Redigerer Moskusfe

{{andre betydninger|Moskus}}
{{Taksoboks
| bilde=Muskox (Ovibos moschatus) male Dovrefjell 4.jpg
| bildetekst=<small>Moskusokse i [[Dovrefjell nasjonalpark]]</small>{{foto|Charles J Sharp, 22. juni 2023}}
| norsknavn=moskusfe<ref name="Artsdatabanken"/><ref name="adb_taxon" /><br />– moskus, <br />– moskusokse, <br />– musgus, <br />– polarokse
| vitenskapsnavn=''Ovibos moschatus''
| autor=([[Eberhard August Wilhelm von Zimmermann|Zimmermann]]
| autorår=[[1780]])
| rødlistestatus={{Rødliste|LC|3.1}}<br /><small>Gunn & Forchhammer (2008)</small><ref name="Gunn & Forchhammer (2008)"/>
| regnum = [[Dyr]]
| phylum = [[Ryggstrengdyr]]
| classis = [[Pattedyr]]
| ordo = [[Klovdyr]]
| familia = [[Kvegfamilien]]
| tribus = [[Sauer og geiter]]
| genus = '''''Ovibos'''''
| fremmedartstatusno = {{Fremmedart|PH|2023}}
| fremmedartreferanseno = <ref name="fremmedart" />
}}
{{Taksoboks-art
| habitat = [[terrestrisk]], [[arktisk klima|arkstisk]] [[tundra]]
| utbredelse = [[Alaska]], arktisk [[Canada]] og [[Grønland]]
| kart = Muskox distribution combined.png
| karttekst = <small>Rødt = naturlig utbredelse <br />Blått = (re)introdusert utbredelse</small>
}}
'''Moskusfe''' (''Ovibos moschatus'') er et stort [[høyarktis]]k [[klovdyr]] (Artiodactyla) og eneste [[art]] i den [[monotypisk]]e [[slekt (biologi)|slekten]] '''''Ovibos''''', som videre inngår i tribuset [[sauer og geiter]] (Caprini) i [[oksefamilien]] (Bovidae). 

Arten er en overlever fra den [[pleistocen]]e [[megafauna]]en og har en gang i tiden levd over store deler av [[Eurasia]] og [[Nord-Amerika]]. I dag finnes moskusfe naturlig kun i høyarktiske deler av [[Canada]] og [[Grønland]], der den spiller ei betydelig rolle for den [[tundra|høyarktiske tundraens]] [[økosystem]]. Moskusfe finnes i [[Norge]], men her er den nå en [[fremmed art|fremmedart]].<ref name="markova15" /><ref name="Fremmedartslista (2018)"/>

Per 2020 fantes det moskusfestammer på 55 ulike steder i verden. Dette er dokumentert i en studie om arten publisert i 2020.<ref name="Cuyler et al. (2020)"/> Moskusfe har blitt reintrodusert i seks områder i [[Alaska]] (i studien fra 2020 er disse områdene benevnt #1–#6), i Canada (#7) og på Grønland (#30–#38). Arten har videre blitt introdusert og relokalisert mange plasser i [[Eurasia]], som til [[Dovrefjell]] (#42) i Norge og til [[Tajmyrhalvøya]] (#45) og [[Vrangeløya]] (#55) i [[Russland]].

Det er gjort [[fossil]]e funn av moskusfe i Norge. Funnene viser at arten eller en svært nær slektning må ha levd i Norge under [[siste istid]], men den regnes altså ikke som en naturlig art i Norge lenger, selv om den er både ønsket og beskyttet av norske myndigheter.<ref name="Fremmedartslista (2018)"/><ref name="Gederaas ''et al.'' (2012)" /> Det har ellers blitt gjort funn av fossiler etter to moskusfe i [[Spania]], noe som bekrefter at arten for {{nowrap|34 900 år}} siden fantes så langt sør i [[Europa]] som [[Picos de Europa]] fjellene i Nordvest-Spania.<ref name="Álvarez-Lao et al. (2020)"/>

