Redigerer
Molossiere
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
[[Fil:Map of ancient Epirus and environs (English).svg|right|thumb|[[Epirus]] i antikken, området for molossiere]] '''Molossiere''' ([[gresk]]: Μολοσσοί, ''Molossoi'') var en [[Antikkens Hellas|gresk]] stamme fra [[oldtiden]] og [[antikken]] som var bosatt i regionen [[Epirus]] siden [[Helladisk|mykensk tid]].<ref>Lewis & Boardman (1994), s. 430, 433–434; Wilkes (1995), s. 104; Errington (1990), s. 43; Borza (1992), s. 62, 78, 98; Boardman & Hammond (1982), s. 284; Hammond (1998).</ref> Ved deres nordøstlige grense hadde de khaoniere og på deres sørlige grense hadde de kongeriket til thesprotierne;{{efn|[[Thesprotia]] er i det moderne Hellas gjenopplivet som stedsnavn i form av et prefektur, mens ''Khaonia'' er forsvunnet fra geografien.}} nord for dem var ulike [[Illyrere|illyriske]] stammer. Molossierne var en del av det epirotiske forbund inntil de allierte seg mot [[Roma]] i den [[tredje makedonerkrig]] (171–168 f.Kr.). Resultatet var katastrofalt, og hevngjerrige romere sendte 150 000 av områdets innbyggere i [[slaveri]] og annekterte landet inn under [[Romerriket]]. == Mytologi == I henhold til [[gresk mytologi]] var molossieres opphavsmyte at de var etterkommere av [[Molossos]], en av de tre sønnene til [[helt]]en [[Neoptolemos]], en sønn av [[Akilles]] og Deidamia. Etter at [[Troja]] ble herjet i kjølvannet av [[Trojakrigen]], bosatte Neoptolemos og hans hær seg i Epirus hvor de ble en del av den lokale befolkning. Molossos arvet kongeriket Epirus etter at [[Helenos]] var død, sønn av [[Priamos]] og [[Hekabe]]. I henhold til en del antikke historikere var molossieres første konge Faeton, en av de som kom til Epirus med [[Pelasgos]]. I henhold til [[Plutark]] bosatte det [[mytologi]]ske paret [[Devkalion]] og [[Pyrrha]], de eneste som overlevde en stor oversvømmelse og befolket (den greske) verden på nytt, seg blant molossierne etter at de hadde opprettet en helligdom for [[Zevs]] på [[Dodona]], den eldste kultplassen i Epiros.<ref name="Pyrrhus">Plutark: ''Parallel Lives'', [http://classics.mit.edu/Plutarch/pyrrhus.html «Pyrrhus»] {{Wayback|url=http://classics.mit.edu/Plutarch/pyrrhus.html |date=20110106123312 }}</ref> == Antikke kilder == [[Fil:Molossian Hound, British Museum.jpg|thumb|Statue av [[molosser]]hund, nå utdød (British Museum).]] I henhold til historikeren [[Strabon]] var molossierne, sammen med innbyggerne i Khaonia og Thesprotia, de mest kjente av de en gang fjorten stammene i Epirus. I begynnelsen var det khaonierne som styrte hele regionen, deretter thesprotierne, og til sist molossierne. Alle disse tre stammene var hovedgrupper av greske stammer som organiserte seg i Epirus og var blitt mektigere enn alle andre stammer.<ref name="Pyrrhus"/> Molossierne var også kjent for sine glupske og farlige hunder som ble benyttet av gjetere til å vokte saueflokkene. Dette var en hunderase kalt molossisk hund eller [[molosser]], som var stedegen i Hellas, og fikk sitt navn etter molossierne. Den er nå utdødd, men kanskje stamfaren til [[engelsk mastiff]]. Den romerske forfatteren [[Vergil]] har fortalt at i oldtidens Hellas var en tyngre og større utgave av molossisk hund ofte benyttet av grekere og romere som jakthund (''canis venaticus'') og som vakthund over hus og buskap (''canis pastoralis''). «Aldri med dem på vakt», skrev Vergil, «trengte du å frykte en tyv om natten eller drap av ulver eller iberiske røvere.» [[Strabon]] nedtegnet også at thesprotierne, molossierne og [[Oldtidens Makedonia|makedonerne]] refererte generelt til gamle menn som πελιοί (pelioi) og gamle kvinner som πελιαί (peliai, fra [[urindoeuropeisk]] *pel-, «[[grå]]»). Sammenlign med [[gammelgresk]]e πέλεια (peleia), «[[due]]», kalt så grunnet dens dunkelgrå farge. Gammelgresk πελλός (pellós), betydde «grå».