Redigerer Mosvik

{{Infoboks norsk exkommune
| navn = Mosvik
| innbyggernavn = Mosbygg
| fylke = [[Nord-Trøndelag]]
| senter = Mosvik
| kommunenummer = 1723
| målform = [[Bokmål]]
| url = www.mosvik.kommune.no
}}

'''Mosvik''' er en tidligere kommune i [[Nord-Trøndelag]]. Den ble opprettet 1. januar 1901, da [[Mosvik og Verran]] ble delt i de to kommunene Mosvik og [[Verran]]. 

Fra 1. januar 2012 er Mosvik en del av [[Inderøy kommune]].
Kommunen hadde et areal på 218 km². Kommunesenteret var Mosvik.

Mosvik ligger på en halvøy på innlandssiden av [[Fosen]]halvøya med landegrense mot [[Leksvik]] i sør og land- og sjøgrense mot [[Verran]] i vest og nordvest. Den tidligere grensen mot [[Inderøy]] i øst var en sjøgrense gjennom [[Skarnsundet]]. Hovednæringene er [[jordbruk]] og [[skogbruk]], og historisk sett har skogbruk, sagbruk og [[jektefarten|jektefart]] med ved og trelast vært viktig. Mange pendler ut av Mosvik.

Mosvik er [[langrenn]]sløperen [[Petter Northug]]s fødested. En av verdens største [[skråkabelbru]]er, [[Skarnsundbrua]], går over Skarnsundet mellom Mosvik og Inderøy.

==Geografi==
{| class="wikitable"
|-
! '''Arealbruk'''<ref>Kilde for arealbruk i Mosvik er Store norske leksikon; 4. utg. Kilde for landssnitt er [http://www.ssb.no/areal/ ssb.no/areal]</ref>
! Jordbruk
! Produktiv<br /> skog 
! Ferskvann<br /> og breer
! Annet
|-
| Mosvik
| 4 %
| 63 %
| 6 %
| 27 %
|-
| Landssnitt
| 3 %
| 38 %
| 7 %
| 52 %
|}Mosvik er en halvøy på innlandssiden av [[Fosen]]halvøya, som er orientert mot sørøst, omgitt av [[Trondheimsfjorden]] på tre sider. Fjordarmene er [[Verrasundet]] i nordvest (mot [[Verran]]), [[Beitstadfjorden]] i nordøst (mot Verran og [[Steinkjer]]), [[Skarnsundet]] i nordøst (mot [[Inderøy]]) og [[Nordviksundet]] i sørøst (mot [[Ytterøy]]).

Halvøya består av skogkledte åser med [[morene]]grunn med stort innslag av [[torv]] og [[myr]]. To åsrygger løper i nordøstlig retning, på hver sin side av elva [[Mossa]] og [[fylkesvei 755]]. De høyeste toppene er [[Storknuken]] (502 moh) på den sørligste ryggen og Bjørnakammen (414 moh) på Røsheia på den nordlige ryggen. Det er bart fjell over 380 moh. De bratte liene på østsiden av halvøya består av [[forvitring]]sdekke.<ref name="NGU"/>

[[Marin grense]] er 160 moh. og marine avsetninger i Mosvik sentrum og innover mot Åringgrenda når opp til ca. 100–120 moh, mens det når opp til 160 moh i de slakeste liene i Framverran i nord.<ref name="NGU">Arne J. Reite. ''Verran, kvartærgeologisk kart 1622 I''. [[Norges geologiske undersøkelse]], 1997.</ref>

[[Meltingvatnet]] (217 moh) er regulert med [[Mosvik kraftverk]] siden 1984. Elva [[Mossa]] renner om lag 12&nbsp;km nordøstover fra Meltingvatnet og ut i [[Trondheimsfjorden]] ved Mosvik sentrum. Sjøen Langen (191 moh) renner inn i Mossa ved Lille Meltingen.<ref name="NGU"/>

Elva Slira renner ca. 4&nbsp;km nordøstover fra drikkevannskilden Stordalsvatnet (167 moh) ut i fjorden ved Nervika sør for sentrum. I nordvest ligger innsjøene Hindbergvatnet (132 moh), Røsvatnet (146 moh) og Vennesvatnet (208 moh) som har utløp vestover til Verrasundet. I sørøst ligger Ålvatnet (240 moh) og Torsvatnet (273 moh), som begge har utløp sørover til fjorden. Kaldalselva (11&nbsp;km) er det lengste vassdraget i sørøst; her har det tidligere vært fløting, til tross for det bratte terrenget.

[[Giplingøya dyrefredningsområde]] i Beitstadfjorden ble opprettet i 2003 «for å ta vare på et viktig leveområde for sjøfugl i en region med stor menneskelig aktivitet»,<ref>{{Naturbase|VV00002247|Giplingøya}}</ref> mens [[Torsvatnet]] vurderes vernet som naturreservat.<ref>{{Naturbase|VP00000425|Torsvatnet}}</ref><ref>Svein Karlsen. «Torsvatnet og skogvern». I: ''Årbok for Mosvik historielag'' 2015</ref> Naturreservatene [[Skavdalen naturreservat|Skavdalen]] og [[Kammen og Kalddalen naturreservat|Kammen og Kalddalen]] ble opprettet i desember 2017.<ref>{{Naturbase|BN00093390|Skavdalen}}</ref>

