Redigerer Montenegro

{{Andrebetydninger}}
{{Koord|42|47|N|19|12|E|type:country_region:ME|vis=tittel}}
{{Infoboks land
| lokalenavn = Црна Гора<br />Crna Gora
| norsknavn = Montenegro
| flagg = Flag of Montenegro.svg
| våpen = Coat of arms of Montenegro.svg
| antallspråk = 1
| språk = [[Montenegrinsk]]
| hovedstad = [[Podgorica]]
| innbyggernavn = Montenegriner, montenegrinsk
| styreform = [[Republikk]]
| leder1t = President
| leder1p = [[Jakov Milatović]]
| leder2t = Statsminister
| leder2p = [[Milojko Spajić]]
| areal = <!-- ingen verdi genererer data fra Wikidata -->
| befolkningsår = <!-- ingen verdi genererer data fra Wikidata -->
| befolkning = <!-- ingen verdi genererer data fra Wikidata -->
| uavhengighetfra = [[Serbia og Montenegro]]
| uavhengighettid = [[3. juni]] [[2006]]
| valuta = [[Euro]]
| valutakode = EUR
| tidssone = +1
| nasjonalsang = [[Oj, svijetla majska zoro]]
| ISO 3166 = ME
| toppnivådomene = [[.me]]
| altplassering =Europe_location_MNE.png
| plassering = Montenegro
| kart = Mj-map.png
| fotnoter = 
}}
'''Montenegro'''{{efn|[[montenegrinsk]]: Crna Gora, Црна Гора, ; {{IPA2|'ts͡r̩naː 'ɡɔra}}}} er et land i Sørøst-Europa ved [[Adriaterhavet]]. Montenegro grenser til (fra vest mot øst) [[Kroatia]], [[Bosnia-Hercegovina]], [[Serbia]] i nord, [[Kosovo]], og [[Albania]] i sør. Til sjøs har landet delelinje mot [[Italia]] i sørvest. Hovedstaden er [[Podgorica]].

Landet var en del av den tidligere føderasjonen [[Jugoslavia]], og inngikk fra 2003 til 2006 i unionsstaten [[Serbia og Montenegro]]. Det ble gjennomført folkeavstemning 21. mai 2006 hvor et flertall ønsket at Montenegro skulle bli selvstendig, og selvstendighetserklæringen ble utstedt 3. juni 2006. I statsråd fredag 16. juni 2006 anerkjente Norge  Montenegro som selvstendig stat.<ref>Pressemelding (16. juni 2006): [http://odin.dep.no/ud/norsk/aktuelt/pressesenter/pressem/032101-070024/dok-bn.html ''Noreg anerkjenner Montenegro som sjølvstendig stat''], [http://odin.dep.no/smk/norsk/aktuelt/off_statsraad/001001-010305/dok-bn.html Offisielt fra statsråd 16. juni 2006]</ref> Montenegro ble tatt opp som [[FN]]s 192. medlemsland 28. juni 2006.<ref>[http://www.un.org/Overview/growth.htm List of members to the United Nations by joining date]</ref>  Den 11. mai 2007 ble landet tatt opp som det 47. medlemslandet i [[Europarådet]].<ref>[https://wcd.coe.int/ViewDoc.jsp?id=1130883&BackColorInternet=F5CA75&BackColorIntranet=F5CA75&BackColorLogged=A9BACE Kommunikasjonsdirektoratet: Montenegro blir Europarådets 47de medlemsstat]</ref> Montenegro ble medlem av [[Nato]] i 2017.<ref>https://www.nato.int/cps/us/natohq/news_144647.htm</ref><ref>https://www.bbc.com/news/world-europe-36311644</ref>

== Etymologi ==

Navnet Montenegro kommer fra italiensk ''Monte negro'' (svart fjell) da Montenegro var under venetiansk hegemoni (da venetiansk gammelitaliensk, moderne italiensk ville ha vært ''Monte nero''). Montenegro er en oversettelse av det serbiske navnet ''Crna Gora'' («Svartfjell»), men i mange språk har man valgt å bruke det italienske navnet. I noen språk har man oversatt navnet, som i [[albansk]]: ''Mali i Zi'', [[gresk]]: ''Μαυροβούνιο'', [[tyrkisk]]: ''Karadağ'', [[latvisk]]: ''Melnkalne'', [[litauisk]]: ''Juodkalnija'' og [[islandsk]] der landet heter ''Svartfjallaland''.

== Naturgeografi ==
{{Utdypende|Montenegros geografi}}

Landets totale areal er på 14&nbsp;026 km². Det har 625 km lange landegrenser til [[Kroatia]], [[Bosnia-Hercegovina]], [[Serbia]], [[Kosovo]] og [[Albania]], og en 293,5 km lang kystlinje mot [[Adriaterhavet]]. De eneste virkelig urbane byene er hovedstaden [[Podgorica]] og industribyen [[Nikšić]], men kysten er også tett bebygd av gamle middelalderbyer og nyere turistanlegg.

* Lengste strand: Velika Plaža, [[Ulcinj]] ({{Formatnum:13000}} m) 
* Høyeste fjell: offisielt: [[Bobotov Kuk]] (2&nbsp;522 m), faktisk: [[Zla Kolata]] i [[Prokletije]]-fjellene (2&nbsp;534 m)
* Største innsjø: [[Shkodërsjøen]] (391 km²)
* Dypeste kløft: [[Tarakløften]] (1&nbsp;300 m) 
* Største bukt: [[Kotorbukta]] 
*[[Liste over nasjonalparker i Montenegro|Nasjonalparker]]: [[Durmitor nasjonalpark|Durmitor]] (390 km²), [[Lovćen nasjonalpark|Lovćen]] (64 km²), [[Biogradska Gora nasjonalpark|Biogradska]] (54 km²), [[Skadarsko jezero nasjonalpark|Shkodërsjøen]] (400 km²) og [[Prokletije nasjonalpark|Prokletije]] (166 km²).
* [[Verdensarven|UNESCO Verdensarvliste]]: Durmitor, Tarakløften, gamlebyen i [[Kotor]].

=== Geologi ===
[[Fil:Lovcen-008-p1010045.jpg|thumb|[[Lovćen]]fjellet ligger bare 6 km fra [[Kotorbukta]]. Her starter fjellandskapet bak en smal kyststripe.]]
[[Fil:Moraca River Canyon.jpg|thumb|right|Bildet viser elva [[Moraca]], med typisk dypt utgravd elvedal i sedimentære bergarter.]]
[[Fil:Moraca delta.jpg|thumb|right|Moracaelvens delta mot [[Shkodërsjøen]] er et unikt våtmarksområde.]]
[[Fil:Hucho hucho.jpg|thumb|right|Donaulaks (''Hucho hucho'') er unik for Balkan og finnes i elvene i nord.]]

Montenegro er et av de mest kuperte landene i Europa, og landskapet varierer fra høye topper langs grensene til Serbia og Albania med [[karst-topografi|karstlandskap]] til en smal kystslette som bare er 4–6 km bred langs Adriaterhavet. [[Kotorbukta]] er den eneste innskjæringen i kystlinjen, og den er ikke en fjord, men en nedsunket elvedal.

Store deler av landet ligger over 1&nbsp;000 moh., og fjellene når opp i over 2&nbsp;500 meter flere steder langs en øst-vest-linje. [[De dinariske alper]] løper parallelt med kysten nedover Dalmatiakysten, og er stort sett dannet av [[sedimentær bergart|sedimentære bergarter]] som [[dolomitt]], [[kalkstein]], sand og [[Konglomerat (geologi)|konglomerat]] dannet av hav og innsjøer som en gang dekket området.

I innlandet danner flere elver raviner og [[canyon]]er i det ellers harde kalksteinslaget. Flere av dem er vernet – [[Tarakløften]] er inntil 1&nbsp;300 meter dyp og det nest største canyon i verden. Landets veier og jernbaner følger de til dels dype elvekløftene i kalksteins- og karstlandskapet.

=== Klima ===

Montenegros kyst har [[middelhavsklima]] med milde vintre og solrike, varme somre. Om vinteren kan derimot den kalde [[bora]]vinden føre kald luft fra [[Øst-Europa]] innover Montenegro, og man får kalde dager. 

Like innenfor kysten, i kystfjellsonen som er det 50 km brede beltet som bl.a. innbefatter Cetinje, er det et sub-middelhavsklima med kaldere vintre og varmere somre enn på kysten. 
Like innenfor kysten ligger [[De dinariske alper]], og når mild havluft fra [[Middelhavet]] strømmer inn over Montenegro blir dette området et av de våteste i Europa. Stedet Crvice ved [[Orjen]] i sørvest ligger på 940&nbsp;moh., og har middel[[temperatur]]er på -5–0&nbsp;°C januar–mars, 10&nbsp;°C i mai, 18–20&nbsp;°C i juni–august, 15&nbsp;°C i september, og 0–5&nbsp;°C i november–desember. Stedet har samtidig tidvis over 4&nbsp;900&nbsp;mm nedbør årlig; det er nesten regnfritt om sommeren, men store nedbørsmengder fra oktober til april.

Det meste av innlandet innenfor 60&nbsp;km har et [[temperert klima]] med kalde vintre og milde somre. I de høyeste fjellene ligger det snø hele året. [[Podgorica]] har en nedbørsnormal på 1&nbsp;617&nbsp;mm i året.

