Redigerer Montevideo-konvensjonen

'''Montevideo-konvensjonen''', eller '''Montevideo-konvensjonen om staters rettigheter og plikter''', er en internasjonal [[traktat]] fra 1933, undertegnet av stater i [[Nord-Amerika|Nord-]] og [[Sør-Amerika]]. Den er kjent for å beskrive kjennetegn ved en [[Suverenitet|suveren]] [[stat]].<ref>G. R. Berridge og Lorna Lloyd: ''A dictionary of diplomacy'', 3. utgave, Basingstoke: Palgrave Macmillan, 2012, s. 250.</ref>

I konvensjonens artikkel 1 beskrives fire forutsetninger for en stats medlemskap i det internasjonale statssystemet: 1) permanent befolkning, 2) et avgrenset [[territorium]], 3) regjering og 4) kapasitet til å inngå forbindelser med andre stater.<ref>«Article 1. The state as a person of international law should possess the following qualifications: a ) a permanent population; b ) a defined territory; c ) government; and d) capacity to enter into relations with the other states.», [http://avalon.law.yale.edu/20th_century/intam03.asp ''Convention on Rights and Duties of States (inter-American); December 26, 1933''], traktattekst på engelsk fra The Avalon Project, Yale Law School.</ref>

Forutsetningene er ansett som uttrykk for kjennetegn på en suveren stat, en måte å definere hva en stat er som kalles ''deklaratorisk statsteori''.<ref>Øyvind Østerud: «Stat og nasjon i utakt?», i Åsmund Birkeland (red.): [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010060408001 ''Den moderne staten''], Oslo: Pax, 1997, s. 219.</ref> Konvensjonen nedfelte et krav til effektivitet som forutsetning for internasjonal anerkjennelse som stat, der andre staters diplomatiske anerkjennelse kommer som uttrykk for at statsdannelsen allerede eksisterer og er i stand til å samhandle med andre stater. Det er imidlertid omdiskutert hva som ligger i de to siste kriteriene og det varierer hvordan og hvor strengt de praktiseres.<ref>Morten Ruud og Geir Ulfstein: [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008090300094  ''Innføring i folkerett''], Oslo: Tano Aschehoug, 1998, s. 90–94.</ref>

Montevideo-konvensjonen ble til under [[Organisasjonen av amerikanske stater]]s konferanse og ble undertegnet 26. desember 1933. Statene som undertegnet konvensjonen var [[Argentina]], [[Brasil]], [[Chile]], [[Colombia]], [[Cuba]], [[Den dominikanske republikk]], [[Ecuador]], [[El Salvador]], [[Guatemala]], [[Haiti]], [[Honduras]], [[Mexico]], [[Nicaragua]], [[Panama]], [[Paraguay]], [[Peru]], [[Uruguay]], [[USA]] og [[Venezuela]].<ref>[http://avalon.law.yale.edu/20th_century/intam03.asp ''Convention on Rights and Duties of States (inter-American); December 26, 1933''], traktattekst på engelsk fra The Avalon Project, Yale Law School.</ref>

Konvensjonen avtalte ellers at signatarmaktene ikke skal blande seg inn i hverandres indre anliggender eller utenrikspolitikk. Landene avtalte å ikke anerkjenne territorium vunnet ved bruk av makt og at alle tvister skal løses fredelig.<ref>[http://www.britannica.com/EBchecked/topic/390844/Montevideo-Convention «Montevideo Convention»], Encyclopædia Britannica Online.</ref>

==Referanser==
<references/>

==Litteratur==
*Ruud, Morten og Geir Ulfstein: [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008090300094  ''Innføring i folkerett''], Oslo: Tano Aschehoug, 1998, s. 90–94
*Østerud, Øyvind: «Stat og nasjon i utakt?», i Åsmund Birkeland (red.): [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010060408001 ''Den moderne staten''], Oslo: Pax, 1997, s. 215–230
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Folkerett]]
[[Kategori:Traktater av 1933]]
[[Kategori:Montevideo]]