==Samfunn==
[[Fil:Mosvik 2001 4.jpg|thumb|350px|Mosvik sentrum sett fra sør. [[Vinje bruk]] nede til venstre, Mosvik skole og barnehage foran moloen. Til høyre industriområdet Nervika med Norsk Limtres fabrikklokaler. Bilde fra 2001]]
[[Fil:Befolkningsutvikling kommune 1723.svg|thumb|Innbyggertallet 1951-2010]]
[[File:Mosvik delkretser.jpg|thumb|[[Grunnkretser i Mosvik]].]]
{{se også|Liste over ordførere i Mosvik|Kommunestyrevalg i Mosvik}}
Det er bosetting i Mosvik sentrum, og i grendene Åsbygda, [[Venneshamn]], [[Framverran]] og [[Trongsundet]]. Det er fem [[grunnkretser i Mosvik]].<ref>[http://www.ssb.no/emner/02/01/folketellinger/kommunehefter/1980/kh_1980_1723dok.pdf Grunnkretser og tettsteder, dokumentasjon 1980. 1723 Mosvik] (pdf), utgitt av [[Statistisk sentralbyrå]].</ref> De tre første grunnkretsene tilsvarer «gamle Mosvik kommune» (1901-1967), mens de to siste utgjør delen som ble overført fra Verran til Mosvik i 1968. 

I Mosvik sentrum ligger skole, barnehage, [[Vinje bruk]] og [[Mosvik kirke]].

Mosvik vekslet mellom samarbeid nordøstover med [[Inderøy]] og sørvestover med [[Fosen]] og [[Leksvik]]. I og med bruforbindelsen over [[Skarnsundet]] i 1991 og vedtaket om kommunesammenslåing i 2010 ble samarbeidsretningen avgjort østover. [[Fylkesvei 755]] går gjennom Mosvik mellom [[Vanvikan]] i [[Indre Fosen]] og [[Europavei 6 (Norge)|E6]] ved [[Røra]]. [[Skarnsundbrua]] ligger på FV755. 

Lokalavisen ''[[Inderøyningen]]'', som utgis på [[Straumen (Inderøy)|Straumen]] dekker Mosvik. 

Mosvik hadde 1&nbsp;207 innbyggere i 1970.<ref>[http://www.ssb.no/emner/02/02/folkendrhist/tabeller/tab/1723.html ssb.no ''Befolkningsendringer i kommunene. 1951-2011. 1723 Mosvik'']</ref> Innbyggertallet gikk ned etter 1970. Mosvik og [[Inderøy]] var i 2010 de kommunene i Nord-Trøndelag med størst andel innbyggere som pendlet ut av bygda til jobb. 26 % av arbeidstakerne hadde mer enn 45 minutter reisevei til jobb.<ref>Trønderavisa 9.11.2011, med korrigering av tallene 10.11.2011</ref><ref>I 4. kvartal 2010 arbeidet 217 innbyggere i Mosvik (53 % av arbeidstakerne), 49 i Leksvik, 35 i Inderøy, 30 i Steinkjer, 18 i Trondheim, 17 i Verdal og 17 i Levanger. Jfr [http://www.ssb.no/tabell/03321 ssb.no ''Tabell 03321: Sysselsatte per 4. kvartal. Pendlingsstrømmer, etter arbeidssteds- og bostedskommune, Statistikkbanken'']. Her er bare tatt med tall >10.</ref>

=== Religion ===
Mosvik sogn i [[Den norske kirke]]<ref>[https://kirken.no/nb-NO/sokeside-kirken.no?congregationSearch=true&unitid=976999398 kirken.no]</ref> har den samme utstrekning som kommunen hadde. Det hører til [[Stiklestad prosti]] i [[Nidaros bispedømme]].

Det er to kirker i sognet. [[Mosvik kirke]] fra 1884<ref>Sigurd Ansnes. ''Mosvik kirke 100 år''. Utgitt av Mosvik menighetsråd, 1984. 110 s. ISBN 82-7279-026-2</ref> dekker «gamle Mosvik kommune». [[Vestvik kirke]] fra 1905 betjener [[Framverran]].<ref>''Vestvik kirke fra middelalder til nåtid, kirke og samfunn''. Bokkomite: Tordis Markhus mfl. Utgitt av Mosvik menighetsråd, 2005. 274 s. ISBN 82-303-0554-4</ref> Det finnes også bedehus og en [[Frikirken|frikirkemenighet]]. [[Religionssosiologi]]sk går det en grense mellom Framverran, som er preget av [[folkekirke]]lig kristentro, og «gamle Mosvik» som også er preget av [[bedehus]]nær og [[frikirker|frikirkelig]] kristentro.<ref>[[Idar Kjølsvik]]. «Det nordtrønderske religionskartet : om pietismegrense og livssynsmangfold fra Hans Nielsen Hauge til i dag». I: ''Årbok for Nord-Trøndelag historielag 2009''. <br />[[Idar Kjølsvik]] (red.) ''Trøndertro : lærerstudenters forskning på tro og livssyn i Nord-Trøndelag.'' Levanger, 2008. ISBN 978-82-7456-593-7</ref>

=== Skole ===
Mosvik har fra 2010 én barneskole. Ungdomsskoleelevene går fra høsten 2010 på Inderøy ungdomsskole på [[Straumen (Inderøy)|Straumen]]. Inntil 2010 hadde Mosvik to skoler: Fra 1992 til 2010 gikk 1.–4. klasse på Framverran skole, mens 5.–10. klasse gikk på Mosvik skole.<ref>Jon Åge Fiskum: [http://www.t-a.no/nyheter/article123497.ece Slutt etter 80 år med skole] {{Wayback|url=http://www.t-a.no/nyheter/article123497.ece |date=20100618123137 }}, Trønder-Avisa, 17. juni 2010</ref><ref name="ES">Ernst Stavrum. Innledningsavsnittet om Verran; side 195-216. I: ''Norges bebyggelse. Nordlige seksjon. Herredsbindet for Nord-Trøndelag. Søndre del''. Oslo, Norsk faglitteratur, 1956. Opptrykt Trondheim 1979.</ref>

