Redigerer Moskva

{{Omhandler|byen Moskva|missilkrysseren som sank under Russlands invasjon av Ukraina i 2022|«Moskva»}}
{{Infoboks russisk føderasjonssubjekt
 | navn                 = Moskva
 | russisknavn          = Moskva / Москва {{Språkikon|ru}}
 | annetnavn            = B
 | krets                = [[Den sentrale føderasjonskrets|Den sentrale FK]]
 | region               = [[Den sentrale økonomiske region|Sentral]]
 | status               = [[Russlands føderale byer|Føderal by]]
 | arealrang            = 83
 | befolkningsrangering = 1
 | tidssone             = 03.00
 | grunnlagt            = 1147
 | administrasjonsnavn  = Borgermester
 | kart                 = Map of Russia - Moscow.svg
}}
'''Moskva''' ({{språk|ru|Москва́|lenke}}) er [[Russland]]s hovedstad. Byen ble hovedstad etter [[den russiske revolusjon]] i 1918, og var også hovedstad før 1712. Byen er med sine 12,6 millioner innbyggere (2021)<ref>{{Kilde www|url=https://rosstat.gov.ru/storage/mediabank/wJkrbrPg/Popul2021_Site.xls|tittel=Befolkning i Moskva siden januar 2021|besøksdato=2022-01-31|dato=2021-03-19|verk=web.archive.org|arkiv-dato=2021-03-19|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20210319185917/https://rosstat.gov.ru/storage/mediabank/wJkrbrPg/Popul2021_Site.xls|url-status=unfit}}</ref> Russlands og [[Europa]]s største by. Byen er en [[Russlands føderale byer|føderal by]], omkranset av [[Moskva oblast]] i [[Den sentrale føderasjonskrets]] i den vestlige delen av Den russiske føderasjon. 

Moskva var hovedstad i [[Storfyrstedømmet Moskva]] og [[Tsar-Russland]], før hovedstaden ble flyttet til [[St. Petersburg]] i forbindelse med etableringen av [[Det russiske keiserdømmet]] tidlig på 1700-tallet. Ved etableringen av [[Den russiske sovjetiske føderative sosialistrepublikk]] i 1917 ble hovedstaden flyttet tilbake til Moskva, og byen var også hovedstad i [[Sovjetunionen]].

[[Den røde plass]] i sentrum av Moskva er utgangspunkt for de brede gatene som går ut i alle retninger, og disse er igjen forbundet med et system av ringgater. Gjennom sentrum av byen renner [[Moskva (elv)|Moskvaelven]]. Blant byens mest kjente bygninger er [[Vasilijkatedralen]], [[Leninmausoleet]], [[Kreml (Moskva)|Kreml]] og [[Bolsjojteateret]]. [[Moskvas metro]] er et av verdens travleste [[Tunnelbane|metro]]-systemer, og kjent verden over for sin punktlighet. 

[[Sommer-OL 1980|De olympiske leker for sommeren 1980]] gikk av stabelen her.

== Geografi == 
=== Geografisk plassering === 
Moskva ligger i Russlands europeiske del ved [[Moskva (elv)|Moskvaelven]] som er en bielv til elveen [[Oka]]. De geografiske koordinatene er 37,62 østlig lengde og 55, 75 nordlig bredde, og byen ligger 156 [[meter over havet|moh]]. Landskapet er kupert og Teplostanskaya er byens høyeste punkt, 255 moh. Sentrale Moskva avgrenses i hovedsak av en 109 km lang [[motorvei]] som ble anlagt på 1960-tallet. Den [[Meander|meandrende]] Moskvaelven skaper iblant høye skråninger. Elvens lengde gjennom byen er omtrent 80 km og bredden varierer mellom 115 og 200 meter. Den 128 km lange [[Moskvakanalen]] begynner i byens vestra del og binder sammen Moskvaelven med elven [[Volga]]. Det går 49 broer over Moskvas elver og kanaler.

=== Klima ===
[[Fil:ClimateMoscowRussia.PNG|miniatyr|Middeltemperatur (rød) og gjennomsnittlige nedbør (blå)]]
Moskva har [[innlandsklima]] og ligger i den [[Temperert klima|tempererte klimasonen]]. Kjennetegn på dette er kalde vintre og varme somre med korte vår- og høstperioder. Årsmiddeltemperaturen er 4,4&nbsp;°C og den gjennomsnittlige nedbørsmengden 575 millimeter.