=== Flora og fauna ===
Montenegro har et uvanlig rikt plante- og dyreliv på et lite område. Bare Biogradsko-nasjonalparken alene har mer enn 220 plantearter, 86 treslag, 10 pattedyr, 200 fuglearter og 350 insektarter.<ref>[http://www.nparkovi.cg.yu/NP%20Biogradska%20gora%20ENG.htm Biogradska Gora nasjonalparks hjemmeside – «Flora» og «Fauna».]  {{Wayback|url=http://www.nparkovi.cg.yu/NP%20Biogradska%20gora%20ENG.htm |date=20080609234901 }}</ref>

Montenegros flora tilhører i innlandet den sentraleuropeiske, subboreale sonen, mens kysten har middelhavsvegetasjon. Antallet plantearter anslås til om lag 3&nbsp;000. [[De dinariske alper]] har typisk sentraleuropeisk gradering fra varmekjær [[løvskog]] i lavlandet ([[ask]], [[bøk]], [[lind]], [[sypresslekten|sypress]], [[peoner]], [[eføy]], [[liljefamilien|liljer]]), via boreal blandings- og [[barskog]] i fjellsidene og høyere elvedaler ([[vanlig edelgran|edelgran]], [[tyrkerhassel]], [[sølvasal]], [[ormehamfuru]], [[einer]]), til en alpin høyfjellsvegetasjon i de høyeste områdene ([[grasfamilien|gressarter]], [[lyngfamilien|lyng]]). Ved [[Orjen]] er flere busk- og blomsterplantene endemiske, blant annet [[orjen-sverdlilje]] ''(Iris orjenii)'', [[krøll-lilje]] ''(Lilium martagon)'' og sjeldne arter av [[peoner]] ''(Paeonia daurica)''.

Ved den store [[Shkodërsjøen]] – den største på Balkan – danner elvedeltaet til [[Morača]] et våtmarksområde som har vern etter [[Ramsar-konvensjonen]]. Her er det et rikt fiskeliv, amfibisk dyreliv, og unike fuglereservater. På sørsiden renner Shkodërsjøen ut i elven [[Bojana]] og skaper et artsrikt, bredt delta- og sumpområde ([[Ada Bojana]]) på grensen til Albania.

Kysten samt [[Zetasletten]] nord og sør for Podgorica har middelhavsvegetasjon med sypresser, [[palmer]], og stor dyrking av [[oliven]] og [[druer]]. Europeisk edelgran (''Abies alba''), ormehamfuru (''Pinus heldreichii'') og blomsten Orjen-Iris (''Iris orjenii'') er typiske for kystfjellene i sørvest. Langs kysten har utbyggingen av de mange sandstrendene redusert artsrikdommen, og en rekke vade- og sjøfugler er truet. Det er relativt lite fiskerikt i denne delen av Adriaterhavet, noe som også hemmer det kommersielle fisket. 

Landets dyreliv er typisk for den tempererte karstvegetasjon, men har meget stor variasjon på grunn av de mange [[mikroklima]]ene og nisjemiljøene. Kysten har mange tørkekjære arter som [[slanger]], [[nordfirfisle|firfisler]] og andre [[amfibier]] er vanlige, i tillegg til et rikt fugleliv. 

Innlandet og fjellstrøkene har meget stort dyreliv, med [[brunbjørn]] (''Ursus arctos'') og sannsynligvis [[gaupe]]<ref>[http://www.lcie.org/res_pops_balkan.htm Large Carnivorous Initiative for Europe, ''Balkan region''.] {{Wayback|url=http://www.lcie.org/res_pops_balkan.htm |date=20081205080448 }}</ref>, [[grevling]], [[hjort]], [[muldvarper|muldvarp]], og [[flaggermus]]. Av fuglearter finnes [[rødstrupe]] (''Erithacus rubecula''), [[kongeørn]], [[hønsehauk]], [[spurvehauk]], [[orrfugl]] og [[grågås]]. I elver og innsjøer finnes [[frosker|frosk]] (''Hyla arborea''), [[europeisk sumpskilpadde]] (''Emys orbicularis''), [[ørret]], [[hvitfinnet steinulke]] (''Cottus gobio''), [[harr]] (''Thymallus thymallus''), og [[donaulaks]] (''Hucho hucho'').<ref>{{Kilde www |url=http://www.visit-montenegro.com/cities-kolasin-n.htm |tittel=Visit Montenegro, seksjon om Natur. |besøksdato=2008-06-26 |arkiv-dato=2008-06-18 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20080618202104/http://www.visit-montenegro.com/cities-kolasin-n.htm |url-status=død }}</ref>

== Demografi ==
{{Utdypende|Montenegros demografi}}

[[Fil:MontenegroEthnic2011.PNG|right|thumb|Etnisk sammensetning 2011.]]

[[Fil:Ostrog gornji manastir 2007.jpg|right|thumb|Det serbisk-ortodokse [[Ostrog-klosteret]] i [[Danilovgrad]].]]

Montenegro er et etnisk svært sammensatt område, med skiftevis [[montenegrinsk]], [[bosnisk]], [[albansk]] og [[serbisk]] majoritet i de enkelte kommuner, og innenfor disse. Generelt er det serbisk majoritet i nord, mens det er montenegrinsk majoritet i kommunene midt i landet. I nordøst er det bosnisk majoritet, og i sørøst albansk.

Den montenegrinske andelen av befolkningen gikk i siste del av 1900-tallet tilbake, og gruppen som kaller seg «montenegrinere» er ikke lenger i flertall. Den er likevel største befolkningsgruppe, foran den store serbiske minoriteten.

I de demografiske data for Tito-perioden oppgis endog en andel av befolkningen å være ''jugoslaver''.   «Muslimer» ble i 1971 innført som et etnisitet i folketellinger i Jugoslavia. Det er en minoritet på 100 italienere i Kotor-området, og omkring Budva bor det anslagsvis 1&nbsp;000 russere.{{når}}

Følgende tabell oppgir den etniske sammensetningen på ulike tidspunkt i Montenegros historie:

{| class="wikitable"
! Etnisitet
! Befolkning 1961
! Befolkning 1981
! Befolkning 1991
! Befolkning 2003<ref name="monstat03">[http://www.monstat.cg.yu/Popis.htm Montenegros statistikkbyrå, ''Monstat'', Folketelling 2003.] {{Wayback|url=http://www.monstat.cg.yu/Popis.htm |date=20080611162331 }}</ref>
! Befolkning 2011<ref name="monstat" />
! ''Språk 2003''
|-
|Montenegrinsk
|81,4&nbsp;%
|68,5&nbsp;%
|61,9&nbsp;%
|43,2&nbsp;%
|45,0&nbsp;%
|''22,0&nbsp;%''
|-
|Serbisk
|3,0&nbsp;%
|3,3&nbsp;%
|9,3&nbsp;%
|32,0&nbsp;%
|28,7&nbsp;%
|''63,5&nbsp;%''
|-
|Albansk
|5,5&nbsp;%
|6,5&nbsp;%
|6,6&nbsp;%
|5,0&nbsp;%
|4,9&nbsp;%
|''5,3&nbsp;%''
|-
|Muslimsk
|rowspan=2|6,5&nbsp;%
|rowspan=2|13,4&nbsp;%
|rowspan=2|14,6&nbsp;%
|4,0&nbsp;%
|3,3&nbsp;%
|''n/a''
|-
|Bosnisk
|7,8&nbsp;%
|8,6&nbsp;%
|''5,5&nbsp;%''
|-
|Kroatisk
|2,3&nbsp;%
|1,8&nbsp;%
|1,0&nbsp;%
|1,1&nbsp;%
|0,9&nbsp;%
|''0,5&nbsp;%''
|-
|Romani
|
|0,3&nbsp;%
|0,5&nbsp;%
|0,4&nbsp;%
|0,8&nbsp;%
|''0,4&nbsp;%''
|-
|Makedonsk
|
|0,2&nbsp;%
|0,2&nbsp;%
|0,1&nbsp;%
|0,1&nbsp;%
|''0,1&nbsp;%''
|}

=== Språk ===

Mer enn 63&nbsp;% av innbyggerne snakket i [[2003]] et [[serbisk]] språk med ''Iyekavisk'' dialekt, og dette innbefatter også om lag halvparten av de som etnisk sett kaller seg montenegrinere.<ref name="monstat">[http://www.monstat.cg.yu/Popis.htm Montenegros statistikkbyrå, ''Monstat'', Folketelling 2003.] {{Wayback|url=http://www.monstat.cg.yu/Popis.htm |date=20080611162331 }}</ref> I forbindelse med uavhengighetsbevegelsen  ble det fra [[2004]] igangsatt en offensiv for å styrke [[montenegrinsk]] som språk, med om lag 24&nbsp;% utbredelse i befolkningen. I grunnloven<ref>[http://www.skupstina.cg.yu/files/downloads/Ustav%20CG.doc Montenegros grunnlov, websiden til parlamentet] {{Wayback|url=http://www.skupstina.cg.yu/files/downloads/Ustav%20CG.doc |date=20070810195001 }} (på montenegrinsk, serbisk, bosnisk, kroatisk)</ref> fra [[2007]] er montenegrinsk offisielt språk ved siden av serbisk, albansk, bosnisk og kroatisk. Albansk er den største av de «små» språkminoritetene, om lag 5,2&nbsp;% av befolkningen er språklig sett albanere.

=== Religion ===
Montenegro er en ikke-religiøs stat med like rettigheter og status for alle religioner. 

De fleste montenegrinere (74&ndash;75&nbsp;%) er [[den ortodokse kirke|ortodokse]] kristne, under [[Den serbisk-ortodokse kirke]] med egen [[metropolitt]] for Montenegro.<ref>[http://www.auswaertiges-amt.de/diplo/de/Laenderinformationen/01-Laender/Montenegro.html Det tyske utenriksdepartementet: ''Landinformasjon - Religion og andre fakta''] {{Språkikon|tysk|tysk}}</ref> Nesten 18&nbsp;% av befolkningen er [[sunniislam|sunni-muslimer]], hovedsakelig [[albanere]], [[bosniere]] og [[bosnjaker]]. I høymiddelalderen var [[den romersk-katolske kirke|katolikkene]] i flertall, men i dag utgjør de bare 3&ndash;4&nbsp;% av befolkningen, fordelt på tre katolske bispedømmer. Ett av dem, bispedømmet Kotor, er understilt en kirkeprovins med metropolitansete i Kroatia.