==Næringsliv==
[[Fil:Vinje bruk.jpg|thumb|left|[[Vinje bruk]], anno 1961]]
Hovednæringene er [[jordbruk]] og [[skogbruk]], med [[Vinje bruk]] som den største jord- og skogeiendommen.<ref>Tormod Aune. ''Hilsen Nord-Trøndelag''. Trønderbok forlag, 1995. ISBN 82-993613-0-3</ref>

Skogavvirkningen hadde i perioden 2001–2010 en årlig bruttoverdi mellom 5 og 7,2 millioner kroner og utgjorde årlig mellom 14&nbsp;300 og 21&nbsp;800 m³; det meste var [[gran]], og virket gikk med omtrent like store andeler til sagbruk og tremasse.<ref>[http://statbank.ssb.no/statistikkbanken/Default_FR.asp?PXSid=0&nvl=true&PLanguage=0&tilside=selecttable/hovedtabellHjem.asp&KortnavnWeb=skogav ssb.bo Statistikkbanken]{{død lenke|dato=august 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref>

Lorentsen Trevarefabrikk ble etablert i 1923. Den er videreført i Norsk Limtre AS, som ble etablert i 1979 som produsent av limtre.<ref>[http://www.bergslitreteknikk.no/informasjon/referanser/doc/33/raw bergslitreteknikk.no ''Presentasjon av Norsk Limtre'']{{død lenke|dato=august 2017 |bot=InternetArchiveBot }} (pdf)</ref> Nordlamell AS ble etablert 2. oktober 2007, og har overtatt limtrefabrikkens tidligere navn. Norsk Protein AS har fabrikklokaler i Kvennavika ved Skarnsundet.<ref>[http://www.norskprotein.no/?aid=9072204 norskprotein.no]</ref> Fabrikken foredler slaktavfall til dyrefor og gjødsel. Leksværingen [[Bjørn Lyng]] startet [[Vingcard Elsafe|Elsafe International]] i 1978 på industriområdet i Nervika. Virksomheten flyttet til Leksvik i 1997.

Det har vært to sparebanker i Mosvik. [[Mosvik Sparebank]] (1862-1988)<ref>Fridtjof Mathias Køppen. ''Mosvik sparebank 1862-1962''. Mosvik, 1962. 40 sider</ref><ref>Morten Olsen Haugen. «Mosvik sparebank 150 år». I ''Årbok for Mosvik historielag'' 2012.</ref> og [[Verran Sparebank]] (1907-2006).<ref name="PV"/> og fusjonerte med [[Grong Sparebank]] i 2006.

== Historie ==
[[Fil:Innherredsferja map.svg|350px|thumb|Kart over [[Innherredsferja]]s opprinnelige rutenett fra 1950–64 viser hvor kort avstand det er mellom [[Ytterøy]] og Mosvik. Før 1964 fantes det ikke vei mellom Kjerringvik i «gamle Mosvik» og [[Venneshamn]] i [[Framverran]], og sjøveien var eneste forbindelse. Da veien kom, ble ferjerutene lagt om.]]
[[File:Vinje kirke mosvik 1774.jpg|thumb|Vinje kirke ble revet i 1880-årene. {{byline|[[Gerhard Schøning]]|1774|type=Tegning:}}.]]
[[Fil:Jekt ved munkholmen wilse.jpg|thumb|[[Jekt]]bygging og [[jektefarten]] fra de skogrike bygdene i Mosvik og Verran til Trondheim med trelast og ved var av stor økonomisk betydning inntil jernbanen ([[Hell–Sunnanbanen]]) ble åpnet i 1902/1905, og utkonkurrerte båttransporten.{{byline|[[A.B. Wilse]]|1906}}]]
[[Fil:Saltvikhamn in mosvik.jpg|thumb|Saltvikhamn i sørøst var tidligere rutebåtanløp og handelssted. Flyfoto fra 1961]]
[[Fil:Venneshamn from Skarnsund.jpg|thumb|[[Venneshamn]] i nordøst hadde også rutebåtanløp, ferjeanløp, butikk og bank. <br />Venneshamn ligger i det gamle kjerneområdet for [[jekt]]bygging: «Fra Kvænnavika ved Skarnsundet til kirkestedet Vestvik var jektbruket og jektbyggingen en betydelig del av arbeidsliv og næringsgrunnlag langt tilbake til 1700-årene, og da spesielt i midten av 1800-årene. Langs stranda her ved Beitstadfjorden ble det bygd jekter på alle gårdene: Vennes, Grande, Følstad, Vestvik og Gipling helt fram til århundreskiftet.»<ref name="PV"/>]]
[[Fil:Skarnsundbrua.jpg|thumb|[[Skarnsundbrua]] som åpnet i 1991 utgjør trolig den største endringen i liv og virksomhet i Mosvik]]
[[Fil:Gjessing kvennavika 1936.jpg|thumb|[[Helleristningene i Kvennavika]] er Mosviks tusenårssted.{{byline|[[Gutorm Gjessing]]|1936|type=Tegning:}}]]
=== Inntil 1600 ===
[[Helleristningene i Kvennavika]] er det eldste sporet etter menneskelig liv og virksomhet i Mosvik. De tolv fiskefigurene, som alle antagelig forestiller [[kveite]], er den største samling [[bergkunst]] med fiskemotiv i Norden. Det er flere små funn av ulike fornminner i Mosvik. ''«Av de funn som er gjort, kan en slutte at folk har levd og virket her i Mosvik gjennom [[yngre steinalder]]. De har livberget seg ved fiske, jakt og litt jordbruk.»''<ref name="OHS">{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1956 | forfatter = [[Ole H. Sæterås]] | artikkel = Mosvik | tittel = Norges bebyggelse : Nordlige seksjon Herredsbindet for Nord-Trøndelag Søndre del | utgivelsessted = Oslo | forlag = Norsk faglitteratur | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012052224038 | side = 518}}</ref> Ved utgangen av eldre jernalder fantes det ''«heller få gårder i Mosvik … sannsynligvis omkring ti. Noen lå ved utløpet av Mossa, men det var kanskje ikke flere enn Grande, Berg og Vinnan. I Framverran fantes i alle fall Grande og Vennes, kanskje flere».''<ref name="OS"/> Omkring år 1000 kan det ha eksistert noe over 30 gårder i Mosvik.<ref name="OS"/>

