Redigerer Moesia

[[Fil:Ancient balkans 4thcentury.png|thumb|Kart over Balkan på romersk tid, ca. 300-tallet e.Kr.]]
[[File:REmpire-Moesia.png|thumb|Provinsene Moesia Inferior (høyre) og Moesia Superior (venstre) uthevet i rødt.]]
'''Moesia''' ([[latin]]: ''Mœsia'', [[gresk]]: Μοισία) <ref>C. Suetonius Tranquillus: [http://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Perseus:text:1999.02.0061:life=vit.:chapter=15 ''Vitellius''] (Suet. Vit. 15), Maximilian Ihm, red. ''Perseus.tufts.eud.''</ref> var i [[antikken]] en oldtidsregion og senere en [[romersk provins]] som lå på Balkan, begrenset av [[Balkan]]fjellene (''Haemus'') og [[Šar Planina|Šar]] (''Scardus'', ''Scordus'', ''Scodrus'') i sør, elven [[Drina]] (''Drinus'') i vest, elven [[Donau]] i nord og [[Svartehavet]] i øst. Det omfattet områdene av dagens sørlige Serbia (''Moesia Superior''), den nordlige delen av [[republikken Makedonia]],<ref>Regionene rundt [[Skupi]] og [[Kumanovo]].</ref> nordlige Bulgaria, [[Romania|rumenske]] [[Dobrudsja]], sørlige Moldova og Budjak (Nedre Moesia).<ref>Enkelt kart over [http://www.severusalexander.com/images/moesia.gif Moesia Superior og Inferior] {{Wayback|url=http://www.severusalexander.com/images/moesia.gif |date=20120721000126 }}. Severusalexander.com.</ref> I antikken var det for det meste befolket av [[trakere|trakiske folkeslag]], og hadde navn etter [[Moesere|moeserne]], en trakisk stamme som bodde der.

== Historie ==
I henhold til de [[geografi]]ske kildene i antikken var Moesia grenset i sør av fjellene [[Haemus Mons|Haemus]] (Balkan) og Scardus ([[Šar Planina|Šar]]), i vest av elven Drinus ([[Drina]]), i nord av elven Donaris ([[Donau]]) og i øst av Euxine (Svartehavet).

Denne store regionen var befolket vekselvis av [[trakere]], [[Dakia|dakere]], («trakiske dakere»), [[illyrere]] og trakisk-illyriske folkeslag. Navnet på regionen, Moesia, kommer fra ''moesi'', moesiere, et trakisk-dakisk folk eller stamme som levde i området før den romerske erobringen.

Deler av Moesia tilhørte herredømmet til [[Burebista]], en [[Getere|getisk]] konge som etablerte sitt styre over en større del av nordlige Balkan mellom 82 og 44 f.Kr. Han ledet et plyndring og erobringstokt over sentrale og sørøstlige Europa, og underkastet de fleste av nabostammene. Etter at han ble myrdet av en sine egne, ble riket delt opp i en rekke mindre småstater.

I 75 f.Kr. ledet [[Gaius Scribonius Curio]], prokonsul av Makedonia, en romersk hær så langt av sted som til Donau og fikk en militær seier over innbyggerne som ble endelig underkastet av [[Marcus Licinius Crassus]], sønnesønn av triumvir og senere også prokonsul av Makedonia under styret til Augustus ca. 29 f.Kr. Regionen ble imidlertid ikke anerkjent som en romersk provins før i de siste årene av Augustus' styre; i 6 e.Kr., nevnt av dens guvernør, Aulus Caecina Severus.<ref>[[Dio Cassius]]: lv. 29</ref> Som provins var Moesia underlagt en keiserlig konsulær legat (som antagelig også hadde kontroll over Akhaia og Makedonia).

I år [[86]] e.Kr. beordret den dakiske kongen [[Duras (dakisk konge)|Duras]] sine tropper til angripe romerske Moesia. Etter dette angrepet kom den romerske keiseren [[Domitian]] personlig til Moesia og reorganiserte landet i [[87]] til to provinser, delt av elvene [[Tsibritsa|Cebrus]] (Ciabrus): i vest til ''Moesia Superior'' (Øvre Moesia) og i øst til ''Moesia Inferior'' (Nedre Moesia), også kalt for ''Ripa Thracia''. Hver av styrt av en keiserlig konsulær legat og [[Prokurator (Romerriket)|prokurator]].

