Redigerer Mongolinvasjonene av Vietnam

{{Kildeløs|Helt uten kilder.|dato=10. okt. 2015}}
{{ Infoboks slag
|navn = Chiến tranh Nguyên Mông-Đại Việt <br /> 戰爭元蒙-大越
|bilde=Tran_Hung_Dao_statue.jpg 
|underskrift=Statue av [[Trần Hưng Đạo]] i [[Vũng Tàu]].<br />Kart: Den første mongolske invasjonen av Đại Việt.
|kart= Yuet-Meng 1.jpg
|konflikt=[[De mongolske invasjoner]]
|dato= 1257-58, 1284-85 & 1287-88 
|sted= [[Vietnam|Đại Việt]] og [[Champa]] (dagens [[Viet Nam]])
|resultat= Avgjørende mongolsk militært nederlag, men Đại Việt og Champa underkastet seg Yuán som vasallstater for å unngå en ny militær konflikt. 
|part1= [[Mongolriket]] <br /> [[Yuan-dynastiet]] 
|kommandant1=[[Möngke Khan]] <br />[[Kublai-khan]] <br /> [[Uriyankhadai]] <br />[[Aju]]<br />[[Sodu]]<br />[[Toghan]]<br />[[Omar (Yuan-dynastiet)|Omar]] †<br />[[Abachi]] †<br />[[Fanji]]<br />[[Aqatai]]<br />[[Arikhgiya]]<br />[[Sogetu]] †
|styrke1='''1257:'''<br />~25-35.000 <br />'''1285:''' ~100.000+ soldater og ~400.000+ sivile <br /> '''1287:'''<br /> ~300.000+ soldater og sivile
|tap1=  ~300.000+ drept og flere hundre tusen fanger
|part2= [[Trần-dynastiet]]<br />[[Champa]]
|kommandant2= [[Trần Thái Tông]] <br /> [[Trần Thánh Tông]] <br /> [[Trần Nhân Tông]] <br /> [[Trần Hưng Đạo]] <br /> [[Trần Quang Khả]] <br /> [[Jaya Indravarman VI]]<br />[[Indravarman V]]<br />[[Jaya Simhavarman III]]
|styrke2= '''1285''': <br />~200-300.000 fra Đại Việt <br /> ~60.000 fra Champa
|tap2= ~500.000+ drept
}}
'''Mongolinvasjonene av Việt Nam''' ([[vietnamesisk]]: ''Kháng chiến chống quân xâm lược Nguyên Mông''; [[kinesisk]]: 蒙古侵越戰爭; [[hanyu pinyin]]: ''Měnggǔ Qīnyuè Zhànzhēng'') eller '''den mongolsk-vietnamesiske krig''' ([[vietnamesisk]] [[hán tự]]: 戰爭元蒙-大越; ''Chiến tranh Nguyên Mông-Đại Việt''; [[kinesisk]] bl.a: 蒙越戰爭; ''Měng-Yuè Zhànzhēng'') var de tre invasjonene av  [[Vietnam|Đại Việt]] under [[Trần-dynastiet]] og kongedømmet [[Champa]] av [[Mongolriket]] og dets hoved[[khagan]]at [[Yuan-dynastiet]], i 1257–1258, 1284–1285 og 1287–1288. Mongolene ble beseiret av vietnameserne og tvunget til å trekke sine styrker ut av Đại Việt og Champa, men både Đại Việt og Champa underkastet seg Mongolriket som vasallstater for å unngå nye konflikter.

==Bakgrunn==

Fram til 1250 hadde [[Mongolriket]] underlagt seg det meste av [[Eurasia]], inkludert [[Øst-Europa]], Nord-[[Kina]], [[Sentral-Asia]], [[Mandsjuria]], [[Tyrkia]], [[Tibet]] og [[Iran]]. Samtidig gjorde [[korea]]nerne [[Mongolinvasjonene av Korea|opprør mot Storkhanens styre]], selv om [[Goryeo]]-dynastiets hoff hadde godtatt mongolenes krav om underkastelse.