Mosvik er første gang nevnt i ''[[Olav den helliges saga]]'' kapittel 39 i [[Heimskringla]], der det kort nevnes at [[Svein Jarl]] i 1015 gjemte seg for Olav på vei ut fjorden, tett inn under land.<ref>Mosbyggene har siden diskutert ''hvor'' dette kan ha skjedd; jfr Olav Langfjæran «Svein Jarls gjemmested». I: ''Årbok for Mosvik historielag : 1.årgang 1985/86'', med tillegg i etterfølgende årgang</ref> I 1304 kom et norsk skip ved navn «Grandebussa» fra [[Nidarholm kloster]] til Lynn i England. En [[busse]] var et middelaldersk lasteskip, og skipet kan ha hatt navn fra en av Grandegårdene i Trøndelag, mest sannsynlig Grande i Framverran, ifølge [[Ole Nordgaard]]s bok ''Stod i fortid og nutid''.<ref name=Nordgård>{{ Kilde bok | forfatter = [[Ole Nordgaard]] (1862–1931) | utgivelsesår = 1920 | tittel = Stod i fortid og nutid | utgivelsessted = Trondhjem | forlag = Aktietrykkeriet | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016072948091 | side =35 }}</ref>

I middelalderen skal Mosvik ha vært et [[skipreide]] innenfor ''Skøynafylket'' sammen med Ytterøy og fire skipreider i [[Skogn]], dette ifølge [[Aslak Bolts jordebok]].<ref name="OS">Olav Skevik. ''Folk og fylker i fjerne tider, Inntrøndelags historie før 1600''. Nord-Trøndelag fylkeskommune, 1997. ISBN 82-91316-28-7</ref> Mosvik var en av de bygdene i Inn-Trøndelag som senest ble reetablert etter [[Svartedauen]]; mens det fantes 49 navnegårder ca. 1340, var bare 16 i drift ca. 1520.<ref>Tallene omfatter både «gamle Mosvik» og Framverran</ref> Andel ødegårder omkring 1520 var 67 %, mens bygder som Inderøy (28 % ødegårder) og Verdal (32 % ødegårder) raskere ble reetablert.<ref name="OS"/>

Mosviks eldste kirke skal ha stått i grenda Markabygda nær [[Meltingvatnet]] på grensen mellom Mosvik, Leksvik og Verran. Det var en [[stavkirke]] av ukjent alder som ble revet på 1500-tallet, hvoretter materialene fra denne ble brukt til kirkene i Mosvik og Ytterøy.<ref name="GS">[[Gerhard Schøning]] ''Reise som giennem en Deel af Norge i de Aar 1773, 1774, 1775 paa Hans Majestets Kongens Bekostning er giort og beskreven''. 1778. ({{bibsys-oria|pid=10081025x|tekst=ebok}}). Gjenutgitt 1910 og 1979. Om Mosvik: Bd 1; s 232-236. ISBN 82-519-0346-7</ref><ref name="SAS">Stein Arne Sæther (red.) ''Fosen, natur, kultur og mennesker''. Adresseavisens forlag, 1993. ISBN 82-7164-031-3</ref><ref>Spor etter kirkegården i Markabygda skal ha vært synlig i 1835, ifølge [[Oluf Rygh]]. ''[[Norske Gaardnavne|Gaardnavne i Nordre Trondhjems Amt]]''. 1903, som siterer [[Jens Edvard Kraft|Krafts]] ''Topographisk-Statistisk Beskrivelse over Kongeriget Norge''; bd VI, s 96</ref> Mosviks neste kirke, som ble bygget ved Vinje bruk på 1500-tallet<ref>«Kirkens kor og lidt av skibet var ifølge besigtigelsen af 1664 opført 1652, medens den øvrige del var en gammel stavbygning, tækket med spaan og omgivet paa begge sider med svalgang». ''Årsberetning for [[Fortidsminneforeningen|Foreningen til norske fortidsminnesmerkers bevaring]]'' 1886; side 152.</ref>, ble revet i forbindelse med at den nye ble bygget i 1884. Den ble beskrevet av [[Gerhard Schøning]] i 1774: «''Kirken, som staar paa Gaarden Vingan, er en vel ei stor, men smuk Træe-Bygning, anseelig høi, og opført som en af de gamle Stav-Kirker.''»<ref name="GS"/> Det er bevart flere elementer av kirkeinventar fra middelalderen: {{ikkerød|Mosvikkrusifikset}} fra ca. 1225–50, en treskulptur av Maria med barnet fra samme periode og en skulptur av [[Erkeengelen Mikael|St Mikael]] med dragen fra før 1350. Alle disse tre eies av [[Vitenskapsmuseet]] i Trondheim, men kopier finnes i Mosvik kirke.<ref>[http://www.inderoy-prestegjeld.no/mosvik_menighet/mosvik_kirke_interior.htm inderoy-prestegjeld.no Interiørbilder fra Mosvik kirke] {{Wayback|url=http://www.inderoy-prestegjeld.no/mosvik_menighet/mosvik_kirke_interior.htm |date=20120324225234 }}</ref>