De avvikende julianske og gregorianske kalendere, sammen med innslaget av ulike religioner, medfører at en rekke helligdager anerkjennes som høytidsdager i Montenegro. Nedenfor gjengis de viktigste helligdagene, med særlig fokus på dem som er unike for Montenegro:
* 7. januar er ortodoks [[Første juledag|1. juledag]]
* 14. januar er ortodoks nyttårsdag
* 1. mai er [[Arbeidernes internasjonale kampdag|internasjonal arbeiderdag]]
* 21. mai er uavhengighetsdag
* 13. juli er Statsdannelsesdagen

Både 7. januar, 1. mai, 21. mai og 13. juli er fridager.

== Historie ==
{{Utdypende|Montenegros historie}}
[[Fil:HallstattIllyrianCavalrywithjavelins.jpg|thumb|right|Illyrisk gullarbeid viser spydkaster til hest.]]
[[Fil:JovanVladimirSlika.jpg|thumb|Den hellige (Sveti) [[Jovan Vladimir]] var fyrste av [[Duklja]], 990-1016.]]

[[Fil:Proclamation of the Kingdom of Montenegro.jpg|thumb|right|Postkort fra 1910 viser proklamasjonen av [[Kongeriket Montenegro]] i 1910.]]
[[Fil:Kingdom 1914.gif|thumb|right|Kongeriket Montenegro, 1914.]]

Montenegros historie er preget av landets nærhet til mektige naboland, og har innebåret en ofte meget dyktig balansering mellom stormakter helt til vår tid. Deler av området har tidligere  vært underlagt svært mange og skiftende utenlandske herredømmer, men en uavhengig, mer eller mindre kontinuerlig «montenegrinsk» stat eksisterte uavbrutt fra [[1356]] til [[1918]], og igjen fra [[2006]]. 

I de første 160 av disse årene var denne staten, [[Zeta (fyrstedømme)|Zeta]], kulturelt og politisk «serbisk», men deretter ser vi ulike kontinuerlige «montenegrinske» stater og dynastier som behersket deler av landet, oftest med basis i klaner i fjellområdene i sørvest rundt [[Cetinje]]. Disse områdene var aldri besatt av [[osmanere|osmanerne]], slik resten av [[Balkan]] var, eller av [[Republikken Venezia|Venezia]] som fra [[1420]] til [[1797]] behersket Montenegros kystbyer. 

Bare én gang mislyktes montenegrinerne i sin fine balansekunst mellom øst- og vestmaktene på Balkan. På [[15. århundre|1400-tallet]] så de sin stat angrepet på alle kanter. Det lokale kongedømmet fra [[1356]] maktet over tid ikke den fine balanse mellom stormaktene som så mange serbiske fyrster hadde behersket til fulle siden tidlig middelalder. Prisen ble høy – Zeta-staten gikk i praksis under innen [[1516]], bare en liten flik rundt Lovcen-fjellet bestod. 

Landets historie preges ellers av at skillene mellom vestlig og østlig kristendom, politisk kultur, og statstilhørighet gikk gjennom dagens Montenegro. Det har lenge vært betydelige etniske, religiøse, økonomiske og politiske skiller mellom kysten i vest og innlandet i øst. Dette skillet er fortsatt synlig i montenegrinsk samfunnsliv.

=== Oldtiden ===

I grotten Mališina i [[Pljevlja]] er det funnet rester av bosetting fra [[istid]]en, mens ''Medena Stijena'' i samme kommune har rike funn fra [[steinalderen]].

Montenegro var befolket av [[illyrere]] samtidig med en viss gresk kolonisering langs kysten ([[Budva]]) omkring 700–500 f.Kr. [[Keltere|Keltiske]] immigranter bosatte seg i området på [[4. århundre f.Kr.|300-tallet f.Kr.]], og utviklet en illyrisk stat med hovedstad i [[Shkodër|Skadar]]. Mange historikere mener nå at illyrerne tilhørte den keltiske [[Hallstattkulturen]].<ref>Kühn, Herbert. ''Geschichte der Vorgeschichtsforschung'', Walter de Gruyter, 1976, s 455. «...of the Middle Danube Urnfield group persisted in the eastern Alpine and the north and east Adriatic area where the Illyrian Hallstatt culture arose in the following centuries best known through its celebrated Hallstatt cemetery and the situla art.»</ref><ref>Kipfer, Barbara Ann: ''Encyclopedic Dictionary of Archaeology'', Springer, 2000, s 591: «...Venus figurine Veneti: An Illyrian people who came from the east and took possession of...the Golasecca, Villanovan, and Etruscan cultures and with the transalpine Hallstatt culture.»</ref> 

Stadig illyrisk piratvirksomhet medførte at [[Romerriket|romerne]] omkring [[140 f.Kr.]] tok kontroll med kystområdet på østsiden av Adriaterhavet (''Dalmatia''), og innlemmet innlandet i provinsen ''Illyricum'' fra år [[9]] e.Kr. [[Duklja|Doclaea]] og [[Pljevlja|Municipium S]] var viktige garnisonsbyer. Ved delingen av Romerriket i [[395]] gikk grensen mellom de vest- og øst-romerske rikene (og etter hvert kirkene) nordover fra [[Shkodër|Skadar]] og gjennom det indre av Montenegro. Kysten var altså «vestlig».

Under [[Justinian I den store|Justinian]] opplevde Østromerriket en blomstring og handelssamkvemmet over Adriaterhavet økte kraftig etter Justinians erobring av Italia. Men etterkommerne brakte på nye nedgangstider til riket de neste århundrene, og kampen mot [[islam]] fra 700-tallet dreide fokus bort fra de vestlige provinsene. Balkan opplevde på denne tiden barbariske invasjoner fra gotere, avarer og [[slavere]].

=== Serbiske høydepunkt – Duklja og Raška ===

I tidlig middelalder dannet serbere, kroater og [[Bulgaria|bulgarere]] sine første semi-''[[nasjon]]ale'' og ganske snart ''[[føydalisme|føydale]]'' stater, men «montenegrinere» hører vi ikke om.<ref>Okey, Robin: ''Eastern Europe 1740-1985'', Unwyn Hyman 1982 (1989), side 14 og 17.</ref>
Tidlig på [[7. århundre|600-tallet]] avga den bysantinske keiseren kyststrekningen av dagens Montenegro til [[Serbia|serbiske]] settlere,<ref>Kilde: en:wiki. Det har vært vanskelig å få dokumentert denne påstanden fra historiske kilder.</ref> 
som etablerte et levedyktig fyrstedømme i [[Duklja]] (''Doclaea''). Samtidig beholdt åpenbart bysantinerne initiativet på andre områder, for serberne ble omvendt til kristendommen på [[870-årene|870-tallet]].<ref>Norwich, John Julius: ''A Short History of Byzantium'', Vintage Books, New York 1997 (1999), side 156.</ref>
En splittelse i flere lydriker fra [[900]] hindret ikke fortsatt ekspansjon. Byen [[Pljevlja|Breznica]] ble nå et viktig serbisk provinssete. En midlertidig bysantinsk gjenerobring 960–1042 endte til slutt med total militær seier for [[Stefan I Vojislav]] av Duklja, som innen 1050 inkluderte hele kyststrekningen fra Skadar til Split. Under [[Det store skisma 1054|kirkesplittelsen i 1054]] tilfalt riket vestkirken og pave [[Gregor VII]] anerkjente staten under kong [[Mihailo I av Duklja]]. På [[12. århundre|1100-tallet]] falt Dukjla derimot under den nye [[serbisk]]e statsdannelsen ([[Raška]]), som hadde utgangspunkt i fjellområder mellom Serbia og Montenegro. 

I høymiddelalderen lå østlige stater som den serbiske lite tilbake for vesteuropeiske samfunn.<ref>Okey, Robin: ''Eastern Europe 1740-1985'', Unwyn Hyman 1982 (1989), side 17.</ref>
I [[1346]] fikk serberne sitt eget ortodokse patriarkat, som styrket nasjonsbyggingen.<ref>Davies, Norman: ''Europe – A History'', Pimlico 1997, side 380.</ref>
Serbiske dynastier fremmet handel og beholdt kontrollen over innlandet fram til den [[Det osmanske rike|ottomanske]] invasjonen av innlandet som fant sted [[1462]]–[[1496]]. Utviklingen av moderne skipsteknologi og økt handel førte derimot til at [[Venezia]] fra [[1420-årene|1420-tallet]] tok kontroll over kystområdene, noe som varte i 300 år.

=== Osmansk styre i øst ===
Osmanernes tyrkiske styre i det østlige innlandet varte helt til [[1878]]. Den serbiske eliten ble nå gjort til bønder, eller flyktet nordover. Samtidig falt dette sammen med en generell nedgangstid i Sørøst-Europa f.o.m. [[16. århundre|1500-tallet]], som ledsages av svak byvekst og «Det andre livegenskapet».<ref>Okey, Robin: ''Eastern Europe 1740-1985'', Unwyn Hyman 1982 (1989), side 17-20.</ref> I de tyrkiske områdene beholdt de fjerneste fjellområdene en betydelig autonomi, men ellers ble føydale strukturer sementert av fire århundrer med tyrkisk styre, med tyrkiske og konverterte lokale («bosnjaker») som føydale herskere (''chiftluk sahibije'') over en tungt skattlagt bondebefolkning. Denne bevarte sin ortodokse kristne identitet, men fikk visket ut sin nasjonale identitet.<ref>Okey, Robin: ''Eastern Europe 1740-1985'', Unwyn Hyman 1982 (1989), side 23-24 og 27.</ref> 

Noen byer blomstret riktignok, [[Pljevlja|Taslidža]] (Pljevlja) var hovedstaden i ''Sanjak Hercegovina'' fra [[1572]] til [[1833]], og fikk status som ''kasba'' med kloakksystem, tyrkiske bad, hager, moskeer og kristne klostre. Men regelen var at byene var ufrie sentra for militære og jordeiende ledere. Den senere ''Sanjak Novibazar'' (Novi Pazar) hadde hovedstad i [[Mostar]], og medførte at det nordlige Montenegro kom mer i skyggen utviklingsmessig.

=== Selvstendighet mellom stormakter ===

Balkan ble konfrontasjonsområdet mellom [[Østerrike]] og [[Det osmanske rike]] fra [[18. århundre|1700-tallet]]. Montenegros kystområde var under [[Venezia|venetiansk]] kontroll, og innlandet lå stort sett under tyrkisk kontroll østenfor grense- og krigsområdene. Fire stormakter øvde press på den lille, selvstendige montenegrinske staten, som holdt stand.

Fra [[1516]] til [[1696]] var det vestlige innlandet en uavhengig, teokratisk munke- og bispestat, styrt av de katolske lederne i Cetinje.<ref>Davies, Norman, ''Europe – A History'', Pimlico 1977, side 644.</ref> Fra 1696 ble denne uavhengige, men ikke-anerkjente staten styrt av fyrster tilhørende det montenegrinske dynastiet [[Huset Petrović-Njegoš|Petrović-Njegoš]]. Den første formelle proklamasjon av en selvstendig, montenegrinsk stat skjedde i [[1798]], og i [[1854]] gjorde Danilo [[Huset Petrović-Njegoš|Petrović-Njegoš]] Montenegro om til en sekulær stat. En aggressiv konfrontasjon og krig mot tyrkerne fra [[1875]] ga resultater og internasjonal anerkjennelse som [[fyrstedømmet Montenegro]] gjennom [[Berlinkonferansen]] i [[1878]]. Datoen for anerkjennelse, [[13. juli]] [[1878]] blir feiret som Montenegros uavhengighetsdag. Den frie statens areal ble doblet fra 1696 til 1878, og i [[1905]] fikk landet sin første grunnlov og fyrstedømmet ble til [[kongeriket Montenegro]] i [[1910]].

Da østerrikerne befridde [[Beograd]] fra tyrkisk styre i [[1711]], støttet mange serbere og montenegrinere opp om østerrikernes hær. Den serbiske frihetskjemperen [[Karađorđe Petrović]] hadde kjempet i begge stormaktenes hærstyrker, og oppnådde uavhengighet for Serbia gjennom opprørene [[1804]]–[[1813]]. Men senere på [[19. århundre|1800-tallet]] ble Østerrike-Ungarns ambisjoner større på Balkan, og kulminerte først med okkupasjonen av Bosnia i [[1878]]. Gradvis vendte de sørslaviske lederne seg bort fra østerrikske sympatier, og de brede uavhengighetsbevegelsene våknet.

=== Sørslavisk samling ===

[[Balkankrigene|Balkankrigen 1912-1913]] ble startet av montenegrinerne, og ga en felles serbisk-montenegrinsk allianse mot tyrkerne, hvor også bulgarerne og grekere gikk med mot tyrkerne fra oktober 1912. Montenegro og Serbia delte den tyrkiske provinsen [[Sandžak]] mellom seg. Straks tyrkerne var nedkjempet i 1913 fikk man et intermesso med mislykket bulgarsk angrep på sørslaverne, fulgt av full konfrontasjon og snart også krig mellom Serbia og Østerrike-Ungarn fra [[1914]], utløst av attentatet 28. juni i Sarajevo. 

Under [[første verdenskrig]] støttet Montenegro opp om Serbias krigføring mot Østerrike-Ungarn, og kjempet i to år imot østerriksk invasjon i en stillingskrig fram til [[1916]]. Om lag 3&nbsp;000 montenegrinere falt under verdenskrigen.<ref>Davies, Norman: ''Europe – A History'', Pimlico 1997, side 1328.</ref> Under den påfølgende østerrikske okkupasjon styrte montenegrinernes konge og regjering i eksil fra [[Bordeaux]]. Kongen ble derimot stadig mer isolert, ettersom et flertall av serbere og enkelte montenegrinske partier ønsket union med Serbia. 

Under den serbisk-dominerte [[Podgoricaforsamlingen]] ble det bestemt å innlemme Montenegro i [[Kongeriket Jugoslavia]] fra 1. desember [[1918]]. Fra [[1929]] ble regionenes selvbestemmelse i Jugoslavia kraftig redusert. Montenegro inngikk i provinsen [[Banat Zeta]], som også omfattet vestlige Kosovo, Hercegovina og Dubrovnik-regionen. Podgorica var dette banat'ets hovedstad, og bevarte derved en viss økonomisk og administrativ betydning. I 2011 vedtok parlamentet å oppheve alle vedtak fra [[Podgoricaforsamlingen]] og landet har igjen en kongefamilie fra [[Huset Petrović-Njegoš|Petrović-Njegoš]] selv om landet ennå er en republikk med president som statsoverhode.

[[Fil:Montenegro during ww2.png|thumb|right|220px]]
Under [[andre verdenskrig]] opplevde Montenegro først [[Italia|italiensk]], og fra [[1943]] [[Tyskland|tysk]], okkupasjon. En blodig geriljakrig fulgte okkupasjonene hvor agrar-fascisten [[Krsto Zrnov Popović]] med italiensk og tysk støtte kjempet mot både serbiske nasjonalister og partisaner. Det må antas at Montenegro bar sin forholdsmessige andel av de samlede jugoslaviske krigstapene på 305&nbsp;000 soldater og 1,2&nbsp;millioner sivile.<ref>Davies, Norman: ''Europe – A History'', Pimlico 1997, side 1328.</ref>

[[Josip Broz Tito|Titos]] seire over interne fiender og okkupasjonsstyrkene lenger nord førte til oppretting av en kommunistisk republikk i [[1945]]. Montenegro ble en egen republikk innen føderasjonen, og montenegrineren [[Milovan Đilas]] hadde status som Titos arvtaker inntil han ble dissident. Fra [[1974]] ble Montenegros selvstyre noe utvidet innen [[Jugoslavia]]. Provinsen fikk en del økonomiske overføringer fra resten av Jugoslavia, og turismen ble utviklet noe under Tito-perioden. 

I [[1991]], foran de første frie valgene, tok [[Milo Đukanović]] og to andre unge og fremsynte, men foreløpig Milošević-lojale partikadre, kontrollen med Montenegros kommunistparti. De endret navnet til [[Demokratska Partija Socijalista Crne Gore|Montenegros demokratiske sosialistiske parti]] (''Demokratska Partija Socijalista Crne Gore'', ''DPS''), og fikk vedtatt å fjerne ordet ''sosialistiske'' fra delstatens offisielle navn.

=== Etter Jugoslavia ===

Montenegro lyktes i å holde seg helt utenfor [[Jugoslavia-krigene|krigene i Jugoslavia 1992–95]], hovedsakelig gjennom å støtte fortsatt union med Serbia. En folkeavstemning i [[1992]] godkjente opprettelsen av unionen under navnet [[Den føderale republikken Jugoslavia]]. Men snart krevdes en vanskeligere balansegang, landets ledelse måtte både støtte Serbia for å unngå krig, og samtidig markere tilstrekkelig avstand for å unngå vestlig intervensjon. I denne perioden måtte landet utholde internasjonale sanksjoner. [[NATO]]-bombingen av Serbia rammet i en viss grad også Montenegro i [[1999]], selv om landets ledelse på det tidspunktet var erklærte tilhengere av løsrivelse fra Serbia.<ref>[http://news.bbc.co.uk/2/hi/europe/331036.stm BBC: Russland vil ha fredsplan. 29. april 1999.]</ref> 

Fra [[1997]] begynte derimot de montenegrinske lederne stadig sterkere å angripe Milošević og Serbia, særlig for dets mislykkede økonomiske politikk og hyperinflasjon. For å komme unna inflasjonen innførte Montenegro [[tysk mark|tyske mark]] som sideordnet valuta i [[1988]]. I [[2001]] ble det også innledet privatisering av statlig (dvs. føderal jugoslavisk) eiendom, blant annet ble statlige teleselskaper solgt til tyske og norske selskap, og et aluminiumsverk i Podgorica ble solgt til russiske investorer. 

[[Euro]] ble innført som valuta i [[2002]] da tyske mark opphørte som pengeenhet. Unionen med Serbia møtte nå stadig sterkere motstand i det politiske miljøet, anført av Milo Đukanović. Med folkeavstemningen i [[2006]] tok montenegrinerne med 55,4&nbsp;% flertall skrittet ut av unionen med Serbia. Det skjedde fredelig, men ikke uten spenning og motstand både fra serberne i Montenegro, og fra staten Serbia. De samme partiene har styrt landet de siste ti årene.

Den nå (2008) arresterte bosnisk-serbiske tidligere lederen [[Radovan Karadžić]] er opprinnelig født og oppvokst i Montenegro. Hans karriere er et av utallige eksempler på hvordan etnisitet og nasjonalitetstilhørighet har krysset grenser i det tidligere Jugoslavia, og hvordan sørslaviske borgere og ledere har hatt kryssende lojaliteter hvor Montenegro er innvevd i et fortsatt fellesskap med de andre republikkene i regionen.

== Politikk og administrasjon ==
[[Fil:MiloDjukanovic-USDOD991104-D-9880W-055-cropped.jpg|thumb|right|Milo Đukanović var en av de tre som reformerte kommunistpartiet gjennom DPS, og som har vært både statsminister (1991–98, 2003–6, 2008–10 og 2012–16) og president (1998–2002).]]
[[Fil:FilipVujanovic.jpg|thumb|right|Filip Vujanović (DPS) var statsminister 1998–2003 og president 2003–2018]]
[[Fil:Parliament of the Socialist Republic of Montenegro.jpg|thumb|Gammelt fotografi av den montenegrinske parlamentsbygningen (høyre) og den nåværende presidentboligen (venstre)]]

Montenegro fikk sin nåværende grunnlov<ref>[http://www.skupstina.cg.yu/files/downloads/Ustav%20CG.doc Montenegros grunnlov på hjemmesiden til parlamentet] {{Wayback|url=http://www.skupstina.cg.yu/files/downloads/Ustav%20CG.doc |date=20070810195001 }} (på montenegrinsk, serbisk, bosnisk, kroatisk)</ref> i [[2007]], og er en ikke-religiøs, konstitusjonelt parlamentarisk republikk. 