[[Möngke Khan]], mongolenes hersker fra 1251 til 1259, hadde planlagt å angripe [[Song-dynastiet]]s [[Kina]] fra tre ulike retninger i 1250-årene. Derfor beordret han prinsen [[Kublai-khan|Kublai]] til å pasifisere [[Dali (kongedømme)|Kongedømmet Dali]], som la ved Sòngs sørvestlige grense. Etter å ha ødelagt Dali i 1253 sendte Kublai en kolonne under [[Uriyankhadai]] sørover. Uriyankhadai sendte utsendinger til det [[vietnam]]esiske [[Trần-dynastiet]] for å få vite om vietnameserne visste om en måte han kunne angripe det Sørlige Sòng fra. Trần-vietnameserne fengslet og henrettet de mongolske utseningene, og dette førte til at Uriyankhadai og hans sønn [[Aju]] i 1255 invaderte Đại Việt med 3000 [[mongoler|mongolske]] soldater og 10.000 [[Yi (folk)|yi-stammefolk]].

==Den første invasjonen av Đại Việt==
[[Fil:Mongol Empire in 1259.JPG|left|thumb|Mongolriket under Möngke Khan i 1259.]]
I 1257 invaderte en mongolsk hær under [[Subutai]]s sønn [[Uriyankhadai]] Đại Việt, hvor de beseiret en vietnmesisk [[milits]]hær og inntok hovedstaden [[Ha Noi|Thăng Long]]. Han henrettet så byens innbyggere som hevn for drapet på de mongolske utsendingene. Uriyankhadais soldater led under sykdommer, hete og geriljakrig, og han trakk seg tilbake så snart Trần-keiseren hadde anerkjent mongolenes overherredømme. Keiser [[Trần Thái Tông]] betalte skatt til Uriyankhadai, som så fort evakuerte hæren sin fra Đại Việt. Freden mellom mongolene og vietnameserne kom til å vare fram til den neste invasjonen i 1280-åra. 

Da [[Kublai-khan]] overtok som [[khagan]] i 1260 var forholdet mellom de to landene fremdeles godt. Ifølge [[Yuán-dynastiet]]s historie sendte Trần-hoffet skatt til Yuán hvert tredje år, og en [[darughachi]] ble sendt til landet. I 1266 utviklet situasjonen seg da keiser [[Trần Thánh Tông]] ønsket å svekke skatteforholdet til mongolene. Da Kublai forlangte vietnamesernes fullstendige underkastelse sendte Thánh Tông et offisielt brev hvor han ba Kublai om å tilbakekalle darughachien. På grunn av borgerkrigen i Mongolriket og [[Mongolinvasjonen av Song-dynastiet|erobringen av Kina]] ble det da ingen væpnet konflikt, men Kublai minnet ham derimot på fredsavtalen mellom Mongolene og Đại Việt.

I 1278-9 var mongolske soldater stasjonert ved grensa mot Đại Việt. Trần-dynastiets nye hersker, [[Trần Nhân Tông]], motsto mongolenes nye krav om at han selv måtte være til stede ved Kublais hoff, og han sendte heller sin onkel Trần Di Ai. Kublai prøvde i 1281 å gjøre Di Ai til prins, men Di Ai og hans lille hær ble tatt i bakhold av styrker fra Đại Việt.

