien [[32-biter]]. Motorola 68000-serien på sin side var 32-biter fra starten av, og hadde derfor tidlig et teknologisk fortrinn fremfor x86-serien. Motorola 68000-serien ble kjent for sin bruk i [[Apple Macintosh]] i 1984. Den ble mye brukt i [[Commodore International]]s [[Amiga]], [[Sinclair QL]], [[Atari ST]], [[WeatherStar]], [[Sega Mega Drive]] og andre [[personlig datamaskin|personlige datamaskiner]]. Motorola 68000-serien ble mye brukt i [[UNIX]]-baserte [[arbeidsstasjon]]er og [[tjener (data)|tjener]]e på 1980- og 1990-tallet,{{#tag:ref|Eksempler på [[UNIX]]-baserte [[arbeidsstasjon]]er og [[tjener (data)|tjener]]e som benyttet Motorola 68000-serien er [[Sun-1]], [[Sun-2]] og [[Sun-3]] fra [[Sun Microsystems]] som kjørte [[operativsystem]]et [[SunOS]], [[SGI IRIS]] 1000-serien, 2000-serien og 3000-serien fra [[Silicon Graphics]] som kjørte operativsystemet [[Irix]], arbeidsstasjonene [[NeXT Computer]], [[NeXTcube]], [[NeXTcube Turbo]] og [[NeXTstation]] fra [[NeXT]] som kjørte operativsystemet [[NeXTSTEP]] og [[mikrodatamaskin]]er fra [[Norge|norske]] [[Indata]].|group="lower-alpha"|name="UNIX-servere"}} og ble også brukt i [[kalkulator]]er, [[PDA|personlige digitale assistenter]] og [[romferge]]nes kontrollsystemer.{{#tag:ref|Enkelte [[kalkulator]]er fra [[Texas Instruments]] benyttet Motorola 68000-serien. Dette gjelder modellene [[TI-89 serien|TI-89]], [[TI-92 serien|TI-92]] og [[TI-92 serien|Voyage 200]]. Den [[PDA|personlige digitale assistent]] (PDA) [[PalmPilot]], og flere av de etterfølgende PDA'er som ble lansert av [[Palm, Inc.]], benyttet også mikroprosessorer fra Motorola 68000-serien. Dette gjelder alle PDA'er som benyttet versjonene 1 til 4 av [[Palm OS]]. Versjon 5 av Palm OS benyttet mikroprosessorene [[ARM (prosessorarkitektur)|ARM]].|group="lower-alpha"|name="kalkulatorer"}}

Den 2. oktober 1991 dannet [[Apple]], [[IBM]] og Motorola den såkalte [[AIM-alliansen]]. Formålet med denne forretningsalliansen var å skape en ny industristandard som var basert på [[RISC]]-mikroprosessoren [[PowerPC]], og å opprette nye standarder for en ny generasjon datamaskiner, i form av [[PowerPC Reference Platform]] (PReP) og [[Common Hardware Reference Platform]] (CHRP). Samme år begynte Apple å fase ut 68000-serien i Macintosh, til fordel for PowerPC. I 2004 sluttet Motorola å produsere sine egne mikroprosessorer, og overlot dette arbeidet til [[Freescale Semiconductor]]. Motorola ble nedlagt i 2011. Den 10. januar 2006 gikk Apple over til å bruke 64-biter mikroprosessoren [[Intel Core 2]] i sine modeller av [[iMac]]. Også senere modeller av Macintosh benytter 64-biter Intelprosessorer, og AIM-alliansen er derfor død. Det er heller ingen personlige datamaskiner som benytter Motorola 68000-serien i dag.

Freescale Semiconductor og [[NXP Semiconductors]] har imidlertid fortsatt å produsere [[mikrokontroller]]e som er basert på 68000-arkitekturen. De blir brukt i [[innebygd system|innbakte systemer]] i blant annet kommunikasjonsutstyr og styringssystemer for [[bil]]er.