Vinterstid ligger middeltemperaturen mellom -8° og -10&nbsp;°C. Medregnet i middeltemperaturen er kortvarige kuldeperioder hvor temperaturen kan synke under -30&nbsp;°C. Takket være lav vindhastighet og tørr luft er det likevel disse temperaturene til å leve med. Sommeren er ofte varm og solrik, til tider svært varm med temperaturer over 35&nbsp;°C. 

I midten av mars begynner snødekket å smelte og i april bryter Moskvaelvens is opp. De første minusgradene etter sommeren måles som regel i midten av september og i slutten av oktober inntreffer ofte det første snøfallet. Regioner i utkanten av byen er i gjennomsnitt to til tre grader kaldere enn i Moskvas sentrum.

Den høyeste temperaturen som er målt var på +38,2&nbsp;°C, den 29. juli 2010.<ref>{{Kilde www| url = http://www.pogoda.ru.net/monitor.php?id=27612&month=7&year=2010 | tittel = Climate monitoring | besøksdato = 2006-07-27}}</ref> 
Den laveste -42,2&nbsp;°C, den 17. januar 1940.

{{Weather box
| location = Moskva normaler 1981–2010 
| metric first = Yes 
| single line = Yes 
| collapsed = Yes 
| Jan record high C = 8.6 
| Feb record high C = 8.3 
| Mar record high C = 19.7 
| Apr record high C = 28.9 
| May record high C = 33.2 
| Jun record high C = 34.9 
| Jul record high C = 38.2 
| Aug record high C = 37.3 
| Sep record high C = 32.3 
| Oct record high C = 24.0 
| Nov record high C = 16.2 
| Dec record high C = 9.6 
| year record high C = 38.2 
| Jan high C = −4.0 
| Feb high C = −3.7 
| Mar high C = 2.6 
| Apr high C = 11.3 
| May high C = 18.6 
| Jun high C = 22.0 
| Jul high C = 24.3 
| Aug high C = 21.9 
| Sep high C = 15.7 
| Oct high C = 8.7 
| Nov high C = 0.9 
| Dec high C = −3.0 
| year high C = 9.6 
| Jan mean C = −6.5 
| Feb mean C = −6.7 
| Mar mean C = −1.0 
| Apr mean C = 6.7 
| May mean C = 13.2 
| Jun mean C = 17.0 
| Jul mean C = 19.2 
| Aug mean C = 17.0 
| Sep mean C = 11.3 
| Oct mean C = 5.6 
| Nov mean C = −1.2 
| Dec mean C = −5.2 
| year mean C = 5.8 
| Jan low C = −9.1 
| Feb low C = −9.8 
| Mar low C = −4.4 
| Apr low C = 2.2 
| May low C = 7.7 
| Jun low C = 12.1 
| Jul low C = 14.4 
| Aug low C = 12.5 
| Sep low C = 7.4 
| Oct low C = 2.7 
| Nov low C = −3.3 
| Dec low C = −7.6 
| year low C = 2.1 
| Jan record low C = −42.2 
| Feb record low C = −38.2 
| Mar record low C = −32.4 
| Apr record low C = −21.0 
| May record low C = −7.5 
| Jun record low C = −2.3 
| Jul record low C = 1.3 
| Aug record low C = −1.2 
| Sep record low C = −8.5 
| Oct record low C = −16.1 
| Nov record low C = −32.8 
| Dec record low C = −38.8 
| year record low C = −42.2  
| Jan precipitation mm = 52 
| Feb precipitation mm = 41 
| Mar precipitation mm = 35 
| Apr precipitation mm = 37 
| May precipitation mm = 49 
| Jun precipitation mm = 80 
| Jul precipitation mm = 85 
| Aug precipitation mm = 82 
| Sep precipitation mm = 68 
| Oct precipitation mm = 71 
| Nov precipitation mm = 55 
| Dec precipitation mm = 52 
| Jan snow cm = 22 
| Feb snow cm = 34 
| Mar snow cm = 37 
| Apr snow cm = 16 
| May snow cm = 0 
| Jun snow cm = 0 
| Jul snow cm = 0 
| Aug snow cm = 0 
| Sep snow cm = 0 
| Oct snow cm = 4 
| Nov snow cm = 8 
| Dec snow cm = 15 
| year snow cm =  
| Jan humidity = 83 
| Feb humidity = 80 
| Mar humidity = 74 
| Apr humidity = 67 
| May humidity = 64 
| Jun humidity = 70 
| Jul humidity = 74 
| Aug humidity = 77 
| Sep humidity = 81 
| Oct humidity = 81 
| Nov humidity = 84 
| Dec humidity = 85 
| Jan rain days = 0.8 
| Feb rain days = 0.7 
| Mar rain days = 3 
| Apr rain days = 9 
| May rain days = 13 
| Jun rain days = 14 
| Jul rain days = 15 
| Aug rain days = 15 
| Sep rain days = 15 
| Oct rain days = 12 
| Nov rain days = 6 
| Dec rain days = 2 
| Jan snow days = 18 
| Feb snow days = 15 
| Mar snow days = 9 
| Apr snow days = 1 
| May snow days = 0.1 
| Jun snow days = 0 
| Jul snow days = 0 
| Aug snow days = 0 
| Sep snow days = 0.1 
| Oct snow days = 2 
| Nov snow days = 10 
| Dec snow days = 17 
| Jan sun = 33 | Jan percentsun = 14 
| Feb sun = 72 | Feb percentsun = 27 
| Mar sun = 128 | Mar percentsun = 35 
| Apr sun = 170 | Apr percentsun = 40 
| May sun = 265 | May percentsun = 53 
| Jun sun = 279 | Jun percentsun = 53 
| Jul sun = 271 | Jul percentsun = 52 
| Aug sun = 238 | Aug percentsun = 51 
| Sep sun = 147 | Sep percentsun = 38 
| Oct sun = 78 | Oct percentsun = 24 
| Nov sun = 32 | Nov percentsun = 13 
| Dec sun = 18 | Dec percentsun = 8 
| year percentsun = 34 
| source 1 = <ref name="thermograph.ru">{{Cite web 
  |url = http://thermograph.ru/mon/st_27612.htm 
  |title = Thermograph.ru averages 
  |accessdate = 2011-01-12 
  |archive-date = 2016-03-03 
  |archive-url = https://web.archive.org/web/20160303220151/http://thermograph.ru/mon/st_27612.htm 
  |url-status = yes 
  }}</ref> <ref name="Pogoda.ru.net archive 1820-2010"> 
{{Cite web
  |url = http://www.pogoda.ru.net/climate/27612.htm
  |title = Pogoda & Climate (Weather & Climate)
  |accessdate = 2011-01-12
  |publisher= 
  |language = russisk}}</ref> <ref name="Climate monitor 2005-2011"> 
{{Cite web
  |url = http://pogoda.ru.net/monitor.php?id=27612 
  |accessdate = 2011-01-12 
  |title = Climate monitor 2005-2011 
  |language = russisk 
}}</ref><ref name="Meteoweb.ru Average monthly Sunshine hours">
{{Cite web
  |url = http://meteoweb.ru/cl006-7.php 
  |title = Average monthly Sunshine hours 
  |accessdate = 2011-01-12 
  |publisher = Meteoweb.ru 
  |language = russisk 
}}</ref> <ref name="Climatebase.ru Average Snowfall"> 
{{Cite web
  |url = http://climatebase.ru/station/27612/80_00/ 
  |title = Average Snowfall 
  |accessdate = 2011-01-12 
  |publisher = climatebase.ru 
  |language = russisk
}}</ref> 
| date = januar 2011 
}} 

