Redigerer Moser-miljøet

[[Fil:NobelLectures photo-GKHansen NTNU1331 (15942499786).jpg|thumb|[[May-Britt Moser]] og [[Edvard Moser]] sammen med samarbeidspartneren [[John O'Keefe]]; de fikk Nobelprisen i medisin i 2014 for oppdagelsen av [[gittercelle]]r ved daværende Senter for hukommelsesbiologi ved NTNU i 2005]]
'''Moser-miljøet''' er det uformelle navnet på et forskningsmiljø ved [[Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet]] (NTNU) som har omfattet fem forskningsenheter siden 1996, alle etablert og ledet av nobelprisvinnerne [[Edvard Moser]] og [[May-Britt Moser]]. Forskningsmiljøet omfatter i 2019 over hundre forskere og tre enheter. Moser-miljøet har siden begynnelsen av 2000-årene blitt tildelt to [[sentre for fremragende forskning]] og i tillegg andre betydelige forskningsbevilgninger fra regjeringen, Norges forskningsråd, og de private giverne [[Kavli Foundation]] og Pauline Braathen.

Fagmiljøets historie startet da ekteparet Moser ble ansatt ved [[Institutt for psykologi (NTNU)|Institutt for psykologi]] i 1996, der de etablerte sitt eget hjerneforskningslaboratorium og forskergruppe (kalt Nevrolaben/Moserlaboratoriet/Moser-gruppen), opprinnelig organisert i '''Seksjon for biologisk psykologi''' ledet av Edvard Moser. I 2002 ble Moser-miljøet utpekt til [[senter for fremragende forskning]] under navnet '''Senter for hukommelsesbiologi''' (CBM) med finansiering fra [[Norges forskningsråd]] frem til 2012. Senteret var opprinnelig knyttet til Institutt for psykologi, men ble senere underlagt [[Fakultet for medisin og helsevitenskap|Det medisinske fakultet]]. Forskningsmiljøet er særlig kjent for oppdagelsen av en hittil ukjent type nervecelle i hjernen kalt [[gittercelle]], som ble gjort ved Senter for hukommelsesbiologi i 2005, og som Moser-ekteparet fikk Nobelprisen i medisin for i 2014.

'''Kavliinstituttet for systemnevrovitenskap''', senere '''Kavliinstituttet for nevrovitenskap''', ble etablert i tilknytning til Senter for hukommelsesbiologi i 2007. I 2012 ble Moser-miljøet tildelt et nytt senter for fremragende forskning av forskningsrådet, '''Senter for nevrale nettverk'''. I 2015 fikk miljøet sitt foreløpig siste senter, '''Egil og Pauline Braathen og Fred Kavli-senteret'''. Disse tre enhetene er samlokalisert og overlappende, men har ulike finansieringskilder. Samlet omtales forskningsmiljøet populært gjerne som Moser-miljøet eller Moser-instituttet. Fagmiljøets vitenskapelige mål er å øke forståelsen av nevrale kretser og systemer, og deres rolle i å generere psykologiske funksjoner.

==Historie==
Moser-miljøet ble etablert i 1996 av [[Edvard Moser]] og [[May-Britt Moser]] som et hjerneforskningslaboratorium og forskergruppe i nevrovitenskap ved [[Institutt for psykologi (NTNU)|Institutt for psykologi]] ved NTNU, der begge ble ansatt som førsteamanuenser i [[biologisk psykologi]] det året. Edvard og May-Britt Moser fikk opprykk til professorer i nevrovitenskap ved Institutt for psykologi i henholdsvis 1998 og 2000. Med støtte fra Norges forskningsråds FRIPRO-program bygget de opp sitt eget forskningsmiljø innen nevrovitenskap, og i forkant av den første utlysningen av [[sentre for fremragende forskning]] fikk Moser-miljøet ekstra støtte av forskningsrådet som et lovende forskningsmiljø.<ref>{{Kilde www |url=https://www.universitetsavisa.no/forskning/2017/02/23/%E2%80%93-Fremragende-forskning-er-et-nasjonalt-ansvar-18366434.ece |tittel=– Fremragende forskning er et nasjonalt ansvar |besøksdato=2019-10-09 |arkiv-dato=2020-08-04 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20200804191500/https://www.universitetsavisa.no/forskning/2017/02/23/%E2%80%93-Fremragende-forskning-er-et-nasjonalt-ansvar-18366434.ece |url-status=yes }}</ref> Moser-miljøet var organisert i Seksjon for biologisk psykologi ved Institutt for psykologi, med Edvard Moser som seksjonsleder frem til 1999, og senere i Faggruppe for Biologisk, kognitiv og klinisk nevropsykologi ved samme institutt.

I 2002 ble Mosers forskergruppe gitt status av Norges forskningsråd som [[senter for fremragende forskning]] (SFF) under navnet Senter for hukommelsesbiologi (engelsk: ''Centre for the Biology of Memory'', CBM) med finansiering for ti år. Senteret var opprinnelig del av Institutt for psykologi, men ble etterhvert en selvstendig enhet; Edvard og May-Britt Moser var formelt ansatt ved Institutt for psykologi frem til 2004. Moser-paret ved Senter for hukommelsesbiologi stod bak oppdagelsen av en hittil ukjent type nervecelle i hjernen kalt [[gittercelle]] i 2005, og de fikk Nobelprisen i medisin for denne oppdagelsen i 2014.

I 2007 utpekte den amerikanske stiftelsen [[Kavli Foundation]] forskningsmiljøet ved Senter for hukommelsesbiologi til det første og til nå eneste norske blant flere såkalte «[[Kavli Foundation#Kavliinstitutter|Kavli-institutter]]» internasjonalt, med 7 millioner i økonomisk støtte.<ref name="Spilde">{{Kilde www|forfatter=Spilde, Ingrid|url=https://forskning.no/forskningspolitiske-saker-forskningsfinansiering-om-forskning/norges-forste-kavli-institutt/996739|tittel=Norges første Kavli-institutt|utgiver=forskning.no|dato=14. august 2007}}</ref><ref>{{Kilde www|url=http://www.kavlifoundation.org/institutes|tittel=Institutes {{!}} The Kavli Foundation|besøksdato=2018-09-11|språk=en|verk=www.kavlifoundation.org}}</ref> Som følge av denne ekstra støtten ble Kavliinstituttet for systemnevrovitenskap, senere Kavliinstituttet for nevrovitenskap (engelsk: ''Kavli Institute for Systems Neuroscience''),<ref>Instituttet bruker i hovedsak den engelske betegnelsen i sin kommunikasjon og formidling</ref> etablert i tilknytning til Senter for hukommelsesbiologi. Dette instituttet ble videreført også etter utløpet av prosjektperioden for Senter for hukommelsesbiologi i 2012.

Ved utløpet av prosjektperioden for Senter for hukommelsesbiologi fikk Moser-paret tildelt et nytt senter for fremragende forskning av Norges forskningsråd, Senter for nevrale nettverk. Moser-miljøet består per 2019 av Kavliinstituttet for nevrovitenskap, Senter for nevrale nettverk og Egil og Pauline Braathen og Fred Kavli-senteret. Forskningsmiljøet/enhetene er samlet populært ofte kjent som Moser-miljøet<ref name="tv2">[https://www.tv2.no/a/10047853/ Nytt gjennombrudd for Moser-miljøet]</ref> eller Moser-instituttet.<ref name="nrk">{{Kilde www
 |url = https://www.nrk.no/trondelag/moser-elev-i-gjev-forsker-finale-1.12572961
 |tittel = Moser-elev i gjev forsker-finale
 |besøksdato = 2019-10-05
 |utgiver = NRK
 |dato = 2015-09-25
 |sitat= Kavli-instituttet, også godt kjent som Moser-instituttet
}}</ref>

Mosers forskningsmiljø er hovedsakelig finansiert av det offentlige og har fått store offentlige forskningsbevilgninger siden begynnelsen av 2000-tallet, delvis gjennom SFF-tildelinger, delvis gjennom en grunnstøtte fra forskningsrådet på 35–40 millioner fra 2019, delvis gjennom prosjekter finansiert av forskningsrådet og delvis gjennom NTNUs eget budsjett.<ref>[https://www.universitetsavisa.no/forskning/2019/02/27/NTNU-vil-ha-mer-forutsigbar-finansiering-for-Moser-milj%C3%B8et-18550521.ece NTNU vil ha mer forutsigbar finansiering for Moser-miljøet]{{Død lenke}}</ref><ref>{{Kilde www |url=https://www.universitetsavisa.no/forskning/2019/05/07/Kavli-instituttet-f%C3%A5r-trolig-millioner-i-%C3%B8kt-pengest%C3%B8tte-18972151.ece |tittel=Kavli-instituttet får trolig millioner i økt pengestøtte |besøksdato=2019-10-04 |arkiv-dato=2019-05-13 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20190513042833/https://www.universitetsavisa.no/forskning/2019/05/07/Kavli-instituttet-f%C3%A5r-trolig-millioner-i-%C3%B8kt-pengest%C3%B8tte-18972151.ece |url-status=yes }}</ref> Da Moser-paret fikk Nobelprisen hadde NTNU til da bidratt med mer enn 275 millioner i egne midler til Mosers forskning.<ref>https://pahoyden.no/moser-nobelprisen-ntnu/veien-fram-til-en-norsk-nobelpris/356398{{Død lenke|dato=februar 2021 |bot=InternetArchiveBot }}</ref> Instituttet har også fått donasjoner i mindre størrelsesorden fra private, hovedsakelig fra [[Kavli Foundation]] i USA og fra arvingen Pauline Braathen og hennes slektninger.

== Forskningsenhetene i Moser-miljøet ==
;Nevrolaben/Moserlaboratoriet ved Institutt for psykologi (1996–2004)
Nevrolaben, også kalt Moserlaboratoriet<ref>«[https://forskning.no/hjernen/oppdaget-ny-minnekrets-i-hjernen/1085946 Oppdaget ny minnekrets i hjernen]», forskning.no, 26. juni 2002</ref> (eller Moser-gruppen), var en forskergruppe ved [[Institutt for psykologi (NTNU)|Institutt for psykologi]] som ble starten på Moser-miljøet og forskningen som ledet til Nobelprisen i 2014. Ekteparet Moser ble ansatt ved Institutt for psykologi i 1996 og bygget opp sitt eget hjerneforskningslaboratorium ved instituttet. Miljøet var da organisert i Seksjon for biologisk psykologi ved Institutt for psykologi, med Edvard Moser som seksjonsleder frem til 1999. I 2000 bestod laben av 15 forskere, studenter og teknikere.<ref>[https://web.archive.org/web/20000929095411/http://www.svt.ntnu.no/psy/laboratorium/NevroLab/members.htm Nevrolaben (Moser-gruppen)], 29. september 2000</ref> I 2001 ble Seksjon for biologisk psykologi slått sammen med andre seksjoner til Faggruppe for Biologisk, kognitiv og klinisk nevropsykologi, der ekteparet Moser var formelt ansatt frem til 2004.

;Senter for hukommelsesbiologi (2002–2012)
Senter for hukommelsesbiologi var et senter for fremragende forskning finansiert av [[Norges forskningsråd]] i perioden 2002–2012, med utspring i Moser-gruppen ved Institutt for psykologi og ledet av Edvard og May-Britt Moser. Senteret var et av de 13 første sentrene for fremragende forskning som ble utpekt i Norge. Senteret var opprinnelig en del av Institutt for psykologi,<ref>{{Kilde www |url=http://www.svt.ntnu.no/psy/forskning/ |tittel=Forskning |besøksdato=2002-12-03 |arkiv-dato=2002-12-03 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20021203204457/http://www.svt.ntnu.no/psy/forskning/ |url-status=live }}</ref> men ble senere underlagt Det medisinske fakultet. Senter for hukommelsesbiologi stod bak oppdagelsen av gitterceller i 2005, som gav Moser-paret Nobelprisen.

;Kavliinstituttet for nevrovitenskap (2007–)
Kavliinstituttet for nevrovitenskap, tidligere Kavliinstituttet for systemnevrovitenskap, ble etablert i tilknytning til Senter for hukommelsesbiologi i 2007 med økonomisk støtte på 7 millioner fra Kavli Foundation, og ble videreført som en permanent enhet også etter utløpet av prosjektperioden for Senter for hukommelsesbiologi. Per 2017 har instituttet sju forskningsgrupper:

* Moser-gruppen, gruppeledere: May-Britt Moser og Edvard Moser.
* Witter-gruppen: gruppeleder: professor Menno Witter. 
* Roudi-gruppen, gruppeleder: professor Yasser Roudi:.
* Kentros-gruppen:, gruppeleder professor Cliff Kentros.
* Whitlock-gruppen: gruppeleder: forsker Jonathan Whitlock
* Yaksi-gruppen: gruppeleder: professor Emre Yaksi
* Doeller-gruppen: gruppeleder: Christian Doeller

;Senter for nevrale nettverk (2013–)

Senter for nevrale nettverk (engelsk: ''Centre for Neural Computation, CNC'') er et senter for fremragende forskning finansiert av [[Norges forskningsråd]]. Forskningsrådet tildelte Moser-miljøet senteret i 2012 for perioden 2013–2023. «Senteret har som mål å forstå de grunnleggende nevrale mekanismene i hjernen, og skal lede an i å avdekke nevrale algoritmer i hjernebarken til pattedyr».<ref>{{Kilde www|url=https://www.forskningsradet.no/prognett-sff/Om_sentrene/1224067001844|tittel=Om sentrene - SFF|besøksdato=2018-09-06|språk=no|verk=www.forskningsradet.no}}</ref> Senteret ledes av May-Britt Moser, med Edvard Moser som meddirektør.<ref name=":0">[http://www.ntnu.edu/kavli/about Kavli-instituttets informasjon] Lest 15. oktober 2014</ref>

;Egil og Pauline Braathen og Fred Kavli-senteret (2015–)

Egil og Pauline Braathen og Fred Kavli-senteret (engelsk: ''Egil & Pauline Braathen and Fred Kavli Centre for Cortical Microcircuits'') ble etablert 2015 med økonomisk støtte fra arvingene etter eiendomsutvikleren [[Egil A. Braathen|Egil Braathen]], hans enke Pauline Braathen og hans nevø og nieser. Donasjonen var på 50 millioner kroner.<ref name=":1">{{Kilde avis|tittel=Moser får 100 millioner i gave|avis=Gemini.no|url=https://gemini.no/2015/09/moser-far-100-millioner-i-gave/|besøksdato=2018-09-04|dato=2015-09-08|språk=nb-NO}}</ref> Senteret gjennomfører hjerneforskning og samarbeider med universitetssykehuset [[St. Olavs hospital]]. Et av flere prosjekter skal studere endringer i celler og nevrale nettverk i tidlige stadier av Alzheimers sykdom. Dette prosjektet skal gjennomføres side om side med omfattende grunnforskning som utnytter styrken til forskerne ved senteret, og som er nødvendig for å forstå mekanismene og konsekvensene av tidlige stadier av Alzheimer-relaterte endringer i hjernen.<ref name=":1" />

==Nåværende organisering==
Per 2019 er [[Edvard Moser]] instituttleder for Kavliinstituttet for nevrovitenskap, med professor [[May-Britt Moser]] som meddirektør og leder for senteret for fremragende forskning, Senter for nevrale nettverk.

De mer enn 100 ansatte ved instituttet er organisert i ni arbeidsenheter, sju av dem er forskningsgrupper. Instituttet har også studenter og stipendiater.