[[Montenegros parlament]] i Podgorica &ndash; ''Montenegros forsamling'' (''Skupština Crne Gore'') &ndash; velger statsministeren, vedtar budsjett og lover, og utnevner dommere. Parlamentet kan med flertall vedta mistillit mot regjeringen. Det var parlamentsvalg 22. april 2001,  21. oktober 2002 og 10. september 2006.

Forsamlingens antall parlamentarikere endres fra valg til valg, det var 77 fra 2001, deretter 75 fra 2002, og hele 81 fra 2006 (det skal være én per 6&nbsp;000 velgere). I 2001 ble syv kvinner valgt inn i parlamentet, i 2002 var fem av de valgte representantene kvinner.

Presidenten er folkevalgt, og holder til i den gamle hovedstaden Cetinje. Han er ansvarlig for hærstyrkene og deler av utenrikspolitikken, og utnevner forsvarets toppledelse. Fra [[1990]] til [[1998]] var den Milošević-vennlige SNP-lederen [[Momir Bulatović]] president, men i valg i [[1998]] tapte han mot [[Milo Đukanović]] fra partiet DPS. To valg etter 2000 ble underkjent fordi mindre enn halvparten av velgerne deltok, men presidentvalgene [[11. mai]] [[2003]] og [[8. april]] [[2008]] var gyldige, og begge ga seier til den sittende presidenten, [[Filip Vujanović]] fra DPS.

Spørsmålet om Montenegros framtid preger montenegrinsk politikk i stor utstrekning. Befolkningen har gjennom mange år vært delt i to, der den ene gruppen har kjempet for full uavhengighet mens den andre ønsket å fortsatt bevare tilknytningen til [[Serbia]]. I den senere tid har også sosiale og økonomiske spørsmål kommet mer til overflaten i valgkampene, ikke minst knyttet til den raske veksten i turismen som bare kommer deler av landet til gode.

=== Politiske partier ===
Det ledende partiet er det reformerte sosialistpartiet i republikken, ''[[Demokratska Partija Socijalista Crne Gore|DPS]]''. Dette partiet har ledet regjeringskoalisjonene i Montenegro siden Jugoslavia ble oppløst. Det andre sentrale regjeringspartiet er det sosialdemokratiske ''[[Socijaldemokratska Partija Crne Gore|SDP]]''. De to partiene er først og fremst hovedkreftene bak selvstendighetslinjen, og jobber for EU-medlemskap. Partiene gikk i 2001 sammen i ''Seieren tilhører Montenegro'', ved de siste to valg samarbeidet de i lister med navn som inneholder ''...for et europeisk Montenegro''.

Etniske ''bosniske'' og ''albanske partier'' støtter opp om selvstendighetslinjen. Det var også fem egne albanske mandater øremerket de andre partiene i 2006, og to av disse tilfalt regjeringspartienes liste.

De ledende opposisjonspartiene, som historisk har ønsket fortsatt union med Serbia, er ''[[Socijalistička Narodna Partija Crne Gore|SNP]]'', ''[[Narodna Stranka|NS]]'', og ''[[Srpska Narodna Stranka|SNS]]''. I 2001 og 2002 gikk de sammen i valgallianser (''Sammen for Jugoslavia'', ''Sammen for forandringer''), men i 2006 sprakk partiene opp og stilte til valg på ulike serbisk-orienterte eller unionsvennlige lister. Partiet ''[[Demokratske Srpska Stanka|DSS]]'' gikk nå med i valgkoalisjonen, mens SNS stilte som ''Serbiske Liste – Andrija Mandić''. De klarte heller ikke å enes om en felles presidentkandidat i 2008. Partiene ledes hovedsakelig av etniske serbere, og er relativt nasjonalistiske. Disse delvis serbisk-dominerte opposisjonspartiene har en del ordførere, men har aldri hatt regjeringsmakt i Montenegro. Fra 1990 var [[Momir Bulatović]] SNP-leder, men i dag ledes dette partiet av [[Srđan Milić]].

Det liberale partiet ''[[Liberalni Savez Crne Gore|LSCG]]'' støtter uavhengighet, og er pro-vestlig. Partiet gikk ved valget i 2006 i valgsamarbeid med bosniske partier i den ''Liberale og bosniske liste''.

Foran valget i [[2006]] startet [[Nebojša Medojević]] partiet ''Bevegelsen for Forandring'' eller ''[[Pokret za Pamjene|PzP]]'', etter modell av det serbiske regimekritiske og intellektuelle partiet B17. PzP er et opposisjonsparti som offisielt støtter uavhengighet og bekjenner seg til liberale verdier, og ønsker EU-medlemskap. Samtidig er partiet i delvis opposisjonsallianse med de tidligere pro-serbiske anti-Europa-partiene, og balanserer moderne fornyelse med hard og bred opposisjon mot regjeringen. 

Partileder Nebojša Medojević har det siste året blitt en av Montenegros mest populære politikere, og partiet er i klar vekst. Partiet har tatt stemmer fra de tidligere pro-serbiske (pro-union)-partiene, og fikk 13&nbsp;% valgoppslutning i 2006. Den politiske plattformen kan vise seg å stå for en normalisering av det politiske liv hvor regjeringen for konkurranse fra andre pro-europeiske alternativer, og man får en mer avansert politisk akse enn dagens svært polariserte situasjon.

=== Parlamentsvalg ===
{{Utdypende|Valg i Montenegro}}

Antallet mandater (representanter) varierer fra år til år fordi det skal gjenspeiles ca. 6&nbsp;000 velgere i hvert mandat. Etter valget i 2012 har parlamentet 81 representanter. Fra 2006 er det en ordning med albanske utjevningsmandater.<ref>[http://www.skupstina.cg.yu/images/prazna2.jpg Representantfordeling i Montenegros parlament 2006–2009.] {{Wayback|url=http://www.skupstina.cg.yu/images/prazna2.jpg |date=20070720180020 }}</ref>

Tabellen nedenfor viser resultatene fra parlamentsvalget i 2012. Flertallet i parlamentet er sikret gjennom et samarbeid mellom DPS, SDP, HGI og DUA.

{| class="wikitable" style="text-align:left;"
!style="background-color:#E9E9E9" align=left valign=top|Parti
!style="background-color:#E9E9E9"|Seter
! Mandatfordeling
|-
| Montenegros Demokratiske Sosialistiske parti (DPS) || 35 || rowspan=11 | [[Fil:Parliament of Montenegro 2012.svg|thumb|{{Legend|#e87b00|DPS (35)}}{{Legend|#0402d5|SNP (16)}}{{Legend|#f20516|SDP (9)}}{{Legend|#6a09d5|NOVA (8)}}{{Legend|#06aff4|PzP (5)}}{{Legend|#8AFB17|BS (3)}}{{Legend|#f40681|HGI (1)}}{{Legend|#f8f106|DUA (1)}}{{Legend|#f805cf|DS (1)}}{{Legend|#02f8cbe|AA (1)}}{{Legend|#b2f803|FORCA (1)}}]]
|-
| Kroatisk Initiativ (HGI) || 1
|-
| Sosialistisk Folkeparti (SNP) || 16 
|-
| Sosialdemokratisk Parti (SDP) || 9 
|-
| Nytt Serbisk Demokrati (NOVA) || 8 
|-
| Bevegelsen for Forandring (PzP) || 5
|-
| Bosnjakpartiet (BS) || 3
|-
| Montenegros Demokratiske Allianse (DSCG) || 1
|-
| Demokratisk Union av Albanianiere (DUA) || 1
|-
| Albansk Alternativ (AA) || 1
|-
| Ny Demokratisk Makt (FORCA) || 1
|}

=== Presidentvalg ===
==== 11. mai 2003 ====
[[Filip Vujanović]] fra Demokratska Partija Socijalista Crna Gore (DPS) ble i landets første presidentvalg valgt med 63,3&nbsp;% av stemmene. Motkandidaten [[Miodrag Živković]] fikk 31,4&nbsp;%.

==== 8. april 2008 ====
[[Filip Vujanović]] fra Demokratska Partija Socijalista Crna Gore (DPS) ble i landets andre presidentvalg gjenvalgt til sitt embete med 51,9&nbsp;% av stemmene. Motkandidatene var serberen [[Andrija Mandić]] (Srpska Lista) med 19,6&nbsp;%, [[Nebojša Medojević]] (PzP) som fikk 16,6&nbsp;%, og [[Srđan Milić]] (SNP) som fikk 11,9&nbsp;%.

==== 7. april 2013 ====
Den sittende presidenten Filip Vujanović ble utfordret av partilederen for opposisjonspartiet [[Demokratisk front]], [[Miodrag Lekić]]. Vujanović fikk 51,21% og ble til tross for protester fra motstanderne gjenvalgt for andre gang.<ref>[http://news.yahoo.com/incumbent-declared-winner-montenegro-election-165652012.html;_ylt=A2KJ2PbrGmNRfXgAsCzQtDMD Incumbent declared winner in Montenegro election] ''Associated Press'', 8. april 2013</ref>

==== 15. april 2018 ====
[[Milo Đukanović]] ble valgt som president.[[Fil:Crna_Gora_-_Rezultati_referenduma_po_opstinama_2006.png|thumb|Folkeavstemningen om uavhengighet 2006. Ja-kommuner i rødt og nei-kommuner i blått følger i betydelig grad de etniske skillelinjene.]]
=== Folkeavstemning 21. mai 2006 om selvstendighet ===
{{Utdypende|Montenegros uavhengighetsvalg}}

[[21. mai]] [[2006]] ble det avholdt en [[folkeavstemning]] om republikkens framtidige status. 485&nbsp;000 montenegrinere hadde stemmerett i avstemningen, som ble fulgt av observatører fra blant annet [[Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa]] (OSSE), [[Europarådet]] og [[Europaparlamentet|EU-parlamentet]]. 86,3&nbsp;% av de stemmeberettigede deltok i valget.<ref>Dagbladet, 22. mai 2006: «Europa har fått et nytt land»</ref> Ifølge offisielle kilder<ref>[http://news.bbc.co.uk/2/hi/europe/5003220.stm  BBC:«Montenegro chooses independence», 22. mai 2006]</ref> hadde 55,4&nbsp;% stemt for uavhengighet, altså over de 55&nbsp;% valgreglementet krevde. Talsmann for uavhengighetsblokken, Predrag Sekulić, og statsminister og uavhengighetstilhenger [[Milo Đukanović]] proklamerte seier. Pro-serbiske unionistpartier krevde omtelling av stemmene<ref>[http://news.bbc.co.uk/2/hi/europe/5006380.stm  BBC: «Recount call in Montenegro vote», 22. mai 2006.]</ref>, men Serbia godkjente overraskende raskt valgresultatet.<ref>[http://news.bbc.co.uk/1/hi/world/europe/5009242.stm  BBC:«Serbia accepts Montenegro result», 22. mai 2006.]</ref>

Det var stort sett ja-flertall i montenegrinske flertallskommuner, og nei-flertall i kommuner hvor serbere utgjør flertallet.

