Redigerer Moderne menneskelig atferd

[[fil:Lascaux painting.jpg|thumb|300px|Grottemalerier i Lascauxhulen i Frankrike fra senpaleolittisk tid, 16 000 år gamle.]] 
'''Moderne menneskelig atferd''' ([[engelsk]] ''Behavioral modernity'') er et begrep innen [[antropologi]], [[arkeologi]] og [[sosiologi]] som henviser til trekk ved menneskelig [[atferd]] som skiller dagens [[menneske]]r og våre forfedre fra dagens primater og tidligere og utdødde [[Hominidae|hominider]] (menneskearter). Atferd omfatter [[homo sapiens]] evne til å tenke abstrakt og til å vise kreativitet. Disse trekkene blir som regel satt i sammenheng med utviklingen av [[språk]].<ref name="mellars"> Mellars, Paul (2006): [http://www.pnas.org/cgi/reprint/0510792103v1 «Why did modern human populations disperse from Africa ca. 60,000 years ago?»]. ''Proceedings of the National Academy of Sciences'' '''103''': 9381. doi: [http://dx.doi.org/10.1073%2Fpnas.0510792103 10.1073/pnas.0510792103]. PMID [http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/16772383 16772383].</ref>

Det er to hovedteorier til hvordan moderne menneskelig atferd har oppstått.<ref>Mayell, Hillary (2003): [http://news.nationalgeographic.com/news/2003/02/0220_030220_humanorigins2.html ''When Did «Modern» Behavior Emerge in Humans?'']</ref> En teori hevder at moderne menneskelig atferd oppsto som en plutselig hendelse for rundt 50 000 år siden, muligens som et resultat av en betydelig [[Genetikk|genetisk]] [[mutasjon]] eller som et resultat av [[biologi]]sk reorganisering av [[hjerne]]n som førte til framkomsten av [[Naturlig språk|naturlige språk]] hos menneskene.<ref>Ehrlich, Paul R. (2002): ''Human Natures: Genes, Cultures, and the Human Prospect''. Island Press. ss. 159–160. ISBN 978-1-559-63779-4.</ref> De som har fremmet denne teorien viser til denne hendelsen som «det store hopp framover» (engelsk ''Great Leap Forward'')<ref>Diamond, Jared (1999): ''Guns, Germs, and Steel: The Fate of Human Societies''. W. W. Norton. s. 39. ISBN 978-0-393-31755-8.</ref> eller som den [[senpaleolittikum|senpaleolittiske]] [[revolusjon]]en.

Den andre teorien hevder at det aldri var en enkeltstående teknologisk eller kognitiv<ref>Kognitiv: det som har med fornuftsbestemt og erfaringsbegrunnet erkjennelse å gjøre</ref> revolusjon. De som fremmer dette synet argumenterer for at moderne menneskelig atferd hovedsakelig er resultatet av gradvis akkumulering av kunnskap, dyktighet og kultur som skjedde over hundrevis av tusener av år i den menneskelige evolusjon.<ref name="norevolution"> Mcbrearty (2000): [http://www.hss.caltech.edu/~steve/files/mcbrearty.pdf ''The revolution that wasn’t: a new interpretation of the origin of modern human behavior''] (PDF).</ref> Blant de som har fremmet dette synet er blant annet [[Stephen Oppenheimer]] i hans bok ''Out of Eden'', og [[John Skoyles]] og [[Dorion Sagan]] i deres bok ''Up from Dragons: The evolution of human intelligence''.

== Definisjon ==

Moderne menneskelig atferd er observert i kulturelle allmennheter som er nøkkelelementer delt av alle menneskegrupper gjennom hele menneskehetens historie. Eksempler på elementer som kan bli betraktet som kulturelle allmennheter er [[språk]], [[religion]], [[kunst]], [[musikk]], [[myte]], [[matlaging]], [[lek]]e, og [[spøk]].<ref>Wade, Nicholas (15. juli 2003): [http://query.nytimes.com/gst/fullpage.html?res=9503E0DF173CF936A25754C0A9659C8B63&sec=health&spon=&pagewanted=1 «Leap to language»]. ''New York Times''.</ref> Mens en del av disse trekkene skiller homo sapiens fra andre arter i deres grad av artikulering av språk basert på kultur har de alle analogier i dyrenes [[etologi]].<ref>[http://www.livescience.com/history/070618_morocco_beads.html «80,000-year-old Beads Shed Light on Early Culture»]. ''Livescience.com''. 18. juni 2007.</ref> Ettersom kulturelle allmennheter er funnet i alle kulturer, inkludert i den del av de mest isolert innfødte grupper, mener forskerne at disse trekkene må ha utviklet seg eller blitt oppfunnet i [[Afrika]] før menneskene utvandret.<ref>Buller, David (2005): ''Adapting Minds: Evolutionary Psychology and the Persistent Quest for Human Nature''. PMIT Press. ISBN 0262025795. ss. 468</ref><ref>[http://www.accessexcellence.org/BF/bf02/klein/bf02e3.php «Three distinct human populations»]. ''Accessexcellence.org''.</ref>

