Redigerer Molière

{{Referanseløs}}
{{Infoboks forfatter}}
'''Jean-Baptiste Poquelin''' (1622–1673), kjent under scenenavnet '''Molière''', var en [[Frankrike|fransk]] [[forfatter]] og [[skuespiller]]. Han anses som en av vestens største komedieforfattere.

Molière studerte ved [[Jesuittordenen|jesuittenes]] skole [[Lycée Louis-le-Grand|Collège de Clermont]], og kunne allerede som 21-åring sette opp sitt første stykke. Han produserte etter hvert verk i et imponerende tempo, fra [[1659]] utgav han minst ett verk i året. 

I komedien ''[[Tartuffe]]'' fremstilte Molière en religiøs hykler. Dette stykket provoserte såpass at kongen, [[Ludvig XIV av Frankrike|Ludvig XIV]], forbød stykket, selv om kongen selv likte det. Dette stykket ble forbudt i fem år for å ikke støte den mektige franske geistligheten.

Molière er gravlagt på kirkegården [[Cimetière du Père Lachaise|Père Lachaise]] i [[Paris]].

== Oppvekst ==
Han vokste opp med en far som hadde hoff-tittelen "kongelig hoff-tapetserer". Etter farens ønske, studerte han juss, men forlot studiene 21 år gammel, til fordel for skuespillertruppen L'Illustre-Théâtre som han dannet sammen med familien Béjart. Madeleine Béjart ble da hans store kjærlighet. Han tok navnet Molière i 1644, samtidig som han ble skuespillertruppens leder. L'Illustre-Théâtre spilte først i Paris for nesten tomme saler og med dårlig belysning. Det gikk så dårlig at Molière havnet i fengsel i 1645 fordi han var ansvarlig for en teatertrupp som ikke betalte gjelden sin. Da han ble [[Kausjon|kausjonert]] ut av fengselet reiste han med L'Illustre-Théâtre på turneer rundt om i Frankrike i tolv år. Disse årene ble hans læreår både som skuespiller og som forfatter. Han fikk blant annet god kjennskap til italiensk komedietradisjon, [[commedia dell'arte]]. Han kjente også antikk komedie inngående, særlig [[Plautus]] og [[Terents]], og flere av hans beste stykker er originale og personlige bearbeidelser av antikt stoff.

I 1659 fremførte han for [[Ludvig XIV av Frankrike|Ludvig XIV]] sin første store suksess, ''Les Précieuses ridicules'' (''De sirlige damer''), en farsepreget satire over affektasjonen i de litterære salongene der man dyrket den presiøse litteraturen. Kongen ble begeistret, og lot Molière disponere en egen teatersal ved [[Palais-Royal|Palais-Royale]]. Molière ble heretter Solkongens store yndling, som han beskyttet mot kritiske røster.

I 1662 giftet Molière seg med Armande Béjart, som ifølge rykter noen mente var Madeleine og Molières illegitime datter. Samme år som han gifter seg, skrev Molière ''L’École des femmes'' (''Hustruskolen''). Her finner vi et første glimt av en typisk molièrsk tone, der det komiske blandes med seriøse refleksjoner over aktuelle samfunnsproblemer

== Forfatterskap ==
En rekke av Molières stykker er farser. Mest kjent er ''Les Fourberies de Scapin'' (''Scapins skøyerstreker''). Rundt halvparten av hans verk er ballett-komedier som han skrev i samarbeid med blant andre komponisten [[Jean-Baptiste Lully]]. Med [[Pierre Corneille]] og Lully samarbeidet han også om tragikomedien ''Psyché'', som utnyttet samtidens teatertekniske nyvinninger. Men han er særlig kjent for sine satiriske komedier og karakterkomedier: ''L'École des femmes'' handler om en eldre mann som vil oppdra en ung pike til å bli hans underdanige hustru, men som blir ubehjelpelig narret (oppført på [[Det Norske Teatret]] i 1999). ''Tartuffe'' (filmatisert med [[Emil Jannings]] i 1925) er rettet mot religiøst hykleri og vakte stor forargelse i en del religiøse kretser (stykket er satt opp flere ganger på [[Nationaltheatret]]). Både dette og andre stykker kan gi inntrykk av at Molière var fritenker, men i ''Dom Juan'', der han skildrer en utsvevende og fordervet adelsmann, harselerer han over «libertinismen» når denne blir umenneskelig og hensynsløs. ''Le Misanthrope'' er Molières mest gåtefulle komedie. Her bryter han med det tradisjonelle komedieskjemaet, og det er stadig uklart hvor Molière vil at tilskuerens sympati skal ligge (''Misantropen'' er oppført på Det Norske Teatret i 1997, og på Nationaltheatret i 1957 og i 2009). Mer tradisjonell i oppbyggingen, men likevel en glimrende psykologisk studie, er ''L'Avare'' (''Den gjerrige'').

Av andre typer Molière har skildret, kan nevnes ''den adelsgale borger'' (''Le Bourgeois gentilhomme'') og ''de lærde damer'' (''Les Femmes savantes''). ''Lærde damer'' ble oppført på Det Norske Teatret i 1984. Legestanden står i fokus i flere av komediene, for eksempel ''Le Malade imaginaire'' (''Den innbilt syke''), som ble oppført på [[Oslo Nye Teater|Oslo Nye]] høsten 2014 med tittelen ''Hypokonderen''. Som så mange andre av Molières komedier ble også denne først oppført med forfatteren selv i hovedrollen. Ved den fjerde oppførelsen ble han syk på scenen. Molière spilte rollen til teppet falt, men døde få timer senere.

