Redigerer Mordene i Saddleworth Moor

[[Fil:Yeoman hey and dovestones from hollin brown knoll.jpg|thumb|Saddleworth Moor, sett fra Hollin Brown Knoll. Likene av tre av de drepte barna ble funnet i dette området.]]
'''Mordene i Saddleworth Moor''' ([[engelsk]] «The Moors murders») var en rekke mord på [[barn]] i [[England]].

Mordene ble utført av Ian Brady og Myra Hindley mellom juli [[1963]] og oktober [[1965]], på [[Lynghei|heiene]] i og rundt det som i dag er [[Stor-Manchester]] i England. Ofrene var fem barn i alderen 10 til 17 år: Pauline Reade, John Kilbride, Keith Bennett, Lesley Ann Downey og Edward Evans. Minst fire av barna ble [[Seksuelt overgrep|seksuelt misbrukt]] før de ble drept. På engelsk ble mordene kalt for «The Moors murders» ettersom likene ble funnet på heiene (engelsk ''moors''). To av ofrene ble oppdaget i graver i [[Saddleworth Moor]], en tredje grav ble oppdaget på heiene i [[1987]], over tyve år etter rettssaken mot Brady og Hindley i [[1966]]. Levningene av et fjerde offer, Keith Bennett, er også antatt nedgravd her. Til tross for omfattende undersøkelser av området er det per [[2010]] ennå ikke funnet.

Politiet ble i begynnelsen oppmerksom på kun tre mord, de av Edward Evans, Lesley Ann Downey, og John Kilbride. Etterforskningen ble gjenopptatt i 1985 etter at Brady ble sitert i pressen på å ha tilstått til mordene av Pauline Reade og Keith Bennett. Brady og Hindley ble ført hver for seg til Saddleworth Moor for å bistå politiet i letingen etter gravene. Begge hadde ved denne tiden tilstått de ytterligere mordene.

Hindley, karakterisert i avisene som «den ondeste kvinnen i Storbritannia»,<ref>[http://news.bbc.co.uk/1/hi/uk/661139.stm Hindley: I wish I'd been hanged], ''BBC News'', 29. februar 2000</ref> appellerte flere ganger på å få nedsatt sin livstidsdom ved å hevde at hun var en reformert kvinne og ikke lenger en fare for samfunnet. Hun ble aldri løslatt og døde i [[2002]], 60 år gammel.

Brady ble erklært som ikke tilregnelig i [[1985]] og var innesperret under maksimal sikkerhet i [[Ashworth Hospital]], en psykiatrisk institusjon. Han gjorde det klart at han ikke ønsket å bli løslatt og ba gjentatte ganger om å få dø. Brady døde i fengselet i [[2017]] av lungekreft.

Mordene ble rapportert i bortimot alle engelskspråklige aviser i verden,<ref>Staff 2007, s. 7</ref> men vekket også stor oppmerksomhet i andre deler av verden. Mordene var et resultat, i henhold til Malcolm MacCulloch, professor i rettsmedisinsk psykiatri på [[Cardiff University]], «kjede av omstendigheter» som førte sammen en «unge kvinne med en hard personlighet, som lært fra tidlig av å ta imot og tildele vold», og en «seksuelt sadistisk psykopat».<ref>Staff 2007, s. 294</ref>

== Referanser ==
<references/>

== Litteratur ==
* Carmichael, Kay (2003): ''Sin and Forgiveness: New Responses in a Changing World'', Ashgate Publishing, ISBN 0-7546-3406-X
* Furio, Jennifer (2001): ''Team killers'', Algora Publishing, ISBN 978-1-892941-62-6
*Gibson, Dirk Cameron; Wilcox, Dennis L. (2006): ''Serial murder and media circuses'', Greenwood Publishing Group, ISBN 978-0-275-99064-0
*Lee, Carol Ann (2010): ''One Of Your Own: The Life and Death of Myra Hindley'', Mainstream Publishing, ISBN 978-1-84596-545-7
*Ritchie, Jean (1988): ''Myra Hindley—Inside the Mind of a Murderess'', Angus & Robertson, ISBN 0-207-15882-7
*Staff, Duncan (2007): ''The lost boy'', London: Bantam Press, ISBN 978-0-593056-92-9
*Topping, Peter (1989): ''Topping: The Autobiography of the Police Chief in the Moors Murder Case'', Angus & Robertson, ISBN 0-207-16480-0
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Drap]]
[[Kategori:1963 i Storbritannia]]
[[Kategori:1964 i Storbritannia]]
[[Kategori:1965 i Storbritannia]]
[[Kategori:Rettsvitenskap i 1963]]
[[Kategori:Rettsvitenskap i 1964]]
[[Kategori:Rettsvitenskap i 1965]]