== Historie ==
De første referanser til Moskva kan dateres tilbake til [[1147]], da [[Jurij Dolgorukij]] oppfordret fyrsten av [[Novgorod|Republikken Novgorod]] til å komme til ham, da byen var en liten provinsby.<ref>{{Kilde www|url=http://faculty.oxy.edu/richmond/csp8/history_of_moscow.htm |tittel=History of Moscow |språk=en |verk=Undervisningsmateriale om Moskvas historie fra Occidental College |forfatter=Walter Comins-Richmond |dato=2007-12-17 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20060517163858/http://faculty.oxy.edu/richmond/csp8/history_of_moscow.htm |arkivdato=2006-05-17 }}</ref> Ni år senere, i [[1156]], beordret fyrst Jurij Dolgorukij at det skulle bygges en tremur rundt Moskva.<ref name="golden-ring">{{Kilde www|url=http://russia.nypl.org/events/Kremlin.html |tittel=Kremlin |språk=en |utgiver= The New York Public Library |dato=2006-07-03}}</ref> I perioden [[1237]]&ndash;[[1238]] brente [[Mongolia|mongolene]] ned byen og drepte innbyggerne. Moskva kom over dette og ble hovedstad i et selvstendig fyrstedømme i [[1327]].<ref>{{Kilde www|url=http://www.moscow-city.ru/download/source/Golden_Ring_Engl.pdf/8-11.pdf |tittel=Along the Moscow Golden Ring |utgiver=Moscow Tourist Information center |dato=2006-07-05 |språk=en |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20060723084926/http://www.moscow-city.ru/download/source/Golden_Ring_Engl.pdf/8-11.pdf |arkivdato=2006-07-23 }}</ref> Byens gode plassering ved [[Volga]]elva gjorde at byen kunne utvikle seg.
[[Fil:The Spasskaya Tower, Moscow, Russia.jpg|thumb|200px|left|[[Spasskaja-tårnet]] (bygget i 1491) i regjeringspalasset [[Kreml (Moskva)|Kreml]].]]
Under [[Ivan I av Russland|Ivan I]] erstattet Moskva byen [[Tver]] som hovedstad i [[Vladimir-Suzdal]] og ble eneinnsamler av [[skatt]] for de mongolske herskerne. Ved å betale en høy tributt fikk Ivan et viktig gode fra [[khan]]en. Motsatt av andre fyrstedømmer ble Moskva ikke delt mellom hans sønner, men ble overdratt til den eldste. I [[1380]] ledet fyrst [[Dmitrij Donskoj]] av Moskva en forenet russisk hær til en viktig seier over mongolene i [[slaget ved Kulikovo]]. Etter slaget fikk Moskva en ledende rolle i befrielsen av Russland fra mongolsk overherredømme. I [[1480]] vant [[Ivan III av Russland|Ivan III]] endelig frihet fra [[tatarer]]nes kontroll ved [[Det store møte ved Ugraelva]], hvilket tillot Moskva å bli sentrum for all makt i Russland.<ref>{{Kilde www |url=http://www.iusb.edu/~journal/2002/vogel_2/vogel.html |tittel=The Mongol Connection: Mongol Influences on the Development of Moscow, Vogel, Michael |utgiver=Indiana University South Bend |dato=2006-07-03 |språk=en |besøksdato=2008-06-15 |arkiv-dato=2006-01-07 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20060107213535/http://www.iusb.edu/~journal/2002/vogel_2/vogel.html |url-status=død }}</ref> Hovedstaden i Russland, som tidligere hadde skiftet mellom [[Kiev]] og [[Vladimir]], ble ved slutningen av hans regjeringstid endelig fastlagt til Moskva.

