Redigerer Molde

{{se også|Molde (tettsted)}} {{Infoboks norsk kommune
| navn = Molde
| altkart = NO 1506 Molde.svg
| høyeste_topp = [[Høgbøra]] (1964,4 moh.)<ref name="Kartverket" />
| ordførernavn = [[Trygve Grydeland]]<ref>https://www.molde.kommune.no/politikk-og-innsyn/ordforer-og-varaordforer/ordforer/</ref><ref>https://www.nrk.no/mr/trygve-grydeland-blir-ny-ordforer-i-molde-1.16556809</ref>
| ordførerparti = [[Høyre]]
| ordførerår = [[2023]]
}}
[[Fil:Molde_from_Varden.jpg|thumb|Molde sett fra Varden.]]
'''Molde''' er en [[Norges kommuner|kommune]] og en [[Molde (tettsted)|by]] i [[Romsdal]] i [[Møre og Romsdal]]. Dagens kommune ble etablert 1. januar [[2020]] ved sammenslåing av [[Nesset]], [[Midsund]] og Molde. Kommunen grenser i vest til [[Aukra]], i sørvest til [[Ålesund]], i nord mot [[Hustadvika (kommune)|Hustadvika]] og i øst mot [[Gjemnes]], [[Tingvoll]] og [[Sunndal]] og i sør til [[Vestnes]] og  [[Rauma]] og til [[Lesja]] i [[Innlandet]]. Byen Molde er sentrum i kommunen.

Kommunen hører inn under Molde lensmannsdistrikt i [[Nordmøre og Romsdal politidistrikt]], Romsdal domssogn og [[Frostating]] lagdømme. Molde dekket tidligere de to [[prestegjeld]]ene Molde og Bolsøy i [[Molde domprosti]].

Molde var ladested under [[Trondheim]] i 1604, og i [[1742]] fikk ladestedet [[kjøpstad]]srettigheter. Kjøpstaden dekte opprinnelig det areal som nå er byens sentrum (gårdene Reknes, Moldegård og Fuglset).<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Grenda som meldte seg ut av Molde|publikasjon=Årsskrift|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2022120585069_001?page=300|år=2022|forfattere=Hattrem, Kjell Ove; Kvernberg, Anders|via=nb.no (krever tilgang)|utgiver=Romsdal sogelag|side=s. 297–298}}</ref>

I [[1915]] og [[1952]] ble bygrensene justert ved at deler av det omkringliggende [[Bolsøy]] herred ble innlemmet i Molde og i [[1964]] ble de to kommunene slått sammen. Samtidig ble deler av [[Veøy]] herred, samt Mordal krets i [[Nord-Aukra]] herred innlemmet i Molde. Med dette økte folketallet fra 8&nbsp;289 til 17&nbsp;118. I 2020 ble Molde, [[Nesset]] og [[Midsund]] slått sammen til en storkommune som strekker seg fra Lesja og Sunndal i sør og øst og mot Ålesund i vest.

Navnet antas å komme fra et [[norrønt]] gårdsnavn, ''Moldar'', en flertallsform av ''mold''. Byvåpenet, en hval som jager sild inn i en tønne, henspiller på sildefisket som reddet byen fra hungersnøden i 1740-årene. I samtiden var hvalen, som fulgte sildestimene inn i fjordene, et sikkert tegn på at vårsildfisket kunne begynne.<ref>Kvernberg, Anders: ''Molde byvåpen fra lakksegl til dataskjerm''. Romsdalsmuseets årbok 2012, s. 160ff</ref>

==Molde by==
En person fra byen Molde kalles en moldenser. Molde endret status fra [[ladested]] da byen i 1742 ble [[kjøpstad]] etter stor motstand fra Bergen og Trondheim.

Molde er administrasjonssted for Møre og Romsdal fylkeskommune, fylkesmannen i Møre og Romsdal og bispesete for [[Møre bispedømme]]. Molde er «veghovedstad» for Midt-Norge ved at [[Statens vegvesen]] har sitt regionkontor plassert i byen. Molde er også fylkets største industrikommune målt i antall sysselsatte. Industrien omfatter blant annet [[Oskar Sylte Mineralvannfabrikk]] (kjent for sin [[brus med ananassmak]]), [[Brunvoll]], [[Linjebygg Offshore]], en avdeling av [[National Oilwell Varco]] og annen verkstedindustri, samt [[Glamox]], en stor lysarmaturfabrikk. Her ligger også [[Høgskolen i Molde]], [[Molde sjukehus|stort sykehus]], [[Aker stadion]], [[Seilet hotell]], [[Romsdalsmuseet]] og den gamle storgården [[Moldegård]]. Molde huser [[Nord-Makedonia|Nord-Makedonias]] [[generalkonsulat]] i Norge og et av Norges topplag i fotball.<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=Molde Fotballklubb|url=http://snl.no/Molde_Fotballklubb|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2020-07-15|besøksdato=2021-03-11|språk=nb|fornavn=Ole Petter|etternavn=Pedersen}}</ref>

Turisttrafikk med cruiseskip begynte med det britiske [[DY «Ceylon»]] i 1882.<ref name="Eide">{{ Kilde bok | forfatter = Eide, Per| utgivelsesår = 1997 | tittel = Romsdal sett frå lufta | isbn = 8299217784 | utgivelsessted = Larsnes | forlag = Vista | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013022238082 | side = }}</ref>

== Geografi ==
{{Trenger oppdatering|Nye Molde er noe helt annet per 2020}}
Den tidligere Molde kommune (til og med 2019) dekket 362&nbsp;km² og hadde 32 466 innbyggere per 1. januar 2020.{{tr}}

=== Topografi ===
[[Fil:Elements (139769505).jpeg|thumb|Fjellene over Romsdalsfjorden]]
Etter sammenslåing av Midsund, Molde og Nesset kommuner fra 2020 strekker Molde kommune seg fra Aursjøen til øyen Dryna, kjørt med bil er strekningen omkring 150 km. Kommunens areal er 1503,38 km<sup>2</sup><ref>{{Kilde www|url=https://www.molde.kommune.no/toppmeny/om-molde/fakta-om-molde/|tittel=Fakta om Molde - Molde kommune|besøksdato=2021-03-25|forfattere=|dato=2021-01-31|språk=no|verk=www.molde.kommune.no|arkiv-dato=2021-02-25|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20210225052255/https://www.molde.kommune.no/toppmeny/om-molde/fakta-om-molde/|url-status=yes}}</ref>

Landskapet består av slake lier som strekker seg fra fjordene og oppover mot skogkledde åser og bare topper.

=== Fjorder ===
[[Romsdalsfjorden]] med [[Moldefjorden (Molde)|Moldefjorden]], [[Fannefjorden]] og [[Langfjorden (Møre og Romsdal)|Langfjorden]]

=== Øyer ===
* [[Sekken]] (18,45&nbsp;km²)
* [[Veøya]] (1,1&nbsp;km²) 
* [[Bolsøya]] (4,9&nbsp;km²)
* [[Otrøya]] (75,5&nbsp;km²)
* [[Midøya]]  (13,9&nbsp;km²)

Se mer i kategorien [[:Kategori:Øyer i Molde|øyer i Molde]].

=== Fjell ===
[[Fil:G. Saal Parti af Moldefjord.jpg|thumb|Rekken av snødekte tinder sør for Moldefjorden hører til byens attraksjoner. Tegning av Georg Saal i "Norge fremstillet i Tegninger" utgitt 1848 av Christian 
Tønsberg.]]
Molde by er omgitt av fjelltopper. De ligger dels på Romsdalshalvøya, dels på motsatt side av Romsdalsfjorden (i Rauma samt Vestnes kommuner), slik at de sees fra Molde sentrum som en rad med tinder.

Molde kommunes høyeste fjellet er [[Høgbøra]] (Kleneggen) med 1&nbsp;964,4 moh i [[Eikesdalen]].<ref name="Kartverket" /> I området vest, øst og sør for Eikesdalen ligger en rekke fjelltopper med høyder mellom 1500 og 1900 moh: [[Vikesoksa]] 1&nbsp;809 moh, Nyheitinden 1&nbsp;598 moh, [[Gjuratinden]] 1&nbsp;712 moh, [[Hoemtinden]] 1&nbsp;734 moh, [[Hauduken]] 1&nbsp;734 moh, Bruabottmillo 1&nbsp;829 moh, Trolltinden 1&nbsp;601 moh, Spikrottinden 1&nbsp;532 og [[Slotthøa]] 1&nbsp;837 moh. Mellom disse fjellene er det [[botn]]er, og i disse er det i flere tilfelle evig snø og is. Noen av disse er isbreer, f.eks. [[Blikskårbreen]] 1&nbsp;707 moh. <ref>Norgeskart.no </ref>

Mellom Langfjorden og Fannefjorden er fjellet [[Skåla (Molde)|Skåla]] på 1128 moh høyest. På Romsdalshalvøya er [[Maifjellet (Molde)|Maifjellet]] høyest med 808 moh. På Otrøy rager [[Oppstadhornet]] høyest med 737 moh. Av fjellene rett nord for Molde sentrum er [[Tussen (Molde)|Tussen]] høyest med 704 moh.

Se mer i kategorien [[:Kategori:Fjell i Molde kommune|fjell i Molde kommune]].

=== Geologi ===
Berggrunnen består hovedsakelig av [[gneis]].

=== Klima ===
{{Klimakart|Molde lufthavn
|-0.7|4.5|139
|0|5.3|115
|1.7|5.9|124
|1.7|10.6|98
|5.4|14.2|68
|9.3|17.8|76
|11.9|21.5|106
|9.3|17.4|109
|7.3|15.4|198
|4.5|10.4|197
|1.1|6.5|167
|-1.9|3.8|188
|float=right
}}
Molde sentrum har et [[temperert klima]], med laveste middeltemperatur i [[januar]] med 0,5&nbsp;[[Celsius|°C]] og høyeste i [[august]] med 13,6&nbsp;°C. Som på [[Vestlandet]] ellers, faller det en del nedbør, i et normalår 1&nbsp;640 [[millimeter|mm]]. Molde innehar en [[norske værrekorder|norsk værrekord]], nemlig høyest målte temperatur for [[oktober]] med 25,6&nbsp;°C den [[11. oktober]] [[2005]]. I tillegg ble rekordene for mest intense nedbør målt over 1, 2, 3, 5 og 10 minutter satt i Molde [[1. august]] [[1986]], men her må tas i betraktning at det er få nedbørsstasjoner som måler nedbørsintensitet automatisk.

Vintrene er relativt milde, men ikke fullt så milde som ytterst på kysten. Det ligger tidvis en del snø, men den blir ikke alltid liggende i lang tid. Byens [[Tusten skiheiser|alpinanlegg]] og mange hoppbakker og skiløyper er i hyppig bruk. Et spesielt fenomen Molde deler med resten av Møre og Romsdal, er enkelte vinterdager med temperaturer over 15&nbsp;°C grunnet sørøstlige [[fønvind]]er.

=== Dyreliv ===

=== Naturvern ===

== Samfunn ==
Antall innbyggere i kommunen er {{formatnum:{{bek|1506}}}} per {{bek|d}}.

=== Tettsteder i Molde kommune ===
[[Fil:Tettsted 6001 Molde 2020.png|thumb|[[Molde (tettsted)|Tettestedet Molde]] er det største tettstedet i kommunen.]]
{{se også|Grunnkretser i Molde kommune}}
[[Molde (tettsted)|Tettestedet Molde]] strekker seg som et om lag 10 [[kilometer|km]] langt belte langs nordsiden av Fannefjorden og Moldefjorden, med sentrum rett vest for [[Moldeelva]]s utløp.

For tiden definerer [[Statistisk sentralbyrå]] syv [[tettsted]]er i Molde kommune. Noen tidligere tettsteder, som Mek og Røbekk, er blitt innlemmet i tettstedet Molde, etter hvert som byen har vokst i størrelse, mens [[Torhaug]] på [[Bolsøya]] forsvant 2013, da Stastistisk Sentralbyrå endret sin avgrensingsmetode for tettsteder. Følgende liste gir en oversikt over tettsteder i Molde kommune med areal og folketall per 1. januar {{Tettsted|år|ref}}.

* [[Molde (tettsted)|Molde]], {{Tettsted|6001}} innbyggere, {{Areal norske tettsteder|6001}}&nbsp;km²
* [[Hjelset]], {{Tettsted|6002}} innbyggere, {{Areal norske tettsteder|6002}}&nbsp;km²
* [[Kleive]], {{Tettsted|6003}} innbyggere, {{Areal norske tettsteder|6003}}&nbsp;km²
* [[Hovdenakken]], {{Tettsted|6004}} innbyggere, {{Areal norske tettsteder|6004}}&nbsp;km²
* [[Nesjestranda]], {{Tettsted|6005}} innbyggere, {{Areal norske tettsteder|6005}}&nbsp;km²
* [[Eidsvåg]] {{Tettsted|6201}} innbyggere, {{Areal norske tettsteder|6201}}&nbsp;km²
* [[Midsund]] {{Tettsted|6211}} innbyggere, {{Areal norske tettsteder|6211}}&nbsp;km²

=== Religion og livssyn ===
[[Fil:Moldedomkirke.jpg|thumb|[[Molde domkirke]].{{Byline|Christian M. Berg}}]]
Moldes befolkning er overveiende luthersk. I [[den norske kirke]] er Molde kommune inndelt i sogn: Molde, Bolsøy, Veøy, Røvik, [[Kleive]] og Sekken. [[Møre bispedømme]] ble opprettet i [[1983]] med sete i Molde.

Fra gammelt av lå Molde i [[Veøy]] prestegjeld inntil [[reskript]] av [[18. november]] [[1740]] skilte ut sognene Bolsøy, Molde og Kleive til det nye [[Bolsøy]] prestegjeld.<ref>{{Kilde bok
  | forfatter=Erlandsen, Andreas
  | utgivelsesår=1855
  | tittel=Biographiske Efterretninger om Geistligheden i Throndhjems Stift
  | utgave=digital
  | utgivelsessted=[[Oslo|Christiania]]
  | forlag=Guldberg & Dzwonkowski
  | side=507
  | kommentar=Digitalarkivet
  | url=http://da2.uib.no/cgi-win/WebBok.exe?slag=lesbok&bokid=erlandsen
  | url-status=død
  | arkivurl=https://web.archive.org/web/20140222024113/http://da2.uib.no/cgi-win/WebBok.exe?slag=lesbok&bokid=erlandsen
  | arkivdato=2014-02-22
  }}</ref> Molde med [[Reknes hospital]]s kirke ble utskilt derfra som eget prestegjeld i 1858.<ref>{{Kilde www
 |url =http://arkivverket.no/arkivverket/Tema/Slektsgransking/Hovedkilder/Kirkeboeker/Soknehistorikk/Moere-og-Romsdal
 |tittel =Prestegjeld og sokn i Møre og Romsdal
 |besøksdato =2012-04-24
 |utgiver =Arkivverket
 |dato =
 |url-status=død
 |arkivurl =https://web.archive.org/web/20120203155814/http://www.arkivverket.no/arkivverket/Tema/Slektsgransking/Hovedkilder/Kirkeboeker/Soknehistorikk/Moere-og-Romsdal
 |arkivdato =2012-02-03
 }}</ref>

Det er også organiserte menigheter for [[adventister]], [[Sta. Sunniva menighet, Molde|katolikker]], [[metodister]], [[Pinsebevegelsen i Norge|pinsevenner]], [[Brunstad Christian Church]] og [[Jehovas vitner]]. [[Frelsesarmeen]], hvis medlemmer ikke nødvendigvis er tilknyttet Den norske kirke, har et korps i Molde.

I [[1934]] opprettet den katolske søsterkongregasjonen [[St. Carolus Borromeussøstrene]] et katolsk sykehus i Molde, [[St. Carolus sykehus]]. I andre verdenskrig brant store deler av Molde etter bombingen, men St. Carolus ble spart. I de første etterkrigsårene ble sengeplassene ved Carolus brukt som fødestue betjent av byens jordmødre. Sykehuset ble avviklet i [[1965]], og i [[1968]] kjøpt av fylket, som drev det som en avdeling av Fylkessykehuset i Molde frem til midten av [[1990-årene]].

[[Human-Etisk Forbund]] har lenge hatt eget lokallag i Molde.

=== Skoler ===
{{Se også kategori|Skoler i Molde}}

[[Molde videregående skole]] er en studieforberedende skole med utdanningsprogrammene studiespesialisering; studiespesialisering med toppidrett; musikk, dans og drama (inkludert Landslinje for jazz); kunst, design og arkitektur; innovasjon og ledelse; og påbygging til generell studiespesialisering for elever med yrkeskompetanse. [[Romsdal videregående skole]] er en av [[Møre og Romsdal]]s største skoler med over 800 elever fordelt på ni utdanningsprogram. [[Tøndergård skole]] er en ''forsterket'' barne-, ungdoms- og videregående skole.

=== Media ===
Dagsavisen ''[[Romsdals Budstikke]]'' utgis i Molde. Den tidligere dagsavisen ''[[Romsdal Folkeblad]]'' gikk inn i [[1987]] og ''[[Fylket]]'', som kom ut tre ganger i uken, i [[2000]]. Fra våren [[2006]] har den reklamefinansierte gratisavisen [[Avisa Romsdal]] blitt utgitt månedlig, denne ble oppkjøpt av Romsdals Budstikke i 2012/2013.

[[Lokalradio]]stasjonene [[1 FM]] og [[Radio PS]] sender fra byen, og [[NRK]] Møre og Romsdal har lokalkontor i Molde. Den lokale TV-stasjonen [[TV Romsdal]] startet i [[1990]], men stoppet sine sendinger i [[april]] [[1998]]. Konsesjonen ble senere tildelt [[TV Nordmøre]], som i anledningen skiftet navn til [[TV Nordvest]].

=== Kommunikasjon ===
{{Se også|Liste over gater i Molde}}
[[Molde lufthavn, Årø]] ligger 5 kilometer øst for byen. Fra flyplassen er det ruter til større norske byer.

Molde er havn for daglige [[Hurtigruten|hurtigruteanløp]]. En rekke cruiseskip anløper også byen hver sommer.

====Vei og fergetrafikk====
[[Europavei 39 (Norge)|E39]], hovedveien fra Trondheim til Stavanger, går gjennom Molde langs Fannestranda fra øst og nord og fortsetter mot sør ved [[ferge]]n Molde – [[Vestnes]], et av landets travleste fergesamband. [[Fylkesvei 64]] forbinder byen med [[Åndalsnes]], endestasjon for [[Raumabanen]], samt [[E136]] i sør, og med [[Hustadvika (kommune)]] og Averøy i nord. Øykommunene i vest er forbundet til Molde med [[fylkesvei 662]].

[[Fram Ekspress]] er navnet på langrutene og ekspressbussrutene mellom byene i Møre og Romsdal. Fra Molde trafikkeres ekspressbussruter til Åndalsnes i korrespondanse med jernbanen. Til Kristiansund og videre til Trondheim og til Ålesund kjøres også ekspressbuss.

==== Norges første bussrute ====
[[Aarø Automobilselskap]] stod bak det som regnes som den første ordinære bilrute (buss) i Norge, den [[12. mai]] [[1908]]. Den ble kjørt fra Molde over [[Fursetfjellet]] til [[Batnfjordsøra]]. Det er i grunnen litt underlig at den første norske bussrute ble opprettet nettopp på denne strekningen, og ikke der det var større befolkningstetthet. Årsaken var at veistrekningen var både en del av hovedveien og den raskeste måten å reise mellom amtshovedstaden Molde til [[Kristiania]]. Den gikk til Batnfjordsøra med rutebil, videre til [[Kristiansund]] og [[Trondheim]] med dampbåt, så med jernbaneforbindelse gjennom [[Østerdalen]], på [[Rørosbanen]], til Kristiania. Til å begynne med var de fleste passasjerene turister.

== Næringsveier ==

=== Offentlig administrasjon mm ===
Med fylkesadministrasjon for Møre og Romsdal, et sykehus – byens største arbeidsplass – høgskole og en del statlige organer lokalisert til byen ligger andelen ansatte i offentlig forvaltning noe høyere enn landsgjennomsnittet og en del høyere enn gjennomsnittet for Møre og Romsdal.

=== Industri ===
Til tross for dette er Molde den største industribyen i Møre og Romsdal, både i andel av arbeidsstokken og antall sysselsatte i denne næringen. Flaggskipet i Moldes industrivirksomhet er lysarmatur- og varmeprodusenten [[Glamox]], som har hovedkontor og en stor fabrikk i kommunen. Videre kan nevnes hovedkontoret og [[thruster]]fabrikken for [[Brunvoll]]-konsernet, en avdeling av kranprodusenten [[National Oilwell Varco]], propellfabrikken [[Oshaug Metall]], en avdeling av [[Eltel Networks]] og dets tidligere datterselskap [[Linjebygg Offshore]], dessuten landets største produsent av skap til lastebiler, [[Bussbygg]]. Tidligere hadde både Molde og Romsdal en omfattende konfeksjonsindustri, i Molde er det nå kun én konfeksjonsfabrikk igjen.

=== Handel og servise ===
Handel og tjenesteyting utgjør naturlig nok også en viktig næringsvei i Molde, blant annet finnes en rekke mindre, og noen større, IT-bedrifter i byen, noe som har sammenheng med nærheten til Høgskolen i Molde.

=== Landbruk og skogbruk ===
Molde er etter sammenslåingen med tidligere [[Bolsøy|Bolsøy kommune]] ved siden av en bykommune også en landkommune. Kommunen har ([[2003]]) 80 gårdsbruk i drift med et jordbruksareal på knapt 15&nbsp;000 [[dekar]], i tillegg til 200&nbsp;000 dekar produktiv skogsmark, hvorav man årlig tar ut 10&nbsp;000&nbsp;[[kubikkmeter|m³]] skog.

=== Turisme ===
[[Fil:Grand-molde.jpg|thumb|Grand Hotel lå øst for sentrum, ikke langt fra Moldegård, og brant ned i 1919. Keiser Wilhelm pleide å legge til ved kaia til høyre på bildet.{{Byline|Axel Lindahl}}]]
Fra Varden er det utsikt mot det såkalte [[Moldepanoramaet]] som teller 222 tinder, og 1890-årenes idyll med små hus og store, bugnende hager, gav Molde tilnavnet «Rosenes by». Byen var allerede da sterkt preget av turisme i sommermånedene. På denne tiden var Molde blant de aller fremste fjordturiststedene i landet og et internasjonalt kjent turistmål. Mest bemerket i byen var dog de årlige besøkene til [[Tyskland|tyske]] [[Wilhelm II av Tyskland|keiser Wilhelm 2.]] fra slutten av [[1800-tallet]] og frem til [[første verdenskrig]]. Keiseren ferierte årlig i de norske fjordene, og turene ble alltid avsluttet med et lengre opphold i Molde.

Molde besøkes fremdeles av en mengde turister, og mest hektisk er det under [[Moldejazz|jazzfestivalen]] midt i juli.

De mest besøkte turistattraksjonene inkluderer [[Aker stadion]], [[Molde domkirke]], rådhuset med statuen Rosepiken, Reknesparken og [[Romsdalsmuseet]], [[Kongebjørka]] med [[Fredslunden]], [[Hjertøya]] og ikke minst utsiktspunktet Varden. I tillegg nyter Molde som turistby godt av nærliggende turistattraksjoner som [[Trollstigen]], [[Trollveggen]], [[Atlanterhavsvegen]], [[Raumabanen]], [[Ergan kystfort]], flere [[helleristning]]er samt de fraflyttede fiskeværene [[Bjørnsund]] og [[Håholmen]].

== Moldes historie ==
{{utdypende|Moldes historie}}
[[Fil:Town of Molde (JW Edy plate 78).jpg|mini|Molde i 1800, fra ''Boydell's picturesque scenery of Norway'']]
[[Veøya]] ligger strategisk plassert som et knutepunkt for båttrafikken i [[vikingtiden]]. Vikingskipene gikk sjelden over [[Hustadvika]], men gikk heller en indre led inn Romsdalsfjorden og videre inn til dagens Åndalsnes dersom man skulle til Østlandet eller inn Langfjorden dersom man skulle videre nordover mot Nidaros. Midt i dette skjæringspunktet ligger Veøya, og plasseringen førte til at det oppstod der en [[Bydannelse#Kaupangbegrepet|kaupang]], Romsdals første tettsted, et økonomisk, administrativt og religiøst sentrum. Veøya var sannsynligvis hovedsetet til [[Ragnvald Mørejarl]].

Fiskeværet [[Bud]] ved Hustadvika var en stund det største tettstedet mellom Trondhjem og Bjørgvin (Trondheim og Bergen). Dette nøt også det som til slutt skulle bli by godt av. Mellom storgårdene Molde og Reknes vokste nemlig havnen Moldefjæra opp, for det meste basert på handel med trelast til Holland samt sild. I 1604 var Molde [[ladested]] under Trondheim.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=‘Ladeplatzen udi Molde Fiære’ – et kritisk blikk på noen av ''Bolsøyboka''s mytedannelser|publikasjon=Årsskrift|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2022120585069_001?page=86|år=2022|dato=|forfattere=Kvernberg, Anders|via=nb.no (krever tilgang)|utgiver=Romsdal sogelag|utgivelsessted=|side=s. 83|sider=}}</ref> Da Danmark-Norge på 1600-tallet avløste lensordningen med den nye amtsordningen, ble Molde residens for amtmannen i Romsdals amt under Trondheim stiftamt, og grunnlaget for Molde som administrasjonsby ble lagt. I 1705 ble Moldegård amtmannsbolig.

Til protester fra både Bergen og Trondheim ble byen tildelt fulle handelsrettigheter av kong [[Christian VI av Danmark og Norge|Kristian 6.]], og ble kjøpstad 29. juni 1742.<ref>Niels de Seve, ''[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010063008094 Molde bys historie. Bind I:]'' før året 1838. Ladested og kjøpstad (Molde kommune 1962): s. 185</ref>

Langs Fannestrandsvegen øst for byen ble på 1800-tallet plantet en alle 10 km østover slik at byen fikk en uvanlig pen innfartsvei. Langs Fannestranden ble det anlagt store landsteder for kjøpmenn (særlig fra Kristiansund) og embetsmenn, blant annet [[Kviltorp]], [[Retiro]], [[Lergrovik]] og Nøisomhed.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Talsethagen, Gunnar | utgivelsesår = 2000 | tittel = Gatelangs i Molde | isbn = 8290169620 | utgivelsessted = Molde | forlag = Romsdal sogelag | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011020703008 | side = }}</ref>

Mot slutten av 1800-tallet ble de norske fjordene turistattraksjoner. Fjorden, Moldepanoramaet og en idyllisk småby med trehusbebyggelse, bugnende hager, parkanlegg og alléer gjorde at Molde ble fjordbyen fremfor noen på Vestlandet. Det var i denne perioden Molde fikk tilnavnet «Rosenes by».

21. og 22. januar 1916 brant 225 bygninger og en rekke hageanlegg i en bybrann på østsiden av Moldeelva. Området ble bygd opp igjen i mur, men siden de økonomiske tidene ikke var de beste, tok det sin tid. Dette satte Molde noe tilbake som turistby, selv om mesteparten av byen ble berget. I 1919 brant Grand Hotel på samme side av byen, og ble aldri gjenoppbygd.

Molde ble angrepet fra fly 17. april 1940. Regjeringen kom til Molde 23. april etter å oppholdt seg på Stuguflåten, øverst i Romsdalen. I Molde oppholdt statsrådene seg på villa «Knausen», mens kongen og kronprinsen oppholdt seg på Glomstua, og overkommandoen med Otto Ruge i spissen holdt til litt utenfor byen. I Molde var det også franske og britiske sendemenn. Disse siste dagene i april var Molde fungerende hovedstad for Norge. Under et bombeangrep mot Molde 28. april søkte kongen og kronprinsen ly i et skogholt ved byen, og det kjente bildet ved «Kongebjørka» ble tatt da.

Etter andre verdenskrig har byen blitt utvidet flere ganger ved sammenslåing med nabokommuner.

== Kultur ==
{{se også|Liste over bykunst i Molde}}

=== Museer ===
[[Romsdalsmuseet]] er regionsmuseeum for [[Romsdal]]. I Molde er den nye museumsbygningen, kalt [[Krona (Molde)|Krona]], med fast utstilling, administrasjon, verksteder og magasin. Museet ble grunnlagt [[1912]] og ble snart et betydelig [[friluftsmuseum]]; den første bygningen ble kjøpt inn i [[1914]] og flyttet til Reknes-området ovenfor Molde sentrum. I [[2016]] var samlingen på mer enn 100 bygninger, de eldste fra [[1100-tallet]].

Til museet hører også [[Romsdalsarkivet]] med [[bibliotek]] og digitalisert [[foto]]samling. Romsdalsmuseets Leikarring er en [[folkedans|danse]]- og [[folkemusikk]]gruppe som ble til i [[1928]]. Museet lager også [[bunad]]er basert på lokale [[folkedrakt]]er. Museet har en Schwitters-avdeling. [[Kurt Schwitters]] (1887–1948) var en tysk maler, billedhugger og dikter, og bodde på [[Hjertøya]] utenfor Molde fra 1932 til 39.

Museumsområdet er arena for årlige festivaler.

=== Festivalby og friby ===
Molde som kulturby markerer seg sterkest gjennom de årlige, internasjonale festivalene [[Moldejazz]] og [[Bjørnsonfestivalen]], men også gjennom å være vertskap for Møre og Romsdal regionteater, [[Teatret Vårt]]. Molde har siden [[2005]] vært [[Norsk PEN|friby]] for forfulgte forfattere; [[Gilles Dossou-Gouin]] var første forfatter ut. Siden 2003 har byen vært hovedsete for [[Bjørnstjerne Bjørnson-Akademiet]].

Ellers arrangeres årlig en rekke mindre festivaler, blant annet en [[blues]]festival, en vannsportfestival, [[Kirkefestuka i Molde|Kirkefestuka]] og Byfest med [[Molde Metalfestival]] og [[MetaMolde]] med sin årlige konsert med [[Trondheim Symfoniorkester]] som flaggskip.
[[Fil:Di derre på Moldejazz 2018 - 2.jpg|thumb|[[Jo Nesbø]] på scenen under Moldejazz 2018. [[Unni Wilhelmsen]] i rød kjole bak.]]
[[Fil:Molde-1sm.jpg|thumb|left|Store folkemengder samler seg årlig i området rundt torget og rådhusplassen under Moldejazz{{Byline|Christian M. Berg}}]]

=== Musikere og forfattere med tilknytning til byen ===
Molde har også historisk hatt en viss [[kultur]]ell innflytelse. Tre av [[de fire store]] norske forfatterne har tilknytninger til byen. [[Bjørnstjerne Bjørnson]] gikk på skole der, [[Alexander Kielland]] residerte i Molde som [[amtmann]] for [[Romsdals amt]], og Henrik Ibsen besøkte flere ganger [[Moldegård]], hvor han skrev ''[[Rosmersholm]]'', hvis modell er nettopp Moldegård. Andre kjente forfattere med sterke bånd til byen inkluderer [[Nini Roll Anker]], [[Knut Ødegård]], [[Edvard Hoem]] og [[Jo Nesbø]].

Musikalsk er det særlig popgruppen [[Di Derre]] og [[Stockholm]]-baserte [[Ane Brun]] som utmerker seg, men også gruppen [[D'Sound]] har en viss knytning til byen gjennom bassist [[Jonny Sjo]]. I tillegg har byen også fostret tradjazzbandet [[Dixi (band)|Dixi]] som har gjort stor suksess i Europa. [[Rock]]egruppen [[Thunderbolt (band)|Thunderbolt]] har også to medlemmer fra Molde, begge fra den tidligere Molde-gruppen [[Lash Out]].

=== Kulturscener ===
For ungdom arrangeres det små konserter på [[Huset ungdomsklubb]], blant annet [[Huset Rock]] rundt to ganger i året. Her spiller ungdommer fra byen og distriktet for et mindre publikum. Det blir også arrangert konserter på den kristne ungdomsklubben [[SubUrban]].

Blant de mest brukte kulturscenene i Molde er [[Bjørnsonhuset]], [[Plassen]], [[Molde kulturhus]], [[Forum (Molde)|Forum]] (med lokaler for blant annet Teatret Vårt og Bjørnsonfestivalen), Aulaen i [[Molde kulturskole]], [[Reknes ungdomshus]], [[Alexandra hotell|Alexandrakjelleren]], [[Molde domkirke]], [[Romsdalsmuseet]] og SubUrban (tidligere Tapperiet). Tidligere har [[Molde kino]] og jazzklubben [[Hot Hat]] (som nå er en del av restauranten Rød) blitt mye brukt, særlig under Moldejazz. Kulturhuset [[Plassen (kulturhus)|Plassen]] ble åpnet i [[2012]] og er base for Moldejazz, Teatret Vårt og Bjørnsonfestivalen, i tillegg til [[Molde bibliotek]] og [[Kunstnersenteret Møre og Romsdal]].

=== Kulturminner i Molde ===
* [[Liste over kulturminner i Molde]]
* [[Liste over kulturminner i Nesset]]
* [[Liste over kulturminner i Midsund]]

=== Arkitektur ===
[[Fil:Hage-i-gamle-molde.jpg|thumb|Molde var på slutten av 1800-tallet kjent for sine hageanlegg.{{Byline|Axel Lindahl}}]]
En vandring fra øst mot vest rent [[arkitektur|arkitektonisk]] grovt sett er en vandring gjennom tidsepoker.{{tr}} Helt i øst finner man [[patrisier]]gården Moldegård fra tiden rundt byens grunnleggelse, men dette er unntaket. Hele byen er preget av mer moderne arkitektur. Sentrums østlige del ble ødelagt av bybrannen i 1916 og har innslag av [[jugendstil]], men mer karakteristisk er mengden [[funkis]]bygninger, både villaer, leilighetskomplekser og bygårder.

Storgata med sidegater, byens mest sentrale område, ble ødelagt av den tyske bombingen i april 1940, og er preget av en enkel [[gjenreisingsarkitektur]] med store bygårder langs brede gater. Et par markante unntak fra denne byggestilen finnes dog. Prisbelønte Molde rådhus i stein og glass fra [[1966]], tegnet av arkitektene Cappelen og Rodahl, og monumentale [[Molde domkirke]] fra [[1957]], tegnet av [[Finn Bryn]].

Fra Storkaia og [[Alexandra hotell]] ved den vestlige enden av Storgata og vestover, preges byen av moderne arkitektur, i stor grad utført av [[Kjell Kosberg]]. De mest fremtredende bygningene i dette området er [[Seilet hotell]], [[Bjørnsonhuset]] og [[Molde stadion]], men blant disse ligger også flere andre, men mindre fremtredende, bygninger i samme stil.

I sentrums øvre, det vil si nordre, område, kan man finne litt av hvert. Dette området preges av boligbebyggelse, og mye av det har overlevd både bybrann og krig. I området rundt Parkvegen finner man flere [[jobbetid]]svillaer med store hageanlegg, den mest markante er fra [[1918]] og kjent som «Châteauet». Hovedbygningen ved [[Molde videregående skole]] («Gymnaset») er et prakteksemplar på klassisk [[empire]]stil, og det gamle rådhuset det samme. Empirestilen er også godt representert langs Fannestranda øst for sentrum, blant annet med empiregårdene Tøndergård og den tidligere amtmannsgården Nøisomhed fra [[1798]].

Store deler av Moldes sentrum er omfattet av [[NB!-registeret]], Riksantikvarens liste over bymiljøer i Norge som har nasjonal kulturhistorisk verneinteresse.<ref>https://nb.ra.no/ NB!-registeret på Riksantikvarens hjemmesider</ref>

=== Sport ===
[[Fil:Molde_Stadion-inne-dscn9893.jpg|thumb|Fra Aker stadion.]]
[[Molde Fotballklubb]] spiller sine hjemmekamper på et av Moldes landemerker, [[Aker Stadion]], og har i mange år hevdet seg helt i norgestoppen. I [[1999]] kvalifiserte klubben seg til [[Mesterligaen i fotball for menn|Mesterligaen]], men ble slått ut i gruppespillet. I 1994, 2005, 2013, 2014 og 2021/2022 ble Molde cupmester. I 2011, 2012, 2014, 2019 og 2022 ble Molde seriemester. I 2015 hevdet klubben seg i Europa Leauge og vant gruppe A med 11 poeng foran Fenerbache med sine 9,<ref>{{kilde www |url=https://www.aftenposten.no/100Sport/fotball/Molde-vant-gruppen---unngar-United-189726b.html |tittel=Molde vant gruppen - unngår United |dato=10. desember 2015 |besøksdato=26. september 2018}}</ref> og kvalifiserte seg dermed til 16-delsfinalen hvor de røk ut mot [[Sevilla FC|Sevilla]].

[[Molde Undervannsklubb]] har i flere år vært blant landets og [[Europa]]s desidert beste i [[undervannsrugby]]. [[Molde Håndballklubb]], [[Stian Vatne]]s moderklubb, har etablert seg i damenes toppdivisjon. [[Molde Bordtennisklubb]] har også vært oppom toppdivisjonen en periode på slutten av [[1990-årene]]. Andre større sportsklubber inkluderer [[Sportsklubben Træff]] og [[Sportsklubben Rival]], moderklubb til blant andre [[Andrine Flemmen]] og [[Birgitte Sættem]].