== Taksonomi ==
[[Fil:Muskox 06-26.06.98.jpg|miniatyr|venstre|Moskusfe ved [[Victoria Island (Canada)|Victoria Island]], [[Nunavut]] i [[Canada]]{{byline|Ansgar Walk, 1998}}]]
[[Fil:Greenland-musk-ox hg.jpg|miniatyr|venstre|Moskusfe ved [[Kong Oscars fjord]]en {{nowrap|(72°–73° N)}} på [[Grønland|Øst-Grønland]]]]
[[Fil:Овцебыки - самые грозные млекопитающие Таймыра.jpg|miniatyr|venstre|Moskusfe på [[Bolsjoj Begitsjev]] i [[Laptevhavet]], [[Russland]]{{byline|Кирилл Уютнов, 2015}}]]
Moskusfe er den fysisk største arten i gruppen av sauer og geiter, men den ligner verken sau eller geit. Det ble lenge antatt at [[takin]] (''Budorcas taxicolor'') og moskusfe var nære slektninger, med bakgrunn i likheter i [[Morfologi (biologi)|morfologi]]ske og [[atferd]]smessige trekk. Nyere forskning har imidlertid vist oss at likheten må skyldes et tilfelle av [[konvergent evolusjon]].<ref name="Groves & Shields (1997)"/> Slektskapet til de andre artene i gruppen er heller ikke spesielt nært, men nærmest står trolig [[tibetantilope]] (''Pantholops hodgsonii'').<ref name="Castelló (2016)"/>

Mange deler arten inn i to underarter,<ref name="Hansen et al. (2018)"/> men noen autoriteter har reist spørsmål ved validiteten og regner kun med [[nominatform]]en.<ref name="Castelló (2016)"/> Hansen ''et al.'' (2018) har imidlertid avdekt tre distinkte genetiske linjer med moskusfe.<ref name="Hansen et al. (2018)"/> Ei på fastlandet i Canada, ei på de kanadiske øyene nord for fastlandet, og ei på Grønland.<ref name="Hansen et al. (2018)"/> Det ble også påvist at en stor [[flaskehalshendelse]] oppsto for omkring {{formatnum:21000 år}} siden, nær [[siste istids maksimum]]. Denne hendelsen isolerte bestanden i to grupper.<ref name="Hansen et al. (2018)"/><ref name="Polfus et al. (2017)"/> Én sør for [[Den Laurentide iskappen]] og én nord for den. I tillegg ble det funnet bevis for sterke, suksessive grunnleggende effekter, som påførte bestanden et gradvis tap av [[genetisk mangfold]], da moskusen koloniserte de høyarktiske øyene fra en ukjent [[nearktis]]k opprinnelse.<ref name="Hansen et al. (2018)"/> Isolasjonen varte i minst {{formatnum:9000 år}}.<ref name="Hansen et al. (2018)"/><ref name="Polfus et al. (2017)"/>

Det er også påvist at det oppsto en flaskehalshendelse for cirka {{formatnum:2000 år}} siden, som førte til at populasjonen på de nordøstligste øyene i Canada splittet i to grupper, hvorav den ene koloniserte Grønland.<ref name="Hansen et al. (2018)"/> Hendelsen passer inn med de tre linjene Hansen ''et al.'' (2018) har påvist.<ref name="Hansen et al. (2018)"/> Det fantes imidlertid moskusfe på Grønland minst {{formatnum:3000 år}} før den siste flaskehalshendelsen oppsto, så ting tyder på at den opprinnelige populasjonen på øya kan ha blitt utryddet, og at Grønland har blitt rekolonisert minst én gang (trolig to).<ref name="Hansen et al. (2018)"/> De eldste bevisene man har for moskusfe på Grønland dateres til cirka {{formatnum:5400 år}} før nåtid.<ref name="Hansen et al. (2018)"/>

== Beskrivelse ==
Moskusfe er en kompakt og svært massiv art med et svært karakteristisk utseende, idet arten har en tydelig skulderpukkel og [[pels]] som er så [[ragg|langragget]] at den nesten når ned til bakken rundet hele dyret. Arten bærer hodet lavt og kroppen er så massiv at nakken ikke synes. Begge kjønn har kraftige hornplater i pannen og bærer karakteristiske [[horn (anatomi)|horn]], som krummer ned og ut som en U langs kinnene på dyret. Oksens horn er tykkere enn kuas. Arten utviser tydelig [[kjønnsdimorfisme|kjønnspreg]], idet oksene blir en god del større enn kuene. Oksen har dessuten en sterk [[musk]]lignende duft.<ref name="Castelló (2016)"/>

