Redigerer Morane-Saulnier Type N

{{Språkvask}}
{{Infoboks fly
|navn=Morane-Saulnier Type N
|bilde=Morane-Saulnier_Type_N.jpg
|bildetekst=RFC Morane-Saulnier Type N Bullet, med spinneren.
|type=Ettseters [[jagerfly]]
|produsentnavn=[[Morane-Saulnier]]
|designetav=
|forrigemodell=
|nestemodell=
|mannskap=1
|passasjerer=
|lengde=5,83
|vingespenn=8,146
|høyde=2,25
|vingeareal=11
|vektutenlast=
|vektmedlast=444
|motorer=80 hk Le Rhōne 9C rotasjonsmotor
|maksfart=144
|rekkevidde=185
|marsjhøyde=
|første-flyvning=22. juli 1914
|utfaset=
|status=Pensjonert
|hovedbrukere={{flag|Frankrike}} [[Frankrike]]<br />{{flag|Storbritannia}} [[Storbritannia]]<br />{{flag|Russland|1914}} [[Russland]]
|produsert-mellomår=
}}
'''Morane-Saulnier Type N''', også kjent som '''Morane-Saulnier N''', var et [[fransk]] [[monoplan]] som tjenestegjorde som [[jagerfly|armert oppklaringsfly]] eller speiderfly i [[den første verdenskrig|første verdenskrig]]. Type N kom til ''Aéronautique Militaire'' i april 1915 med den offisielle betegnelsen '''MS.5C.1'''. Tre skvadroner var opprettet med denne flytypen i det britiske [[Royal Flying Corps]] med kallenavnet '''Bullet'''. Flyet ble også brukt av det russiske keiserlige flyvåpenet.

==Beskrivelse==
Type N-monoplanet var et av flykonstruktørene Robert og Léon Morane og Raymond Saulniers beste produkter fra firmaet Morane-Saulnier, med en avansert og aerodynamisk konstruksjon som ga et tydelig strømlinjeformet inntrykk.<ref name=Krigsfly142>Alverdens fly i farver Krigsfly 1914-1918, s. 142</ref>

Flyet hadde en sirkulær skrogkropp formet med longitudinelle spaner av tre overtrukket med duk, som sluttet mot motordekslet av aluminium som omsluttet både rotasjonstempelmotoren og drivstofftankene. Den meget store og avrundede propellspinneren av aluminimum dekket nesten hele fronten, noe som gav flyet gode aerodynamiske egenskaper. Men spinneren minsket nedkjølingen av motoren som kunne bli overhetet under flyvningen.<ref name=Krigsfly142/> Vingen var bygd omkring to sparer med ni ribber, overtrukket med duk på hver side av skroget, men hadde bare [[vingefordreining]] for flykontroll. Selve vingearealet var lite, bare 11 m², i forhold til flyvervekten som ved full last var 444&nbsp;kg.<ref name=DalSol323>Davilla-Soltan, s. 323</ref>

For å styre flyet i en kontrollert flyvning måtte piloten fordreie vingeflaten, noe som gjorde flyet tregere til tross for fremragende manøverevne og gode styringsegenskaper.<ref name=Krigsfly142/> På oversiden og undersiden av skroget like foran piloten sto det wiretrekk hvor pianovaiere var trukket til vingen. Med vaierne kunne piloten styre flyet. Nyere fly med balanseror var betydelig mer avanserte i sammenligning. Type N flyet kunne oppnå en makshastighet på 145&nbsp;km/t og klatre opptil 2000 meter på ti minutter, men landingshastigheten ble så høy at det var et vanskelig fly for flyverne.<ref name=DalSol321>Davilla-Soltan, s. 321</ref> Under spesielle forhold kunne flyet bli farlig på større høyder enn 3000 meter med en risiko for [[stall]].<ref name=DalSol322>Davilla-Soltan, s. 322</ref>

Det vanlige motorvalget for Type N var den alminnelige Le Rhōne 9C-motoren med en ytelse på 80 hestekrefter. Ettersom en rotasjonstempelmotor måtte ha luftkjøling, medførte den store propellspinneren en ulempe ved at luften ble blåst bort fremfor inn under motordekslet. En mindre spinner ble senere tatt i bruk, og på flere kampfly ble den helt fjernet.