== Mottakelse ==
Tidligere oppfattet kritikere Molière som en moralist. Etter den annen verdenskrig er man blitt mer oppmerksom på Molière som «teatermann», og man har også fått større forståelse for kvalitetene ved farsene og ballett-komediene. Hans glitrende komiske fantasi preger alle sider ved hans verk. Man kan ane barokkens interesse for illusjon og forstillelse i stukkene hans. Samtidig setter [[Klassisismen|klassisismens]] avbalanserte, humanistiske menneskesyn han, som kanskje ingen annen europeisk komediedikter, i stand til å gi liv og menneskelig varme til tradisjonelle komediesituasjoner.

== Ettermæle ==
Molière har øvd en vesentlig innflytelse på senere europeisk komediediktning, ikke minst på [[Ludvig Holberg]]. De fleste av de mest kjente komediene foreligger i norsk oversettelse, av blant andre [[André Bjerke]] og [[Halldis Moren Vesaas]]. Ni av hans stykker er satt opp på Nationaltheatret (noen i flere oppsetninger). Molières liv og teater er skildret av blant andre filmskaperne [[Ariane Mnouchkine]] (1978) og [[Laurent Tirard]] (2007).

== Forfatterskap ==
Årstallet for verkets ferdigstillelse er oppført før tittelen:
* (Ukjent årstall:) ''La Jalousie du Barbouillé''
* (Ukjent årstall:) ''Le Médecin volant''
* 1655: ''L'Étourdi ou les Contretemps''
* 1656: ''Le dépit amoureux''
* 1659: ''Les Précieuses ridicules''
* 1660: ''Sganarelle ou le Cocu imaginaire''
* 1661: ''Dom Garcie de Navarre ou le Prince jaloux''
* 1661: ''L'École des maris''
* 1661: ''Les Fâcheux''
* 1662: ''L'École des femmes''
* 1663: ''La Critique de l'École des femmes''
* 1663: ''L'Impromptu de Versailles''
* 1664: ''Le Mariage forcé''
* 1664: ''La Princesse d'Élide''
* 1664: ''[[Tartuffe]]'' ''ou l'Hypocrite'' — gjendiktet til norsk av [[Halldis Moren Vesaas]]<ref>{{Kilde bok | utgivelsesår = 1991 | tittel = Tartuffe, eller Den skinheilage | isbn = 8252138101 | forlag = Samlaget | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007081601011 | side = }}</ref>
* 1665: ''[[Don Juan (andre betydninger)|Dom Juan]] ou'' ''Le Festin de Pierre''<ref name=":0">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2021020448593|tittel=Don Juan|forlag=Den Nationale scene|utgivelsesår=1972|utgivelsessted=[Bergen]|side=|sider=|kapittel=}}</ref> – gjendiktet til norsk av [[Carl Fredrik Engelstad]]<ref name=":0" />, [[Karin Gundersen]]<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2018092048009|tittel=Don Juan|forlag=Nationaltheatret|utgivelsesår=2017|utgivelsessted=Oslo|side=}}</ref>, [[Marit Tusvik]]<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015082548086|tittel=Don Juan|forlag=Det norske Teatret|utgivelsesår=2002|utgivelsessted=Oslo|side=|sitat=Omsetjing: Marit Tusvik}}</ref>
* 1665: ''L'Amour médecin – ''operaen [[L'amore medico|''L'amore medico'']] av Ermanno Wolf-Ferrari er basert på dette skuespillet
* 1666: ''[[Misantropen|Le Misanthrope]]'' — gjendiktet av [[André Bjerke]]<ref>{{Kilde bok | utgivelsesår = 1985 | tittel = Misantropen | isbn = 8203114997 | forlag = Aschehoug | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014061308073 }}</ref>
* 1666: ''Le Médecin malgré lui''
* 1666: Ballet des Muses: ''Mélicerte''
* 1667: Ballet des Muses: ''Pastorale comique''
* 1667: Ballet des Muses: ''Le Sicilien ou l'Amour peintre''
* 1668: ''Amphitryon''
* 1668: ''Georges Dandin ou le Mari confondu''
* 1668: ''L'Avare'' — gjendiktet av [[André Bjerke]]<ref>{{Kilde bok | utgivelsesår = 1974 | tittel = Den gjerrige | isbn = 8203062865 | forlag = Aschehoug | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012092106106 }}</ref>
* 1669: ''Le Tartuffe ou l'Imposteur''
* 1669: ''Monsieur de Pourceaugnac''
* 1670: ''Les Amants magnifiques''
* 1670: ''Le Bourgeois gentilhomme''
* 1671: ''Psyché''
* 1671: ''Les Fourberies de Scapin''
* 1671: ''La Comtesse d'Escarbagnas''
* 1672: ''Les Femmes savantes''
* 1673: ''Le Malade imaginaire'' — gjendiktet av André Bjerke<ref>{{Kilde bok | utgivelsesår = 1961 | tittel = Den innbildt syke | isbn = 8203026044 | forlag = Aschehoug | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016112348593 }}</ref>

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielt nettsted}}
* {{Filmperson}}
* {{Musikklenker}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Franske dramatikere]]
[[Kategori:Personer fra Paris]]
[[Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha]]