Redigerer Mostadmark Jernverk

{{referanseløs}}
[[Fil:Mostadmark jernverk – Contoiret.jpg|thumb|«Contoiret» ved Mostadmark jernverk{{foto|Jan-Tore egge}}]]
[[Fil:Mostadmark jernverk –Labbistuggu.jpg|thumb|Labbistuggu{{foto|Jan-Tore egge}}]]
'''Mostadmark Jernverk''' (1653–1880) var et [[jernverk]] i [[Malvik]] kommune i [[Trøndelag]]. Det var det eneste jernverk i Norge nord for Dovre og hadde i sin storhetstid flere hundre ansatte. Her ble det produsert jern for blant annet krigsmateriell og de kjente Mostadmarkovnene ble laget her. Rundt om i bygda finnes det flere gruver som leverte jern til verket. Rester av verket er bevart som ruiner, og Mostadmarka regnes som Norges tredje best bevarte jernverk, etter [[Næs jernverk|Næs]] og [[Feiring jernverk|Feiring]]. 

Jernverket var i drift i tre perioder, fra 1653 til 1695, fra 1753 til 1818 og igjen fra 1822 til 1880. Verket ble første gang slått konkurs i 1695 og driften ble nedlagt. Etter mer en 50 år ble driften tatt opp igjen av Hans Ulrich Møllmann. Når verket igjen gikk konkurs i 1818, trolig på grunn av landets finansielle situasjon etter Napoleonskrigene, var det bare kort tid før det igjen ble satt i drift etter salg på tvangsauksjon i 1822. 

== Malm, kull og fossekraft ==
Et jernverk trengte malm, trekull og fossekraft og ikke minst kunnskap om hvordan ressursene utnyttes. 

Malmen kom fra lokale gruver i området: [[Klepptjerngruva]] og [[Grønligruva]]. I verkets andre perioden hentet man ikke malm bare fra lokale gruver, men fra et større område nordenfjelds: [[Smøla]], Sunnmøre og [[Bispøyene]] utenfor Hitra og fra Rana.

Også trevirke til kullproduksjon ble hentet lokalt. 

== Lokalisering ved Homla ==
Fossekraften bestemte verkets plassering i landskapet. Verket ligger om lag 7 km fra [[Hommelvik]] og nesten 200 m.o.h. ved elva [[Homla]]s utløp fra [[Foldsjøen (Malvik)|Foldsjøen]]. Nedenfor elveosen er det flere fossefall. Her ble den første [[masovn]]en plassert og den første masovnblåsingen ble gjennomført ved påsketider 1657. Det ble produsert i den første perioden produsert kanonkuler og stangjern. I storhammersmia ble råjernet bearbeidet til stangjern. Da driften ble tatt opp etter 1753 ble det bygd ny masovn nærmere Foldsjøen. Ovnen ble konstruert av en engelskmann. [[jernovn|Ovner]] av støpejern var et viktig produkt i denne perioden på slutten av 1700-tallet, og denne produksjonen fortsatte på 1800-tallet, ved siden av spiker og skipsnagler som ble et stadig mer etterspurt produkt. Et av de mest kjente produktene fra verket var en støpejernsovn med en same med pulk og rein som motiv; "Finneovner" ble disse kalt.

== Nedleggelse ==
Siste masovnblåsing ble utført sommeren 1872. Da var driften allerede gradvis redusert fra 1860. Det var nå i Europa blitt billigere å produsere jern ved hjelp av steinkull og kvaliteten ble også bedre med den nye teknologien. I Norge ble det i perioden fra 1850 til 1870 anlagt en rekke [[jernstøperi]]er som kunne tilby de samme produktene som jernverkene til en lavere pris.

== Venneforening ==
Rester av masovnene er bevart som ruiner. Ei smie fra 1750-åra er bevart på opprinnelig sted og har fått ny blåsebelg og kan brukes. Et par bygninger fra verket var bevart gjennom gjenbruk, ''Contoiret'' og ''Labbistuggu''. Disse er restaurert og flyttet tilbake til opprinnelig plass på verksområdet i venneforeningens regi. Det er også oppført nye bygninger på gamle tufter, en av disse inneholder informasjon om verkets historie. 

''Mostadmark jernverks venner'' ble stiftet i 1985 og har stått for mye av arbeidet med å synliggjøre verkets historie og ruinparken. Medlemmene har også produsert en bok med turer til de nedlagte gruvene i området. 

== Litteratur ==
*Odd Bjørkli: Historielag med smalt fokus. Lokalhistorisk magasin. 2018:3 . 

== Eksterne lenker ==
*[http://www.strindahistorielag.no/wiki/index.php?title=Mostadmark_Jernverk Strinda historielag]
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Malviks historie]]
[[Kategori:Historiske jernverk i Norge]]
[[Kategori:Selskaper etablert i 1650-årene]]
[[Kategori:Opphør i 1880]]
[[Kategori:Næringsliv i Malvik]]