Fra Moesia begynte Domitian å planlegge framtidige hærtokt mot Dakia og ved 87 begynte han en sterk offensiv ved å beordre general [[Cornelius Fuscus]] til å angripe. Sommeren [[87]] ledet Fuscus fem eller seks legioner over Donau. Krigen mot Dakia endte uten et endelige resultat, og [[Decebalus]] (død [[106]]), den dakiske kongen, inngikk fredsbetingelsene i 89 som partene ble enige om ved krigens slutt, og som han raskt brøt.

[[Fil:Roman Empire 125.png|thumb|400px|left|Romerriket på [[Hadrian]]s tid (styrte 117-138 e.Kr.), viser på nedre [[Donau]], keiserprovinsen '''Moesia Superior''' (Serbia) og '''Moesia Inferior''' (nordlige Bulgaria/kysten av Romania), og 2 romerske legioner i hver av disse i år 125.]]
[[Fil:Colonna di Traiano.jpg|thumb|upright|[[Trajansøylen]] i Roma.]]
Keiser [[Trajan]] kom senere til Moesia, og hans lanserte sin første militære kampanje mot det dakiske kongedømme i mars-mai 101.<ref>[http://www.roman-emperors.org/assobd.htm#t-inx «De Imperatoribus Romanis»] (''Assorted Imperial Battle Descriptions, Battle of Sarmizegetusa (Sarmizegetuza), A.D. 105''). An Online Encyclopedia of Roman Emperors. Sitat: «Because the Dacians represented an obstacle against Roman expansion in the east, in the year 101 the emperor Trajan decided to begin a new campaign against them. The first war began on 25 March 101 and the Roman troops, consisting of four principal legions (X Gemina , XI Claudia , II Traiana Fortis, and XXX Ulpia Victrix), defeated the Dacians.»</ref> Han krysset over til nordbredden av Donau og beseiret den dakiske hæren ved Tapae, et fjellpass i [[Karpatene]] (se [[Andre slag ved Tapae]]). Trajans tropper beseiret i andre møte, og keiseren avsto fra ytterligere krigføring for et år slik at hans soldater kunne leges, foresterkes og omgrupperes.<ref>[http://www.roman-emperors.org/assobd.htm#t-inx «De Imperatoribus Romanis»] (''Assorted Imperial Battle Descriptions''). An Online Encyclopedia of Roman Emperors. Sitat: «Although the Dacians had been defeated, the emperor postponed the final siege for the conquering of Sarmizegetuza because his armies needed reorganization. Trajan imposed on the Dacians very hard peace conditions: Decebalus had to renounce claim to some regions of his kingdom, including Banat, Tara Hategului, Oltenia, and Muntenia in the area southwest of Transylvania. He had also to surrender all the Roman deserters and all his war machines. At Rome, Trajan was received as a winner and he took the name of Dacicus, a title that appears on his coinage of this period. At the beginning of the year 103 A.D., there were minted coins with the inscription: IMP NERVA TRAIANVS AVG GER DACICVS.»</ref>

Trajan dro tilbake til [[Roma]] i triumf og ble gitt tittelen ''Dacicus Maximus''. Seieren ble feiret med minnemonumentet [[Tropaeum Traiani]]. Imidlertid angrep Decebalus i [[105]] mot romersk territorium ved å forsøke å utløse et opprør blant en del av stammene nord for elven mot Romerriket.<ref>[http://www.roman-emperors.org/assobd.htm#t-inx «De Imperatoribus Romanis»] (''Assorted Imperial Battle Descriptions''). An Online Encyclopedia of Roman Emperors. Sitat: «However, during the years 103–105, Decebalus did not respect the peace conditions imposed by Trajan and the emperor then decided to destroy completely the Dacian kingdom and to conquer Sarmizegetuza.»</ref> Trajan måtte dra ut i krigen igjen og etter å ha byggingen av sin store bro over Donau, formgitt av den gresksyriske arkitekten [[Apollodoros fra Damaskus]], erobret han deler av Dakia i 106 (se også [[De dakiske krigene|Andre dakiske krig]]).

Etter å ha oppgitt og avstått romerske [[Dakia]] til [[gotere|goterne]] av keiser [[Aurelian]] (270–275) og overførte romerske borgere fra den tidligere provinsen til sør for Donau, tok den sentrale delen av Moesia navnet ''Dacia Aureliana'' (senere inndelt i ''Dacia Ripensis'' og ''Dacia Mediterranea''). Distriktet kalt [[Dardania]] (i Øvre Moesia), ble omdannet til en særskilt provins av keiser [[Diokletian]] med hovedstaden i Naissus eller Nissa (dagens [[Niš]]). Det ble fødestedet til den senere keiser [[Konstantin den store]] i [[272]].

