Redigerer Molte

:''Denne artikkelen handler om en plante. For å lese om fiskegruppen, se [[multer]].''
{{Taksoboks
| bilde=Cloudberry (3803708355).jpg
| bildetekst={{foto|Randi Hausken, 2009}}
| norsknavn=molte<ref name="Nortaxa (13.09.2009)"/><br />multe
| vitenskapsnavn=''Rubus chamaemorus''
| autor=[[Carl von Linné|L.]]
| autorår=[[1753]]
| regnum = [[Planteriket]]
| divisio = [[Karplanter]]
| classis = [[Blomsterplanter]]
| ordo = [[Rosales]]
| familia = [[Rosefamilien]]
| genus = ''[[bjørnebærslekta|Rubus]]''
| rødlistestatus = {{Rødliste|LC|3.1}}<br /><small>Maiz-Tome (2016)<ref name="Maiz-Tome (2016)"/>
| rødlistestatusno = {{Rødliste|LC|no}}<br /><small>[[Artsdatabanken]] (2021)</small><ref name="Artsdatabanken (2021)"/>
}}
{{Taksoboks-art
| habitat=[[terrestrisk]], [[temperert klima|boreal]], [[myr]]
| utbredelse = [[sirkumpolar]], [[sirkumboreal]]
| kart=Cloudberry distrib.png
}}
'''Molte''' (''Rubus chamaemorus''),<ref name="Nortaxa (13.09.2009)"/> også lov å skrive som '''multe''',<ref name=Bokmålsordboka/> er en flerårig [[urt]] som kan bli snaue 30 cm høy og har en krypende jordstamme. Molter er i [[Norge]] også kjent som både ''fjellets gull'' og ''skogens gull'', hvorav sistnevnte også brukes som en populistisk beskrivelse av matsoppen [[kantarell]] (''Cantharellus cibarius''). På dansk kalles molte ''multebær'', og på svensk ''hjortron''. Arts-[[Nomenklatur (biologi)|epitetet]] ''chamaemorus'' følger av [[Gresk språk|gresk]] ''khamai'' («på marken», «lavt») og [[latin]]  ''morus'', [[morbær]].

Molte er ifølge [[Artsdatabanken]] [[livskraftig]] i Norge,<ref name="Artsdatabanken (2021)"/> men [[sårbar]] på [[Svalbard]].<ref name="Artsdatabanken Svalbard (2021)"/> Planten blir også internasjonalt oppført som ''livskraftig'' på [[IUCNs rødliste]], der den sist ble vurdert [[3. august]] [[2015]].<ref name="Maiz-Tome (2016)"/>

== Beskrivelse ==
[[Fil:Molteblomst.JPG|thumb|venstre|Blomstrende molteplante.{{foto|	Arnstein Rønning, 2009}}]]
Molte danner [[kloning|kloner]] vegetativt med et omfattende system av jordstengler og mattedannende vekstform. Et genetisk individ kan derfor potensielt ha stor utstrekning på voksestedet. Individene (klonene) er enkjønnet. Hannblomster og hunnblomster sitter altså på hver sine planter, slik at molteplanten er det man kaller [[særbu]].<ref name="Artsdatabanken Svalbard (2021)"/>

Moltene begynner å blomstre i [[mai]] i syd, og i [[juni]]-[[juli]] i nord, med store hvite blomster som oftest sitter alene. Hannplantene er i overskudd og blomstrer hvert år, mens hunnplantene gjerne må ha et hvileår etter et rikt bærår. De enkjønnete blomstene sitter altså på enten en hann- eller en hunnplante. Fruktene er store og velsmakende, først røde og omsluttet av 5-lappete [[begerblad]], men som modne får frukten en mer gul-oransje farge i flere nyanser.

Plantene har nyreformede blader og er lette å få øye på ute på [[myr]]ene, som gjerne ligger i veldrenerte, ofte skrånende [[torv]]produserende [[våtmark]]er. 

Moltefrukten er, i likhet med [[bringebær]] og [[bjørnebær]], ikke et [[bær]] i biologisk forstand, men en samfrukt som består av flere (typisk 5–25) steinfrukter.

== Utbredelse ==
Molter er vanlig på myrer, men forekommer i størst mengde nordpå i landet, der den også noen steder dyrkes kommersielt. I et godt år er det anslått at så mye som {{formatnum:16000}} tonn molter kan plukkes i [[Nord-Norge]].{{tr|Hvem har anslått dette?}} Lenger sør i landet er det stedvis gode molteforekomster, mest i fjellstrøk. På Svalbard er arten kun kjent fra seks steder, alle med gunstig lokalklima i den mellomarktiske tundrasonen.<ref name="Artsdatabanken Svalbard (2021)"/>

Moltene blomstrer ofte tidlig og kan derfor lett skades av sen nattefrost, og da uteblir fruktsettingen. Under spesielt gode vilkår kan man oppleve såkalte «molteår». I molteåret [[1966]] ble for eksempel den totale innsamlede bærmengden i [[Sverige]] anslått til cirka {{formatnum:1200}} tonn.{{tr|Hvem har anslått dette?}}

I [[2023]] ble det for første gang funnet molte på Svalbard, etter den en rekordvarm sommer. Da [[botaniker]] [[Hanna Resvoll-Holmsen]] i 1908 kartla plantene på [[Spitsbergen]], tok hun bilde av molteplanter; men det har ikke vært sikkert kjent om det også kom bær så langt nord.<ref name = "Jenssen (29. september 2023)"/>

== Molte i bruk ==
[[Fil:Moltekrem.jpg|miniatyr|venstre|[[Moltekrem]] er en typisk norsk dessert.]]
Moltefrukten anvendes mest til [[syltetøy]] eller som en dessert i form av [[moltekrem]], men frukten kan også benyttes til å lage både [[likør]] og suppe av. Moltesuppe serveres gjerne med en klatt [[rømme]] i, med litt moltesyltetøy eller noen molter over. I [[folkemedisin]]en har dessuten molter, som er svært rike på [[vitamin C]], i uminnelige tider vært brukt mot mangelsykdommen [[skjørbuk]]. 