=== Fra 1600. Skog og jekter ===
:''Se også [[«Anna Karoline» (jekt)]]
[[Vinje bruk]] er den største gården i bygda, og sannsynligvis den eldste.<ref name="OHS"/> Den omtales i Aslak Bolts jordebok i 1432. Gården har gjennom tidene drevet [[sagbruk]], [[Vannmølle|mølle]], meieri og annen industri ved siden av jordbruk og skogbruk. På 1600- og 1700-tallet fantes det i alt åtte sagbruk i bygda, hvorav flere ble eid og drevet av handelsmenn i Trondheim.<ref name="OHS"/> Produksjon av trelast og kippved for salg ved [[jektefarten]] i Trondheim var lenge den sentrale næringsveien i bygda, i tillegg til selve byggingen av [[jekt]]ene og salg av jekter. På 1600-tallet ble det også drevet [[salt]]brenning fire steder i bygda.<ref name="OHS"/>

Utviklingen av sagbrukene på 1600-tallet skapte salg av trelast og økt transportbehov, og behovet for jekter vokste fram til en storhetstid på 1800-tallet, og bidro blant annet til framveksten av Steinkjer by med utgangspunkt i sagbrukene.<ref name="OL">''Jekter og jektefart fra Innherred : en artikkelsamling''. Redigert av Olav L'Orange. Nord-Trøndelag historielag, 1989. ISBN 82-991929-0-0. Se særlig Kjell Saxviks artikkel «Jektbruket i Innherred»</ref><ref>[http://www.steinkjerleksikonet.no/index.php?artikkel=1062 steinkjerleksikonet.no ''Jektfart'']</ref> Jektfart og jektebyggingen skjøt fart på 1700- og 1800-tallet; og ''«ved hundreårsskiftet i 1800 var Inderøy og Verran de fremste jektbygdene og Verran og Mosvik var de bygder hvor det ble bygd flest fartøy.»''<ref name="OL"/> I femårsperioden 1856–60 ble det bygget 75 jekter i [[Inderøen fogderi]], hvorav 34 ble bygget i Ytterøy/Mosvik og Verran. ''«På Stor-Grande i Mosvik ble det i 1860–1890-årene bygd om lag 40 jekter, hvorav de fleste ble solgt til Nord-Norge.»''<ref name="OL"/> Jektevirksomheten omfattet både båter for salg, båter til bruk i egen fraktevirksomhet, og båter som ble solgt nærmest på impuls under vanlige frakteoppdrag, dersom det fantes en kjøper.

Virksomheten på Vinje bruk på 1800-tallet skapte etterspørsel etter arbeidskraft, og mange kom fra Gudbrandsdalen og bygde seg husmannsplasser i Mosvik. På 1800-tallet var det også stor [[Norsk emigrasjon til USA|utvandring til Amerika]], og fra 1860 til 1920 utvandret over 700 fra Mosvik og Framverran.<ref name="JN">Jorolf Nyborg. ''Mosvik kommune : 100 år : 1901-2001''. Mosvik, 2001. 96 sider. ISBN 82-993302-4-6. ([https://mosvikhistorie.wordpress.com/boker-og-kalendre/ pdf])</ref>

=== 1837. Kommuneinndeling ===
Ved innføringen av [[formannskapslovene]] i 1837 var Mosvik en del av [[Ytterøy kommune|Ytterøen herad]]. Dette var i samsvar med den eksisterende inndelingen i kirkesogn, som er kjent tilbake til 1500-tallet.<ref>[http://www.arkivverket.no/arkivverket/Tema/Slektsgransking/Hovedkilder/Kirkeboeker/Soknehistorikk/Nord-Troendelag arkivverket.no] «Prestegjeld og sokn i Nord-Trøndelag ». En presisering: Verran med Framverran tilhørte fra gammelt av Inderøy prestegjeld, og ble overført til Ytterøy prestegjeld i 1766.</ref>

I 1867 ble [[Mosvik og Verran|Mosviken og Verran]] herred skilt ut fra Ytterøen, og denne enheten eksisterte til 1901, da den ble delt i de to kommunene Mosvik og [[Verran kommune|Verran]].<ref name="DJ">Dag Juvkam [http://www.ssb.no/emner/00/90/rapp_9913/rapp_9913.pdf ''Historisk oversikt over endringer i kommune- og fylkesinndelingen''] Statistisk sentralbyrå, 1999. (Rapport 99/13). ISBN 82-537-4684-9</ref> Delingen i 1901 gikk gjennom den senere Mosvik kommune, slik at den nordlige delen mot [[Verrasundet]] og [[Framverran]] tilhørte Verran kommune. Verran kommune på sin side ble i 1964 slått sammen med [[Malm kommune]]. Etter etablering av veiforbindelse mellom [[Kjerringvik]] og Framverran ble området langs Verrasundet og Framverran overført til Mosvik i 1968.<ref name="DJ"/> Endringen var i tråd med den gjennomgående tenkningen ved [[kommunesammenslåing]]ene på 1960-tallet: overgang fra sjøveis kommunikasjon til veier. Ytterøy prestegjeld ble nedlagt i 1970. Ytterøy sokn ble da overført til Levanger prestegjeld og Mosvik sokn til Inderøy prestegjeld.

Inntil 1979 utgjorde Mosvik og Ytterøy ett lensmannsdistrikt.<ref name="SAS"/> Fra 1979 til 2011 hadde Mosvik felles lensmann med Leksvik. Fra 1924 utgjorde Mosvik og daværende Verran ett distriktslegeområde.<ref name="ES"/> Senere hadde Mosvik blant annet samarbeid med Leksvik om kommunelege.