Moskusfe blir normalt omkring {{nowrap|190–250 cm}} lange og har kort hale, som typisk måler omkring {{nowrap|9–14 cm}}.<ref name="Castelló (2016)"/> Ekstremitetene er forholdsvis korte, men kraftige. Skulderhøyden ligger omkring {{nowrap|120–151 cm}} og vekten omkring {{nowrap|180–410 kg}},<ref name="Castelló (2016)"/> selv om enkelte individer kan bli større (i fangenskap opp mot {{nowrap|650 kg}}<ref name="Østbye (2015)"/>). Underarten som finnes i Norge og Sverige veier {{nowrap|350–380 kg}} på det meste.

Den karakteristiske pelsen består av to lag. Under de langraggete mørkebrune [[dekkhår]]ene finnes et isolerende lag av lys grå [[underull]]. Vinterpelsen [[røyting|røytes]] i store laser på vårparten.<ref name="Castelló (2016)"/>

Moskusfe overlever i kraft av to underarter; ''O. m. wardi'' og ''O. m. moschatus''.<ref name="Castelló (2016)"/> ''O. m. wardi'' har størst utbredelse og er mest tallrik av dem, og så langt man vet er det bare denne underarten som har blitt introdusert til andre land (blant annet Norge).<ref name="Castelló (2016)"/> Det er også påvist at denne underarten består av to distinkte klaner; en som lever på de kanadiske øyene og en som lever på Grønland.<ref name="Hansen et al. (2018)"/> ''O. m. moschatus'' blir noe større enn [[ssp]]. ''wardi'' og finnes kun på fastlandet i Canada, men den fantes opprinnelig også såvidt i Alaska.<ref name="Castelló (2016)"/> Det var imidlertid underarten ''wardi'' kanadierne reintroduserte til fastlandet i [[Yukon]].<ref name="Cuyler, Rowell, Adamczewski et al. (2020)"/>

== Inndeling ==
Inndelingen følger ''Bovids of the World: antelopes, gazelles, cattle, goats, sheep, and relatives''.<ref name="Castelló (2016)"/>

{{Tre}}
* [[klovdyr|Artiodactyla]], klovdyr
** [[kvegfamilien|Bovidae]], kvegfamilien
*** [[Antilopinae]], (antiloper, gaseller og deres nærmeste slektninger)
**** [[sauer og geiter|Caprini]], sauer og geiter
***** ''[[moskusfe|Ovibos]]''
****** ''[[moskusfe|O. moschatus]]'', moskusfe
******* ''O. m. wardi'', grønlandsmoskusfe er utbredt i arktisk [[Canada]] og på øyene, samt nord og nordøst på [[Grønland]] (#39–#41). Reintrodusert i [[Alaska]] (#1–#6), [[Yukon]] (#7) og [[Vest-Grønland]] (#30–#38) og introdusert flere steder (blant annet i [[Norge]] og [[Russland]])
******* ''O. m. moschatus'' ([[nominatform]]en), fastlandsmoskusfe er bare utbredt i [[Nordvestterritoriene]] (#8–#11) og på fastlandet (#12–#16) i [[Nunavut]] (5 populasjoner)

== Atferd ==
[[Fil:MuskOxen.jpg|miniatyr|500px|Moskusfe i defensiv posisjon]]
Moskusfe klatrer lett i bratt terreng og kan bevege seg svært hurtig, til tross for størrelsen og de relativt korte lemmene. Det tradisjonelle habitatet består imidlertid mest av flat arktisk tundra og slake skråninger og store [[platå|fjellplatåer]] i et [[arktisk klima|høyarktisk klima]].