Den norske kommunen [[Nesseby]] i [[Finnmark]] har en molte i kommunevåpenet sitt. Molte regnes også som [[Liste over norske fylkesblomster|fylkesblomst]] for Finnmark. [[finske euromynter|Finsk 2 €-mynt]] har en molteplante med bær gravert på den ene siden.

I Norge gir [[Friluftsloven]]s §&nbsp;5 allmennheten en generell rett til å plukke bær i [[utmark]]. Det er likevel gjort et unntak for molteplukking i [[Nordland]], [[Troms]] og [[Finnmark]]. Her kan eier eller bruker av såkalte ''[[molteland]]'' nedlegge forbud mot at andre skal ta med seg molter fra det begrensede området. Det er likevel lov til å plukke molter som spises på stedet.<ref name=friluftsloven/> Alle har rett til å plukke molter på [[Finnmarkseiendommen]].<ref name=finnmarksloven/>

Bær sanket fra naturen kan noen ganger inneholde forurensning. Et eksempel er målinger foretatt på blåbær og molter i [[Sør-Varanger]] i Øst-Finnmark. På grunn av luftforurensning fra smelteverket i byen [[Nikel]] på russisk side av grensen er det målt høyere nivå av [[nikkel]] i blåbær og molter i området.<ref name="Aspholm (2021)"/>

== Referanser ==
<references>
<ref name="Artsdatabanken (2021)">Solstad H, Elven R, Arnesen G, Eidesen PB, Gaarder G, Hegre H, Høitomt T, Mjelde M og Pedersen O (24.11.2021). Karplanter: Vurdering av molte ''Rubus chamaemorus'' for Norge. Rødlista for arter 2021. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/20532</ref>

<ref name="Artsdatabanken Svalbard (2021)">Solstad H, Elven R, Arnesen G, Eidesen PB, Gaarder G, Hegre H, Høitomt T, Mjelde M og Pedersen O (24.11.2021). Karplanter: Vurdering av molte ''Rubus chamaemorus'' for Svalbard. Rødlista for arter 2021. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/20535</ref>

<ref name="Nortaxa (13.09.2009)">Nortaxa (13.09.2009) Takson #63374. Populærnavn (nb og nn) molte. Vitenskapelige navn ''Rubus chamaemorus'' L. Artsdatabanken. https://nortaxa.artsdatabanken.no/name-info/103414</ref>

<ref name="Aspholm (2021)">{{kilde artikkel |forfatter = Aspholm, Fongen, Myking |tittel = Innhold av tungmetaller i multer og blåbær i Sør-Varanger kommune i 2020 |utgiver = NIBIO Rapport, '''6'''(178) |side = 16 |dato = 2021-02-15 |url = https://www.nibio.no/publikasjoner?page=8#publication--5bb7f09d4-761f-4b90-ad51-ef73a92507b6-collapse |url-tilgang = begrenset}}</ref>

<ref name=finnmarksloven>{{Kilde www|url=https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2005-06-17-85/KAPITTEL_3|tittel=Lov om rettsforhold og forvaltning av grunn og naturressurser i Finnmark fylke (finnmarksloven)|besøksdato = 2016-08-27|utgiver = Lovdata}}</ref>

<ref name=friluftsloven>{{Kilde www|url=https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1957-06-28-16/KAPITTEL_1|tittel=Lov om friluftslivet (friluftsloven)|besøksdato = 2016-08-27|utgiver = Lovdata}}</ref>

<ref name = "Jenssen (29. september 2023)">Elin Vinje Jenssen (29. september 2023) [https://www.npolar.no/nyhet/polarmolte-med-bismak/ «Polarmolte med bismak»]. Norsk Polarinstitutt</ref>

<ref name="Maiz-Tome (2016)">Maiz-Tome, L. 2016. ''Rubus chamaemorus''. The IUCN Red List of Threatened Species 2016: e.T64323876A67730717. https://dx.doi.org/10.2305/IUCN.UK.2016-1.RLTS.T64323876A67730717.en. Accessed on 08 August 2024.</ref>

<ref name=Bokmålsordboka>«molte». I: Bokmålsordboka. Språkrådet og Universitetet i Bergen.  <https://ordbokene.no/bm/38936>  (hentet 08.08.2024).</ref>
</references>

== Eksterne lenker ==
* {{Artslenker}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Hvite blomster]]
[[Kategori:Bjørnebærslekta]]
[[Kategori:Bær]]
[[Kategori:Stauder]]
[[Kategori:Planter formelt beskrevet i 1753]]
[[Kategori:Norges flora]]
[[Kategori:Svalbards flora]]
[[Kategori:Planter formelt beskrevet av Carl von Linné]]
[[Kategori:Karplanter på rødliste for Svalbard]]