Redigerer Mot Dag

{{Infoboks organisasjon
| oppløst = [[1936]]
| leder = [[Erling Falk]]
| parti = [[Det norske Arbeiderparti]] [[1922]]-[[1925]]<br />[[Norges Kommunistiske Parti]] [[1927]]-[[1929]]
| medlemmer = Ca. 200
| ideologi = [[Kommunisme]]<br />[[Marxisme]]<br />[[Marxisme-leninisme]]
}}
'''''Mot Dag''''' var et norsk [[tidsskrift]] utgitt fra 1921 til 1936, og en [[kommunisme|kommunistisk]] organisasjon med samme navn.

Det ble etablert i 1921 etter initiativ fra [[Erling Falk]], dels med utspring i debattfora i det sosialdemokratiske studentting i [[Oslo]] (senere [[Studentenes Kommunistorganisasjon]]); dels fra en Falk-ledet studiesirkel som fra 1919 involverte [[Viggo Hansteen]], [[Axel Sømme]], [[John Hazeland]] og [[Arnold Hazeland]]. Første redaktør var [[Sigurd Hoel]].{{tr}}

''Mot Dag'' var et kollektivt medlem i [[Det norske Arbeiderparti]] fra mars 1922 til august 1925, men ble ekskludert etter en rekke uoverensstemmelser. I årene 1927&ndash;1929 var ''Mot Dag'' med i [[Norges Kommunistiske Parti]]. [[Viggo Hansteen]] var en av meget få medlemmer som ble i NKP da ''Mot Dag'' brøt ut.{{tr}}

''Mot Dags'' rolle innenfor Ap toppet seg i 1923 da partiet kjempet for sin uavhengighet av ''Tredje Internasjonale'' ([[Komintern]]) og de 21 opptaksvilkårene - «[[Moskvatesene]]». Komintern erkjente at ''Mot Dag'' var en opposisjon i Ap, selv om ''Mot Dag'' selv på mange måter var oppbygd etter [[leninisme|leninistisk]] modell, ble ledet i kampen ut fra de samme prinsippene. I desember 1922 uttalte Kominterns utsending i Norge, [[Karl Radek]], at han ønsket å se Erling Falk kastet i graven med «knuste knokler». Og det stemte at Falk, i likhet med [[Martin Tranmæl]], var et samlingspunkt i opposisjonen mot Moskva.<ref>https://leksikon.org/art.php?n=1784 Erling Falk</ref>

Organisasjonen hadde på det meste ca. 200 medlemmer, og da den ble oppløst i 1936, hadde den omtrent 100.<ref>http://www.leksikon.org/art.php?n=1784 ''Mot Dag</ref> Det kan ha svekket bevegelsen at Falk skal ha sagt at kvinner har «mindre hjernevekt» enn menn, og lenge ble kvinner holdt utenfor foreningen. I ''Mot Dag'' kom man til enighet gjennom diskusjon, ikke avstemning. [[Trygve Bull]] fremholdt i sin bok ''Mot Dag og Erling Falk'' fra 1955 at ''Mot Dag'' minnet om [[jesuittordenen]] med en streng indre disiplin, tilbaketrekning fra den omverden som skulle bekjempes, og hensynsløsheten man la for dagen for å nå målet.<ref>Berntsen, Harald: «Erling Falk» i ''Norsk biografisk leksikon'' på snl.no. Hentet 2. mai 2022 fra [https://nbl.snl.no/Erling_Falk]</ref> Bevegelsen ble beskrevet som en «[[munk]]eorden basert på [[svart magi]]».<Ref>https://leksikon.org/art.php?n=1784 ''Mot dag</ref> Det var Falks interesse for den polske sosiologen [[Ludwig Gumplowicz|Gumplowicz]] og hans form for svart magi det var snakk om. Frem til [[Wall Street]]-[[krakket i 1929]] hadde ingen i ''Mot Dag'' lest [[Karl Marx]]. Falk var derimot opptatt av [[John Maynard Keynes]] og hans uttalelser om følgene av [[Versaillesfreden]]s vilkår.<ref>Berntsen, Harald: «Erling Falk» i ''Norsk biografisk leksikon'' på snl.no. Hentet 2. mai 2022 fra [https://nbl.snl.no/Erling_Falk]</ref>

I midten av 1930-årene gjorde ''Mot Dag'' et mislykket forsøk på å etablere et nytt arbeiderparti. Etter at den [[karisma]]tiske lederen [[Erling Falk]] ble syk, tok senere leder for [[Stortingets finanskomité]] [[Trond Hegna]] over den faktiske ledelsen. ''Mot Dag'' ble lagt ned i 1936, og de fleste medlemmene fulgte den interne [[parole]]n om å melde seg inn i Arbeiderpartiet.{{tr}}