[[Molde og omegn idrettsforening]] (MOI) har gjentatte ganger arrangert norgesmesterskap i [[skiidrett]], både i nordiske og alpine grener, senest [[Norgesmesterskapet på ski 2003|norgesmesterskapet i 2003]]. Skihopperen [[Johan Remen Evensen]], som i 2011 satte [[verdensrekorder i skihopping|verdensrekord i skiflyging]], er blant utøverne som representerer MOI.

=== Tusenårssted ===
Kommunens [[tusenårssted]] var rådhustaket, inkludert området vest for domkirka, rådhusplassen og torget med kaifront sett under ett.<ref name="NAF reiseplanlegger">{{Kilde www|url=https://reiseplanlegger.naf.no/sted/molde-radhus--ZXBpc2VydmVyL3BvaS8zMDczNw==|tittel=Molde rådhus|besøksdato=2021-03-11|språk=no|verk=NAF Reiseplanlegger|forlag=NAF|sitat=Rådhusplassen er Molde kommunes tusenårssted.}}</ref> Dette er en samlingsplass for mange ulike publikumsarrangementer.

Rådhusplassen brukes til en rekke ulike arrangementer, som forestillinger, konserter, taler og markeringer. Spesielt under [[Moldejazz|jazzfestivalen]] blir tusenårsstedet hyppig brukt, med utescene utenfor rådhuset. På plassen står statuen «Rosepiken» av [[Ragnhild Butenschøn]]; skulpturen ble avduket i 1971.<ref name="NAF reiseplanlegger" />

Torget er byens sentrum og er i daglig bruk. På torget står statuen «Jazzgutten» samt et sjakkbrett i stor skala.

== Dialekt ==
{{Listen
|filename=Molde1.2.ogg|title=kvinne, 29 år, fra Molde, stedsnavn nevnes ikke
|filename2=Molde1.1.ogg|title2=kvinne, 29 år, fra Molde, stedsnavn nevnes
|filename3=Molde2.2.ogg|title3=mann fra Molde, stedsnavn nevnes ikke
|filename4=Molde2.1.ogg|title4=mann fra Molde, stedsnavn nevnes
|pos=left
|style=float:none; clear:none;
}}

== Politikk ==
{{Se også|Kommunestyrevalg i Molde|Liste over Moldes ordførere|Molde kommunestyre 2003–2007|Molde kommunestyre 2007–2011}}

Molde kommune ble i 2020 slått sammen med Nesset og Misund til en ny stor kommune med Molde by som sentrum.<ref>{{Kilde www|url=https://www.regjeringen.no/no/tema/kommuner-og-regioner/kommunereform/nye-kommuner/id2470015/|tittel=Navn på nye kommuner|besøksdato=2020-07-24|dato=2020-01-03|språk=no|verk=Regjeringen.no}}</ref> Torgeir Dahl som hadde vært ordfører i Molde til 2019 fortsatte som ordfører for den nye kommunen.<ref>{{Kilde www|url=https://www.molde.kommune.no/politikk-og-innsyn/ordforer-og-varaordforer/ordforer/|tittel=Ordfører Torgeir Dahl - Molde kommune|besøksdato=2021-03-11|dato=2019-12-17|fornavn=|etternavn=|språk=nb|verk=www.molde.kommune.no|forlag=Molde kommune|sitat=Torgeir Dahl er gjenvalgt som ordfører i Molde kommune for perioden 2019–2023. {{!}} Ordføreren er leder i Molde kommunestyre og Molde formannskap, og han representerer partiet Høyre.}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.smp.no/nyheter/2019/09/12/Fire-nye-%C3%A5r-for-Dahl-19922546.ece|tittel=Fire nye år for Dahl - smp.no/nyheter – Nyheter fra Ålesund, Sunnmøre og Nordvestlandet.|besøksdato=2020-07-24|forfattere=|dato=12. september 2019|verk=www.smp.no|forlag=|sitat=Og kommunen han nå skal styre blir større, ettersom Molde, Nesset og Midsund slår seg sammen.}}</ref> Etter [[Kommunestyre- og fylkestingsvalget 2023|lokalvalget i 2023]] ble [[Trygve Grydeland]] valgt til ordfører 12. oktober 2023.<ref>{{Kilde www|url=https://www.molde.kommune.no/politikk-og-innsyn/ordforer-og-varaordforer/ordforer/|tittel=Ordfører Trygve Grydeland - Molde kommune|besøksdato=2023-10-14|fornavn=Stine Mordal|etternavn=Vågsæter|språk=nb|verk=www.molde.kommune.no}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/mr/trygve-grydeland-blir-ny-ordforer-i-molde-1.16556809|tittel=Trygve Grydeland blir ny ordfører i Molde|besøksdato=2023-10-14|dato=2023-09-13|etternavn=NRK|språk=nn-NO|verk=NRK}}</ref>
=== Styrende organ ===
Moldes øverste politiske organ er [[kommunestyret]]. For tiden har dette 59 representanter. Foruten [[formannskapet]], med 13 medlemmer, går enkelte saker før kommunestyrebehandling gjennom politisk behandling i følgende råd, som kan avgi innstilling til formannskapet eller kommunestyret:

* Hovedutvalg for helse og omsorg
* Hovedutvalg for oppvekst, kultur og velferd
* Hovedutvalg for teknisk, plan, næring og miljø
* Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne
* Ungdomsråd
* Eldrerådet
* Kontrollutvalget
* Kommunedelsutvalget i Nesset

