Redigerer Morten Ree

{{Infoboks biografi
| navn = Morten Ree
| fsted = Store Ree, Stange i Hedmark
| far = Henrik Waldemar Ree
| mor = Laura Berg
}}
'''Morten Ree''' (1917–1980) var en norsk flyver og offiser. Han begynte sin militære karriere i [[Hærens flyvåpen|Hærens Flyvåpen]] (HF) på Kjeller, og ble utdannet ved [[Hærens Flyveskole]] i 1938-kullet. Etter utdanningen ble han beordret til tjenestegjøring ved Hålogaland Flyavdeling (HFA), og dens detasjement på [[Seida]] ved [[Tana (elv)|Tanaelva]]. Morten Ree var aktiv i forsvaret av Nord-Norge under den første tiden av okkupasjonen, og en sentral person i landsdelens luftforsvar. Han var blant de få i Hærens Flyvåpen, som var med å forsinke tyskernes fotfeste i Ofotregionen.

Ree ble etterhvert med et transportskip til England. Der fortsatte han sin karriere som jagerpilot i [[331 skvadron|No. 331 (Norwegian) Squadron RAF]], og senere i [[85 Squadron RAF|No. 85 Squadron RAF]]. Etter krigen jobbet Morten Ree som pilot i [[Det Norske Luftfartselskap|Det Norske Luftfartsselskap]] (DNL), senere kalt SAS.

== Familie ==
Morten Rees tante, Dagny Ree (født 10. april 1883 på Store-Ree, Stange i Hedmark), ble gift i 1908 med senere admiral og forsvarssjef, [[Elias Corneliussen]].<ref name=":2" />

Morten Rees eldre bror, Henrik Waldemar Ree (født 4. juni 1912 på Store-Ree i Stange i Hedmark) ble uteksaminert som flyver ved Hærens Flyveskole i 1933. I 1935 deltok han som sersjant i den såkalte Nord-Norge-flyvningen, hvor fem nye [[Fokker|Fokker C.V.D]]. fløy fra Kjeller til en rekke steder i nord, for å rekognosere etter egnede landingsplasser. Han utdannet seg senere til diplomingeniør i Tyskland før han returnerte til Norge i 1938. Han tjenestegjorde deretter som flyingeniør i Trøndelag Flyavdeling (TFA), i et midlertidig engasjement fra 1. januar 1939, og var stasjonert på [[Værnes]] ved krigsutbruddet.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Militær Kalender 1940|publikasjon=Militær Kalender|url=|dato=1940|forfattere=|via=|bind=|hefte=|sider=|sitat=}}</ref> Under krigen kom han seg til England hvor han etterhvert ble ansatt ved [[Croydon lufthavn|RAF Croydon Airport]]. Etter krigen arbeidet han i mange år som flyingeniør ved Det Norske Luftfartsselskap (senere SAS).

Morten Rees far, Henrik Waldemar Ree (født 20. oktober 1880 på Store-Ree, Stange i Hedmark, død 7. desember 1922 på Store-Ree, Stange i Hedmark), var kaptein i 2. divisjons infanteri.<ref name=":2" />

== Karriere før andre verdenskrig ==
Morten Ree ble utdannet flyver i HF ved Flyveskolen på Kjeller. 1938-kullet som han tilhørte, var det nest siste kullet, og også det største fra HF.<ref name=":0">{{Kilde bok|tittel=Flyvningen: Det moderne eventyr - bind 1|etternavn=Tvedte|fornavn=Jon|utgiver=Norsk Faglitteratur|år=1958|isbn=|utgivelsessted=Oslo|side=|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref> Andre kjente krigsflyvere i dette kullet var blant andre [[Rolf Arne Berg]], [[Per Waaler]] og Arnt Hvinden.<ref name=":0" /> Morten Ree tjenestegjorde deretter i HFA under major [[Leif Feiring]]s kommando.<ref name=":1">{{Kilde bok|tittel=Luftforsvarets historie bind 1: Fra opptakt til nederlag (juni 1912 til juni 1940)|etternavn=Henriksen|fornavn=Vera (red.) et. al.|utgiver=Aschehoug|år=1994|isbn=8203220681|utgivelsessted=Oslo|side=|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref>