Moskusfe er sosiale dyr som opptrer i [[flokk]] ledet av en dominant, eldre okse. Flokkene kan telle opp mot 100 individer, men familiegrupper på {{nowrap|10–20}} dyr er mer typisk.<ref name="Castelló (2016)"/> Okser som ikke inngår i familegrupper kan danne ungkarsgrupper.<ref name="Castelló (2016)"/> I Norge danner arten typisk grupper på {{nowrap|8–10}} dyr. I tillegg til den dominante oksen består gjerne gruppen av {{nowrap|3–4}} voksne kuer og eventuelt deres avkom.<ref name="Østbye (2015)"/>

Arten eter [[gress]] som dyra beiter på tundraen. Gruppene av dyr kan daglig bevege seg omkring {{nowrap|2 [[kilometer|km]]}} mellom beiteplassene. Perioder med beiting avløses regelmessig av hvile, og hver hvileperiode varer typisk i cirka {{nowrap|2,5 timer}}. Om sommeren kan moskusfe søke til våtere områder med gunstigere beiteforhold, inkludert [[elv]]edaler.<ref name="Castelló (2016)"/> Når vinteren kommer trekker imidlertid dyra mot høyereliggende fjellplatåer med mindre snø og gunstigere beiteforhold som følge av mer vind.<ref name="Castelló (2016)"/> Sommer- og vinterbeiter ligger sjelden mer enn cirka {{nowrap|80 km}} fra hverandre.<ref name="Castelló (2016)"/> Moskusfe har spesielt utformede [[klove]]r på frambeina, en adapsjon som setter dyra i stand til å grave seg gjennom snø og is for å nå ned til maten.<ref name="Castelló (2016)"/>

Moskusfe har få naturlige fiender, andre enn [[menneske]]r {{nowrap|(''Homo sapiens'')}}, [[arktisk ulv]] {{nowrap|(''Canis lupus arctos'')}} og en gang i blant [[isbjørn]] {{nowrap|(''Ursus maritimus'')}}. Om moskusfe blir konfrontert av store [[rovpattedyr]] eller mennesker, stiller dyra seg opp med fronten mot angriperne, tett sammenpresset med kalvene klemt imellom. Hvis de omringes, danner de en solid ring og kan angripe trusselen. Når de blir trakassert, presser de seg sammen, men kan noen ganger etterlate svake dyr som lettere blir drept av ulv og lignende.<ref name="Gray (2015)"/>

I [[paringstid]]en konkurrerer de største oksene om retten til å pare seg, og vinneren vil forsvare gruppen og forsøke å jage andre hanner vekk.<ref name="Castelló (2016)"/> Kuer når kjønnsmodenhet omkring {{nowrap|3–4 år}} gamle, mens okser først blir kjønnsmodne omkring {{nowrap|5–6 år}} gamle.<ref name="Castelló (2016)"/> Kuer går drektige i cirka {{nowrap|255 dager}}, hvoretter hun typisk føder kun én kalv i perioden [[april]]–[[juni]], og bare sjelden to.<ref name="Castelló (2016)"/> Kalven avvennes etter cirka {{nowrap|10–18}} måneder,<ref name="Castelló (2016)"/> men den kan spise gress allerede én uke etter fødselen.

=== Dødsårsaker ===
[[Fil:Far og sønn Stølen med moskusoksen som drepte en mann i Oppdal (1964) (19069104163).jpg|thumb|Sommeren 1964 avlivet Inge og Iver Stølen en moskusokse som kort før hadde stanget ihjel en eldre mann i [[Åmotsdalen]].{{byline|[[Trondheim byarkiv]], 22. juli 1964}}]]
Moskusfe kan bli omkring {{nowrap|20–25 år}} gamle. Som oftest dør de på grunn av næringsmangel, når [[fett]]laget på kroppen ikke holder gjennom vinteren. Noen dyr drukner også, om isen brister når de passerer over ei elv eller lignende. Moskusfe kan også bli offer for store rovpattedyr eller omkomme som følge av skader etter kamper med andre artsfrender.