Klassiske bevis på moderne menneskelig atferd er:
* Detaljerte håndlagde [[steinredskaper|redskaper]]
* Fiske
* Bevis på utveksling eller byttehandel over lange distanser mellom grupper
* Systematisk bruk av [[pigment]] (slik som [[oker]]) og smykker for dekorasjon eller kroppspynting
* [[Figurativ kunst]] ([[grottemaleri]]er, [[helleristning]]er, små figurer)
* Drive på med spill og musikk
* Gravskikker

En enklere bevisdefinisjon er steinblader, perlehalsbånd, gravlegging, beinredskaper, og oppfatning av skjønnhet.<ref>Denne setningen har en mer poetisk snert på engelsk hvor den kalles for atferdens B’er: «blades, beads, burials, bone toolmaking, and beauty». Calvin, William H.: [http://williamcalvin.com/BHM/ch9.htm ''A Brief History of the Mind''] {{Wayback|url=http://williamcalvin.com/BHM/ch9.htm |date=20180626074729 }} (Oxford University Press 2004), kapittel 9. Williamcalvin.com.</ref>

== Tidsberegning ==
Om moderne menneskelig atferd oppsto som en enkeltstående hendelse eller utviklet seg gradvis er et stridsemne blant forskerne.{{trenger referanse}}

=== Det store hoppet framover ===


[[Fil:Pointe levallois Beuzeville MHNT PRE.2009.0.203.2.jpg|thumb|left|150px|Redskap fra moustérienkulturen i France.]]
De som fremmer denne teorien at det var et stort, brått hopp framover som skjedde en gang for 50 000 eller 40 000 år siden i Afrika eller i Europa. De hevder at mennesker som levde for rundt 50 000 år siden var primitive og ikke skilte seg fra andre hominider som [[neandertalere]] eller [[homo erectus]]. Teorien baseres på komplekse gjenstander, som kunstverk og beinredskaper fra senpaleolittisk tid, som tilsynelatende brått oppsto i de fossile nedtegnelsene. De argumenterer at slike gjenstander var fraværende i tiden før, noe som indikerer at tidligere menneskearter manglet de kognitive evnene som kreves for å skape slike gjenstander.

Jared Diamond hevder mennesker i [[acheuléenkulturen|acheuléen-]] og [[moustérienkulturen]] levde i en tilsynelatende stagnasjon med liten kulturell forandring. Dette ble fulgt av en brå og plutselig oppblomstring av dyktig utførte framstillinger av redskaper av bein og stein, kompliserte våpen, [[skulptur]], grottemaleri, kroppspynt, og handel over lange distanser. Menneskene migrerte også til hittil ubebodde områder og miljøer som [[Australia]] og nordlige [[Eurasia]].<ref name="Third Chimpanzee 47-57">Diamond, Jared (1992): ''The Third Chimpanzee''. Harper Perennial. ISBN 978-0-060-98403-8. ss. 47–57.</ref>

Det store hoppet framfor skjedde samtidig med at neandertalerne døde ut, og det har blitt foreslått at påvirkning fra [[Cro-Magnon-mennesket]] førte til at de døde ut.

I henhold til denne modellen var framkomsten av anatomisk moderne mennesker, det vil si Cro-Magnon-mennesket, gikk forut framkomsten {{Klargjør}} av moderne menneskelig atferd med over 100 000 år.

=== Hypotesen om kontinuitet ===
[[fil:BBC-shell-beads.jpg|thumb|Perlehalsbånd av ''nassarius kraussianus'' som er avdekket fra 75 000 gamle nivåer i Blombos-grotten. De er gjort med et redskap av bein.]]
De som har fremmet hypotesen om kontinuitet hevder at ingen enkeltstående genetisk eller biologisk endring er ansvarlig for at moderne menneskelig atferd oppsto. Isteden var det et resultat av en [[Kulturell evolusjon|sosiokulturell]] og [[Sosiobiologi|sosiobiologisk]] evolusjon som skjedde i løpet av hundrevis av tusener av år.