==Historie==
===Bakgrunn===
[[Fil:Motorola 68000 die.JPG|thumb|Halvlederkomponentene til [[Motorola 68000 (mikroprosessor)|Motorola 68000]] (MC68000L12).{{byline|Foto: 10. mars 2014|Pauli Rautakorpi}}]]
[[Fil:Sun-100-front.jpg|thumb|[[Arbeidsstasjon]]en Sun 1/100 ved Heinz Nixdorf MuseumsForum i [[Paderborn]], [[Tyskland]]. {{byline|Foto: 2. oktober 2009|Peter Dieth}}]]
Motorola 68000-serien vokste frem av prosjektet ''Motorola Advanced Computer System on Silicon'' (MACSS) som startet i 1973.<ref name="Motorola1973"/> Målet var å skape en ny [[CISC]]-arkitektur uten [[bakoverkompatibilitet]], som skulle sameksistere med den daværende [[8-biter]] [[Motorola 6800-serien]] og ikke være en kompatibel etterfølger til den.<ref name="Motorola1973"/> Motorola 68000 beholdt likevel kompatibiliteten med [[Protokoll (datamaskiner)|bussprotokollen]] til 6800 for å støtte eldre [[periferienhet]]er. Dette er grunnen til at det ble laget avarter med en 8-biter [[databuss]] i form av [[Motorola 68EC000]], [[Motorola 68HC000]] og [[Motorola 68008]].

I hovedsak fokuserte likevel arkitektene av 68000-serien på fremtiden, og på [[fremoverkompatibilitet]]. Motorola 68000-serien var fra starten av en [[32-biter]] [[datamaskinarkitektur]], med et 32-biter [[instruksjonssett]] og 8 stk 32-biter generelle [[Prosessorregister|prosessorregistere]]. Arkitekturen var påvirket av samtidens [[minidatamaskin]]er, slik som [[PDP-11]] og [[VAX]], og den hadde på samme måte en [[mikrokode]]. Den første mikroprosessoren i denne serien, [[Motorola 68000 (mikroprosessor)|Motorola 68000]], ble lansert i 1979.

På 1970-tallet var det et kappløp, blant produsenter av 8-biter mikroprosessorer, om å bli den første til å introdusere en ny [[16-biter]] generasjon. Først ute var [[National Semiconductor]], med lanseringen av [[IMP-16]] i 1973 og [[National Semiconductor PACE]] i 1975. Deretter kom [[Intel Corporation]] med lanseringen av 16-biter mikroprosessoren [[Intel 8086]] i 1979.

Intel 8086 ble brukt i den opprinnelige [[IBM Personal Computer]] i 1981, og skapte en mikroprosessorfamilie som vokste raskt i popularitet. Gjennom 8-biter mikroprosessorene [[Intel 8008]], [[Intel 8080]] og [[Intel 8085]] var Intel allerede en betydelig aktør i markedet. De konkurrerte med Motorolas 6800-serie, sammen med klonen [[Zilog Z80]] fra [[Zilog]], som var en etterligning av Intel 8080.<ref name="Anderson1994"/> På samme måte innledet Intel 8086 den nye [[x86-arkitektur|x86-familien]], som skulle bli hovedkonkurrenten til Motorola 68000-serien.

===UNIX arbeidsstasjoner===
Motorola 68000-serien var teknologisk overlegen, og ble mye brukt i [[UNIX]]-baserte [[arbeidsstasjon]]er og [[tjener (data)|tjener]]e på 1980- og 1990-tallet. I mai 1982 ble Motorola 68000 tatt i bruk på [[Sun-1]], som var den første arbeidsstasjonen fra [[Sun Microsystems]]. Den kjørte [[operativsystem]]et [[SunOS]] 0.9. Hovedkortet var basert på et design som ble laget av ingeniøren [[Andy Bechtolsheim]] mens han var student ved [[Stanford University]], og som var blitt finansiert av [[Defense Advanced Research Projects Agency]] (DARPA). I november 1983 ble [[Sun-2]] lansert, med en [[Motorola 68010]] mikroprosessor og med operativsystemet SunOS 1.0 som var basert på [[Berkeley Software Distribution|4.1BSD]]. Den 9. september 1985 fulgte deretter arbeidsstasjonen [[Sun-3]], med en [[Motorola 68020]] mikroprosessor og SunOS 2.0.