Diocletian omdøpte senere Moesia Superior (mindre enn Dacia Aureliana) til ''Moesia Prima'', og delte Moesia Inferior (mindre enn dens vestlige deler) inn i ''Moesia Secunda'' og ''[[Scythia Minor]]''. Moesia Secundas viktigste byer var Marcianopolis ([[Devnya]]), Odessus ([[Varna]]), Nicopolis ([[Nikopol (Bulgaria)|Nikopol]]), Abrittus ([[Razgrad]]), Durostorum ([[Silistra]]), Transmarisca ([[Tutrakan]]), Sexaginta Prista ([[Ruse (by)|Ruse]]) og Novae ([[Svishtov]]), alle i [[Bulgaria]] i dag. Som en grenseprovins ble Moesia styrket av stasjoner og festninger som ble reist langs den sørlige bredden av Donau, og en mur som ble reist fra [[Cernavodă|Axiopolis]] til [[Constanța|Tomis]] som beskyttelse mot [[Skytia|skytere]] og [[sarmatere]]. Garnisonen i Moesia Secunda omfattet Legio I Italica og Legio XI Claudia, foruten også uavhengige infanterienheter, kavaleri og elveflotillaer. Dokumentet ''[[Notitia Dignitatum]]'' lister dets enheter og deres baser på 390-tallet. Enhetene i Scythia Minor omfattet Legio I Iovia og Legio II Herculia.

Etter [[238]] ble Moesia hyppig invadert eller herjet av dakiske [[karpenere]], og av østgermanske [[Gotere|gotiske]] stammer som invaderte Moesia i [[250]]. Da [[hunere|hunerne]] ble en stadig større trussel mot goterne, krysset goterne Donau på nytt i [[376]]. Dette var i keiser [[Valens]]' regjeringstid (364–378), og med hans tillatelse bosatte goterne seg i Moesia. Ikke før hadde goterne etablert seg i Moesia før det oppstod stridigheter, og med høvding [[Fritigern]] som anfører beseiret goterne Valens' hær i [[slaget ved Adrianopel (378)]]. Disse goterne ble omtalt som ''moeso-gotere;'' misjonbiskopen [[Wulfila]] oversatte [[Bibelen]] til [[gotisk (språk)|gotisk]] for denne befolkningsgruppen.<ref>Wulfilas bibel var den tidligste bibeloversettelse til et germansk språk, og er kjent for ettertiden ved en avskrift som går under navnet ''[[Codex argenteus]]'' («Sølvbibelen»). Dette er et italiensk håndskrift fra [[500-tallet]] som nå oppbevares ved universitetsbiblioteket i [[Uppsala]] i Sverige.</ref>

[[Protobulgarere]] (kjent under ulike navn som onogurere, kutigurere, eller honogondurere) kom fra [[Sentral-Asia]] og angrep Moesia gjennom hele [[500-tallet]]. På [[600-tallet]] mistet [[Østromerriket|Det bysantinske rike]] området til bulgarerne som grunnla [[det første bulgarske riket]].

== Geografi ==
De fremste byene i Øvre Moesia i riket var: [[Singidunum]] ([[Beograd]]), [[Viminacium]] (tidvis kalt for municipium Aelium; dagens [[Kostolac]]), [[Remesiana]] ([[Bela Palanka]]), Bononia ([[Vidin]]), [[Ratiaria]] ([[Archar]]) and [[Skupi]] (dagens [[Skopje]]); i Nedre Moesia: [[Oescus]] (colonia Ulpia, [[Gigen]]), [[Novae]] (i nærheten av [[Svisjtov]], hovedsetet til [[Teoderik den store]]), [[Nicopolis ad Istrum]] (Nikup; meget nær elven [[Jantra]]), [[Marcianopolis]] ([[Devnya]]), Odessus ([[Varna]]) og Tomis ([[Constanța]]; hvor poeten [[Ovid]] ble forvist til). De siste to var greske byer som utgjorde et [[pentapolis]] med [[Istros]], [[Nesebâr|Mesembria]] og [[Sozopol|Apollonia]].

== Referanser ==
<references/>

==Eksterne lenker==
* [https://web.archive.org/web/20090725092947/http://www.moesia-superior.rs/ Inskripsjoner i Moesia Superior] (fransk)
* [http://www.arminius-numismatics.com/coppermine1414/cpg1414/thumbnails.php?album=27 Moesia Superior] {{Wayback|url=http://www.arminius-numismatics.com/coppermine1414/cpg1414/thumbnails.php?album=27 |date=20160304104742 }}, ''Ancient Coins'' (antikke mynter)
* [http://mihalkam.ancients.info/giiimoesia_sup.html Viminacium], antikke mynter

{{Romerske provinser 120}}
{{Autoritetsdata}}