Redigerer Mor Norge

[[Fil:Mor norge.jpg|thumb|Statuen «Mor Norge» eller «[[Steinkjerringa]]» av Sigurd Sørendsen 1898-99. I 1927 reiste ungdom fra [[Hå kommune]] statuen i lyngheia i [[Synesvarden landskapsvernområde]].]]
'''Mor''' eller '''Moder Norge''' er en [[kvinne]]lig [[personifikasjon]] av [[Norge]]s land og nasjon som siden 1700-tallet, og særlig på 1800-tallet, er blitt brukt som et [[patriotisk]] [[symbol]] i blant annet [[sangtekst]]er, [[dikt]], [[billedkunst]] og politiske [[avistegninger]]. Skikkelsen har representert [[Folkeslag|folket]], naturen og [[nasjon]]en og blitt framstilt som gammel kvinne, omsorgsfull [[mor]] eller ung [[skjoldmøy]] eller [[viking]]-[[valkyrie]]. Flere [[land]] har tilsvarende [[allegori]]ske kvinnefigurer som [[nasjonalsymbol]] for å styrke nasjonalfølelsen og selvbildet i et folk.

==Eksempler på bruk i kunst og kultur==
===I diktning===
[[Fil:Barnetoget 17de Mai - 08 - no-nb digifoto 20140704 00004 bldsa PK18613.jpg|thumb|[[Fane]] for [[Vaterland skole]] i Oslo prydet med Moder Norge-figur. Sitatene «Ja vi elsker dette landet» og «Hun tog os i fanget dengang vi var smaa» er fra henholdsvis «[[Norsk Fædrelandssang]]» og «[[Der ligger et land]]» skrevet av [[Bjørnstjerne Bjørnson]] 1859. Foto fra barnetoget [[Norges nasjonaldag|17. mai]] 1908.{{byline|[[Nasjonalbiblioteket]]s bildesamling}}]]

«Moder Norge» og liknende uttrykk går igjen i patriotisk og «[[nasjonalromantisk]]» diktning fra slutten av 1700-tallet og inn på 1900-tallet. [[Jens Zetlitz]], dikterprest og medlem av [[Det Norske Selskab]], skreiv «Norge, vor Moder! staae herlig blandt Lande! [[odelsrett|Odelsret]] staae dine Fiender til Trods! Støbet lad ile fra Grande til Grande! Gud signe Kongen og Landet og os!» i '' Sange for den norske Bondestand'' fra [[1795]].<ref>[http://www.sivertaarflot.no/?cid=9#cid=9 Jens Zetlitz' sang om «Norge, vor Moder!» gjengiyt i ''Norsk Landboerblad'' 1810] {{Wayback|url=http://www.sivertaarflot.no/?cid=9 |date=20160304225921 }}</ref> I «nationaldramaet» ''Skottekrigen, eller Bondebrylluppet i Guldbrandsdalen'' fra [[1810]] gjentar Knud Lyne Rahbek: «Norge, vor Moder, vi værdige være! Leve og døe efter Fædrenes Viis! Norge, vor Moder, staae herlig blandt Lande!»<ref>[http://books.google.no/books?id=EW8AAAAAcAAJ&pg=PA14&lpg=PA14&dq=%22Norge,+vor+moder%22&source=bl&ots=QtzwJdPiMA&sig=vnvHgF-nGODCW20dQlljqjBA6HY&hl=no&sa=X&ei=ZwQqUYPXNMjntQbqwYCYCg&redir_esc=y#v=onepage&q=%22Norge%2C%20vor%20moder%22&f=false Knud Lyne Rahbeks  ''Skottekrigen'' side 14 ]</ref> Ofte knyttes skikkelsen til en hyllest av norsk natur og landskap, for eksempel slik dikterpresten [[Claus Friman]] (1746-1829) skriver i ''Norsk Aand'' «Dig maae vi takke, o Norge, vor Moder! Dig maae vi takke for tusindfold Held: Dig maae vi takke for rindende Floder, Speilklare Vande og springende Væld: Lys er vor Himmel, og blid er vor Sommer; Vinteren selv med sin brusende Fjær, Naar den beleirende, mørkladen kommer, Endnu velkommen den Landmanden er.»<ref>[http://www.dagbladet.no/docarc/showdoc.php?a=1&d=541 Claus Frimanns ''Norsk Aand'' i Dagbladet.nos diktbasen]</ref>