==== Uavhengighetserklæringen 3. juni 2006 ====
Den montenegrinske nasjonalforsamlingen vedtok [[3. juni]] [[2006]] å akseptere folkeavstemningen fra 21. mai der et flertall stemte for å avslutte partnerskapet med Serbia som gikk tilbake til 1918, og erklærte Montenegros selvstendighet. Serbia godkjente erklæringen umiddelbart. Opposisjonspolitikere som har vært mot uavhengighet, møtte ikke opp da forsamlingen stemte.

=== Administrativ inndeling ===
{{Utdypende|Kommuner i Montenegro}}

[[Fil:Niksic v.jpg|thumb|[[Nikšić]] er landets industrisentrum og nest største by.]]
[[Fil:Ulcinj old town.jpg|thumb| Albanernes viktigste by er [[Ulcinj]], som også er en av de mange middelalderbyene langs kysten.]]

Montenegro består av 21 kommuner (''opštine''). 

{|class="wikitable" style="text-align:center;"
!Våpen!!Kommune!!Areal<br />(km²)!!Befolkning<br />(2011)!!Våpen!!Kommune!!Areal<br />(km²)!!Befolkning<br />(2011)!!Kart
|-
|[[Fil:CoatAN.jpg|35px]]||[[Andrijevica]]||283||{{Formatnum:5071}}||[[Fil:Niksic Coat-of-Arms.svg|35px]]||[[Nikšić]]||2065||{{Formatnum:72443}}||rowspan=11|[[Fil:Montenegro municipalities 02.png|thumb|Kart over Montenegros kommuner]]
|-
|[[Fil:Coat of Arms of Bar.png|40px]]||[[Bar (Montenegro)|Bar]]||598||{{Formatnum:42048}}||[[Fil:PlavWeapon.png|35px]]||[[Plav]]||486||{{Formatnum:13108}}
|-
|[[Fil:BeraneWeapon.png|40px]]||[[Berane]]||717||{{Formatnum:33970}}||[[Fil:Pljevlja-grb.png|35px]]||[[Pljevlja]]||1346||{{Formatnum:30786}}
|-
|[[Fil:BijeloPoljeWeapon.png|35px]]||[[Bijelo Polje]]||924||{{Formatnum:46051}}||[[Fil:Pluzine coa.png|35px]]||[[Plužine]]||854||{{Formatnum:3246}}
|-
|[[Fil:Budva-grb.gif|45px]]||[[Budva]]||122||{{Formatnum:19218}}||[[Fil:Podgorica Coat of Arms.png|45px]]||[[Podgorica]]||1399||{{Formatnum:185937}}
|-
|[[Fil:Cetinje Coat-of-Arms.svg|35px]]||[[Cetinje]]||899||{{Formatnum:16657}}||[[Fil:Rozaje Coat of Arms.svg|45px]]||[[Rožaje]]||432||{{Formatnum:22964}}
|-
|[[Fil:CoatDG.svg|35px]]||[[Danilovgrad]]||501||{{Formatnum:18472}}||[[Fil:Šavnik Montenegro COA.svg|35px]]||[[Šavnik]]||553||{{Formatnum:2070}}
|-
|[[Fil:Coat of arms of Herceg Novi.png|35px]]||[[Herceg Novi]]||235||{{Formatnum:30864}}||[[Fil:MNE Tivat COA.svg|35px]]||[[Tivat]]||46||{{Formatnum:14031}}
|-
|[[Fil:Kolasin coat.gif|35px]]||[[Kolašin]]||897||{{Formatnum:8380}}||[[Fil:Coat of Arms of Ulcinj.svg|35px]]||[[Ulcinj]]||255||{{Formatnum:19921}}
|-
|[[Fil:Coat of Arms of Kotor.png|35px]]||[[Kotor]]||335||{{Formatnum:22601}}||||[[Žabljak]]||445||{{Formatnum:3569}}
|-
|[[Fil:Coat of arms of Mojkovac.png|35px]]||[[Mojkovac]]||367||{{Formatnum:8622}}||colspan=4|<small>Kilde: MONSTAT</small><ref name="monstat1">[http://www.monstat.org/userfiles/file/popis2011/saopstenje/saopstenje%281%29.pdf Census of Population, Households and Dwellings in Montenegro 2011] Montenegro Statistical Office, besøkt 15. juni 2013</ref>
|}

I tillegg har [[Golubovci]] og [[Tuzi]] status som bydelskommuner innen kommunen Podgorica. Det har vært tatt lokale initiativ for å løserive og skille ut den albansk-dominerte enheten Tuzi, den bosnisk-dominerte kretsen [[Petnjica]] i [[Berane]], og kretsen [[Gusinje]] i kommunen [[Plav]].

<br />
De største byområdene i Montenegro er (2003):<br />
* [[Podgorica]]: 136&nbsp;473
* [[Nikšić]]: 58&nbsp;212
* [[Pljevlja]]: 21&nbsp;377
* [[Bijelo Polje]]: 15&nbsp;883
* [[Cetinje]]: 15&nbsp;137
* [[Bar (Montenegro)|Bar]]: 13&nbsp;719
* [[Herceg Novi]]: 12&nbsp;739
* [[Berane]]: 11&nbsp;776

Administrasjonen av hovedstaden Podgorica er regulert gjennom en egen hovedstadslov. Podgorica og Nikšić er de eneste virkelig urbane byene i Montenegro, og begge har høyere utdanningsinstitusjoner og en betydelig industri.

=== Forsvars- og utenrikspolitikk ===
[[Fil:Military of Montenegro training2.jpg|thumb|Montenegrinske spesialstyrker under øvelse i desember 2006.]]

Landets politistyrker prioriteres, og styrken er siden 1999 økt fra 10&nbsp;000 til 15&nbsp;000 mannskaper. Flere avdelinger er [[paramilitær]]e. Et eget sivilt politi, ledet av Politidirektoratet i Podgorica (''Uprava policije''), har ca. 5&nbsp;200 medarbeidere.<ref>[http://polis.osce.org/countries/details?item_id=48 OSSE Politifakta fra enheten POLIS.] {{Wayback|url=http://polis.osce.org/countries/details?item_id=48 |date=20070623082153 }} {{Språkikon|engelsk|engelsk}}</ref>

Montenegro arvet en hærstyrke på 6&nbsp;500 mann etter sammenbruddet i unionen med Serbia, og har lansert planer om å redusere den stående styrken til 2&nbsp;500 vervede spesialmannskaper.<ref>{{Kilde www |url=http://www.serbianna.com/news/2007/01937.shtml |tittel=Serbianna.com Nyhetsmelding, 2007. |besøksdato=2008-06-22 |arkiv-dato=2022-03-31 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20220331073057/http://www.serbianna.com/news/2007/01937.shtml |url-status=yes }}</ref> Luftforsvaret har i alt ni jugoslaviske [[G-4 Super Galeb]]-jagerfly, men vil neppe fornye disse. Det jugoslaviske sjøforsvaret som gjenstod etter Kroatias frigjøring, ble i sin helhet overtatt av Montenegro i 2006.

Presidenten er politisk ansvarshavende for de militære styrker, og en forsvarssjef er ennå ikke utnevnt (2022). Den 30. august 2006 avskaffet presidenten verneplikten i landet. Sikkerhetspolitisk ble landet tilsluttet [[Partnership for Peace|Partnerskap for Fred]] den 14. november 2006. Deretter ble det arbeidet for medlemskap i [[NATO]]. 

Montenegro ble invitert til å bli medlem av NATO den 2. desember 2015.<ref>[http://www.bbc.com/news/world-europe-34981973 «Nato invitation to Montenegro prompts Russia warning»], ''BBC News'', 2.desember 2015. Lest 27. mai 2017.</ref> Forhandlingene endte med at landet undertegnet en tiltredelsesprotokoll i mai 2016.

Den 28. april 2017 ratifiserte Montenegros parlament tiltredelsen; 46 representanter stemte for og 0 stemte mot. 35 pro-russiske parlamentsmedlemmer boycottet avstemningen.<ref>[https://www.theguardian.com/world/2017/apr/28/montenegro-ratifies-nato-membership-in-historic-shift-to-western-alliance «Montenegro ratifies Nato membership in historic shift to western alliance»], ''The Guardian'', 28. april 2017. Lest 27. mai 2017.</ref>

Montenegro ble medlem i NATO den 5. juni 2017.<ref>[http://www.nato.int/cps/en/natohq/news_144647.htm «Montenegro joins NATO as 29th Ally»], NATO. Lest 5. juni 2017.</ref>

Montenegro leverte offisielt inn en søknad om EU-medlemskap 15. desember 2008, og fikk status som kandidat  17. desember 2010. Forhandlingene med EU ble innledet 29. juni 2012 og pågår fortsatt.

== Næringsliv ==
 
[[Fil:Promonte_Budva.jpg|thumb|Promonte mobilutsalg i [[Budva]].]]

