Redigerer Morell

{{Taksoboks
| bilde=Süßkirsche Prunus avium.jpg
| bildetekst=Et blomstrende morelltre
| norsknavn=morell, <br />søtkirsebær, <br />fuglebær
| vitenskapsnavn=''Prunus avium''
| autor=[[Carl von Linné|L.]]
| regnum = [[planter]]
| unranked_divisio = [[karplanter]]
| unranked_classis = [[blomsterplanter]]
| ordo = [[Roseordenen (biologi)|roseordenen]]
| familia = [[rosefamilien]]
| subfamilia=[[Amygdaloideae]]
| genus = [[kirsebærslekten]]}}
{{Taksoboks-art
| habitat=terrestrisk
| kart=Prunus avium range.svg}}
'''Morell''' eller '''søtkirsebær''' (''Prunus avium'') er et løvfellende tre med [[steinfrukt]]. I samme planteslekt finner man blant annet også [[hegg]], [[plomme]] og [[kirsebær]]. Morelltreet kommer opprinnelig fra [[Kina]], der det har blitt dyrket i over {{formatnum:4000 år}}.<ref name=moreller/> I [[Norge]] har morelltreet blitt dyrket siden midt på [[1700-tallet]].<ref name=snl/> Den ville formen forekommer i [[Europa]] og tilstøtende områder og har gitt opphav til frukttrærne som dyrkes i alle tempererte strøk.

== Beskrivelse ==
[[Fil:Prunus avium - merises sur un merisier.jpg|miniatyr|venstre|Mørkerøde moreller. ]]
Følgende beskrivelse gjelder den viltvoksende formen, subsp. ''avium''. De dyrkede formene regnes til subsp. ''duracina'' og subsp. ''juliana'' og avviker i noen trekk.<ref name="eafts" />

Arten vokser fort, men lever kort, 100–150 år. Den blir 15–32 m høy, med en stammediameter på 90–120&nbsp;cm. Det er som regel en enkelt, rett stamme, og rotskudd forekommer sjelden. Krona er kjegleformet med glisne, kransstilte greiner på unge trær. Eldre trær har en bredere og tettere krone.<ref name="eafts" /><ref name="vf" /><ref name="mitch" />

Barken er glatt og purpurgrå på unge trær. På eldre trær blir den gråbrun med horisontale furer og flasser av. Hvis stammen får sår, dannes det en harpikslignende, ravfarget [[gummi]] uten lukt. Bladene er 5–15&nbsp;cm lange, 3–8&nbsp;cm brede og grovt enkelt- eller dobbelttannete med 8–15 par sidenerver. Bladstilken er 2–3,5&nbsp;cm lang, og lengst opp på stilken sitter to røde kjertler som er ekstraflorale [[nektar]]ier. Bladfargen er lysegrønn om våren, mørkegrønn om sommeren og skifter til gul, oransjerød, skarlagenrød eller rosa om høsten.<ref name="eafts" /><ref name="mossberg" />

Blomstringstiden er i mai. De hvite blomstene er 2–2,5&nbsp;cm i diameter og sitter 2–5 sammen. Trærne er som regel ikke [[Sjølpollinering|selvpollinerende]]. [[Pollinering]]en gjøres hovedsakelig av [[honningbier]], ville [[bier]] og [[humler]]. Frukten er 1–2&nbsp;cm i diameter, rødsvart, glatt og med saftig, bittersøtt fruktkjøtt. Morell er [[Polyploidi|diploid]] med 2n&nbsp;=&nbsp;16 kromosomer.<ref name="eafts" /><ref name="mossberg" /><ref name="eufor"/>

== Utbredelse og økologi ==
Morell er utbredt i de [[Temperert lauvskog|tempererte løvskogene]] i Europa. Utbredelsen strekker seg sørover til [[Nord-Afrika]], østover til [[Vest-Asia]] og nordover til [[Skandinavia]] og [[De britiske øyer]]. Ved nordgrensen er det vanskelig å avgjøre hvilke bestander som er naturlige, og hvilke som er naturaliserte. Utbredelsen begrenses i sør av tørre somre og i nordøst av kalde vintre. I Norge finnes morell i lavlandet over store deler av Sør-Norge og nordover til [[Helgeland]].<ref name="eafts" /><ref>{{Artsdatabanken|135918|2020-02-15}}</ref>