De tilknyttede ble kalt «motdagister».<ref>{{NAOB|motdagist}}</ref> Mange kjente forfattere, intellektuelle og senere ledende politikere og embedsmenn var blant dem. Av disse kan nevnes filmregissøren [[Olav Dalgard]], forfatterne [[Odd Eidem]], Sigurd Hoel, [[Arnulf Øverland]] og [[Inger Hagerup]], for øvrig en av de få kvinnene som var tilknyttet ''Mot Dag'', senere sjef for Norges militære etterretning [[Vilhelm Evang]], senere sjef for Overvåkingspolitiet [[Asbjørn Bryhn]], senere [[helsedirektør]] [[Karl Evang]] (formann 1931-) og sosialøkonom (senere professor) [[Johan Vogt]], som sammen med Falk sto bak den første [[oversettelse]]n av ''[[Kapitalen]]'' til norsk. Legen [[Carl Viggo Lange]] var med i ''Mot Dag ''og ble internert av okkupasjonsmakten under krigen.{{tr}}

I 1930 etablerte man{{hvem}} [[Fram forlag]], delvis for å gi ut ''[[Arbeidernes Leksikon]]'' (1933).

Etter [[den andre verdenskrig]] var mange av medlemmene ledende i norsk politikk og kulturliv. Norges tre første etterkrigsstatsministre [[Einar Gerhardsen]], [[Oscar Torp]] og [[John Lyng]] var alle på et tidspunkt med i ''Mot Dag''. Det var også [[Gro Harlem Brundtland]]s far, forsvarsminister [[Gudmund Harlem]], Arbeiderpartiets mangeårige partisekretær [[Haakon Lie]], som i likhet med Torp og Gerhardsen ble værende i Arbeiderpartiet da ''Mot Dag'' ble ekskludert, [[Oslo]]s mangeårige ordfører [[Brynjulf Bull]] og den senere vesttyske forbundskansler [[Willy Brandt]].{{tr}}

Willy Brandt ble kjent med Falk i Oslo, og det tok Brandt ett år å frigjøre seg igjen.<ref>[https://www.willy-brandt-biografi.com/folgesvenner/e-g/falk-erling/] [[Willy Brandt]] om [[Erling Falk]]</ref> «Den gang – og senere – kunne jeg iaktta hvordan [[sadisme|sadistiske]] tendenser kan få sine sublimerte utløp og [[masochisme|masochistiske]] behov hos andre kan tilfredsstilles i et politisk fellesskap. Slike psykiske mekanismer bør avdekkes.»<ref>[[Willy Brandt]]: ''Frihet til venstre'' (s. 83), forlaget Cappelen, ISBN 82-02-09068-7</ref> «Det var to ting han hadde til felles med Martin Tranmæl – dette unaturlige forholdet til kvinner, og en dyp gjensidig aversjon.» Våren 1935 trakk Brandt seg bort fra ''Mot Dag'', men fortsatte å ha kontakt med enkeltpersoner i bevegelsen.<ref>Willy Brandt: ''Frihet til venstre'' (s. 84)</ref>    

''Mot Dag'' hadde kontoret sitt i [[Storgata (Oslo)|Storgata]] nr. 12.<ref>Odd Eidem: «See you later», ''Zikzak'', forlaget Cappelen, Oslo 1983, ISBN 9788202097332</ref>

==Referanser==
<references/>

==Litteratur==
*[[Trygve Bull]], ''Mot Dag og Erling Falk'', [[Cappelen]], [[1955]]
*[[Trond Hegna]], ''Min versjon'', [[Gyldendal Norsk Forlag]], [[Oslo]], [[1983]], ISBN 82-05-13027-2
*[[Trygve Bull]] og [[Trond Hegna]] (red.), ''Mot dag – Artikler i utvalg'', [[Pax Forlag]], [[Oslo]], [[1966]]
*Bentzen, Geir, ''The ’Mot Dag’ Association'', i Socialist History Journal, 2002, [https://web.archive.org/web/20070705121056/http://www.hf.uio.no/iakh/forskning/forskningsprosjekter/norcom/MotDag.htm gjengitt på Universitetet i Oslos nettsider]

==Eksterne lenker==
* [http://www.marxists.org/norsk/reference/Mot%20Dag/index.html Artikler fra Mot Dag]
{{Autoritetsdata}}
{{kursiv tittel}}
[[Kategori:Nedlagte norske tidsskrifter]]
[[Kategori:Norske politiske organisasjoner]]
[[Kategori:Arbeiderbevegelsen i Norge]]
[[Kategori:Kommunisme i Norge]]
[[Kategori:Publikasjoner etablert i 1921]]
[[Kategori:1921 i Norge]]
[[Kategori:Organisasjoner etablert i 1921]]