Bare 49 fly ble bygd. Franskmennene foretrakk [[Nieuport 10]] og [[Nieuport 11]] som ikke bare hadde mer avanserte flykontrollmidler, de var også lettere å bruke og vedlikeholde til sammenligning. Etter en utprøvning der Type N ble sammenlignet med Nieuport 11 i september 1915, ble produksjonen stoppet.<ref name=DalSol322/>
==Historie==
Type N var trolig inspirert av konkurrenten Deperdussins ''monocoque''-flyet som hadde et meget avansert utseende under Schneider Trophy-konkurransen i 1913. Dette flyet hadde skuldervinge, sirkulær og strømlinjede skrogkropp og en stor propellspinner som et ekte racerfly med en makshastighet på 180&nbsp;km/t.<ref>Davilla-Soltan, s. 184-185</ref> Alle monoplaner utviklet av firmaet ''Société Anonyme des Aéroplanes Morane-Saulnier'' hadde en enklere konstruksjon i sammenligning.

Det første Type N flyet som kom til fronttjeneste var flyet for flyveren Eugene Gilbert som ønsket å hevne sin venn [[Roland Garros]] som hadde krasjet og blitt tatt til fange av tyskerne. Flyet fikk navnet ''Le Vengeur''. Gilbert montert et maskingevær, enten en 7,7&nbsp;mm Lewis eller en 7,9&nbsp;mm Hotchkiss foran [[førerkabin]]en som på Garros` fly. Med deflektorplater på propellbladene kunne man skyte gjennom propellfeltet uten å gjøre skade. Hotchkiss-maskingeværet kan bare mates med et magasin på 25 skudd om gang.<ref name=DalSol321/> Det var mange trefninger med tyske fly gjennom året 1915 med få resultater, men et fly ble skutt ned av Jean Navarre 25. oktober.<ref name=DalSol322/>.

Det britiske RFC valgt denne flytypen for de nyopprettede skvadroner Nos. 1, 3 og 60 som et resultat av ''[[Fokkerplagen]]'' for å ha effektive jageroppklaringsflyer mot det tyske [[Fokker Eindecker]] flyet som skjøt ned mengder av britiske rekognoseringsfly med få ulemper. 26 Type N fly ble bestilt og levert til britene som kalte det ''Bullet''. Som de franske flyverne lærte britene at det var et vanskelig fly, som blant annet var det lett å forveksle flyet med [[Fokker E.III]] flyet under kamp. Noen av de britiske eksempler hadde Vickers mitraljøse.<ref name=DalSol323/>

Det er lite som er kjent om den russiske bruken av Type N ettersom det fantes flere Morane-Saulnier monoplaner i det russiske flyvåpenet som Type G og Type I av nyere modell med et lignende utseende. De ble alle kollektivt kalt «Morane monocoques» i russisk omtalelse.<ref name=DalSol322/>

Flytypen ble trukket tilbake i året 1916 fra både fransk og britisk tjeneste, men fortsatte inn i året 1917 hos russerne. Det var 18 Morane-monoplaner på fronten hos russerne, blant annet på Romaniafronten.
==Varianter==
;'''Morane-Saulnier Type N'''
:Ettseters jageroppklaringsfly, monoplan.
;'''Morane-Saulnier Type Nm'''
:Type Nm hadde en modifisert haleseksjon. 
==Operatører==
[[File:Morane-Saulnier N French First World War fighter.jpg|thumb|Morane-Saulnier N]]
;{{flag|Frankrike}} [[Frankrike]]
*[[Aeronautique Militaire]]
;{{flag|Russland|1914}} [[Russland]]
* Det keiserlige russiske flyvåpenet
;{{flag|Ukraina}} [[Ukraina]]
(To fly, 755 og 952 i 1918)<ref name=DalSol323/>
;{{flag|Storbritannia}} [[Storbritannia]]
* [[Royal Flying Corps]]
:*No. 60 Squadron RFC
==Se også==
* [[Fokker Eindecker]]

==Referanser==
<references/>
==Litteratur==
* Munson, Kenneth og Ege, Lennart ''Alverdens fly i farver - Krigsfly 1914-1918'', Politikens Forlag (dansk) København 1968
* Bruce, J.M (1996) ''Morane-Saulnier Types N, I, V'' Windsock Datafile 58. Albatros Publications.
* Davilla, James & Soltan, Arthur (2002); ''French Aircraft of the First World War'', Flying Machines Press, ISBN 1-891268-09-0

== Eksterne lenker ==
* [https://www.militaryfactory.com/aircraft/detail.asp?aircraft_id=629 Morane-Saulnier Type N]
{{Autoritetsdata}}

{{Portal|første verdenskrig}}

[[Kategori:Fly fra første verdenskrig]]
[[Kategori:Jagerfly]]
[[Kategori:Enmotors propelldrevne luftfartøy]]
[[Kategori:Luftfartøy produsert i Frankrike]]