[[Silicon Graphics]] lanserte arbeidsstasjoner med Unix-varianten [[IRIX]], som var spesialisert for [[animasjon]]er, [[3D-grafikk|3D-modeller]] og [[simulering]]er. I 1984 lanserte Silicon Graphics de grafiske terminalene [[SGI IRIS]] 1000 og 1200, som benyttet en variant av hovedkortet til Sun Microsystems. Disse modellene benyttet en 8 MHz Motorola 68000 mikroprosessor, mens modellene SGI IRIS 1400 og 1500 benyttet en 10 MHz Motorola 68000. I august 1985 kom deretter SGI IRIS 2000-serien (2000/2200/2300/2400/2500) som benyttet Motorola 68010 og 68020 mikroprosessorer, og høydepunktet på bruken av Motorola 68000-serien ble nådd med IRIS 3000-modellene. I november 1989 ble disse modellene offisielt satt ut av produksjon, med omkring 3500 leverte datamaskiner.

I [[Norge]] var selskapet [[Indata]] en produsent av [[mikrodatamaskin]]er bygd omkring Motorola 68000-familien. Selskapet ble stiftet i 1983 og hadde lokaler i [[Nydalen]] i [[Oslo]]. Modellene IN4000 og IN4200 (fra 1986) kjørte UNIX, og det norske [[programmeringsspråk]]et [[Simula]] var tilgjengelig for IN4200. Selskapet var virksomt frem til 1987.

===Personlige datamaskiner===
De ovennevnte systemer var kostbare. De var beregnet på [[universitet]]er, [[bank]]er, finansinstitusjoner, [[Militærvesen|forsvaret]], [[sykehus]] og andre store organisasjoner; de var ikke ment for privat hjemmebruk.