Arten vokser opptil {{formatnum:2000 moh.}} i [[Elburzfjellene]] i [[Iran]], opptil {{formatnum:1700 moh.}} i [[Alpene]] og opptil {{formatnum:1900 moh.}} i sørøstlige [[Frankrike]]. Den kan vokse på mange typer jord, men foretrekker dyp, næringsrik jord med tilstrekkelig fuktighet. Rotsystemet er grunt. Arten er lyskrevende og vokser som en [[pionerplante]] i skogkanter og åpne steder i skogen. Den finnes i flere av de mellomeuropeiske løvskogtypene, som [[Lindeslekten|lind]]-[[Lønneslekten|lønneskog]] i raviner, [[Sommereik|eik]]-[[agnbøk]]skog, [[bøk]]eskog og [[Svartor|or]]-[[Almeslekta|almeskog]] langs elver.<ref name="eafts" />

Bærene etes, og frøene spres av fugler som [[duer]], [[stær]], [[troster]] og [[nøtteskrike]], og pattedyr som [[rødrev]], [[grevling]] og [[villsvin]]. [[Skogmus]] og markmus kan angripe røttene. Larvene til [[brun høstmåler]] beiter på bladene, mens larvene til [[kirsebærflue]] og [[kirsebærsnutebille]] finnes i bærene. Unge trær er utsatt for beiting fra forskjellige [[drøvtyggere]].<ref name="eafts" />

== Nytte ==
Morell er det viktigste europeiske tømmertreet i [[rosefamilien]]. Trevirket er rett, finkornet og lett å bearbeide med rosabrun [[kjerneved]] og lysere [[yteved]]. Det brukes i [[møbel|møbler]], [[musikkinstrument]]er, [[parkett]] og til dreiing. Det meste av hogsten går til å produsere [[finér]]. Den europeiske produksjonen er for liten til å dekke behovet, og mye av virket som selges som kirsebær, er egentlig [[romhegg]] (''P.&nbsp;serotina'') importert fra Nord-Amerika.<ref name="eafts" /><ref name="eufor" />

Kirsebær som dyrkes for bærene, omfatter to arter: søtkirsebær, som i Norge blir kalt for moreller, og surkirsebær, som vi her kaller kirsebær. Det finnes en rekke [[Kultivar|sorter]] av begge artene. Det finnes også en krysning av de to artene, hybridkirsebær (''P.''&nbsp;×&nbsp;''gondouinii''), med flere sorter. Kirsebær som dyrkes for blomstringen, tilhører som regel andre arter, for eksempel [[japankirsebær]] (''P.&nbsp;serrulata'').

Betegnelsen ''morell'' er egentlig navnet på en gammel surkirsebærsort som opprinnelig skal ha stammet fra ''Château de Moreilles'' i [[Frankrike]]. På andre språk og i norsk faglitteratur brukes ordet morell om en varietet av surkirsebær (''Prunus cerasus'' var. ''austera'') som har mørk farge og farget saft. Den vanlige norske betydningen er derimot søtkirsebær (''Prunus avium'').

Søtkirsebær kan dyrkes i Sør-Norge, men regnes som mer krevende enn surkirsebær. Frost i blomstringstiden gjør ofte stor skade på avlingene. Søtkirsebær er vanligst på [[Østlandet]], i [[Hardanger]] og i [[Valldal]] på [[Sunnmøre]]. Populære sorter i Norge er 'Werder', 'Holmabær', 'Emperor Francis', 'Early Rivers', 'Van', 'Merton Premier', 'Merton Glory' og 'Schmidt'. Alle sortene er selvsterile og må pollineres av andre sorter. Søtkirsebær er, som navnet sier, søte og blir som regel spist i fersk tilstand. De egner seg ikke så godt til konservering som surkirsebær.<ref name="Samuelsson & Schenkmanis (1973)"/><ref>{{Kilde bok
| forfatter=L.-E. Samuelsson og U. Schenkmanis
| utgivelsesår=1990
| tittel=Alt om hagen: Frukttrær 2
| side=32–41
| forlag=Idé-forlaget
| url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2018062248061
| isbn=82-7034-255-6}}</ref>