<ref>Liddell & Scott (1889): [http://www.perseus.tufts.edu/cgi-bin/ptext?doc=Perseus%3Atext%3A1999.04.0058%3Aentry%3D%2325405 πελός].</ref> Deres senatorer ble tilsvarende kalt for peligonere (Πελιγόνες), tilsvarende til makedonske peliganere (Πελιγᾶνες).<ref>Liddell & Scott (1889): [http://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Perseus%3Atext%3A1999.04.0057%3Aentry%3Dpeliga%3Dnes πελιγᾶνες]</ref> == Molossierne kongelige == Den mest berømte medlem av det molossiske dynasti var [[Pyrrhos]] som ble berømt for hans såkalte [[Pyrrhosseier|pyrrhiske seier]] over [[Romerriket|romerne]]. I henhold til [[Plutark]] var Pyrrhos sønn av [[Aiakides av Epirus]] og en gresk kvinne fra [[Thessalia]] ved navn [[Ftia av Epirus|Ftia]], datter av en krigshelt fra den [[lamiske krig]]. Pyrrhos var en tremenning av [[Aleksander den store]] av Makedonia. På 300-tallet f.Kr. hadde molossieres konger tatt til seg begrepet for posisjonen som ''prostatai'' (προστάται),<ref>Horsley (1987), s. 243; Hornblower (2002), s. 199.</ref> bokstavelig betydning «beskytter», som for de fleste greske stammestater på den tiden. Andre begreper for posisjonen var ''grammateos'' (γραμματεύς), i betydning «skriver», det vil si «sekretær»; ''demiourgoi'' (δημιουργοί) i betydningen «skapere», ''hieromnemones'' (συνάρχοντες), «av hellig minne», og ''synarchontes'' (συνάρχοντες), «medhersker».<ref>Lewis & Boardman (1994), s. 431.</ref> En inskripsjon fra 300-tallet i referanse til [[Aleksander I av Epirus]], slo fast at:<ref>Brock & Hodkinson (2000), s. 250.</ref> {{sitat|Da kongen var Alexandros, da Molossoi prostatas var Aristomachos Omphalas, skriver var Menedamos Omphalas, besluttet av rådet til Molossoi; Kreston er velgjører fra nå av å gi borgerskap til Kteson og hans etterkommere.}} Helligdommen ved [[Dodona]] var benyttet for framvisning av offentlige beslutninger.<ref>Brock & Hodkinson (2000), s. 257.</ref> Til tross for at molossierne hadde et [[monarki]], sendte de prinser til [[Athen]] for å lære det athenske [[demokrati]]et å kjenne, og de oppfattet ikke at visse aspekter ved [[demokrati]] var uforenelige med deres form for statsstyre.<ref>Alcock & Osborne (2007), s. 392; Brock & Hodkinson (2000), s. 256.</ref> [[Olympias]], mor til [[Aleksander den store]], var et medlem av denne kongeslekten i Epirus som søster av nevnte [[Aleksander I av Epirus]]. == Krig == I 385 f.Kr. angrep de nordlige [[barbar]]er, illyriske stammer, støttet av den greske tyrannen [[Dionysios I av Syrakus]], molossiernes land. Hensikten var å plassere den forviste [[Alketas I av Epirus]] på tronen.<ref>Hammond (1986), s. 479.</ref> I tillegg hadde Dionysios som plan å kontrollere hele [[det joniske hav]]. [[Sparta]] blandet seg inn og slo tilbake illyrerne som var ledet av Bardyllis.<ref>[[Diodorus Siculus]]: ''Library'', [http://www.perseus.tufts.edu/cgi-bin/ptext?lookup=Diod.+15.13.1 15.13.1]; Hammond (1986), s. 470.</ref><ref name=LewisBoardman428>Lewis & Boardman (1994), s. 428.</ref> Selv med støtte fra 2000 greske [[hoplitt]]er og 500 i greske rustninger, ble illyrerne beseiret av spartanerne, ledet av [[Agesilaos II]], men ikke før de hadde herjet regionen og angivelig drept hele 15 000 molossiere.<ref name=LewisBoardman428/> I et annet angrep fra illyrerne i 360 f.Kr., måtte molossiske kong Arymbas eller [[Arybbas av Epirus|Arybbas]] evakuere kvinner, barn og andre ikkestridende til [[Aitolia]] for å forhindre at de ble drept eller sendt i slaveri (slik skikken var), og deretter la illyrerne herje og plyndre fritt. Strategien virket for da illyrerne trakk seg tilbake med sitt krigsbytte, ble de overfalt og beseiret.