Kay Gastinger er administrativ leder.<ref>[https://www.ntnu.no/ansatte/kay.gastinger Gastingers profilside på ntnu.no]</ref>

== Sentrale forskningsresultater, publisering og formidling ==
I 2005 oppdaget Moser og Moser og deres forskningsteam stedsansen, [[gittercelle]]r som utgjør et posisjoneringssystem i hjernen. Forskningen ble publisert i forskningstidsskriftet ''[[Nature]]''. I 2014 ble de, sammen med [[John O'Keefe]], tildelt [[Nobelprisen i fysiologi eller medisin]] for sin oppdagelse av gitterceller, som utgjør et posisjoneringssystem i hjernen, og er grunnleggende for hvordan stedsansen fungerer.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nobelprize.org/prizes/medicine/2014/press-release/|tittel=The 2014 Nobel Prize in Physiology or Medicine - Press release - NobelPrize.org|besøksdato=2018-09-06|språk=en-US|verk=NobelPrize.org}}</ref><ref name=":2">{{Kilde avis|tittel=Moser kan ha funnet tidssansen|avis=universitetsavisa.no|url=https://www.universitetsavisa.no/forskning/2018/08/30/Moser-kan-ha-funnet-tidssansen-75277.ece|besøksdato=2018-09-06|etternavn=NTB|dato=2018-08-30|språk=nb-NO|arkiv-dato=2018-08-30|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20180830174113/https://www.universitetsavisa.no/forskning/2018/08/30/Moser-kan-ha-funnet-tidssansen-75277.ece|url-status=død}}</ref>

I 2018 oppdaget forskningsmiljøet tidssansen, et nettverk av hjerneceller som uttrykker vår sans for tid gjennom erfaringer og minner.<ref>{{Kilde www|url=https://norwegianscitechnews.com/2018/08/how-your-brain-experiences-time/|tittel=How your brain experiences time|besøksdato=2019-11-28|dato=2018-08-29|språk=en-US|verk=Norwegian SciTech News}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.adressa.no/pluss/okonomi/2018/11/16/Slik-fant-Moserteamet-tidssansen-som-styrer-opplevelser-og-minner-17664544.ece|tittel=Slik fant Moserteamet tidssansen som styrer opplevelser og minner|besøksdato=2019-11-28|dato=2018-11-16|fornavn=Ingrid|etternavn=Meisingset|språk=nb|verk=adressa.no|url-status=yes}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://forskning.no/hjernen-psykologi/nytt-gjennombrudd-pa-moser-laben-slik-holder-hjernen-orden-pa-tiden/1224061|tittel=Nytt gjennombrudd på Moser-laben: Slik holder hjernen orden på tiden|besøksdato=2019-11-28|dato=2018-08-29|språk=no|verk=forskning.no}}</ref> Forskningsrapporten for dette arbeidet er også publisert i tidsskriftet ''Nature''.

I 2019 oppdaget Moser-gruppen [[objekt-vektorceller]], hjernecellene som viser hvordan vi forholder oss til ting rundt oss, og kan beregne avstand og retning til objekter som vi har i våre omgivelser. Også denne forskningen er publisert i ''Nature''.<ref name=":3">[https://www.nrk.no/viten/nobelprisvinnerne-edvard-og-may-britt-moser-har-oppdaget-objekt-vektorceller-1.14495994 "– Dette er et gigafunn, sier May-Britt Moser"] www.nrk.no, 3. april 2019</ref>

En fullstendig oversikt over instituttets vitenskapelige publikasjoner er tilgjengelig i databasen [[PubMed]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.ntnu.edu/web/kavli/about|tittel=About - Kavli Institute for Systems Neuroscience|besøksdato=2018-09-06|forfattere=|dato=|fornavn=|etternavn=|språk=en|verk=www.ntnu.edu|forlag=|sitat=|kommentar=Lenke til PubMed og informasjon om søking for å få en fullstendig oversikt over instituttets vitenskapelige publikasjoner}}</ref>