=== Anno 1900 ===
Næringslivet i bygda anno 1900 har blitt analysert i jubileumsberetningen for Verran sparebank, med utgangspunkt i folketellingen for 1900:
:''Dette var ei tid da småindustri, gårdsmeierier og tømmerhandel hadde fått fotfeste i bygdene. De fleste arbeidet riktignok med blanding av håndverk, fiske, jord- og skogbruk. Dette var ei tid da landbruksvarene var blitt handelsvarer. Skogen ble hogd og solgt, og flere steder var det meierier, blant annet i [[Venneshamn]]. I folketellingen finner vi skreddere, skomakere, to bødtkere, sju bakere og bakersvenner, 6 handelsmenn og fire betjenter, en blikkenslager, smeder, murere, en møller, en sagbrukseier og en arbeider ved en potetmelfabrikk. Én person arbeidet med å legge telefonlinjer, mens en annen arbeidet ved jernbanen.<br />Størst betydning i distriktet vårt hadde likevel jektebygging og jektefart. I 1900 var det 32 personer som oppga «jekteskipper» og/eller «jekteier» som yrke, mens om lag 50 personer var jektmatros. I tillegg kommer andre yrker som hørte sjøfarten til: 3 båtbyggere, 3 bryggemenn og 3 fiskehandlere. Noen av skipperne var gårdeiere ved siden av, noen var «gårdmannssønn og jekteskipper» og så nok på jektefarten som en mellomspill inntil «han far» tok føderåd og junior kunne ta over gården. Bemerkelsesverdig nok var to av jekteskipperne husmenn.<ref name="PV">[[Per Vennes]]. ''Jubileumsberetning 1907-2007, Verran sparebank''. Utgitt av Grong sparebank, 2007. ISBN 978-82-303-0973-5</ref>

Jektefarten var imidlertid på nedtur omkring 1900. I 1905 ble [[jernbane]]n ført fram til Steinkjer / Sunnan, og med det var fjorden i ferd med å tape sin betydning som transportvei og ferdselsåre.

Det er mye folkeminne om rovdyr i Mosvik. Sist gang det ble skutt en bjørn i Mosvik var i 1907, men i 1917 ble det igjen vedtatt skuddpremie på ulv – uten resultat.<ref name="OHS"/><ref name="JN"/>

=== Mot nåtid – kraft og kommunikasjon ===
Vinje bruk etablerte et privat kraftverk i Mossa tidlig på 1900-tallet. Det ble nedlagt i 1923 da [[Follafoss kraftverk]] startet og kunne forsyne deler av Mosvik med strøm. [[Mosvik kraftverk]] ble bygget fra 1981 og kom i drift i 1984.

I 1900 ble det tatt i bruk en rikstelefonlinje mellom Mosvik og Leksvik, via Markabygd, med en sentral ved Vinjesjøen. Telefonlinja utover Åsbygda ble finansiert med basarer, i første rekke til Saltvikhamn. I 1912 ble linjen deretter utbygd til Skavlen, Trosed nedre og Slipet. Telefonen ble automatisert på midten av 1900-tallet, og Mosvik telefonsentral ble samtidig nedlagt.

Kommunen kjøpte sitt første administrasjonsbygg nær Vinjesjøen kai i 1924. Her var det lokaler for sykepleier, lege, folkebibliotek og kommunestyremøter.

Det gikk rutebåter langs Trondheimsfjorden fra 1850 til 1974,<ref>[http://www.steinkjerleksikonet.no/index.php?artikkel=1067 steinkjerleksikonet.no ''Persontrafikk på indre Trondheimsfjord'']</ref> med anløp i Venneshamn, Vinjesjøen (Mosvik sentrum) og Saltvikhamn. De første rutebåtene var [[dampskip]], og området ble bl.a. trafikkert av dampskipene [[DS «Nidelven» (1850)|DS «Nidelven»]], [[DS «Erik Jarl» (1889)|DS «Erik Jarl»]] og [[DS Indherred]].

''Mosvigen'' poståpneri ble opprettet 1858, underlagt Trondhjem, med virksomhet fra 1. mars 1859. I 1859 ble posten til og fra bygda befordret med dampskipene [[DS «Nordcap»]], [[DS «Gler»]] og [[DS «Prinds Gustav»]]. I poststedsfortegnelsen fra 1889 var navneformen endret til ''Mosviken'', og den 1. oktober 1921 til ''Mosvik''. Poståpneriet fikk status som underpostkontor 1. november 1973, og postkontor C 10. desember 1976. Det ble nedlagt og erstattet av [[Post i butikk]] hos Coop Marked Mosvik i mars 2001.<ref>[http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=637357 Her blir det Post i Butikk], VG, 31. januar 2001.</ref>

Med etableringen av [[Innherredsferja]] i 1957 ble det mulig å frakte biler over fjorden. Bilvei mellom Mosvik og Leksvik ble åpnet omkring 1960, og i 1964 kom det vei mellom Kjerringvik og Venneshamn som knyttet Mosvik sammen med Framverran.<ref>M.O. Haugen: «Mosvik anno 1966 – et overgangsår». I: ''Årbok for Nord-Trøndelag 2016'', side 185-194</ref> Omkring 1970 kom det bilvei mellom Meltingen og Verrabotn. Ideen om [[Skarnsundbrua]] oppsto i 1972, og byggingen av brua ble gjennomført av et eget aksjeselskap og finansiert med bompenger. Brua åpnet 19. desember 1991, og var nedbetalt i 2007.<ref>[[Arne Aasan]]. «Skarnsundbrua» I: ''Eynni idri – Inderøy'' 2011. Årbok utgitt av Inderøy museums- og historielag</ref>

=== Kommunesammenslåing 2010–2012 ===
Mosvik deltok i interkommunalt samarbeid gjennom [[Fosen|Fosen regionråd]] fra 1988 til 2010, og hadde også flere interkommunale tjenester med nabokommunene Leksvik og Inderøy: Legetjenesten har vært drevet i samarbeid med Leksvik; [[Pedagogisk-psykologisk tjeneste|PPT]] ble drevet i samarbeid med Leksvik og Inderøy; [[brannvesen]] i samarbeid med Inderøy og Steinkjer, og [[kulturskole]] i samarbeid med Inderøy. Samarbeidet i Fosen regionråd omfattet samfunnsutvikling, utviklingssamarbeid, hjemmeside og drift av indre tjenester: lønn, regnskap, skatteinnkreving og inkasso.