I det [[17. århundre]] var det mange folkeopprør som [[befrielsen av Moskva fra polsk invasjon]] ([[1612]]), [[Saltopprøret]] ([[1648]]), [[Kobberopprøret]] ([[1662]]) og [[Moskvaopprøret i 1682]]. Byen opphørte med å være Russlands hovedstad i [[1712]] etter grunnleggelsen av [[St. Petersburg]] ved [[Østersjøen]] av [[Peter I av Russland|Peter den store]] i [[1703]]. Da [[Napoléon Bonaparte|Napoléon]] invaderte Russland i [[1812]] evakuerte moskovittene byen og brente den av, da Napoléons tropper nærmet seg den [[14. september]]. Napoléons hær, som var plaget av sult, kulde og dårlige forsyningslinjer, ble da tvunget til hurtig å trekke seg tilbake.

I januar [[1905]] ble [[Alexander Adrianov]] utnevnt til Moskvas første offisielle [[borgermester]]. Etter [[den russiske revolusjon]] ble Moskva den [[12. mars]] [[1918]] hovedstad i Føderasjonen av russiske sosialistiske sovjetrepublikker, som mindre enn fem år senere ble til [[Sovjetunionen]].<ref>{{Kilde www|url= http://www.russianembassy.org/RUSSIA/GEOGRAF.HTM| utgiver=www.russianembassy.org|tittel= Geographi, The Russian Embassy|dato= 2006-07-18|språk= en|url-status=død|arkivurl= https://web.archive.org/web/20080516074953/http://www.russianembassy.org/RUSSIA/geograf.htm|arkivdato= 2008-05-16}}</ref> [[Fil:Kremlevskaya Naberezhnaja Moscow.hires.jpg|right|thumb|350px|Moskvas kontur med [[Frelseren Kristus-katedralen]] til venstre og [[Kreml (Moskva)|Kreml]] til høyre.]]