=== Kommunestyrevalget 2023 ===
{{Valgresultat kommune
|parti1 = [[Høyre]]
|parti1prosent = 29,5
|parti1prosentendring = +3,5
|parti1stemmer = 4 599
|parti1stemmerendring = +546
|parti1seter = 15
|parti1seterendring = 
|parti1formannskap = 4
|parti3 = [[Arbeiderpartiet]]
|parti3prosent = 14,6
|parti3prosentendring = +1,0
|parti3stemmer = 2 270
|parti3stemmerendring = +162
|parti3seter = 7
|parti3seterendring = −1
|parti3formannskap = 2
|parti8 = [[Venstre]]
|parti8prosent = 5,0
|parti8prosentendring = +1,7
|parti8stemmer = 775
|parti8stemmerendring = +262
|parti8seter = 2
|parti8seterendring = 
|parti8formannskap = 1
|parti2 = [[Fremskrittspartiet]]
|parti2prosent = 15,2
|parti2prosentendring = +3,5
|parti2stemmer = 2 369
|parti2stemmerendring = +542
|parti2seter = 7
|parti2seterendring = 
|parti2formannskap = 2
|parti7 = [[Kristelig Folkeparti]]
|parti7prosent = 5,5
|parti7prosentendring = +0,6
|parti7stemmer = 853
|parti7stemmerendring = +91
|parti7seter = 3
|parti7seterendring = 
|parti7formannskap = 1
|parti5 = [[Senterpartiet]]
|parti5prosent = 8,3
|parti5prosentendring = −7,9
|parti5stemmer = 1 286
|parti5stemmerendring = −1 230
|parti5seter = 4
|parti5seterendring = −6
|parti5formannskap = 1
|parti4 = [[Sosialistisk Venstreparti]]
|parti4prosent = 9,3
|parti4prosentendring = −3,3
|parti4stemmer = 1 454
|parti4stemmerendring = −517
|parti4seter = 5
|parti4seterendring = −3
|parti4formannskap = 1
|parti10 = [[Industri- og Næringspartiet]]
|parti10prosent = 2,7
|parti10prosentendring = +2,7
|parti10stemmer = 415
|parti10stemmerendring = +415
|parti10seter = 1
|parti10seterendring = +1
|parti10formannskap = 
|parti6 = [[Miljøpartiet De Grønne]]
|parti6prosent = 5,6
|parti6prosentendring = −3,0
|parti6stemmer = 866
|parti6stemmerendring = −467
|parti6seter = 3
|parti6seterendring = −2
|parti6formannskap = 1
|parti11 = [[Konservativt (norsk parti)|Konservativt]]
|parti11prosent = 1,1
|parti11prosentendring = +0,2
|parti11stemmer = 168
|parti11stemmerendring = +29
|parti11seter = 
|parti11seterendring = 
|parti11formannskap = 
|parti9 = [[Rødt]]
|parti9prosent = 3,0
|parti9prosentendring = +1,0
|parti9stemmer = 473
|parti9stemmerendring = +155
|parti9seter = 2
|parti9seterendring = +1
|parti9formannskap = 
|parti12 = [[Liberalistene]]
|parti12prosent = 0,2
|parti12prosentendring = +0,2
|parti12stemmer = 25
|parti12stemmerendring = +25
|parti12seter = 
|parti12seterendring = 
|parti12formannskap = 
|valgdeltakelse = 62,4
|sumstemmer = 15 657
|sumseter = 59
|sumformannskap = 13
|ordfører=[[Trygve Grydeland]]
|ordførerparti = H
|varaordfører= Hege Merethe Gagnat
|varaordførerparti= Ap
|merknader = Kilde: <ref>[https://valgresultat.no valgresultat.no]</ref><ref>{{kilde www |url=https://opengov.360online.com/Meetings/MOLDE/Meetings/Details/561214 |utgiver= Molde kommune|tittel=Molde kommunestyre (12.10.2023)}}</ref>
|}}

== Kjente moldensere ==
[[Fil:Karita Bekkemellem.jpg|thumb|[[Karita Bekkemellem]], politiker (Ap) og senere direktør for [[Legemiddelindustrien]], vokste opp i Molde.<ref>{{Kilde www|url=https://www.snl.no/Karita_Bekkemellem|tittel=Karita Bekkemellem|besøksdato=2020-07-26|språk=nb|verk=Store norske leksikon}}</ref>]]
{{Hoved|Liste over kjente moldensere}}
*[[Rasmus Rasmussen (skuespiller)|Rasmus Rasmussen]] (1862–1932), skuespiller og teatersjef
*[[Nini Roll Anker]] (1873–1942), forfatter
*[[Ragnhild Magerøy]] (1920–2010), forfatter
*[[Olav Starheim]] (f. 1939), maler
*[[Knut Ødegård|Knut Ødegaard]] (f. 1945), forfatter
*[[Kjell Magne Bondevik]] (f. 1947), tidligere statsminister og partileder ([[KrF]])
*[[Ole Christian Kvarme]] (f. 1948), biskop i Oslo 2005–2017
*[[Edvard Hoem]] (f. 1949), forfatter
*[[Kjell Inge Røkke|Kjell Inge Røkke (f. 1958)]], forretningsmann
*[[Jo Nesbø]] (f. 1960), krimforfatter
*[[Arne Nøst]] (f. 1962), kunstner og teatersjef
*[[Karita Bekkemellem]] (f. 1965), tidligere statsråd, legemiddeldirektør
*[[Henriette Birkeland Kitel]] (f. 1973), tidligere verdensmester i kickboxing
*[[Ane Brun]] (f. 1976), sanger og musiker

== Vennskapsbyer ==
* [[Danmark]]: [[Vejle]]
* [[Sverige]]: [[Borås]]
* [[Finland]]: [[Sankt Michel|S:t Michel]]
* [[Tsjekkia]]: [[Česká Lípa]]
* [[Slovakia]]: [[Bardejov]]

== Referanser ==
<references>
<ref name="Kartverket">{{Kilde www |ref =  |url = https://kartverket.no/til-lands/fakta-om-norge/hoyeste-fjelltopp-i-kommunen |tittel = Høyeste fjelltopp i hver kommune |besøksdato = 2017-06-27 |utgiver = [[Kartverket]] |dato = }}</ref>
</references>

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* {{Språkikon|no}} [http://www.nb.no/cgi-bin/galnor/gn_sok.sh?context=0&offset=0&skjema=0&type=e&tittel=molde&Start=S%F8k&fm=1&limit=20&user_offset=1 Historiske bilder fra Molde]
* {{Språkikon|no}} [http://www.moldebymuseum.no/ Molde Bymuseum]
* {{Språkikon|no}} [https://arkivportalen.no/contributor/no-IKAM_arkiv_000000349215 Historiske arkiv etter Molde kommune, Bolsøy kommune, Eresfjord og Vistdal kommune og Nesset kommune] på [[Arkivportalen]]

{{Molde}}
{{Møre og Romsdal}}
{{Byer på Vestlandet}}
{{Norges ks ls}}
{{Norges største kommuner}}
{{Norges største tettsteder}}
{{Antall innbyggere i kjøpstedene}}
{{Utmerket}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Molde| ]]
[[Kategori:Byer i Møre og Romsdal]]
[[Kategori:Hurtigrutens anløpssteder i Møre og Romsdal]]
[[Kategori:Fergesteder i Møre og Romsdal]]
[[Kategori:Artikler i sjøfart-prosjektet]]