== Utbredelse ==
Moskusfeet er naturlig utbredt i det høyarktiske Canada og Grønland. Bestanden som fantes i [[Alaska]] ble utryddet mot slutten av [[1800-tallet]] og på begynnelsen [[1900-tallet]], men arten har siden blitt reintrodusert dit.<ref name="Gunn & Forchhammer (2008)"/> Den har også blitt importert til [[Nord-Europa]] og [[Asia]], inkludert Norge og Russland.<ref name="Gunn & Forchhammer (2008)"/> Til Norge kom moskusfeet i [[1931]] fra Grønland og har siden også blitt etterfylt. Moskusfeet var nær ved utryddelse ved et punkt, men har kommet seg igjen etter å ha blitt beskyttet mot jakt. Fem dyr vandret i 1971 fra Dovre til grensetraktene mellom [[Funäsdalen]] i [[Sverige]] og nord i [[Femundsmarka]] i Norge, den dannet grunnlaget for en liten flokk som fremdeles er i området.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nettavisen.no/12-95-189276|tittel=Fakta om moskus|besøksdato=2021-12-18|dato=2004-02-20|fornavn=Ågot C.|etternavn=Nilssen|språk=no|verk=Nettavisen}}</ref><ref>{{Kilde www|url=http://www.graenslandet.se/nb/nio-skyddade-naturomraden/femundsmarka|tittel=Femundsmarka - Gränslandet|besøksdato=2021-12-18|verk=www.graenslandet.se}}</ref> 

=== Bestandstall ===
Bestandstall publisert i 2020 antyder en totalbestand på nær {{formatnum:169000}} individer, fordelt i 55 nummererte lokasjoner,<ref name="Cuyler, Rowell, Adamczewski et al. (2020)"/> men dyr i fangenskap er ikke medregnet. Av disse utgjør {{nowrap|[[ssp]]. ''moschatus''}} {{formatnum:36221}} individer og {{nowrap|ssp. ''wardi''}} {{formatnum:132557}} individer.<ref name="Cuyler, Rowell, Adamczewski et al. (2020)"/>

Den russiske populasjonen på Tajmyrhalvøya (#45) har vokst betydelig og teller nå {{formatnum:12100}} individer, mens populasjonen på Vrangeløya (#55) teller cirka {{formatnum:1000}} individer. I alt finnes det nå 12 populasjoner (#44–#55) med moskusfe i Russland, hvorav én i [[Anabarski]] på {{formatnum:1040}} individer og én i [[Bulunski]] (#49) på 700 individer.<ref name="Cuyler, Rowell, Adamczewski et al. (2020)"/> Den norske populasjonen (#42) har vært relativt stabil, og målsetningen er å ha en vinterbestand på cirka 200 dyr.<ref name="Ertesvåg/VG (2022-02-26)"/> Den svenske populasjon (#43) var på sitt mest tallrike i 1980-årene, med 34 individer, men siden sank antallet. Rundt 2013 var bestanden i [[Härjedalen]] nede i seks individer. På vårparten i 2013 ble imidlertid ei moskusku fra moskussenteret i [[Tännäs]] sluppet inn i gruppa, som per 2017 talte ti individer. Av dagens bestand er det seks okser, tre kuer og én kalv.

{| border=1 right class="wikitable"
|-
!Lokasjon
!Antall
|-
|[[Alaska]]
|{{formatnum:4301}}
|-
|[[Canada]]
|{{formatnum:109000}}
|-
|[[Grønland]]
|{{formatnum:39427}}
|-
|[[Norge]]
|244 
|-
|[[Sverige]]
|10
|-
|[[Russland]]
| {{formatnum:15796}}
|-
|Totalt
|~ {{formatnum:168778}}
|}

=== Moskusfe i Norge ===
[[Fil:Dovre komm.svg|miniatyr|150px|[[Dovre|Dovres kommunevåpen]].]]
[[Fil:muskox.jpg|miniatyr|venstre|Moskusfe på [[Dovrefjell]]]]
I [[1913]] fant arbeiderne som anla jernbanen over [[Dovrefjell]] to fossile ryggvirvler fra moskusdyr i et grustak nær [[Berkåk]] i [[Rennebu]]. Dette førte til idéen om å innføre moskus til Norge fra Grønland. Den første utsettingen i verden ble gjort på [[Gurskøy]] utenfor Ålesund i 1925-1926. Dette var moskus fanget av norske selfangstskuter på Grønland. Dyra mistrivdes på øya og døde til slutt ut der. Et forsøk på å introdusere moskusoksen til [[Svalbard]] mislyktes også. 17 dyr ble satt ut i 1929 ved [[Adventfjorden]] på [[Spitsbergen|Vest-Spitsbergen]]. I 1940 var stammen oppe i 50 dyr, men i 1970-årene forsvant hele stammen.<ref name="Grønli (2002)"/> I september 1932 gjorde polarforskeren [[Adolf Hoel]] nok et forsøk med import av 10 moskus til Dovrefjell. Denne stammen overlevde fram til andre verdenskrig, da de ble jaktet på og utryddet. I 1947 og senere ble nye dyr satt ut. En liten gruppe moskuser fra Dovrefjell vandret i [[1971]] inn over [[riksgrense]]n til Sverige og etablerte seg i [[Härjedalen|Herjedalen]], hvorved en svensk stamme ble etablert.