Montenegro er tradisjonelt et jordbruksland med betydelig produksjon av [[olivenolje]] og frukt av ulike palmer langs kysten. Det dyrkes vindruer omkring Podgorica, hvor den dominerende produsenten er vinkooperativet ''[[Plantaže]]''.

Den tradisjonelle industrien i Montenegro baserer seg på landets betydelige potensial for [[vannkraft]], med produksjon av [[stål]], [[aluminium]], næringsmidler og tobakksprodukter, [[teko]]industri, og [[skogsindustri]] som viktig basis. Det brytes [[bauksitt|bauxitt]] og litt [[kull]] i fjellene i vest.

Montenegros økonomiske vekst etter oppløsningen av Jugoslavia har vært preget av [[turisme]], med fokus på kystområdene i sør. [[Bar (Montenegro)|Bar]], [[Budva]] og [[Kotor]] er de fremste turistbyene. Utviklingen i landet er svært skjev, det er sterk vekst og raskt stigende priser på bolig og eiendom i sør, mens de indre regionene mot Serbia i nord er lite utviklet. Arbeidsløshet er et betydelig politisk problem.

Landet innledet privatisering allerede under unionen med Serbia. Montenegros største bedrift, [[aluminium]]sverket ''Kombinat Aluminijuma Podgorica'' (''KAP'') i Podgorica, som får bauxitt fra landets egne gruver i innlandsbyen Nikšić, ble tidlig privatisert og er i dag i [[Russland|russisk]] eie. Også finansmarkedet med banker og investeringsforetak ble privatisert. Serbiske selskaper og investorer har også sikret seg eierskapet til tidligere statlig eiendom, samtidig som russiske investorer investerer stort i ferieleiligheter og hoteller langs kysten. 

I [[2001]] ble det faste telenettet solgt til tyske [[Deutsche Telekom]]. Tre mobillisenser er tildelt, til henholdsvis tyske [[T-Mobile]], norskeide [[Promonte]] (eid av [[Telenor]]), og den nye utfordreren, serbiskeide [[M-Tel]]. 

Det var 14,7&nbsp;% arbeidsløshet i [[2007]], men den er svært ujevnt fordelt med stort press og arbeidskraftmangel langs kysten. Levekostnadene har også økt sterkt fra og med 2007, mens inflasjonen dette året var 4,2&nbsp;%, så var konsumprisveksten (KPI) på hele 7,4&nbsp;%.

De viktigste [[internasjonal handel|eksport]]-markedene er [[Sveits]] og [[Italia]], mens de viktigste kildene for [[internasjonal handel|import]] av varer er [[Hellas]], Italia, [[Tyskland]] og [[Bosnia-Hercegovina]]. Havnebyen Bar er den eneste internasjonale handelshavnen, og er også transitthavn for Serbia.

=== EU-tilpasning ===
Sent i [[1990-årene]] var inflasjonen i den serbisk-montenegrinske unionen akutt, en inflasjon som i stor grad var generert i Serbia. Regjeringen i Montenegro møtte dette ved å innføre først [[tysk mark|tyske mark]] i 1998 og deretter [[Euro]] i 2002 som valuta, og binde finans- og pengepolitikken tett til EU. Til tross for at landet ikke er medlem, driver Montenegro en målrettet EU-tilpasning med utstrakt kopiering av direktivene fra Brussel. 

Det ble også innført [[merverdiavgift|moms]] i tilknytning til euroreformen i 2002, og regjeringen begynte å utvikle markedsbaserte, middelslange vekstplaner for økonomien, populært kalt «The Agenda».

Den økonomiske veksten var på 5,5&nbsp;% i 2006 og hele 7,2&nbsp;% i 2007. Mange innbyggere har tjent godt på salg av eiendom langs kysten i sør, og investerer deler av dette i næringsvirksomhet. Det gjenstår likevel store utfordringer knyttet til økonomisk fordeling og utjevning mellom regionene. 

Den 18. januar 2007 ble Montenegro medlem av [[Verdensbanken]] og [[Det internasjonale pengefondet|IMF]]. Montenegro har også eget medlemskap i [[Verdens handelsorganisasjon|WTO]]. Montenegro leverte offisielt inn en søknad om EU-medlemskap 15. desember 2008, og fikk status som kandidat 17. desember 2010. Forhandlingene med EU ble innledet 29. juni 2012 og pågår fortsatt.


{| class="wikitable"
! Økonomiske nøkkeltall
! Verdi
! % av BNP
! År, kilde
|-
| BNP 
|  2,25 mrd US$
|
| 2006, ''Verdensbanken''
|-
| BNP (vekst) (Verdensbanken)
|   5,5&nbsp;%
|  
| 2006, ''Unstats'' (unstats.un.org)
|-
| Industriproduksjon
|  2,0&nbsp;%
|
| 2006, ''Unstats'' (unstats.un.org)
|-
| Konsumpriser
|   1,79&nbsp;%
|  
|  2005, ''US Aid'' (usaid.gov)
|-
| Konsumpriser
| 7,40&nbsp;%
|
| 2007, ''CIA World Factbook''
|-
| Arbeidsløshet
|   19,5&nbsp;%
|  
|  2005, ''US Aid'' (usaid.gov)
|-
| Arbeidsløshet
|   14,7&nbsp;%
|  
|  2007, ''CIA World Factbook''
|-
| Handelsbalanse
|  - 0,41 mrd US$
|  -18,3&nbsp;%
| 2006, ''Unstats'' (unstats.un.org)
|-
| Betalingsbalanse
|   - 0,19 mrd US$
|  - 8,6&nbsp;%
|  2005, ''US Aid'' (usaid.gov)
|-
| Betalingsbalanse
|   
|  - 45,0&nbsp;%
|  2007, ''CIA World Factbook''
|-
| Utviklingshjelp
|    
|  
| 
|-
| BNP per innb
|  3&nbsp;860 US$
|  
| 2006, ''Verdensbanken''
|}

=== Samferdsel ===
[[Fil:AerodromPodgorica.jpg|thumb|Podgorica lufthavn har ny avgangshall med avganger til en rekke europeiske storbyer.]]

Montenegro har et relativt moderne veinett langs kysten, og forbindelse med motorvei ([[Europavei 65|E-65]], [[Europavei 80|E-80]]) til Kroatia i vest og Serbia i nord. Veiforbindelsen sørover mot Albania, Kosovo og Hellas er ganske dårlig, [[Europavei 762|E-762]] fra Albania til Bosnia-Hercegovina gjennom innlandet har stedvis lav kvalitet. Av 5&nbsp;277&nbsp;km hovedveier har bare 1&nbsp;729&nbsp;km asfaltdekke, men andelen er økende.

Montenegro har 250&nbsp;km jernbane med internasjonal sporbredde. Det går godsbane fra Podgorica til Nikšić i nordvest som frakter bauxitt til aluminiumsverket i Podgorica og planlegger igangsetting av persontransport. Hovedbanen er [[Beograd-Bar-banen]], som går igjennom det indre av landet i nord-sørlig retning, og har et kort sidespor fra [[Bijelo Polje]] til [[Berane]]. Banen besørger mye av den havgående utenrikshandelen til Serbia og Montenegro. Det er også en kort godsbane til Shkodër i [[Albania]].

Internasjonale havner finnes i [[Bar (Montenegro)|Bar]], og en mindre havn i [[Kotor]]. Det går ferjer til [[Bari]] og [[Ancona]] fra Bar, og havnen der kan håndtere mer enn fem millioner tonn last årlig.

Det er to internasjonale flyplasser med rullebane over 1&nbsp;000 meter – i henholdsvis Podgorica og [[Tivat]]. [[Podgorica lufthavn]] har ruter til en rekke europeiske storbyer, det samme har den noe mindre [[Tivat lufthavn]]. Det er småflyplasser i Berane, Žabljak og Nikšić.

=== Telekommunikasjon ===
[[Mobiltelefon]]i er svært utbredt, i mangel av et godt fungerende fastnett. Godt hjulpet av en tøff konkurranseregulering har Montenegro nådd verdens høyeste mobilpenetrasjon – den økte fra 107&nbsp;% i 2007 til et sted mellom 129&nbsp;% of 180&nbsp;% i 2008.<ref>''GSMA'' oppgir 129&nbsp;% mobilpenetrasjon per 1. januar 2008. ''Promonte'' oppgir 180&nbsp;% per 1. mai 2008.</ref> Mobiltelefoni er populært og det er stor etterspørsel etter mobile data- og medietjenester.

Fordelingen av landets 1&nbsp;113&nbsp;000 mobilbrukere mellom de tre mobiloperatørene per mai [[2008]] er: Promonte 471&nbsp;000 kunder (43&nbsp;%), TMobile 381&nbsp;000 kunder (34&nbsp;%), MTel 261&nbsp;000 kunder (23&nbsp;%).<ref>Kilde: ''Promonte'', 27. mai 2008.</ref> Den serbisk-eide nykommeren MTel nyter godt av gode [[roaming]]-tilbud mellom Montenegro og Serbia.

Bruken av Internett er ganske høy, med antatt 266&nbsp;000 brukere i 2006<ref name="CIA">{{Kilde www |url=https://www.cia.gov/library/publications/the-world-factbook/geos/mj.html/ |tittel=''CIA Factbook'': Montenegro |besøksdato=2008-06-21 |arkiv-dato=2008-06-11 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20080611030039/https://www.cia.gov/library/publications/the-world-factbook/geos/mj.html |url-status=død }}</ref>, eller om lag 40&nbsp;% av innbyggerne. IT-bruken hemmes av dårlig fastnett, da tyske [[T-Mobile]] overtok fastnettet i [[2001]] var det et overveiende lavkapasitets kobbernett i og omkring Podgorica og de største provinsbyene. 

Mobile datatjenester ([[3G]]) ble introdusert i [[2007]], men det er ikke bygd ut mye fibernettverk. Både T-Mobile og [[ProMonte]] (Telenor) planlegger å bygge ut mobilt og trådløst bredbånd, trolig basert på [[HSPA]] og [[Wimax]].