Kommunens ledelse vurderte at kommunen etterhvert ble for liten til å kunne tilby innbyggerne stabile og gode offentlige tjenester. Den 16. desember 2009 vedtok den å utrede sammenslåing med Inderøy.<ref>Mosvik kommune: [http://www.mosvik.kommune.no/sitepageview.aspx?articleID=10343 Historisk vedtak i Mosvik kommunestyre]{{død lenke|dato=mai 2018 |bot=InternetArchiveBot }}, 16. desember 2009</ref> Motivene kan ha vært mange, men ét av dem var at ''«Fosensamarbeidet ikke hadde gitt de resultater Mosvik hadde håpa på, og samhandlingsreformen og etableringen av et distriktsmedisinsk senter på [[Ørland]]et hadde kanskje vært siste dråpen i begeret for Mosvik».''<ref name="OT">[[Ole Tronstad]]. «Når to skal bli en» I: ''Inderøyningen''; 2.12.2011</ref> Inderøy og Mosvik hadde også samarbeidet om felles ungdomsskole fram til 1992, og ''«Skarnsundbrua fjerna avstandsulempene i stor grad. Da bompengene ble borte i 2007 ble enda et hinder fjerna».''<ref name="OT"/> I en rådgivende folkeavstemning 30. og 31. mai 2010 stemte 58 % av innbyggerne i Mosvik ja til forslaget om å slå sammen Mosvik og Inderøy kommuner. 76,5 % av innbyggerne deltok i avstemningen, som var åpen for alle ned til 16 år. 295 stemte ja til sammenslåing, mens 214 stemte nei.<ref>[http://www.mosvik.kommune.no/sitepageview.aspx?articleID=11034 mosvik.kommune.no: Folket sa ja til sammenslåing med Inderøy] {{Wayback|url=http://www.mosvik.kommune.no/sitepageview.aspx?articleID=11034 |date=20130601145835 }}</ref>

Sammenslåingen fant sted den 1. januar 2012. Den 9. mars 2011 ble det vedtatt å gi den nye kommunen navnet Inderøy med kommuneadministrasjonen liggende på Straumen i Inderøy. Kommunen fikk det nye kommunenummer 1756. Et servicekontor for Mosvik blir liggende i Mosvik skole.<ref>[http://www.mosvik.kommune.no/sitepageview.aspx?sitePageID=2662 mosvik.kommune.no: Utredning kommunesammenslåing] {{Wayback|url=http://www.mosvik.kommune.no/sitepageview.aspx?sitePageID=2662 |date=20100301141841 }}</ref> Fellesnemnda for kommunesammenslåing Mosvik-Inderøy vedtok også den 9. mars 2011 at den nye kommunen beholder Inderøys gamle kommunevåpen med fire flyndrer.<ref name="Fellesnemda">Mosvik kommune: [http://www.mosvik.kommune.no/sitepageview.aspx?articleID=12371 "Flyndra" valgt som kommunevåpen for 1756 Inderøy] {{Wayback|url=http://www.mosvik.kommune.no/sitepageview.aspx?articleID=12371 |date=20110325014006 }}, Fellesnemnda kommunesammenslåing Mosvik – Inderøy, 9. mars 2011</ref> Våpenet ble gitt følgende begrunnelse: ''«Motivet symboliserer fjordkultur fra tidligere historiske tider og fram til i dag – fra flatfisk på [[helleristningene i Kvennavika]], til det tradisjonsrike flyndrefisket i Børgin. I tillegg symboliserer motivet de fire opprinnelige kommunene Mosvik, Inderøy, Sandvollan og Røra»''.<ref name="OT"/><ref name="Fellesnemda"/><ref>Nye Inderøy: [http://img0.custompublish.com/getfile.php/1571890.1220.paqsrerpqf/Informasjon+april.pdf?return=www.nyeinderoy.no Kommunesammenslåingen - kommunevåpen og rammer for profilering avklart]</ref>

==Kultur==
===Ord og våpen===
Mosvik er et gammelt bygdenavn, og ikke et gardsnavn. Navnet kommer fra elva [[Mossa]] [mos`sa], som renner gjennom bygda. Elvenavnet forklares vanligvis som avledet av «''[[mose]], [[myr]]''».<ref name="OR">[[Oluf Rygh]]. ''[[Norske Gaardnavne|Gaardnavne i Nordre Trondhjems Amt]]''. Kristiania, 1903</ref> På 1800-tallet var det vanligvis skrevet ''Mosvigen'', og etter 1917 ble ''Mosvik'' den offisielle skrivemåten. Bygdenavnet uttales som [''må'ssvíka''],<ref name="OR"/> og innbyggerne kalles ''mosbygg'' [''må'ssbygg'' eller ''må'ssbøgg''].

Kommunevåpenet var ''i sølv to grønne spisser''. Våpenet ble godkjent den 13. juli 1984 og er tegnet av {{ikkerød|Einar H. Skjervold}}. Spissene symboliserer skogbruket, samtidig som man kan lese en M – kommunens initial – i snittet. Etter at [[Skarnsundbrua]] ble åpnet i 1991, ble spissene også tolket som bruas to tårn.

===Tusenårssted===
[[Helleristningene i Kvennavika]] var Mosviks [[tusenårssted]]. 