==Invasjonen av Champa==
[[Fil:YuanEmperorAlbumKhubilaiPortrait.jpg|thumb|left|[[Kublai-khan]], den femte [[khagan]]en av [[Mongolriket]] og [[Yuan-dynastiet]]s grunnlegger.]]
[[Sogetu]] fra [[Jalayir]]-stammen, [[Guangzhou]]s guvernør, ble sendt for å forlange kongedømmet [[Champa]]s fullstendige underkastelse. Selv om kongen av Champa anerkjente et mongolsk protektorat over riket hadde hans innbyggere ignorert dette. I 1281 ledet Sogetu en maritim invasjon av Champa med 5000 menn, men han hadde bare 100 skip siden Yuán-dynastiets fleste skip hadde blitt ødelagt under [[mongolinvasjonen av Japan]]. Sogetu lyktes i å innta Champa-hovedstaden [[Vijaya]], og den gamle kong [[Indravarman V]] flyktet fra hovedstaden, og unngikk mongolske forsøk på å fange ham i åsene. Hans sønn [[Jaya Simhavarman III|Che Man]] kom til å føre en geriljakrig mot mongolene de neste årene, og dette svekket invasjonsstyrken. Sogetu ble hemmet av chamkongens flukt, og etterspurte forsterkningen fra Kublai, men dro tilbake i 1284, da en ny mongolsk flåte med 15.000 soldater under [[Ataqai]] og [[Arikhgiya]] ble sendt ut for å forsterke ham. Sogetu foreslo for Kublai å sende flere soldater gjennom Đại Việt, siden han trodde at Trần-dynastiet var en mongolsk vasallstat. Kublai likte denne ideen, og utnevnte sin sønn [[Toghan]] til leder for invasjonshæren, med Sogetu som nestkommanderende.

==Den andre invasjonen av Đại Việt==
[[Fil:Chongquannguyenlan2.svg|thumb|right|Den andre mongolske invasjonen av Đại Việt ([[vietnamesisk]]).]]
Etter at Kublai i 1248 hadde utnevnt Toghan til leder for styrken som skulle erobre Champa. Toghan forlangte at Trần-dynastiet skulle gi ham en vei til Champa, slik at han kunne fange chamhæren fra nord og sør. Mens Nhân Tông foretrakk å overgi seg, samlet general [[Trần Hưng Đạo]] 15.000 soldater og nektet å gi mongolene støtte ved å gi dem forsyninger og en vei gjennom riket. Toghan beseiret Hưng Đạos hær, og i juni 1285 ble [[Ha Noi|Thăng Long]] på nytt okkupert. Med erfaring fra den forrige invasjonen, flyktet Đại Việts keiserfamilie sørover fra hovedstaden, mens de startet en [[Brent jords taktikk|brent jord]]-kampanje ved å brenne landsbyer og avlinger. Samtidig flyttet Sogetu hæren sin nordover i et forsøk på å fange fienden i en [[knipetangsmanøver]]. Chamene forfulgte riktignok Sogetu, som ble drept i 1285 da hæren hans ble beseiret mens den flyttet seg nordover. Mens Yuán-styrkene nærmet seg [[Den røde elv]] og da splittet styrkene sine, startet general [[Quang Khải]] et motangrep mot dem ved [[Chương Dương]], og tvang Toghan til å trekke seg tilbake. Toghan klarte å komme seg tilbake uten å miste mange soldater takket være [[Kiptsjaker|kiptsjak]]offiseren [[Sidor]] og hans marine. Trần Hưng Đạo bruke muligheten da Yuán-styrken var svekket av sykdommer og den vietnamesiske heten til å angripe, og valgte slagmarker hvor det mongolske [[kavaleri]]et ikke kunne brukes i sin fulle styrke. De mongolske styrkene under [[Sogetu]] og [[Li Heng]] led et alvorlig nederlag ved Den røde flods gjørmete bredder. Yuán-hæren flyktet så nordover, men få klarte å komme seg tilbake til Kina på grunn av de konstante angrepene fra Đại Việt-soldater og [[miao|hmongiske]] og [[Yao (folk)|yao]]iske tropper. 

Det følgende året innsatte Kublai Khan Nhân Tôngs yngre bror [[Trần Ích Tắc]], som hadde overgitt seg til Yuán, som prins av Đại Việt, men på grunn av mangler i Yuáns forsyningsbase i [[Hunan]] ble denne planen oppgitt. 