Mannen bak Kavli Foundation, [[Fred Kavli]], var opptatt av [[forskningsformidling]]: «– De beste forskerne er gjerne også de som er flinkest til å kommunisere forskningen sin»,<ref>{{Kilde www|url=https://www.forskningsradet.no/bladetforskning/Forside/Utgave20093/1250810584742|tittel=Bladet Forskning|besøksdato=2018-09-06|språk=no|verk=www.forskningsradet.no|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20180906195500/https://www.forskningsradet.no/bladetforskning/Forside/Utgave20093/1250810584742|arkivdato=2018-09-06|url-status=død}}</ref> og i tillegg til å publisere forskningsresutater i vitenskapelige tidsskrifter, legger forskerne ved Kavliinstituttet vekt på å formidle forskning og forskningsresultater til «folk flest», gjennom deltagelse på festivaler og møter; intervjuer og innlegg i aviser; populærvitenskapelige foredrag og konto i ulike sosiale medier.<ref>{{Kilde www|url=https://www.facebook.com/KavliInstituteForSystemsNeuroscience|tittel=Kavli Institute for Systems Neuroscience|besøksdato=2018-09-06|språk=nb|verk=www.facebook.com}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.instagram.com/explore/locations/399275123/kavli-institute-for-systems-neuroscience/|tittel=Kavli Institute for Systems Neuroscience på Instagram • Bilder og videoer|besøksdato=2018-09-06|språk=nb|verk=www.instagram.com}}</ref>
<!-- punktliste som flyttes inn i den sammenhengende fremstillingen av historien over (hvor det meste vel allerede er dekket)
== Instituttets historie i korte trekk ==

* 1996 – May-Britt Moser og Edvard Moser ble ansatt som førsteamanuenser i biologisk psykologi ved [[Institutt for psykologi (NTNU)|Institutt for psykologi]] ved NTNU, der de etablerte sitt eget hjerneforskningslaboratorium.<ref>{{Kilde avis|tittel=Harde diskusjoner før Moser-ekteparet fikk doktorgradsstipend|url=https://forskning.no/partner-forskningspolitikk-norges-forskningsrad/harde-diskusjoner-for-moser-ekteparet-fikk-doktorgradsstipend/430632|besøksdato=2018-09-04|språk=no}}</ref> Dette ble  Centre for the Biology of Memory (CBM).
* 2002 –  Mosers forskningsmiljø med utspring i Institutt for psykologi ble gitt status som [[Senter for fremragende forskning|senter for fremragende forskning]] (SFF) under navnet Senter for hukommelsesbiologi.
* 2005 –  Moser, Moser og O'Keefe oppdaget [[gittercelle]]n, en type [[nervecelle]] som finnes hos mange [[art]]er, og som brukes for [[rom]]lig [[navigasjon]].
* 2007 –  Forskningssenteret fikk en donasjon fra den amerikanske Kavli-stiftelsen som finansierte opprettelsen av Kavliinstituttet for nevrovitenskap ved NTNU.
* 2011 –  Kavliinstituttet ble medlem av [[NORBRAIN|Norwegian Brain Initiative (NORBRAIN)]].
* 2012 – Instituttet fikk sitt andre senter for fremragende forskning, Senter for nevrale nettverk.
* 2014 – May-Britt Moser og Edvard Moser ble tildelt Nobelprisen i fysiologi eller medisin, sammen med John O'Keefe.
* 2015 – Forskningssenteret ''Egil and Pauline Braathen and Fred Kavli Centre for Cortical Microcircuits'' ble etablert
* 2016 – Instituttet, v/Edvard Moser og May-Britt Moser, meldte seg inn i [[Hjernerådet]].<ref>{{Kilde www|ref=nobelprisvinnere|url=http://www.hjerneradet.no/nobelprisvinnere-blir-medlem-i-hjerneradet/|tittel=Nobelprisvinnere blir medlem i Hjernerådet|dato=2016-06-16|besøksdato=2016-08-17|url-status=død|arkivurl=https://web.archive.org/web/20160827103651/http://www.hjerneradet.no/nobelprisvinnere-blir-medlem-i-hjerneradet/|arkivdato=2016-08-27}}</ref>
*2018 – Forskerne oppdaget tidssansen; et nettverk av nerveceller som registrerer tid som har gått, i form av rekkefølgen for ulike hendelser.<ref name=":2" />
*2019 – Moser-gruppen oppdaget objekt-vektorceller, hjernecellene som gjør at vi kan beregne avstand og retning til objekter som vi har rundt oss.<ref name=":3" /> -->

==Referanser ==
<references/>

==Eksterne lenker==
* {{Offisielt nettsted}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Fakultet for medisin og helsevitenskap]]
[[Kategori:Forskningsinstitutter i Norge]]
[[Kategori:Sentre ved NTNU]]