=== Museer og kulturvern ===
[[Fil:Mosvik museum 2019.jpg|miniatyr|Mosvik museum]]
Mosvik museum og historielag ble stiftet i 2018 gjennom sammenslåing av Mosvik historielag (stiftet 1980) og Mosviktun museumslag (stiftet 2011).<ref>[https://mosvikhistorie.wordpress.com/om-oss/ Om oss]; Mosvik museums- og historielag</ref> 

Mosvik museum består av gamle Grande skole (skole 1866-1964), husmannsplassen Nedre Nesset, som kommunen kjøpte i 1985 og som ble flyttet til museumsområdet i 2008, og Kaldalstua, som ble flyttet fra Kaldalen i forbindelse med utbygging av [[Mosvik kraftverk]] i 1984. Bygdebok for Mosvik utkom i 4 bind 2010–2016.<ref>[https://mosvikhistorie.wordpress.com/boker-og-kalendre/ Bøker og kalendre]; Mosvik museums- og historielag</ref>

===Aktiviteter===
[[Mosvik Idrettslag]] (stiftet 1924) driver ski, friidrett, fotball, orientering, volleyball, trim og barneidrett. Fotballaget, som i 2013 spilte i sjette divisjon, spiller under navnet MILF.<ref>«Stjernehjelp for Petter»; Trønder-Avisa, 30.9.2011</ref><ref>Ellen Marie Stølan «Mot normalt»; Trønder-Avisa, 18.5.2013</ref>. [[Framverran idrettslag]] (stiftet 1922) driver med ski og trim. Laget har lysløype, trimløyper og skihytte på Røssheia.

Blandakoret ''Kor 2000'' ble stiftet i 2000. Mosviksangen ble skrevet av Odd Tangstad i 1990.

Mosvik teaterlag ble etablert i 1970, og spiller både revy og komedier. Siden 2012 har laget satt opp forestillinger basert på bøkene om [[Martin Kvennavika]].<ref>{{Kilde www |url=http://www.kvennavika.no/ |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2011-12-11 |arkiv-dato=2019-01-19 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20190119122643/http://www.kvennavika.no/ |url-status=yes }}</ref>

=== Kulturpris ===
[[Fil:2011-06-09 Northug.jpg|thumb|[[Petter Northug]] fikk kulturstipend fra hjemkommunen i 2002, 16 år gammel{{byline|Chell Hill}}]]
Prisen ble ikke utdelt hvert år. 
{| border="0"
|-----
| valign="top" width="50%" |
* 1986: Olav Langfjæran, lokalhistoriker
* 1987: Torgeir Lien, jeger- og fiskerforeningsleder
* 1988: [[Mosvik Idrettslag]]
* 1989: Aagot Lervik, amatørlyriker
* 1990: Jorid Klette Berg og Svein Berg, lokalhistorikere
* 1991: Mosvik skole- og ungdomskorps
* 1992: Mosvik teaterlag 
* 1996: Anton C. Følstad, organist
| valign="top" width="50%" | 
* 1997: John Langfjæran, lokalhistoriker 
* 2000: Svein Nyborg, korpsleder
* 2001: Astrid Melting, teater og allment kulturarbeid 
* 2002: Bjørn Bakkhaug, idrettslagsleder
* 2003: Ingeborg Staberg, lærer og besøksgård
* 2004: Roger Melting, idrettslagsleder
* 2006: Gunelie Hovd Ørsjødal, organist
* 2008: Bernt Karlsen, trekkspiller
* 2010: Klara Vik Aarmo, korleder
|}

Kommunen delte fra 1999 ut et '''kulturstipend til ungdom''', som ofte har gått til idrettsutøvere.
{| border="0"
|-----
| valign="top" width="33%" |
* 1999: [[Henrik Sandstad]], friidrett 
* 2000: [[Joachim Brøndbo]], friidrett 
* 2001: Ivar Johan Sørli, trebåtbygger
* 2002: [[Petter Northug]], ski
| valign="top" width="33%" |
* 2003: [[Mosvik Idrettslag|MIL]], fotballaget G14
* 2004: Stig Lorentsen, smed
* 2005: Eirik Tangstad, skytter
* 2006: Willian Karlsen Cairns, trekkspiller 
| valign="top" width="33%" |
* 2007: Kristin Brøndbo, friidrett 
* 2008: [[Tomas Northug]], ski 
* 2009: Vilde Haugan Buhrkall, ski og friidrett
* 2011: Svein Berg Fines (ski), Kristian Hamstad Johansen (kampsport) og Emil Tangstad (kampsport)
|}

==Kjente mosbøgg == <!-- mosbygg/mosbøgg er både entall og flertall -->
{{kolonner}}
*[[Martin Kvennavika]], fiktiv jektebåtskipper
*[[Benedict Jenssen]], godseier
*[[Einar Jenssen (1860–1944)|Einar Jenssen]], godseier
*[[Molla Mallory]], tennisspiller
*[[Valborg Bjurstedt]], tennisspiller
*[[Petter Northug]], langrennsløper
*[[Tomas Northug]], langrennsløper
*[[Even Northug]], langrennsløper
*[[Henrik Sandstad]], friidrettsutøver
*[[Gunnar Viken]], politiker ([[Høyre|H]])
*[[Anton Peter Vinje]], forretningsmann

==Vennskapsbyer ==
* {{flagg|Finland}} [[Vindala kommune|Vindala]], [[Finland]]

== Referanser ==
<references/>

==Eksterne lenker==
* [http://www.inderoy.kommune.no Inderøy kommunes nettsider]
* [https://mosvikhistorie.wordpress.com/ Mosvik museums- og historielag]
* [http://picasaweb.google.com/109948836593459635523 Mosvik kommunes flyfotosamling] fra 1960-årene
* [http://lokalhistoriewiki.no/index.php/Kommunestyrevalg_i_Mosvik Kommunestyrevalg i Mosvik]; lokalhistoriewiki.no
{{Autoritetsdata}}

{{anbefalt}}

[[Kategori:Mosvik kommune| ]]