[[Fil:Gabillou Sorcier.png|left|150px|thumb|Bilde av et halvt dyr, halvt menneske i paleolittisk grottemaleri i [[Dordogne]] i [[Frankrike]]. Disse kan muligens tolkes som bevis for tidlig sjamanisk praksis i steinalderen.]]
De som fremmer denne teorien baserer sine antagelser på bevis for moderne menneskelig atferd som kan bli sett {{Klargjør|"som kan bli sett, betyr vel ingen ting?}} i [[mellomsteinalderen]] for rundt 250 000 og 50 000 år siden at et antall steder i [[Afrika]] og i [[Levanten]]. En rituell grav med gravgods ved Qafzeh har blitt datert til rundt 90 000 år siden. Bruken av pigment som er notert ned ved flere steder fra mellomsteinalderen i Afrika er datert tilbake til mer enn 100 000 år. 

Det er med andre ikke et bestemt tidspunkt som peker seg ut for en brå og plutselig endring, men at moderne, menneskelig adferd har oppstått gradvis over tid. Hva som synes å opptre som en teknologisk revolusjon i begynnelsen av senpaleolittisk tid er mest sannsynlig et resultat av økende kulturell utveksling som skjedde på grunn av økt befolkningsvekst. Befolkningstettheten var den samme da mennesket i [[Afrika sør for Sahara|Sør-Sahara]],‭ [[Europa]] og [[Midtøsten]] fikk en moderne atferd,‭ på tross av at dette skjedde på forskjellige tidspunkter, og det forklarer at utviklingen i Sør-Sahara forsvant i en periode {{Klargjør}} . Årsaken var ifølge forskerne at området ble relativt tynt befolket. Komplekse ferdighetene som mennesket hadde lært fra sine forfedre kunne bare opprettholdes hvis mennesket hadde tilstrekkelig interaksjon med andre mennesker. ‬<ref>Irene Berg Sørensen (2009): [http://www.forskning.no/artikler/2009/juni/223322 «Mye folk gav kulturell eksplosjon»] {{Wayback|url=http://www.forskning.no/artikler/2009/juni/223322 |date=20130423065133 |df=iso }}, ''Forskning.no'', 24. juni 2009</ref>

Den relativt raske takten i den kulturelle evolusjonen i løpet av senpaleolittisk tid kan ha blitt utløst av ugunstige miljøforhold som regnfattighet og [[tørke]] som oppsto på grunn av at [[istiden]] var på sitt maksimale og at isen bandt opp vann.<ref name="mellars"/> De som støtter kontinuitet betviler at [[anatomi]]sk moderne mennesker kom før moderne menneskelig atferd ved at endringer i menneskelig anatomi og atferd skjedde gradvis {{Klargjør}} .<ref name="norevolution"/> Funnene til Curtis Marean og hans kollegaer om fiske og bruk av symboler som dateres tilbake til 164 000 år siden langs den sørafrikanske kysten har støttet denne analysen med stor styrke.<ref>[http://uwnews.org/article.asp?articleID=37362  «Schwarz, J»]   {{Wayback|url=http://uwnews.org/article.asp?articleID=37362 |date=20090504222701 }}. ''Uwnews.org''. 17. oktober 2007.</ref>

== Se også ==
* [[Atferd]]
* [[Symbolisme]]
* [[Menneskets evolusjon]]
* [[Kulturell evolusjon]]
* [[Tidlige menneskelige folkevandringer]]

== Referanser ==
<references/>

== Litteratur ==
* Mithen, Steven (1999): ''The Prehistory of the Mind: The Cognitive Origins of Art, Religion and Science'', Thames & Hudson, ISBN 978-0500281000.
* «Late Pleistocene Demography and the Appearance of Modern Human Behavior»,‭ ''‬Science‭'', ‬5.‭ juni‭ ‬2009:‭ ‬Vol.‭ ‬324.‭ ‬no.‭ ‬5932,‭ ss.‭ ‬1298-1301,‭ ‬DOI:‭ ‬10.1126/science.‭ ‬1170165‭

== Eksterne lenker ==
* [http://web.wits.ac.za/nr/rdonlyres/36b3565b-4c9e-4e18-b220-fbc75ab094aa/0/klein2000.pdf Archeology and the Evolution of Human Behavior] (PDF)
* [http://query.nytimes.com/gst/fullpage.html?res=9D05EEDC113DF931A35751C1A9679C8B63 Artifacts in Africa Suggest An Earlier Modern Human]
* [http://www.newscientist.com/article/dn1528.html Tools point to African origin for human behaviour]
* [http://www.nytimes.com/2007/10/18/science/18beach.html?ref=science ''Key Human Traits Tied to Shellfish Remains''], Nytimes, 18. oktober 2007
* [http://news.nationalgeographic.com/news/2006/12/061222-python-ritual.html «Python Cave» Reveals Oldest Human Ritual, Scientists Suggest]

{{portal|Arkeologi}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Menneskelig atferd]]
[[Kategori:Steinalderen]]
[[Kategori:Menneskelig evolusjon]]