===«Det tredje Roma»===
I 1453 ble [[Konstantinopel]] erobret av tyrkiske styrker og underlagt sultanen. Sultanens rike omfattet blant annet [[Lilleasia]], Bulgaria, Serbia og Romania og dermed store deler av den ortodokse kirkens områder som var knyttet til [[Bysants]]. Etter dette overtok Moskva som den østlige kirkens sentrum og ble kalt «det tredje Roma» (etter selve [[Roma]] og det andre Roma, Konstantinopel, hadde gått under). Moskva fremsto som ortodoksiens forsvarer og arvtaker etter Bysants.<ref name=":0" /> 

Fra Bysants ble en form for øvrighetskirke overtatt: Keiseren (tsaren) var kirkens beskytter og idealet var en harmoni mellom kirke og keiser. Den russiske kirke hadde i den tidlige tiden ingen faglig teologi som kirken i vest. På 1500-tallet gjennomgikk den russiske kirken en fornyelse og konsolidering, og i 1589 ble russiske patriarkatet med sete i Moskva etablert.<ref name=":0">{{Kilde bok | forfatter = Oftestad, Bernt T. | utgivelsesår = 1988 | tittel = Lære tro fornuft | isbn = 8251822629 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Tano | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012061406128 | side = }}</ref>

===Andre verdenskrig===
Under den store fedrelandskrigen (det russiske navnet for [[Østfronten (andre verdenskrig)|østfronten]] under [[andre verdenskrig]]) var hovedkvarteret for forsvaret og generalstaben for [[Den røde armé]] plassert i Moskva. I [[1941]] ble 16 divisjoner (over 160&nbsp;000 personer), 25 bataljoner (18&nbsp;800 personer) og fire ingeniørregimenter dannet ut av frivillige moskovitter. I november 1941 ble den tyske Senterarmé stoppet i byens forsteder og dernest drevet ut under [[slaget om Moskva]]. Mange fabrikker ble evakuert sammen med mye av sentraladministrasjonen, og fra den [[20. oktober]] ble byen erklært under [[beleiring]]. De tilbakeværende innbyggerne bygde og bemannet [[panservernvåpen]]-forsvarsverker, mens byen ble bombardert fra luften. Det er verdt å merke at [[Josef Stalin]] nektet å forlate byen, hvilket betydde at den øverste militære ledelsen også forble. Til tross for beleiringen og bombingene fortsatte byggingen av [[Moskvas metro]], som begynte tidlig på [[1930-tallet]], og ved krigens slutt åpnet flere nye metrolinjer. Den [[1. mai]] ble en medalje: ''For forsvaret av Moskva'' [[1944]] stiftet, og i [[1947]] ble en annen medalje innstiftet – ''Til minne om Moskvas 800-årsjubileum''. For å feire 20 år siden seieren under andre verdenskrig ble Moskva den [[8. mai]] [[1965]] sammen med elleve andre byer utnevnt til [[helteby]].

===Oppløsningen av Sovjetunionen===
I [[1991]] ble Moskva rammet av et kuppforsøk fra regjeringsmedlemmer imot [[Mikhail Gorbatsjov]]s reformer. I august 1991 ble det statskupp i Sovjetunionen. President Gorbatsjov ble arrestert, og landet ble styrt av en ortodoks militærjunta. Det ble portforbud. Kuppmakerene ble pågrepet og fengslet. Glasnost-og perestrojka-politikken til Gorbatsjov fortsatte. Da [[Oppløsningen av Sovjetunionen|Sovjetunionen ble oppløst]] samme år fortsatte Moskva med å være hovedstad, nå i [[Russland]]. President Gorbatsjov oppløste etterhvert Sovjetunionen til mindre selvstendige land. Boris Jeltsin utnyttet kuppet til å bli ny president etter Gorbatsjov sin avsettelse. Allerede 1992 ble president Jeltsin syk, og i 1996 ble han hjerteoperert. Siden 1991 er det utviklet en [[markedsøkonomi]] som har skapt en eksplosjon i vestlige forretninger, servicetilbud, [[arkitektur]] og livsstil. I 1993 ble det erklært flere selvstendige republikker i det tidligere Sovjetunionen. Den tidligere sovjetiske utenriksminister Edvard Sjevardnaze ble president i republikken Georgia. Han arbeidet for at Georgia skulle samarbeide med Russland i alliansen SUS. Statsminister Primakov ønsket å overta presidentembetet fordi han mente at Boris Jeltsin var for syk i 1998. Statsminister Primakov stoppet reformpolitikken. Fra august 1999 hadde president Boris Jeltsin utnevnt Vladimir Putin til statsminister. Den nye statsministeren uttalte i russisk fjernsyn at Tsjetsjenia var russisk territorium. Statsminister Putin innførte planøkonomi i Russland for å regulere markedsøkonomien. Tsjetsjenere sa at Jeltsin og Putin var løgnere. Statsminister Putin påtok seg ansvaret for krigen i Tsjetsjenia. Nyttårsaften 1999/2000 kom melding om at Boris Jeltsin ønsket trekke seg som president, og statsminster Vladimir Putin ble etterkommeren til Jeltsin. Og 10. januar utnevnte Putin en ny regjering. Han ville vinne krigen i Tsjetsjenia for å vinne valget 26. mars 2000. Det skulle avholdes presidentvalg i Russland i mars år 2000. President Putin vant valget med 52,4 % og hans stormaktsvisjon for Russland begynte. Og i mai ble finansminister Kasianov utnevnt til statsminister.