== Galleri ==
<gallery>
Included bark junction.JPG|Stamme
Tronc i fulles de cirerer a Benimarfull.jpg|Blad og stamme
Glandes Prunus avium.jpg|Ekstraflorale nektarier
Kirschblüte mit Hummel.jpg|[[Mørk jordhumle]] besøker blomstene
Cherry.JPG|Frukt
Dried sap from cut tree in a cherry orchard in East Wenatchee Washington.jpg|Avkuttet grein med gummi i såret
Wood prunus avium.jpg|Treverk
</gallery>

== Referanser ==
<references>
<ref name="eafts" >{{Kilde bok
| forfatter=E. Welk, D. de Rigo og G. Caudullo
| redaktør=J. San-Miguel-Ayanz m.fl.
| utgivelsesår=2016
| tittel=European Atlas of Forest Tree Species
| artikkel=''Prunus avium'' in Europe: distribution, habitat, usage and threats
| utgivelsessted=Luxembourg
| forlag=Publication Office of European Union
| isbn=978-92-79-52833-0
| url=https://ies-ows.jrc.ec.europa.eu/efdac/download/Atlas/pdf/Prunus_avium.pdf}}</ref>

<ref name="eufor">{{Kilde bok
| forfatter=K. Russell
| utgivelsesår=2003
| tittel=''Prunus avium'' - Technical guidelines for genetic conservation and use for wild cherry
| utgivelsessted=Roma
| forlag=Bioversity International
| isbn=92-9043-572-0
| url=http://www.euforgen.org/publications/publication/iprunus-aviumi-technical-guidelines-for-genetic-conservation-and-use-for-wild-cherry/}}</ref>

<ref name="mitch" >{{Kilde bok
| forfatter=A. Mitchell
| oversetter=I. Gjærevoll
| utgivelsesår=1977
| tittel=Trær i skog og hage
| side=298
| forlag=Tiden
| url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007072601061
| isbn=82-10-01282-7}}</ref>

<ref name=moreller>{{Kilde www|tittel=Moreller|url=https://www.frukt.no/ravarer/frukt/moreller/|verk=Spis deg god|utgiver=Opplysningskontoret for frukt og grønt|dato=2024|besøksdato=2024-07-18}}</ref>

<ref name="mossberg" >{{Kilde bok
| forfatter=B. Mossberg og L. Stenberg
| utgivelsesår=2016
| tittel=Gyldendals store nordiske flora
| side=328
| forlag=Gyldendal
| isbn=978-82-05-42485-2}}</ref>

<ref name="Samuelsson & Schenkmanis (1973)">{{Kilde bok
| forfatter=
| utgivelsesår=1973
| tittel=Den store hageboken
| side=463–464
| forlag=Det Beste
| url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013121008016
| isbn=82-7010-019-6}}</ref>

<ref name=snl>Store norske leksikon (2005-2007): ''kirsebær'' i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 18. juli 2024 fra https://snl.no/kirseb%C3%A6r</ref>

<ref name="vf" >{{Kilde www
| url=https://denvirtuellafloran.se/flora/di/rosa/prunu/prunavi.html
| tittel=Sötkörsbär
| besøksdato=2020-02-14
| utgiver=Den virtuella floran
| arkiv-dato=2022-07-12
| arkiv-url=https://web.archive.org/web/20220712165518/https://denvirtuellafloran.se/flora/di/rosa/prunu/prunavi.html
| url-status=yes
}}</ref>
</references>

== Eksterne lenker ==
* {{Artslenker}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Kirsebærslekta]]
[[Kategori:Frukt]]
[[Kategori:Hvite blomster]]
[[Kategori:Planter formelt beskrevet av Carl von Linné]]
[[Kategori:Arter formelt beskrevet i 1755]]