Redigerer Mobildekning

[[fil:Mobile_Coverage_norway_atlanterhavsvegen.JPG|thumb|Mobildekning fastslås gjennom en kombinasjon av topografiske kartstudier og signalmåling i felten. Her en av Telenors dekningsbiler på Atlanterhavsvegen.]]
[[Fil:GSM-antenne.JPG|thumb|GSM-antenne. I 900 MHz-båndet har slike basestasjoner i mobilnettet bare ca. 1,5 - 3 km radius dekning i Norge, noe større i land med flatt terreng. UMTS-anleggene i 2100 MHz-båndet har enda kortere rekkevidde, og dekningsutbyggingen blir derfor svært kostbar.]]

'''Mobildekning''' betegner den geografiske sender-rekkevidde et [[mobiltelefoni]]nett har internt i et land eller område, og måles gjerne som dekning i prosent av arealet (arealdekning) eller dekning til prosent av [[befolkningsdekning]]en.

Det skilles mellom ulike kvaliteter av dekning, normalt utendørsdekning og innendørsdekning. For enkelte teknologier og bruksområder er det også interessant å måle dekning i bil, f.eks for mobilsystemer for utrykningskjøretøyer. Dekningen er teoretisk beregnet, lokale forhold som vegetasjon, bygninger, topografi og andre hindre spiller inn og kan endre seg etter siste måletidspunkt.

Globalt har mer enn 90% av verdens befolkning mobildekning. I Norge måler operatørene selv sin dekning, og publiserer dekningskart. [[Telenor]] har elektronisk dekningskart på sine hjemmesider, og oppgir (mars 2008) 99,86% befolkningsdekning og 86,33% arealdekning, Konkurrenten [[Telia]] oppgir "over 98%" befolkningsdekning i sin årsoppgave for 2006. Den mobile bredbåndstilbyderen [[Ice]] oppgir 94% befolkningsdekning og 75% arealdekning<ref>Aftenposten 8.mars 2008.</ref>.

Dekning og kapasitet er et resultat av mobilteknologiens frekvensområde. Sending i dagens GSM-bånd (900&nbsp;MHz) gir normalt 3–7&nbsp;km radius rekkevidde per basestasjon til lands og 97–120&nbsp;km til havs. Sending i høyere frekvensområder (1800, 2100 eller 2600&nbsp;MHz) gir 1–3&nbsp;km rekkevidde til lands. Med andre ord gjør lavere frekvenser det mulig å dekke et større område med kun en basestasjon, til gjengjeld er den tilgjengelige kapasiteten lavere og vice versa.

Internasjonalt innrapporterer mobiloperatørene dekningsgrad til organisasjonen [[GSMA]] (GSM Association), som publiserer både tallstatistikk og europeiske og globale dekningskart hvert år.

==2008==
Liste over land med ulik geografisk arealdekning finnes under artiklene om hnhv [[2G]] og [[3G]]. Kartet nedenfor viser den geografiske utbredelsen av dekning for mobiltelefoni, uavhengig av hvilken teknologistandard som anvendes.

[[Fil:Mobildekning.JPG|thumb|right|800px|GSM World Coverage Map 2008. Kartet viser dekning av [[2G]] (grønn) og [[3G]] (gul) nettverk. Grensen for bruk av satellittelefon er markert med fiolett strek.]]
<small>Kilde: GSMA ''Wireless Intelligence'' World Coverage 2008. </small>

Best dekning i verden har Japan, Storbritannia, Tyskland, Sverige, Italia, Sveits, Østerrike, Malaysia, og Taiwan. Japan, Malaysia og Taiwan har tilnærmet full 3G-dekning. I Sverige, hvor de tre mobiloperatørene har meget sterke dekningskrav, er det nesten full 3G-dekning i den sørlige halvdelen av landet. Det samme gjelder Storbritannia, hvor 3G-lisensene ble auksjonert bort til svært høye priser og utbyggerne har bygd nesten full geografisk dekning sør for Skottland.

USA har ganske mangelfull dekning, og nesten ikke noen 3G-dekning. Ulike 2G-teknologier har svekket stordriftsfordelene og dermed hemmet utbyggingen, og det er fortsatt en rekke, ikke-kompatible mobilsystemer i bruk. Hva angår dekning, bruk og tjenester, er det meget stor kvalitetsforskjell mellom Vest-Europa og Japan på den ene siden og USA på den andre siden.