«Mor Norge» omtales også i [[Lyder Sagen]]s [[lovsang]] ''Norrig, vor Moder, bedaget af Ælde (Stander paa [[Dovre]] og taler saa blid)''.<ref>[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012022424021 ''Norrig, vor Moder, bedaget af Ælde'' gjengitt i  ''Den Nyeste Visebog for Hvermand'' (1902)]</ref> Betegnelsen ble ikke mindre aktuell i forbindelse med [[Riksforsamlingen|norsk selvstendighetsarbeid]] i [[1814]]. For eksempel ble Norge omtalt både som «Moder Norge» og «[[Nora]]», et jentenavn som blant annet kan knyttes til landsnavnet Nóregr, i en leilighetssang skrevet til den danske prinsen [[Christian Frederik]] på besøk i Trondheim dette året.<ref>[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008011813001  ''Illustreret Norges Historie: Fra Enevoldsmagtens Indførelse (1660) til Norges Forening med Sverige (Novbr. 1814) Tredie Afdeling'' side 2432]</ref> Et annet eksempel er eidsvollsmannen [[Hans Jacob Grøgaard]]s dikt ''Til Norge, vor Moder'' i 1822.<ref>[http://nbl.snl.no/Hans_Jacob_Grøgaard ''Store norske leksikon'' om Hans Jacob Grøgaard]</ref> Bruno Victor oppsummerer Norges historiske unionsrolle i samlinga ''I Dagens Strid : Leilighetsvers'' fra [[1897]] på denne måten: «Ja Norge selv vor Moder blev flere Gange &ndash; gift. Først [[Danmark-Norge|Danmark]] nød de goder fra Norge som et Stift. Nu [[Unionen mellom Sverige og Norge|Sverige]] har opnaaet at føre Norges Land, og Moder Norge faaet i Sverige &ndash; anden Mand.»<ref>[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009020503024 ''I Dagens Strid : Leilighetsvers'' side 74]</ref>

Uttrykket opptrer også i ''[[Farvel du moder Norge]]'', ei sentimental [[skillingsvise]] fra slutten av 1800-tallet som ble særlig populær blant [[Norsk emigrasjon til USA|norske utvandrere til USA]]. I 2011 utgav folkemusikktrioen [[Tindra]] ''Moder Norge'', en samling tradisjonssanger fra blant annet Rogaland der denne visa er med.

===I billedkunst===
[[Fil:"Norge" - no-nb digifoto 20150629 00030 blds 07063.jpg|thumb|upright|«Norge», postkort med påskrevet dato 17. mai 1907.{{byline|type=Postkort|Nasjonalbiblioteket}}]]

Motivet har også prydet norske [[medalje]]r, for eksempel [[Norges Vel]]s prismedalje fra 1894 og framover som på [[advers|baksida]] viser «Moder Norge sittende blant landbruksredskaper». Slike medaljer ble delt ut som premie  for de beste produktene på utstillinger innen ulike fagområder i Norge.<ref>{{Kilde www |url=http://www.gullmedalje.com/medaljer/1209.htm |tittel=Norges Vels prismedalje fra 1894 |besøksdato=2013-02-25 |arkiv-dato=2011-11-05 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20111105230807/http://www.gullmedalje.com/medaljer/1209.htm |url-status=yes }}</ref>

Til hundreårsjubileet for [[den norske grunnloven]] i 1914 ble det utgitt en [[minnemynt]] i form av en [[Norske mynter|tokrone]] i sølv med «Mor Norge» i relieff på baksida. Motivet ble utformet av [[Gunnar Utsond]], billedhogger og professor ved Kunstakademiet, og viser en høyreist, eldre kvinne framstilt i helfigur, iført enkel middelalderdrakt og skuende som en kjempe utover et vidstrakt skog- og fjellandskap med høy himmel. På myntens framside er [[Det norske riksvåpenet]] gjengitt over tretopper i en barskog.<ref>[http://www.samlerhuset.no/wsp/shg/frontend.cgi?func=catalog.show&func_id=50808&table=PRODUCT&cat_id= samlerhuset.no om minnemynten «Mor Norge 1914»]{{død lenke|dato=august 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref>