== Politikk og administrasjon ==
[[Fil:Presnya.JPG|thumb|Utsikt fra Stalin-skyskraperen ved Kudrinskakja-plassen. Ordførerens kontor (det tidligere [[Comecon]]-hovedkvarteret) ligger til venstre, [[Det hvite hus (Moskva)|Det hvite hus]] til høyre.]]

Moskva er hovedstaden i [[Den russiske føderasjon]]. I sentrum av byen, i den sentrale administrative okrugen, ligger [[Kreml (Moskva)|Kreml]], der Russlands president og store deler av statsadministrasjonen holder til. Dette inkluderer også flere militære hovedkvarter og hovedkvarteret i Moskva militære distrikt. Som alle andre hovedsteder huser også Moskva alle utenlandske ambassader og diplomater som er utplassert i Russland. 

Moskva har status som én av landets to føderale byer (sammen med [[St. Petersburg]]). Blant Russlands 83 føderasjonssubjekter er Moskva den minste i areal, men samtidig den største i befolkning. Moskva er også plassert i den sentrale økonomiske regionen, en av tolv spesielle økonomiske regioner i Russland.

Hele byen ledes av én ordfører ([[Sergej Sobjanin]]). Byen er delt inn i ti administrative [[okrug]]er og 123 distrikter. Ett av de administrative distriktene, byen [[Zelenograd]] (nummer 1 på kartet under), ligger et stykke utenfor resten av byen.

Alle administrative okruger og distrikter har egne [[Våpen (heraldikk)|våpenskjold]], flagg og valgte ledere av lokaladministrasjonen.

I tillegg til distriktene har Moskva territorielle enheter med spesiell status. Disse omfatter vanligvis områder med liten eller ingen fast bosetning, som for eksempel [[Det allrussiske utstillingssenteret]], [[Moskvas botaniske hage]], større parker og industriområder. I de senere år har enkelte territorier blitt slått sammen med distrikter. 

Det er ingen spesielle etniske nabolag i Moskva. Som i de fleste andre byer er det deler av byen som anses som finere enn andre; faktorer som bestemmer dette er ofte nærhet til sentrum, nærhet til [[Moskvas metro|metro-stasjoner]] og tilgangen til grøntarealer.

Moskva er det administrative senteret i [[Moskva oblast]], selv om byens status som føderal by gjør at den har sin egen lokaladministrasjon og dermed ikke er underlagt oblasten.

{| class="wikitable sortable"
|-
! class="unsortable" |
!'''Forvaltningsområde'''
!Russisk navn
!Innbyggere (2007)
! class="unsortable" | Kart
|-
|align="center"|{{Legend|#ffe9b2}}
|Nord
| align="right" |Северный
| align="right" |{{Sorterbar|1104576}}
| rowspan = 12 | [[Fil:Msk all districts abc eng.svg|280px|center|Moskvas administrative okruger]]
|-
|align="center"|{{Legend|#feffcc}}
|Nordøst
| align="right" |Северо-Восточный
| align="right" |{{Sorterbar|1236715}}
|-
|align="center"|{{Legend|#ffccb2}}
||Nordvest
| align="right" |Северо-Западный
| align="right" |{{Sorterbar|794341}}
|-
|align="center"|{{Legend|#ccffb2}}
||Øst
| align="right" |Восточный
| align="right" |{{Sorterbar|1382407}}
|-
|align="center"|{{Legend|#ffb073}}
|Zelenograd
| align="right" |Зеленоградский
| align="right" |{{Sorterbar|216120}}
|-
|align="center"|{{Legend|#cce5ff}}
|Syd
| align="right" |Южный
| align="right" |{{Sorterbar|1574571}}
|-
|align="center"|{{Legend|#b2fff1}}
|Sydøst
| align="right" |Юго-Восточный
| align="right" |{{Sorterbar|1144927}}
|-
|align="center"|{{Legend|#cfccff}}
|Sydvest
| align="right" |Юго-Западный
| align="right" |{{Sorterbar|1217653}}
|-
|align="center"|{{Legend|#ffbffc}}
|Vest
| align="right" |Западный
| align="right" |{{Sorterbar|1078284}}
|-
|align="center"|{{Legend|#ffb2b6}}
|Sentrum
| align="right" |Центральный
| align="right" |{{Sorterbar|693069}}
|-class="sortbottom"
||'''TOTALT''' 
||
||
| align="right" |10&nbsp;442&nbsp;663
|-
|}