==Den tredje invasjonen av Đại Việt==
[[Fil:Chongquannguyenlan3.svg|thumb|left|Den tredje mongolske invasjonen av Đại Việt ([[vietnamesisk]]).]]
[[Fil:Map-of-southeast-asia 1300 CE.png|thumb|left|[[Sørøst-Asia]] i 1300 AD (Đại Việt i blått, Champa i gult).]]
Den tredje mongolske invasjonen ble også beseiret av Đại Việt-styrker ledet av general og senere prins [[Trần Hưng Đạo]]. I 1287 invaderte Toghan med en hær på 70.000 regulære soldater, 21.000 støttesoldater fra stammefolk i [[Yunnan]] og på [[Hainan]], en fortropp på 1000 mann under [[Abachi]] og 500 skip under [[islam|muslimen]] [[Omar (Yuan-dynastiet)|Omar]] og [[hankinesere|kineseren]] [[Fanji]] (ifølge noen kilder besto hele den mongolske invajonsstyrken av 300-500.000 mann). Kublai sendte også veteraner som [[Arikhgiya]], [[Nasir ad-Din (Yuan-dynastiet)|Nasir ad-Din]] og hans sønnesønn [[Esen-Temür]]. Invasjonens strategi var forskjellig fra de tidligere invasjonene; en stor base skulle opprettes rett innenfor [[Hai Phong|Hải Phòng]], og invasjonen skulle inkludere både et landangrep og et stort marineangrep. Trần Hưng Đạo trakk seg bort fra de bebodde områdene, slik at mongolene ikke hadde noe de kunne erobre. 500 fartøyer ble forberedt for å bringe forsyninger til Toghans hær. Ved å bruke en taktikk tidligere brukt av generalen og senere keiseren [[Ngô Quyền]] i 938 for å beseire en kinesisk hær, utplasserte Đại Việt-styrkene stolper med jerntupper på bunnen av [[Bạch Đằng-elva]], og så lurte en liten flåte den mongolske flåten inn i elva mens tidevannet begynte å synke. Den mongolske flåten på 400 skip ble fanget av eller spiddet på stolpene (hvorav noen nå har blitt hevet og utstilt i et museum i [[Ha Noi]]), og alle skipene ble enten sunket, tatt eller brent av ildpiler i det som har blitt kjent som [[slaget på Bạch Đằng (1288)|(det tredje) slaget på Bạch Đằng]]. Sogetu mistet livet mens han var fanget mellom chamenes og vietnamesernes styrker. Den mongolske hæren flyktet til Kina, og ble stadig angrepet av Trần Hưng Đạos hær mens de trakk seg tilbake. Yuán-offiserer som Abachi og Omar ble drept i tilbaketoget, mens Fanji ble fanget.

==Etterspill i Đại Việt==
[[Fil:Tranhungdaotemple.jpg|thumb|right|[[Trần Hưng Đạo]]-tempel i [[Sai Gon]].]]
Kublai var rasende da han bannlyste Toghan til [[Yangzhou]] på livstid. Mongolene og Trần-vietnameserne ble enige om å utveksle sine krigsfanger. Selv om Nhân Tông var villig til å betale skatt til mongolene, dreide relasjonene mellom dem seg om hvorvidt vietnameserne skulle være representert ved det mongolske hoffet, og forholdet mellom dem forble fiendtlig. 

Trần-dynastiet bestemte seg for å godta mongolenes overherredømme for å unngå fremtidige konflikter. Trần Nhân Tông anerkjente seg selv som Kublais vasall i slutten av 1288. Fordi han selv nektet å komme, fengslet Kublai hans utsending Dao Tu Ki i 1293. Kublais etterfølger [[Chengzong-keiseren|Temür Öljeytü Khan]] satte fri alle de fengslede utsendingene og godtok et skatteforhold, og denne situasjonen holdt seg fram til Mongolriket gikk under.

==Etterspill i Champa==
Champa-kongedømmet bestemte seg for å godkjenne mongolenes overherredømme, som fortsatte helt til Mongolriket gikk under i andre halvdel av det fjortende århundre, og kongen av Champa fungerte da som en [[vasall]] under mongolkhaganen. 

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Yuan-dynastiets historie]]
[[Kategori:Vietnams historie]]
[[Kategori:Kriger i Asia]]
[[Kategori:Mongolriket]]