1898-99 lagde Sigurd Sørendsen statuen «[[Steinkjerringa]]». Arbeidet ble ikke fullført, men i 1927 reiste ungdom fra [[Hå kommune]] statuen i Anniksdalsheiene i det som seinere ble [[Synesvarden landskapsvernområde]]. Selv kalte kunstneren skulpturen for «Fortiden» men jærungdommene kalte den for «Mor Norge» i sin inskripsjon. Også billedhoggeren [[Dyre Vaa]] var opptatt av «Mor Norge» som motiv, blant annet i tilknytning til [[minnesmerke]]r over [[Våre falne|falne fra andre verdenskrig]]. For eksempel er skulpturen hans ved [[Gjerpen kirke]] i Skien uformet som «Mor Norge» med et barn på fanget.<ref>[http://kunstiskien.net/skulptur/vis_skulptur.asp?skulpturID=16 Dyre Vaas Mor Norge-skulptur i Skien]{{død lenke|dato=august 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref>
====Postkort med Mor Norge (utvalg)====
<gallery heights="160" widths="100" style="font-size:90%">
Fil:Norsk Nasjonalisme Vikingdyrking 1905.jpg|[[Nasjonalistisk]] [[postkort]] i forbindelse med [[unionsoppløsningen i 1905]]: En [[allegori]]sk «Mor Norge» som blond [[skjoldmøy]] i [[saga]]inspirert nasjonaldrakt og [[Norges riksvåpen]] på skjoldet. [[Varde]]- eller [[bautastein]]en har påskriften ''«[[Liberté, égalité, fraternité|FRIHED, LIG(HED), BRODERSKAB]] [[Norges grunnlov|NORGE(S) GRUNDLOV]] 1814»''.{{byline|type=Postkort|[[Andreas Bloch]]}}
File:Norge, Norge! Postkort 1914.jpg|«Norge, Norge!», postkort til [[Grunnloven]]s hundreårsjubileum [[1914]] med utdrag av dikt av [[Bjørnstjerne Bjørnson]]. Kvinneskikkelsen har [[blondt hår]], kortermet middelalderkjortel i [[nasjonalfarge]]ne og langhalset [[lutt]] med hodet formet som stevnen på et [[vikingskip]]. {{byline|type=Postkort|Christian Magnus / [[Nasjonalbiblioteket]]}}
File:Fædrelandssang, 1914.jpg|«Fædrelandssang» («Vi er et folk, vort land er frit!») av [[Henrik Ibsen]] på postkort til hundreårsjubileet for Grunnloven. Kvinnen har [[lur]] og [[Det norske kongeflagget|kongeflagg]].{{byline|type=Postkort|Christian Magnus, 1914 / Nasjonalbiblioteket}}
File:For Frihet, for Norskhet, for Norge, Hurra, 1814-1914.jpg|«For frihet, for [[norskhet]], for Norge, hurra, 1814-1914», postkort til hundreårsjubileet for Grunnloven. {{byline|type=Postkort|Nasjonalbiblioteket}}
File:Norges jubilæum 1814-1914 1.jpg|«Norges jubilæum 1814-1914», postkort til hundreårsjubileet for Grunnloven.{{byline|type=Postkort|Christian Magnus, 1914 / Nasjonalbiblioteket}}
</gallery>

<gallery heights="" widths="160" style="font-size:90%">
File:Til Minde om Rigsforsamlingen paa Eidsvold 1814, 1914.jpg|«Til Minde om [[Riksforsamlingen på Eidsvoll|Rigsforsamlingen paa Eidsvold]] 1814», [[postkort]] til hundreårsjubileet for [[Den norske grunnloven|grunnloven]]. Motivet viser ei [[blond]] [[skjoldmøy]] med [[ringbrynje]] og [[vikinghjelm]] som legger ned [[krans]]en «Fortient Hæder» ved en [[bauta]] med [[den norske løve]].{{byline|type=Postkort|[[Nasjonalbiblioteket]]}}
File:Norges 100 Aar Jubilæum Eidsvoldsbygningen.jpg|«Norges 100 Aar Jubilæum : [[Eidsvoldsbygningen]]», postkort til grunnlovsjubileet 1914.  Kvinnen kan tolkes som en [[blond]] Mor Norge i sagadrakt i [[Norges flagg|nasjonalfarger]]. {{byline|type=Postkort|Nasjonalbiblioteket}}
File:Norges jubilæum 1814-1914.jpg|«Norges jubilæum 1814-1914», postkort til hundreårsjubileet for grunnloven. {{byline|type=Postkort|Christian Magnus/Nasjonalbiblioteket}}
</gallery>