Den norske populasjonen på Dovrefjell forvaltes i et {{nowrap|340 km²}} stort område og besto av cirka 300 dyr sommeren 2012. Siden 1999 har bestanden stort sett vært økende, men den fikk seg imidlertid en knekk ved utbrudd av virussykdommen [[munnskurv]] sommeren 2004. 15 kalver døde som følge av denne sykdommen, og totalt 29 dyr døde i løpet av året. En del dyr drepes også som følge av [[tog]]påkjørsler på [[Dovrebanen]]. Bestanden er delt i flokker som befinner seg i [[Nystuguhø]]området, [[Kolla]]området og [[Hjerkinn skytefelt]]. Om sommeren trekker de ned mot [[Driva]] hvor det er saftige gressbeiter. De siste årene har det vært et mål å holde vinterbestanden på cirka 200 dyr, i tråd med forvaltningsplan,<ref name="Fylkesmannen i Sør-Trøndelag (2017)"/> noe som har resultert i bedret dyrehelse.

Selv om moskusfe hører hjemme på tørr arktisk gresstundra, ser den ut til å klare seg godt på Dovrefjell. Beitene er imidlertid marginale med lite gress tilgjengelig om vinteren (moskusen spiser kun gress, ikke lav som reinen), og over noe tid må man regne med innavlsdepresjon i en så liten bestand med opphav i et fåtall dyr.

Moskusfe kan oppfattes som godmodige og harmløse, men det er et ytre som lyver. I motsetning til andre dyr i Norges fauna kan de velge å angripe i stedet for å flykte om de føler seg truet. Det er kjent et dødsfall som følge av at en mann ble stanget av moskus i [[Åmotsdalen]] i 1964. Normalt bruker moskusen pannebrasken i slike tilfelle. Skadene begrenser seg da til blåmerker, bløtvevsknusninger og/eller brudd. Det har vært en del slike tilfeller der folk har gått for nær.<ref>Tord Bretten, Statens naturoppsyn, pers. medd.</ref> Det anbefales å holde en avstand på minst 200 meter til disse dyrene, og helst gå med guide. Det er i dag så mange som går i terrenget for å se moskus at det truer villreinen i området - de som går uten guide er det største problemet. Nasjonalperkstyret ønsker tiltak for å begrense denne ferdselen.<ref name="Bjurstedt (2022)"/> Det er også etablert en egen «moskussti», som skal hindre konflikt med villreinen.

I tillegg til stammen på Dovrefjell hadde [[Universitetet i Tromsø]] noen dyr på [[Ryøya]] utenfor [[Tromsø]] fra 1981 til 2018.<ref name="Børstad (2018)"/>

== Referanser ==
<references>
<ref name="adb_taxon">{{Kilde www | url =https://www.artsdatabanken.no/Taxon/n/48130 | tittel = Artsdatabankens artsopplysninger | besøksdato = 2023-04-15 | utgiver = Artsdatabanken | dato = 2023-04-15 | url-tilgang = åpen}}</ref>

<ref name="Álvarez-Lao et al. (2020)">Álvarez-Lao, D. J., Ballesteros, D., Rivals, F., Álvarez-Vena, A., Valenzuela, P., & Jiménez-Sánchez, M. (2020). First occurrence of musk ox Ovibos moschatus in the Late Pleistocene (MIS 3) record from NW Iberia: Paleobiogeographic and paleoenvironmental implications. ''Quaternary Science Reviews'', '''238''', 106336. https://doi.org/10.1016/j.quascirev.2020.106336</ref>

