Redigerer Mote

[[Fil:Ed Hardy Runway Models.jpg|thumb|Ed Hardys moteshow i 2008.]]
[[Fil:Marie Antoinette Adult4.jpg|thumb|[[Marie Antoinette]] var et moteikon.]]
'''Mote''' er som regel det som er [[modernitet|moderne]] eller tidstypisk og representerer en herskende [[Stilhistorie|stil]] eller meningsretning. Ordet mote brukes særlig om klesmote, men  omfatter alle områder der oppfatningene skifter etter kortere eller lengre tid. Det kan gjelde synet på [[musikk]], [[kunst]] og [[design]], men også [[humor]], [[politikk]], [[navn]], [[mat]]retter eller hva som helst som påvirkes av enkeltindividers eller gruppers meninger, smak og behag.

Ordet kommer via [[dansk]], [[engelsk]] og [[tysk]] fra det [[fransk språk|franske]] ''mode'', «rådende smak og stil»; «noe som er moderne»; «det er siste», som igjen stammer fra det [[latin]]ske ''modus'' som betyr «måte». Mote handler derfor om måten noe uttrykkes på eller den ytre formen det antar.<ref>[http://ordbok.uib.no/perl/ordbok.cgi?OPP=mote&bokmaal=+&ordbok=bokmaal «Mote»]{{død lenke|dato=august 2017 |bot=InternetArchiveBot }}, Bokmålsordboka</ref>

==Moderne og umoderne==
At noe er på moten betyr at det er populært i samtida. Begreper som [[modernitet|moderne og umoderne]] forteller om noe oppleves som nytt, aktuelt og tidsriktig eller ikke. Uttrykkene i moten er bestemt av den materielle og åndelige [[kultur]]en i videste forstand. Moten påvirkes derfor av både ny [[teknologi]] og [[vitenskap]]elige oppdagelser såvel som rådende [[etikk]] og [[moral]]. Moten er både en motreaksjon og en videreutvikling av det som har vært. Ofte gjentas eller «gjenoppdages» trekk fra tidligere tiders moter. Også «faste» [[tradisjon]]er og synet på fortid og historie kan forandre seg med skiftende trender og moter. 

Det moderne og moteriktige, det vil si det som følger den gjeldende moten i et samfunn eller miljø, uttrykker vanligvis god smak og stil i sin samtid, men er per definisjon det som seinere blir umoderne og ikke på moten. Moten uttrykker derfor det som ikke har varig verdi, men er flyktig og forbigående, og kan knyttes til negative begreper som motenykker og overdreven [[materalisme]], sneversyn og uselvstendig atferd. Mote er også et [[psykologi]]sk fenomen som handler om hva som forandrer folks tanker og holdninger og hvordan omgivelsene styrer den kollektive smaken.

Mote i seg selv betyr også å skape egne stiler, og hvordan man selv ønsker å gå kledd. Man skaper sin egen mote ved å kle seg i noe unikt, når du skaper et eget antrekk skaper du automatisk mote.

== Klesmote ==
<!-- ====Trender====
Over tid har noen motetrender fått navn. Når det gjelder [[kjole]]lengde snakker en om fotsid, halvlang, knekort og lårkort. I [[Japan]] har de en gatemote som heter [[Decora]].
====Moteskapere ==== -->
[[Paris]] har tradisjonelt vært den ledende motebyen. Der finnes [[motehus]] som [[Christian Dior]], [[Coco Chanel]] og [[Pierre Balmain]]. Den norske [[moteskaper]]en [[Per Spook]] har også forsøkt å gjøre seg gjeldende i Paris.

==Se også==
*[[Arkitektoniske perioder]]
*[[Design]]
*[[Estetikk]]
*[[Idéhistorie]]
*[[Kunsthistoriske perioder]]
*[[Moteskaper]]
*[[Nyhet]]
*[[Politisk korrekthet]]
*[[Skikk og bruk]]
*[[Slager]]
*[[Stilhistorie (kunst)|Stilhistorie]]
*[[Subkultur]]
*[[Tidsånd]]
*[[Trend]]

==Litteratur==
* [[Lars Fr. H. Svendsen]] ''Mote Et filosofisk essay'', 2004 ISBN 9788215002910
* Broby-Johansen, R. (1953): ''Kropp og klær.'' Oslo.
* Kjellberg, Anne (1995): ''Dronning Maud. Et liv – en motehistorie'', Oslo. ISBN 82-504-2197-3

== Referanser ==
<references/>

==Eksterne lenker==
* Merete Lie Hoel: [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007082000066 ''Ti av hver i fem farger - motens hvem hva, hvorfor, hvordan og når''] fra 1990 (digital faksimileutgave)
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Mote| ]]
[[Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha]]