== Arkitektur ==
[[Fil:Moscow-city-MIBC.jpg|thumb|left|[[Moskva City]]]]
[[Fil:Shukhov Tower photo by Maxim Fedorov. Night.jpg|thumb|upright|[[Sjukhov-tårnet]] i Moskva. Tårnet trues av rivning, og topper [[UNESCO]]s liste over bygninger i fare. ]]

Moskvas arkitektur er verdensberømt. Byen er kjent for [[Vasilijkatedralen]] med sine elegante [[løkkuppel|løkkupler]], i tillegg til [[Frelseren Kristus-katedralen]] og [[De syv søstre (Moskva)|De syv søstre]]. [[Patriarken av Moskva og hele Russland|Patriarken av Moskva]], som holder til i [[Danilov-klosteret]], er overhode i [[Den russisk-ortodokse kirke]]. Moskva var også vertsby for [[Sommer-OL 1980]]. I lang tid var byen dominert av ortodokse kirker. Dette endret seg i [[Sovjetunionen|sovjettiden]], spesielt under [[Josef Stalin]], der det ble iverksatt store tiltak for å modernisere byen. Stalin introduserte mange store byggeprosjekter og fikk bygget store boulevarder (mange på mer enn ti felter), men sørget også for rivningen av mange kulturhistoriske minnesmerker. Blant annet ble [[Sukharev-tårnet]], [[Kazan-katedralen (Moskva)|Kazan-katedralen]] og Frelseren Kristus-katedralen alle revet i Stalins tid som leder. De to sistnevnte ble imidlertid bygget opp igjen på 1990-tallet.

Arkitekten [[Vladimir Sjukhov]] stod ansvarlig for byggingen av flere av Moskvas landemerker fra den tidlige sovjet-perioden. [[Sjukhov-tårnet]], ett av mange hyperbolske tårn tegnet av Sjukhov, ble bygget mellom 1919 og 1922 som sendetårn for den russiske kringkastingen. Sjukhov etterlot seg også en varig arv til den sovjetrussiske [[konstruktivisme (arkitektur)|konstruktivismen]]. Han designet store, langstrakte varemagasiner, der [[GUM]] i Moskva er det mest kjente.

Stalin er også kjent for [[De syv søstre (Moskva)|De syv søstre]], syv [[katedral]]-lignende skyskrapere som distinkt preger byens skyline. Skyskrapernes storslagne form er påstått å være inspirert av [[Manhattan Municipal Building]] i [[New York]], og stilen deres – med et intrikat eksteriør og et høyt, sentralt [[spir]] – kalles ofte [[Stalinistisk arkitektur|stalinistisk gotisk arkitektur]]. Alle syv tårn er synlige fra store deler av byen, og de utgjør sammen med [[Ostankinotårnet]] de høyeste byggene i det sentrale Moskva. Ostankino-tårnet var da det sto ferdig i 1967 verdens høyeste frittstående byggverk, og er fortsatt tredje høyest etter [[Burj Khalifa]] i [[Dubai]] og [[CN Tower]] i [[Toronto]].


Sovjetisk boligpolitikk var preget av stor offentlig boligbygging. Den raske veksten i Moskvas befolkning i sovjet-tiden førte til en massiv utbygging av store, monotone boligblokker. Disse skiller seg fra nabolag til nabolag, og de forskjellige typene boligblokker kan inndeles etter alder, materialene som ble brukt og stilen. Flesteparten av disse kom etter Stalin-epoken, og stilartene er ofte oppkalt etter han som satt ved makten ved byggetidspunktet (Bresjnev, Khrustsjov, etc.). Mange av disse boligkompleksene er i dag nedslitt og dårlig vedlikeholdt.

Byggene i Stalin-stil ligger stort sett i sentrum, og er massive konstruksjoner ofte med ornamenter med [[sosialistisk realisme|sosialist-realistiske]] motiver som imiterer klassiske byggverk. Moskva har imidlertid også mange mindre kirker spredt utover byen som gir innblikk i en svunnen tid. [[Arbat]], en populær turist-gate som en gang var hjertet i et [[bohem]]sk strøk, har fått beholde flesteparten av sine bygninger fra før nittenhundretallet. Mange bygninger utenfor hovedgatene i sentrum er også eksempler på borgerlig dekadanse fra tsar-tiden. [[Ostankino]], [[Kuskovo]], [[Uzkoe]] og andre gods like utenfor byen tilhørte opprinnelig adelen fra før [[den russiske revolusjonen|revolusjonen]], og enkelte kloster, både i og utenfor byen, er åpne for både moskovitter og for turister.