Lavest dekning har Afrika, Øst-Russland og Sibir, deler av Latin-Amerika, Australia og Canada. God dekningsøkonomi betyr alltid at de mest befolkede områdene bygges ut først, samtidig som brukere i bystrøk bruker veier og jernbane og krever dekning på slike steder. Dette setter operatørene under stort utbyggingspress, men det er svært uvanlig å pålegge dem dekningsplikt for mobil. I noen land har myndighetene innført obligatoriske utbyggingsfond som finansieres av mobilbrukerne, og dette tiltaket har gitt ekstremt god dekning i f.eks Tyrkia.

==2016==
I 2009 ble nett med Long Term Evolution, [[LTE]], satt opp i Oslo og Stockholm. Fra desember 2010 ble WiMax og LTE ansett som [[4G]] teknologier selv om de var langt unna datarater på 1 Gbit/s.<ref>{{Kilde www |url=http://www.itu.int/net/pressoffice/press_releases/2010/48.aspx#.Vx_XAbCzB5E |tittel=ITU World Radiocommunication Seminar highlights future communication technologies |besøksdato=2016-04-26 |arkiv-dato=2012-06-20 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20120620090430/http://www.itu.int/net/pressoffice/press_releases/2010/48.aspx#.Vx_XAbCzB5E |url-status=yes }}</ref>  I Norge hadde 95% av befolkningen 4G-dekning høsten 2015, mens 49% av arealet hadde 4G-dekning.<ref>[http://www.digi.no/tele-kommunikasjon/2015/10/23/4g-dekning-for-95-prosent-av-befolkningen 4G-dekning for 95 prosent av befolkningen] {{Wayback|url=http://www.digi.no/tele-kommunikasjon/2015/10/23/4g-dekning-for-95-prosent-av-befolkningen |date=20160403233600 }} 23. oktober 2015</ref> Telenor anslår at 98% av alle husstander vil ha 4G-dekning innen utgangen av 2016.<ref>{{Kilde www |url=http://jobbsmartere.no/2016/03/enda-bedre-dekning-mobilnettet/ |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2016-04-26 |arkiv-dato=2016-03-21 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20160321234816/http://jobbsmartere.no/2016/03/enda-bedre-dekning-mobilnettet/ |url-status=død }}</ref> LTE-Advanced lanseres av flere selskaper som 4G+, og har datarater opp til 300Mbit/s, men dekningsgraden er pr april 2016 mye lavere enn for LTE.<ref>{{Kilde www |url=https://www.telenor.no/privat/dekning/dekning_data.jsp |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2016-04-26 |arkiv-dato=2016-04-17 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20160417020316/https://www.telenor.no//privat/dekning/dekning_data.jsp |url-status=død }}</ref>

140 land hadde LTE-dekning høsten 2015, og 11 land hadde planer om å innføre 4G.<ref>https://opensignal.com/reports/2015/09/state-of-lte-q3-2015/</ref> OpenSignal.com skriver at [[Sør-Korea]] hadde best dekning, fulgt av [[Japan]], mens [[New Zealand]] hadde best hastighet på sitt LTE-nett.

== 2022 ==
I juni 2021 ble det rapportert at 1,2 millioner nordmenn har tilgang på 5G-hastighet og at i løpet av de neste årene skal alle i Norge ha tilgang på [[5G]]. I utgangen av 2017 ble det også meldt at 99,8 % av Norge hadde tilgang på [[4G]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.digi.no/artikler/nkom-mobildekningen-har-blitt-mye-bedre-i-mange-fylker/464440|tittel=Nye tall: Så god (dårlig) er mobil&shy;dekningen der du bor|besøksdato=2022-05-14|dato=2019-05-06|fornavn=Kurt|etternavn=Lekanger|verk=Digi.no}}</ref> Norge har kommet langt i utbygging av mobildekning og derfor ligger vi på 6 plass i verdenstoppen når det kommer til mobildekning.<ref>{{Kilde www|url=https://blog.rottenwifi.com/top-10-countries-best-mobile-internet/|tittel=Top 10 Countries with the Best Mobile Internet| besøksdato=2022-05-14|dato=2020-04-10|etternavn=Helen|språk=en-US|verk=blog.rottenwifi.com}}</ref>

==Referanser==
<references/>
== Eksterne lenker ==
* [http://www.gsmworld.com/ GSMA hjememside] {{Wayback|url=http://www.gsmworld.com/ |date=20110222090438 }}
* [https://web.archive.org/web/20080415185225/http://www.coveragemaps.com/ GSMA kartprodukter]
* [http://www.wirelessintelligence.com/ GSMA databank]

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Mobiltelefoni]]