== Krigsinnsats ==
[[Fil:Morten Rees flyloggbok.jpg|miniatyr|Bilde fra Morten Rees flyloggbok fra aprildagene 1940. Kanskje eneste loggboken som eksisterer, som viser hendelsene i Nord-Norge de første dagene etter den tyske invasjonen. Foto: Ukjent.]]
Ved krigsutbruddet 9. april 1940 tjenestegjorde Morten Ree på HFAs detasjement på Seida ved Tanaelva. Tyske transportfly landet etterhvert på [[Hartvikvatnet|Hartvigvatnet]] øst av [[Bjerkvik]]. HFA fikk kort tid etter i oppdrag å bombe disse flyene. Ree fløy da et fly med skrog 387, og han var én av flyverne som den 14. april lyktes i å bombe de 11 tyske [[Junkers Ju 52]] transportflyene. Nordmennene tok med dette tilbake kontrollen over området.<ref name=":0" />
[[Fil:Leif Lundsten, Arnt Hvinden og Morten Ree.jpg|miniatyr|Fra venstre: Leif Lundsten, Arnt Hvinden og Morten Ree. Foto: Ukjent.]]
HFA fikk 24. april videre ordre om å overvåke tyskernes flybevegelser i området Lapphaugen, med tillatelse til å bombe gunstige mål. På grunn av dårlig vær lettet første fly den 25. april kl. 0930, med Morten Ree som pilot, og løytnant Bjarne Indseth som speider. Flyet var «Leifseths skakke Fokker.» Flyet ble kalt dette fordi det tidligere hadde fått en stor skade i den ene vingen, under en landing etter ferden fra Seida til Altagård, men hadde blitt hastig lappet sammen av vingmekaniker løytnant Borger Larsen.<ref name=":1" />

Senere skulle Ree og resten av HFA etter planen transporteres fra Bodø til England, med det polske troppetransportskipet «Czrobry», som lå ved [[Evenskjer|Evenskjær]] i Tjeldsundet. Skipet satte kurs mot Bodø, men ble kort tid etter bombardert av tre tyske [[Heinkel Flugzeugwerke|Heinkel]] bombefly da skipet befant seg uti [[Vestfjorden (Nordland)|Vestfjorden]]. Transportskipet var lastet med svært mye ammunisjon, som antente, og det utviklet seg en kraftig brann ombord. Totalt mistet 300 soldater livet i hendelsen, blant dem Fridtjof Aandahl. Skipet fikk relativt raskt assistanse av to engelske destroyere, som også tok imot soldater som hoppet over rekkene. Morten Ree kom seg deretter til Harstad og London, med søsterskipet «Batory».<ref name=":0" />

I England fløy løytnant Morten Ree først med [[331 skvadron|No. 331 (Norwegian) Squadron RAF]]. Han deltok også i [[Diepperaidet|Dieppe-raidet]] sommeren 1942, og skadet en [[Dornier Flugzeugwerke|Dornier]] 217.<ref name=":3">{{Kilde bok|tittel=Flyvningen: Det moderne eventyr - bind 2|etternavn=Tvedte|fornavn=Jon|utgiver=Norsk Faglitteratur|år=1960|isbn=|utgivelsessted=Oslo|side=|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref>

Senere fløy han [[De Havilland DH 98 Mosquito|Mosquito]] nattjager i [[85 Squadron RAF|No. 85 Squadron RAF]]. Han ble med da skvadronen våren 1944 ble overført til [[No. 100 Group RAF|No. 100 (Bomber Support) Group]] i RAFs [[RAF Bomber Command|Bomber Command]]. Her tjenestegjorde også blant andre [[Tarald Weisteen]] og [[Svein Heglund]].<ref name=":4">{{Kilde bok|tittel=Høk over Høk|etternavn=Heglund|fornavn=Svein|utgiver=Wings Forlag|år=1995|isbn=8299219426|utgivelsessted=Oslo|side=|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref>

== Karriere etter andre verdenskrig ==
Morten Ree ble etter krigens slutt ansatt i [[Det Norske Luftfartsselskap]] (DNL), senere kalt SAS.<ref>{{Kilde bok|tittel=Luftige historier - Muntre glimt fra norsk luftfarts barndom og ungdom|etternavn=Bjørhovde|fornavn=Bjørn|utgiver=DNL/SAS Historielag|år=1990|utgivelsessted=Oslo}}</ref> Han arbeidet senere også i [[Fred. Olsens Flyselskap]], og fløy til kort tid før sin død.<ref>Nekrolog i ''Aftenposten'', 3. januar 1981.</ref>

== Utmerkelser ==

Han var mottager av [[Krigsmedaljen]] med stjerne (to tildelinger). Andre tildeling kom i 1945 «for å ha vist mot og dyktighet som nattjagerflyger under en rekke operasjoner mot fienden».<ref>«Krigsdekorasjoner». ''Aftenposten'', 6. august 1945.</ref>

Ifølge Stange bygdebok bind 2 var Morten Ree mottaker av den franske [[Æreslegionen]] av offisers grad.<ref name=":2">{{Kilde bok|tittel=Stange Bygdebok: Gårds- og slektshistorien - bind 2|etternavn=Veflingstad|fornavn=M.|utgiver=Stange Historielag|år=1952|isbn=|utgivelsessted=Stange|side=|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref>

== Referanser ==
<references />

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Ree, Morten}}
[[Kategori:Norske flyvere fra andre verdenskrig]]
[[Kategori:Krigsmedaljen]]