Det gjøres stadig forsøk på å restaurere og gjenoppbygge mange av byens eksempler på før-sovjetisk arkitektur. De nybygde og nyoppussede bygningene er lette å kjenne igjen på de lyse, nye farvene og de perfekte fasadene. Det finnes også eksempler på tidlige sovjetiske [[avant-garde]] bygninger, som for eksempel huset til arkitekten [[Konstantin Melnikov]] i Arbat-området. Mange av de gjenoppbygde bygningene har blitt kritisert for manglende tanke på [[autentisitet (kulturminnevern)|autentisitet]]. [[Fasadisme]] er også vanlig. Senere eksempler på interessant sovjetisk arkitektur kjenner man vanligvis igjen på størrelsen og den semi-[[Modernisme|modernistiske]] stilen. Et eksempel på dette er [[Novyj Arbat]]-prosjktet, beryktet for sin omfattende ødeleggelse av et bevaringsverdig område i Moskva sentrum.

Som i [[Oslo]] og [[London]] – bare i enda større skala – er det satt opp skilt på fasadene til mange bygninger som opplyser om kjente personer som har bodd der. Ofte gjelder skiltene berømtheter fra sovjet-perioden, og disse er ofte lite kjent utenfor Russlands grenser. Mange tidligere boliger er også gjort om til museer, dette gjelder typisk hjemmene til kjente russiske forfattere, komponister og kunstnere.

== Demografi ==
{{Befolkningsutviklingstabell
 | 1710 | 160000
 | 1738 | 138400
 | 1785 | 188700
 | 1811 | 270200
 | 1825 | 241500
 | 1856 | 368800
 | 1871 | 601969
 | 1897 | 1038600
 | 1912 | 1617157
 | 1920 | 1027300
 | 1939 | 4609200
 | 1959 | 6133100
 | 1979 | 8142200
 | 1989 | 8972300
 | 2002 | 10383000
 | [[Folketellingen i Russland 2010|2010]] | 11503501 
}}
I folketellingen i 2002 hadde Moskva et innbyggertall på 10&nbsp;382&nbsp;754. Dette tallet tar imidlertid ikke høyde for folk som ikke er folkeregistrert i byen.

Moskva har vært Russlands største by i flere hundre år. Etter [[Sovjetunionen]]s fall har det gått nedover med mange byer i [[Sibir]] og andre steder i landet, så Moskvas dominans over andre russiske byer har økt de senere årene.

På grunn av lave fødselstall og høy mortalitet har Russlands befolkning minket med 700&nbsp;000 årlig siden Sovjetunionens fall. I 2003 oversteg antallet dødsfall antall fødsler med omtrent 49&nbsp;400. De senere årene har antallet barnefødsler økt noe, men gjennomsnittsalderen på Moskvas befolkning øker stadig.

Et relativt stort antall innflyttere til Moskva gjør at byens befolkning stadig øker, i motsetning til i mange andre byer i Russland der utviklingen går motsatt vei. Innflytterne tiltrekkes av Moskvas sterke økonomiske situasjon, som står i sterk kontrast til stagnasjonen mange andre steder i landet. For å regulere befolkningsveksten har Moskvas myndigheter innført et system som forbyr ikke-fastboende å oppholde seg i hovedstaden i mer enn 90 dager uten å registrere seg.
== Annet ==
Per 2017 hadde byen ca. {{formatnum:146000}} [[Kameraovervåking|overvåkningskameraer]] i bruk.<ref>{{Kilde www|url=https://money.cnn.com/2017/06/14/technology/culture/moscow-cameras/index.html|tittel=146,000 cameras monitor Moscow streets. And the government is just getting started.|besøksdato=2019-10-31|dato=2017-06-14|fornavn=Matt|etternavn=McFarland|verk=CNNMoney}}</ref>

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* {{Språkikon|en}} {{Wikivoyage|Moscow}}

{{Den gyldne ring i Russland}}
{{Hovedsteder i Europa}}
{{Helteby}}
{{Russlands forvaltningsenheter}}
{{Sommer-OLs arrangørbyer}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Moskva| ]]
[[Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha]]
[[Kategori:Hovedsteder i Europa]]
[[Kategori:Bosetninger etablert i 1147]]