<ref name="Artsdatabanken">[http://www2.artsdatabanken.no/artsnavn/Contentpages/Hjem.aspx Artsdatabanken: Artsnavnebasen] Arten byttet navn fra «moskus» september 2009</ref>

<ref name="Bjurstedt (2022)">{{Kilde www|url=https://www.nasjonalparkstyre.no/Dovrefjell/styret/styredokumenter-2022|tittel=Dovrefjell nasjonalparkstyre - Styredokumenter 2022|besøksdato=2022-12-09|forfattere=Nasjonalparkstyret v/ Carl S. Bjurstedt|dato=januar 2022|forlag=Dovrefjell nasjonalparkstyre|sitat=Se sak 36 5.10. (Innkalling og protokoll): Sak - Henvendelse om ferdselsregulering gjennom forskrift for Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark}}</ref>

<ref name="Børstad (2018)">{{Kilde www|url=https://www.itromso.no/nyheter/2018/08/13/N%C3%A5-er-det-ikke-lenger-moskus-p%C3%A5-Ry%C3%B8ya-17308683.ece|tittel=Nå er det ikke lenger moskus på Ryøya|besøksdato=2019-08-19|dato=2018-08-13|fornavn=Sanna Drogset|etternavn=Børstad|språk=nb|verk=itromso.no|arkiv-dato=2020-05-17|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20200517103638/https://www.itromso.no/nyheter/2018/08/13/N%C3%A5-er-det-ikke-lenger-moskus-p%C3%A5-Ry%C3%B8ya-17308683.ece|url-status=yes}}</ref>

<ref name="Castelló (2016)">Castelló, José R. Princeton Field Guides – ''Bovids of the World: antelopes, gazelles, cattle, goats, sheep, and relatives''. 664 pages. Princeton University Press, Princeton and Oxford 2016. ISBN 978-0-691-16717-6</ref>

<ref name="Cuyler et al. (2020)">{{Kilde artikkel|tittel=Muskox status, recent variation, and uncertain future|publikasjon=Ambio|doi=10.1007/s13280-019-01205-x|url=https://doi.org/10.1007/s13280-019-01205-x|dato=2020-03-01|fornavn=Christine|etternavn=Cuyler|etternavn2=Rowell|fornavn2=Janice|etternavn3=Adamczewski|fornavn3=Jan|etternavn4=Anderson|fornavn4=Morgan|etternavn5=Blake|fornavn5=John|etternavn6=Bretten|fornavn6=Tord|etternavn7=Brodeur|fornavn7=Vincent|etternavn8=Campbell|fornavn8=Mitch|etternavn9=Checkley|fornavn9=Sylvia L.|serie=3|språk=en|bind=49|sider=805–819|issn=1654-7209|besøksdato=2021-10-01}}</ref>

<ref name="Cuyler, Rowell, Adamczewski et al. (2020)">Cuyler, C., Rowell, J., Adamczewski, J. ''et al.'' Muskox status, recent variation, and uncertain future. ''Ambio'' '''49''', 805–819 (2020). https://doi.org/10.1007/s13280-019-01205-x</ref>

<ref name="Ertesvåg/VG (2022-02-26)">Frank Ertesvåg (2022-02-26) Lungebetennelse tok livet av moskuskalvar. ''VG'', 2022-02-26 https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/15mL3K/lungebetennelse-tok-livet-av-moskuskalvar</ref>

<ref name="fremmedart">{{Kilde www | url = https://artsdatabanken.no/lister/fremmedartslista/2023/1478 | tittel = Pattedyr. Vurdering av økologisk risiko for moskusfe ''Ovibos moschatus'' som PH (LO i 2018) for Fastlands-Norge med havområder | besøksdato = 2023-09-17 | forfattere = Eldegard K, Holand Ø, Rolandsen CM og van der Kooij J | dato = 2023-08-11 | verk = Fremmedartslista 2023 | utgiver = Artsdatabanken | url-tilgang = åpen}}</ref>

<ref name="Fremmedartslista (2018)">Fremmedartslista (2018) Moskusfe ''Ovibos moschatus''. Artsdatabanken. Hentet (2020, 1. november) fra https://www.artsdatabanken.no/fab2018/N/2474</ref>