== Samfunn ==

=== Utdanning ===

Montenegrinske barn starter i skolen (''Osnovna škola'') ved 6 års alder, og grunnutdanningen varer i 9 år.  Videregående opplæring strekker seg over 4 år (3 år for yrkes- og handelsutdanning), og ender med tildeling av artium (''Matura'').

[[Universitetet i Montenegro]] ligger i [[Podgorica]] og har et komplett studietilbud innen humanistiske, samfunnsvitenskapelige og naturvitenskapelige fag, samt egen business- og jusutdanning. I [[2005]] ble det startet opp undervisning i medisin, etter at landet tidligere hadde vært avhengig av medisinstudiene i Beograd.

Niksic har et filosofisk fakultet underlagt Universitetet i Montenegro, men som har røtter i en lærerskole i Cetinje (1947), etablert i Nikšić i 1963. Her tilbys studier opp til doktorgradsnivå innen filologiske og språklige studier.

=== Massemedia ===
Den første radiostasjonen på Balkan ble etablert utenfor [[Bar (Montenegro)|Bar]] i [[1904]], mens ''Radio Cetinje'' åpnet i [[1944]]. TV-signaler fra [[Italia]] ble fra [[1957]] tatt inn via en antenne montert på fjellet [[Lovćen|Lovcen]] ved Kotor. I [[1963]] startet ''RTV Titograd'' ([[RTCG|dagens RTCG]]) de første nasjonale fjernsynssendingene.

Det er i alt 31 radiostasjoner og 13 TV-stasjoner i Montenegro. Podgorica og Nikšić er de fremste mediesentrene. RTCG er det statlige TV-selskapet med nasjonale sendinger. De største avisene er ''Pobjeda'' og ''Vijesti'' (1997), fulgt av ''Dan'' og ''Monitor''. Avisen ''Dan'' er det fremste regimekritiske mediet. IT-avisen ''[[Magazin BIT]]'' skriver om nye medier og teknologi.

== Kultur ==

Montenegros kultur er nært knyttet opp til den serbiske, og språkene er nært beslektet. Mange montenegrinere snakker serbisk, og begge alfabetene er i bruk. Landet var katolsk i middelalderen, men er i dag overveiende serbisk-ortodoks med sunnimuslimske minoriteter. 

Kystbyen [[Kotor]] står på [[Verdensarven|UNESCOs verdensarvliste]] med unik historisk arkitektur. 

Et omstridt tema er eksistensen av partilineære familiebånd og klansamfunn (''[[zadruga]]''), med praktisering av lojalitetsbånd og blodhevn. Språklig er begrepet en nyskaping og utover Albania fremmes det tvil omkring hvor viktig denne kulturelle institusjonen egentlig har vært.<ref>Davies, Norman: ''Europe – A History'', Pimlico 1997, side 390.</ref>

=== Litteratur og skriftkultur ===
[[Fil:VukKaradzic.jpg|thumb|Vuk Stefanović Karadžić var en serbisk litteraturforsker, forfatter, folkeminnesamler og reformator.]]

I middelalderen ble det meste av litteraturen skrevet på [[kirkeslavisk]]. I [[1494]] ble den første bokpressen på det sørlige Balkan montert i Cetinje. Montenegrinske klostre har bevart en del middelalderske og tidlig moderne tekster på kirkeslavisk.<ref>[http://www.montenet.com/history/crnoje.htm Montenet – Montenegros historie: Crnojevic-regelen] {{Wayback|url=http://www.montenet.com/history/crnoje.htm |date=20110714113147 }}</ref>

På [[19. århundre|1800-tallet]] begynte serbiske, kroatiske og montenegrinske filologer å folkeliggjøre dialekter av det tidligere rådende sørslaviske språket. Serberen [[Vuk Stefanović Karadžić]] var en drivkraft. I frie intellektuelle miljøer, eksempelvis i [[Kotor]], ble det startet lese- og litteraturselskaper og utviklet grammatikk innen serbisk, kroatisk og montenegrinsk språk. Forfatteren [[Petar Petrović Njegoš]] var blant dem som tok opp Karadžić' ny-serbiske språk i sine montenegrinske verker.

I mellomkrigstiden ble denne diversifiseringen undertrykt, men under Tito fikk Montenegro igjen en viss språklig frihet, selv om hybriden [[serbokroatisk|serbo-kroatisk]] på den tiden var offisielt språk, helt fram til 1992. Forfatteren [[Mihailo Lalić]] var blant de mange som skrev både på serbisk og montenegrinsk.

Dannelsen av [[Universitetet i Montenegro]] i [[1974]] ble et vendepunkt, her ble det for første gang drevet språklige og filologiske studier uavhengig av Serbia. Lingvisten professor [[Vojislav Nikčević]] har vært en fremtredende forkjemper for det montenegrinske språket. Han har gitt ut ordbøker, grammatikkbøker og rettskrivingsbøker for montenegrinsk.<ref>[http://www.oei.fu-berlin.de/en/research/nation-building/intern/chronologies/montenegro/media/montenegro.pdf Freie Universität Berlin - Osteuropa-Institut: Institutional Chronology of Nation Building - Montenegro. (se kapittel 4) ''(pdf, publisert 2007)''] Besøkt 11. oktober 2018</ref> Nikčević studerte og utviklet språket fra sin stilling ved det Filologiske fakultet i [[Nikšić]].

Fra og med [[2006]] bruker montenegrinerne fortrinnsvis det latinske alfabetet, men [[det kyrilliske alfabetet|kyrillisk]] er også i utstrakt bruk. Det montenegrinske alfabetet er:

A B C Č Ć D Dž Đ E F G H I J K L Lj M N Nj O P R S Š Ś T U V Z З Ž Ź

Den amerikanske forfatteren [[Rex Stout]]s roman- og filmfigur ''[[Nero Wolfe]]'' er opprinnelig montenegrinsk, og handlingen i romanen ''The Black Mountain'' finner sted i Tito-periodens Montenegro.

=== Idrett ===
[[Fil:Cetinje palace.jpg|thumb|Montenegros nasjonalmuseum i Cetinje.]]

Montenegro har en levende folkelig kultur og en rekke medier på flere språk. Podgorica, Cetinje og Nikšić er de fremste kulturbyene med en rekke festivaler, bokmesser og litteratursentra, samt flere radio- og TV-stasjoner. 

Språkforskeren Vuk Stefanović Karadžić samlet folklore, lokal poesi og folkemusikk i Montegenro. Folkedansen ''Oro'' er en ringdans hvor deltakerne sitter på hverandres skuldre, og det er et dansende par i midten. ''Šota'' er en pardans, som er vanlig i begravelser. Begravelse har status som stor festivitas, viktigere enn bryllup.

Billedkunsten har hatt et sterkt sentrum i Cetinje. Kunstmaleren [[Milo Milunović]] (1897–1967) er en kjent impresjonist, han gikk i lære i Shkodër, Monza, Milano, Firenze og Paris. 

De fremste og mest populære idrettene i Montenegro er [[basketball]] og [[håndball]]. Landet arrangerte EM i basketball i [[2005]], og deltok i håndball-EM i [[2008]]. Innen [[fotball]] har landet måttet bygge opp et helt nytt landslag etter uavhengigheten i 2006. {{F|Montenegro|Laget}} har nådd brukbare resultater i landskamper i 2008.

Sommer-OL i Beijing i 2008 blir det første internasjonale mesterskap med fullt anerkjent, olympisk deltakelse fra et uavhengig Montenegro.

== Oppføring på UNESCOs lister ==
'''Verdensarvsteder'''

Oppføringer på [[UNESCO|UNESCOs]] [[verdensarvliste]] (World Heritage List), verdens kultur- og naturarvsteder.

* [[Durmitor nasjonalpark]]
* Natur- og kulturhistoriske regionen [[Kotor]]

* [[Stećak]] gravsteins kirkegårder fra [[middelalderen]]
* [[Venetiansk|Venetianske]] forsvarsverk fra mellom 1500- og 1600-tallet, [[Stato da Terra]] – Vestlige [[Stato da Mar]]

'''Mesterverker i muntlig og immateriell kulturarv'''

Oppføringer på UNESCOs liste knyttet til aktivt vern av [[immateriell kultur]] (Intangible Cultural Heritage). Årstallet angir når det ble listeført hos UNESCO.

* 2021 – [[Boka Navy]] er en tradisjonell maritim organisasjon grunnlagt i [[Kotor]]

== Fotnoter ==
{{Notelist}}

== Referanser ==
<references/>

== Litteratur ==
* Elizabeth Roberts: ''Realm of the Black Mountain: A History of Montenegro'' (Hurst & Co, 2007) ISBN 978-1-85065-868-9
* Thomas Fleming: ''Montenegro: The Divided Land'' (2002) ISBN 0-9619364-9-5
* Robert Okey: ''Eastern Europe 1740-1985'' (Unwyn & Hyman, 1989) ISBN 0-04-4455917
* John Julius Norwich: ''A Short History of Byzantium'' (Vintage Books, New York 1997, ed 1999) ISBN 0-679-77269-3
* Norman Davies: ''Europe – A History'' (Pimlico, 1977) ISBN 0-7126-6633-8

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielt nettsted}}
* [https://www.cia.gov/library/publications/the-world-factbook/geos/mj.html CIA World Factbook – Montenegro] {{Wayback|url=https://www.cia.gov/library/publications/the-world-factbook/geos/mj.html |date=20090912043835 }}
* [http://www.visit-montenegro.com/ Visit Montenegro]
* [http://www.visit-montenegro.com/history.htm Visit Montenegro, historiesider] {{Wayback|url=http://www.visit-montenegro.com/history.htm |date=20080618202147 }}
{{Globalis|Montenegro}}
{{Europa}}
{{Land og territorier som grenser til Middelhavet}}
{{Europarådet}}
{{NATO}}
{{CEFTA}}
{{WTO}}

{{Anbefalt}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Montenegro| ]]
[[Kategori:Republikker]]
[[Kategori:Stater og territorier etablert i 2006]]
[[Kategori:NATO-land]]