==Mikroprosessorene==

{| class="wikitable"
!Mikroprosessor
!Lansert
![[Databuss]]
![[Adressebuss]]
![[Klokkefrekvens]]
![[Minnehåndterer]]
![[Flyttallsprosessor]]
!Innpakning
|-bgcolor=#FFE1E1
|[[Motorola 68000 (mikroprosessor)|Motorola 68000]]
|1979
|16-biter
|24-biter
|8&ndash;20 MHz
|bgcolor=#C0C0C0|
|bgcolor=#C0C0C0|
|
|-bgcolor=#FFE1E1
|[[Motorola 68EC000]]
|
|8/16-biter
|24-biter
|8&ndash;20 MHz
|bgcolor=#C0C0C0|
|bgcolor=#C0C0C0|
|
|-bgcolor=#FFE1E1
|[[Motorola 68HC000]]
|
|8/16-biter
|24-biter
|8&ndash;20 MHz
|bgcolor=#C0C0C0|
|bgcolor=#C0C0C0|
|
|-bgcolor=#FFE1E1
|[[Motorola 68008]]
|1982
|8-biter
|20-biter
|8&ndash;16.67 MHz
|bgcolor=#C0C0C0|
|bgcolor=#C0C0C0|
|
|-bgcolor=#FFE1E1
|[[Motorola 68010]]
|1982
|16-biter
|24-biter
|8&ndash;16.67 MHz
|[[Motorola 68451]]
|bgcolor=#C0C0C0|
|
|-bgcolor=#FFE1E1
|[[Motorola 68012]]
|
|16-biter
|31-biter
|8&ndash;12.5 MHz
|[[Motorola 68451]]
|bgcolor=#C0C0C0|
|
|-bgcolor=#FFE1E1
|[[Motorola 68020]]
|1984
|32-biter
|32-biter
|12.5–33.33 MHz
|[[Motorola 68851]]
|[[Motorola 68881]]
|
|-bgcolor=#FFE1E1
|[[Motorola 68EC020]]
|
|32-biter
|24-biter
|16.7–25 MHz
|bgcolor=#C0C0C0|
|bgcolor=#C0C0C0|
|
|-bgcolor=#FFE1E1
|[[Motorola 68030]]
|1987
|32-biter
|32-biter
|16–50 MHz
|Integrert
|[[Motorola 68881]]
|
|-bgcolor=#FFE1E1
|[[Motorola 68EC030]]
|
|32-biter
|32-biter
|25 MHz
|bgcolor=#C0C0C0|
|[[Motorola 68881]]
|
|-bgcolor=#FFE1E1
|[[Motorola 68040]]
|1991
|32-biter
|32-biter
|20&ndash;40 MHz
|Integrert
|Integrert
|
|-bgcolor=#FFE1E1
|[[Motorola 68EC040]]
|
|32-biter
|32-biter
|20&ndash;33 MHz
|Integrert
|bgcolor=#C0C0C0|
|
|-bgcolor=#FFE1E1
|[[Motorola 68LC040]]
|
|32-biter
|32-biter
|20&ndash;33 MHz
|bgcolor=#C0C0C0|
|bgcolor=#C0C0C0|
|
|-bgcolor=#FFE1E1
|Motorola 68050
|colspan="7" style="text-align:center;"|Kansellert
|-bgcolor=#FFE1E1
|[[Motorola 68060]]
|1994
|32-biter
|32-biter
|50&ndash;75 MHz
|Integrert
|Integrert
|
|-bgcolor=#FFE1E1
|[[Motorola 68EC060]]
|
|32-biter
|32-biter
|50&ndash;75 MHz
|Integrert
|bgcolor=#C0C0C0|
|
|-bgcolor=#FFE1E1
|[[Motorola 68LC060]]
|
|32-biter
|32-biter
|50&ndash;75 MHz
|bgcolor=#C0C0C0|
|bgcolor=#C0C0C0|
|
|-bgcolor=#FFFFCC
|[[Freescale 683XX]]
|
|
|
|
|
|
|
|-bgcolor=#FFFFCC
|[[Freescale ColdFire]]
|
|
|
|
|
|
|
|-bgcolor=#FFFFCC
|[[Freescale DragonBall|Motorola 68328]]
|1995
|24-biter
|32-biter
|16.68 MHz
|bgcolor=#C0C0C0|
|
|
|-bgcolor=#FFFFCC
|[[Freescale DragonBall|Motorola 68EZ328]]
|1996
|24-biter
|32-biter
|16.68 MHz
|bgcolor=#C0C0C0|
|
|
|-bgcolor=#FFFFCC
|[[Freescale DragonBall|Motorola 68VZ328]]
|1999
|24-biter
|32-biter
|33 MHz
|bgcolor=#C0C0C0|
|
|
|-bgcolor=#FFFFCC
|[[Freescale DragonBall|Motorola 68SZ328]]
|
|24-biter
|32-biter
|66 MHz
|bgcolor=#C0C0C0|
|
|
|}


* Freescale
** [[Freescale 683XX]] (CPU32 aka 68330, 68360 aka [[QUICC]])

== Noter ==
{{Løpenummer|lower-alpha}}
<references group="lower-alpha" />

==Referanser==
<references>
<ref name="Anderson1994">[[#Anderson1994|Anderson 1994]]</ref>
<ref name="Motorola1973">[[#Motorola1973|Motorola 1973]]</ref>
</references>

==Litteratur==
*{{Kilde bok
  | ref=Anderson1994
  | forfatter=Anderson, Alexander John
  | utgivelsesår=1994
  | tittel=Foundations of Computer Technology
  | forlag=CRC Press, 8. september 1994
  | isbn=978-0-41259-810-4
  | id=ISBN 0-412-59810-8
}}
*{{Kilde bok
  | ref=Motorola1973
  | forfatter=Motorola Semiconductor Products Inc
  | utgivelsesår=1973
  | tittel= MC68000: Motorola's Advanced Computer System on Silicon
  | url=https://books.google.no/books/about/MC68000.html?id=zgOqHAAACAAJ&redir_esc=y
  | forlag=Motorola Semiconductor Products Incorporated, 1973
  | isbn=
  | id=
}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:68K mikroprosessorer| ]]
[[Kategori:IT-relaterte introduksjoner i 1979]]