<ref name="Fylkesmannen i Sør-Trøndelag (2017)">[https://www.statsforvalteren.no/siteassets/sf-trondelag/dokument-fmtl/miljo-og-klima/naturmangfold/moskus/forvaltningsplan-for-moskus-12.12.2017-endelig-versjon.pdf Forvaltningsplan for moskusbestanden på Dovrefjell]. Rapport nr. 4 - 2017. ''Fylkesmannen i Sør-Trøndelag'', Miljøvernavdelingen. ISBN 978-82-7540-212-5</ref>

<ref name="Gederaas ''et al.'' (2012)">Gederaas, L., Moen, T.L., Skjelseth, S. & Larsen, L.-K. (red.) 2012. [http://www.artsdatabanken.no/File/687/Fremmedearter2012 Fremmede arter i Norge – med norsk svarteliste 2012] {{Wayback|url=http://www.artsdatabanken.no/File/687/Fremmedearter2012|date=20150518084604}}. ''Artsdatabanken'', Trondheim. ISBN 978-82-92838-31-0</ref>

<ref name="Gray (2015)">Gray, David R.. ''Muskox''. The Canadian Encyclopedia, 04 March 2015, Historica Canada. https://www.thecanadianencyclopedia.ca/en/article/muskox. Accessed 31 October 2020.</ref>

<ref name="Groves & Shields (1997)">Groves, P., & Shields, G. F. (1997). CytochromeBSequences Suggest Convergent Evolution of the Asian Takin and Arctic Muskox. ''Molecular Phylogenetics and Evolution'', '''8'''(3), 363-374. https://doi.org/10.1006/mpev.1997.0423</ref>

<ref name="Grønli (2002)">Kristin Straumsheim Grønli (2002). [http://www.forskning.no/artikler/2002/april/1018619304.5 Ei panservogn av eit pattedyr] {{Wayback|url=http://www.forskning.no/artikler/2002/april/1018619304.5 |date=20140312212734 |df=iso }}. Forskning.no, 12. april 2002.</ref>

<ref name="Gunn & Forchhammer (2008)">Gunn, A. & Forchhammer, M. 2008. Ovibos moschatus (errata version published in 2016). The IUCN Red List of Threatened Species 2008: e.T29684A86066477. https://dx.doi.org/10.2305/IUCN.UK.2008.RLTS.T29684A9526203.en. Besøkt 2013-11-14</ref>

<ref name="Hansen et al. (2018)">Hansen, C. C. R., Hvilsom, C., Schmidt, N. M., Aastrup, P., de Groot, P. J. V. C., Siegismund, H. R., & Heller, R. (2018). The muskox lost a substantial part of its genetic diversity on its long road to Greenland. ''Current Biology'', '''28'''(24), 4022-4028. https://doi.org/10.1016/j.cub.2018.10.054</ref>

<ref name="markova15" >{{Kilde artikkel| forfatter=Markova, A.K. m.fl.| tittel=Changes in the Eurasian distribution of the musk ox (''Ovibos moschatus'') and the extinct bison (''Bison priscus'') during the last 50 ka BP| publikasjon=Quaternary Science Reviews| utgivelsesår=2015| bind=378| side=99–110| doi=10.1016/j.quaint.2015.01.020| issn=1873-457X}}</ref>

<ref name="Polfus et al. (2017)">Polfus J.L., Manseau M., Klütsch C.F.C., Simmons D., Wilson P.J. Ancient diversification in glacial refugia leads to intraspecific diversity in a Holarctic mammal. ''J. Biogeogr.'' 2017; '''44''': 386-396. https://doi.org/10.1111/jbi.12918</ref>

<ref name="Østbye (2015)">Østbye, Eivind. (2015, 16. november). [https://snl.no/moskusfe Moskusfe]. ''Store norske leksikon''. Hentet 3. januar 2017 fra https://snl.no/moskusfe.</ref>
</references>

== Eksterne lenker ==
* {{Artslenker}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Sauer og geiter]]
[[Kategori:Pattedyr i Norge]]
[[Kategori:Pattedyr formelt beskrevet i 1780]]
[[Kategori:Dyr formelt beskrevet av Eberhard August Wilhelm von Zimmermann]]
[[Kategori:Strengt beskyttede faunaarter i Bernkonvensjonens appendiks II]]