==Liknende skikkelser==
[[Fil:Riksløven fasade Bankplassen 4 Oslo.jpg|thumb|[[Lars Utne]]s kolossalgruppe «Arbeid og fred» fra 1906 på fasaden av [[Museet for samtidskunst]] (opprinnelig [[Norges Bank]]) viser en kvinnelig personifikasjon av «[[fred]]» ved siden av [[det norske riksvåpenet]].]]
En rekke nasjoner har liknende [[Personer som nasjonalsymboler|personifikasjoner]] av [[moderland]]et. Skikkelsene er ofte enten moderlige, modne, trygge og kloke eller unge, vakre og sterke, gjerne iført [[:Kategori:Klesdrakt i oldtiden|antikk klesdrakt]] og med landets [[riksvåpen]] eller [[flagg]]. Mye av den samme symbolske funksjonen har også ulike [[modergudinne]]r, for eksempel den norrøne fruktbarhetsgudinna [[Frøya (gudinne)|Frøya]], [[Moder Jord]] og [[jomfru Maria]], Jesu mor.

I [[Sverige]], som Norge var i [[Unionen mellom Sverige og Norge|union]] med fra 1814 til 1905, har [[skjoldmøy]]a [[Moder Svea]] vært den kvinnelige personifiseringa av landet siden 1600-tallet. Historisk ble symbolet mye brukt i nasjonalistisk propaganda, seinere også i avistegninger. Fra 1890 til 1963 var «Moder Svea» dessuten avbildet på [[svenske pengesedler]]. I [[Danmark]] har [[Mor Danmark]] vært symbol på den danske nasjonen, særlig fra begynnelsen av 1800-tallet da [[fedreland]]sbegrepet ble mer inderlig.<ref>[http://www.denstoredanske.dk/Samfund,_jura_og_politik/Flag,_emblemer_og_heraldik/Mor_Danmark ''Gyldendal - Den Store Danske'' om «Mor Danmark»]</ref> [[Elisabeth Jerichau Baumann]] malte Danmark som en vakker, kvinnelig kriger med [[dannebrog]] i 1851, et motiv som inspirerte mange seinere framstillinger. På samme måte ble [[Finlands jomfru]] (Suomi-neito) brukt som nasjonalsymbol på 1800- og 1900-tallet.

Andre [[personer som nasjonalsymboler]] for Norge er [[Ola og Kari Nordmann]], [[Ola Dunk]] og sagnkongen [[kong Nor]].

[[Gro Harlem Brundtland]], arbeiderpartipolitiker og [[statsminister]] i Norge i 1981, 1986-1989 og 1990-1996, er spøkefullt blitt kalt «landsmoderen», hovedsakelig som et kvinnelig motstykke til «[[landsfader]]en» [[Einar Gerhardsen]] som var statsminister 1945-1951, 1955-1963 og 1963-1965.

<gallery heights="160" widths="100" style="font-size:90%">
File:Freya by Johannes Gehrts.jpg|[[Frøya (gudinne)|Frøya]] var fruktbarhets- og kjærlighetsgudinna i [[norrøn mytologi]]. Her er hun framstilt som [[skjoldmøy]] med brystsmykket [[Brisingamen]] og de to hannkattene som trekker vogna hennes.<br /><small>Tegning:Johannes Gehrts i ''Walhall: Germanische Götter- und Heldensagen. Für Alt und Jung am deutschen Herd. Breitkopf und Härtel.'', 1901</small>
Fil:Andreas Bloch caricature 1905 2.png|[[Johan Scharffenberg]], samfunnsdebattant, avholdsmann og professor i psykiateri, får som en [[Peer Gynt]] [[prylestraff|ris]] av en myndig [[mor Åse]]. Kvinneskikkelsen kan også tolkes som «gamle Mor Norge».{{byline|type=[[Karikatur]]|[[Andreas Bloch]] i vittighetsbladet ''[[Korsaren]]'' 1905}}
</gallery>

==Se også==
*''[[Farvel du moder Norge]]'' 
* [[Norskhet]]
* [[Personer som nasjonalsymboler]]
* [[Nasjonalromantikken]]
* [[Ola og Kari Nordmann]]

==Referanser==
<references/>

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Norsk kultur]]
[[Kategori:Nordmenn| Ola Nordmann]]
[[Kategori:Fiktive personer]]
[[Kategori:Nasjonale personifikasjoner]]