<ref name=LewisBoardman428/><ref>[[Diodorus Siculus]]: ''Library'', 14.92, 15.2, 16.2.</ref> == Noter == <references group='lower-alpha'/> == Referanser == <references/> == Litteratur == * Alcock, Susan E.; Osborne, Robin (2007): [http://books.google.com/books?id=RwVJ9QzNnQgC ''Classical Archaeology'']. Oxford, United Kingdom: Blackwell Publishing Limited. ISBN 0-631-23418-7. * Boardman, John; Hammond, Nicholas Geoffrey Lemprière (1982): [http://books.google.com/books?id=0qAoqP4g1fEC ''The Cambridge Ancient History - The Expansion of the Greek World, Eighth to Sixth Centuries B.C.''], Part 3: Volume 3 (2. utg). Cambridge, United Kingdom: Cambridge University Press. ISBN 0-521-23447-6. * Borza, Eugene N. (1992): [http://books.google.com/books?id=614pd07OtfQC ''In the Shadow of Olympus: The Emergence of Macedon''] (rev. utg.). Princeton, New Jersey: Princeton University Press. ISBN 0-691-00880-9. * Brock, Roger; Hodkinson, Stephen (2000): [http://books.google.com/books?id=HS-DAAAAMAAJ ''Alternatives to Athens: Varieties of Political Organization'']. Oxford, United Kingdom: Oxford University Press. ISBN 0-19-815220-5. * Errington, Robert Malcolm (1990): [http://books.google.com/books?id=PYgkqP_s1PQC ''A History of Macedonia'']. Berkeley, California: University of California Press. ISBN 0-520-06319-8. * Hammond, Nicholas Geoffrey Lemprière (1986): [http://books.google.com/books?id=KwHBQgAACAAJ ''A History of Greece to 322 B.C.''] Oxford, United Kingdom: Clarendon Press. ISBN 0-19-873096-9. * Hornblower, Simon (2002): [http://books.google.com/books?id=wvtyijSRcKUC ''The Greek World, 479–323 BC.''] New York, New York & London, United Kingdom: Routledge. ISBN 0-415-16326-9. * Horsley, G. H. R. (1987): [http://books.google.com/books?id=uVPSFtaE5H4C ''New Documents Illustrating Early Christianity: A Review of the Greek Inscriptions and Papyri Published in 1979'']. Grand Rapids, Michigan: Wm. B. Eerdmans Publishing. ISBN 0-85837-599-0. * Lewis, David Malcolm; Boardman, John (1994): [http://books.google.com/books?id=vx251bK988gC ''The Cambridge Ancient History: The Fourth Century B.C.''] Cambridge, United Kingdom: Cambridge University Press. ISBN 0-521-23348-8. * Liddell, Henry George; Scott, Robert (1889): [http://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Perseus:text:1999.04.0058 ''An Intermediate Greek-English Lexicon'']. Oxford, United Kingdom: Clarendon Press. * Smith, William (1844): [http://books.google.com/books?id=0CUBAAAAQAAJ ''Dictionary of Greek and Roman Biography and Mythology'']. '''I'''. London, United Kingdom: Taylor and Walton, Upper Gower Street. * Wilkes, John (1995) [1992]: ''The Illyrians''. Oxford, United Kingdom: Blackwell Publishers Limited. ISBN 0-631-19807-5. * Woodbury, Leonard (1979): «Neoptolemus at Delphi: Pindar, ''Nem''.» 7.30 ff. ''Phoenix'' (Classical Association of Canada) '''33''' (2): 95–133. JSTOR [http://www.jstor.org/stable/1087989 1087989]. {{Portal|Historie}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Aleksander den store]] [[Kategori:Antikkens Hellas]] [[Kategori:Grekere fra oldtiden]] [[Kategori:Antikkens Epirus]]
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Maler som brukes på denne siden:
Mal:Autoritetsdata
(
rediger
)
Mal:Efn
(
rediger
)
Mal:Portal
(
rediger
)
Mal:Sitat
(
rediger
)
Mal:Tekstboks
(
rediger
)
Mal:Tekstboks/styles.css
(
rediger
)
Mal:Wayback
(
rediger
)
Modul:External links
(
rediger
)
Modul:External links/conf
(
rediger
)
Modul:External links/conf/Autoritetsdata
(
rediger
)
Modul:Genitiv
(
rediger
)
Modul:Wayback
(
rediger
)
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon