Redigerer Ml-bevegelsen

{{DISPLAYTITLE:ml-bevegelsen}}
Den norske '''ml-bevegelsen''' eller '''m-l-bevegelsen''' var en politisk retning som vokste fram i slutten av [[1960-årene]], og som hadde sin mest innflytelsesrike periode i [[1970-årene]].

Politisk var bevegelsen tuftet på marxismen-leninismen, slik den ble artikulert av [[Det kinesiske kommunistiske parti|det kinesiske kommunistpartiet]] i den internasjonale kommunistiske bevegelsen. Den norske ml-bevegelsen definerte selv sitt ideologiske grunnlag som [[Maoisme|marxismen-leninismen-Mao Tse Tungs tenkning]].<ref name="AKP1"/> De «fem store» ble framhevet:  [[Karl Marx|Marx]], [[Friedrich Engels|Engels]], [[Vladimir Lenin|Lenin]], [[Josef Stalin|Stalin]] og [[Mao Zedong|Mao]]. Tilhengerne av bevegelsen kalte seg selv ''marxist-lenininister'', ''ml-ere'' eller ''kommunister''. For øvrig ble de ofte omtalt som ''maoister'' eller (særlig til å begynne med) ''SUF-ere'' eller ''suffere''.

==Begrepet «marxist-leninist»==
Begrepet brukes om ulike politiske tendenser og flere partier opp gjennom tidene. Eksempelvis har både tidligere tiders [[Ap]], [[NKP]] og flere mindre grupperinger i norsk politikk knyttet seg til Marx og Lenin. Men kortformen «ml-bevegelsen» henviser i norsk språkbruk nesten alltid til AKP(m-l).
 
Bevegelsen oppfattet seg som internasjonal, og hadde utbredt kontakt med liknende organisasjoner i andre deler av verden. Derfor snakkes det ofte om ml-bevegelsen i Norden, ml-bevegelsen internasjonalt osv.

==Historikk==
===Begynnelsen===
Organisatorisk kom bevegelsen i Norge i første omgang særlig til uttrykk i Sosialistisk Ungdomsforbund (SUF), opprinnelig [[Sosialistisk Folkeparti|SFs]] ungdomsorganisasjon. En marxist-leninistisk opposisjon mot moderpartiet fremstod for alvor på SUFs landsmøte i 1967, og på deres sommerleir samme år. Deretter forsøkte SUF å overta SF og gjøre også SF til et ml-parti. SFs landsmøte i februar 1969 avviste dette fremstøtet. Både SUF og en del eldre partimedlemmer brøt så med SF. SUF skiftet i november navn til Sosialistisk Ungdomsforbund (marxist-leninistene), SUF(m-l). Avisen ''[[Klassekampen]]'' utkom første gang i 1969. Samme høst vant SUF(m-l)s underbruk Rød Front for første gang valget i [[Det Norske Studentersamfund]].

Også i [[Norges Kommunistiske Parti|NKP]] fremstod en opposisjon som bekjente seg til marxismen-leninismen Mao Tsetungs tenkning, og som stilte seg kritisk til ledelsens Sovjet-vennlige politikk. I mars 1969 utgav de første nummer av tidsskriftet ''[[Gnist (tidsskrift)|Røde Fane]]''.

===Konsolideringen===
Etter splittelsen SF-SUF ble det dannet en rekke grupper. [[Marxistiske Arbeidsgrupper]] ønsket revolusjon på andre premisser enn SUF og ble aldri en del av ml-bevegelsen. Ut fra en del sosialistiske arbeids- og studiegrupper (SASG) utviklet de eldre marxist-leninistene Marxist-leninistiske Grupper (ML-gruppene eller MLG), som ble dannet i 1970.

I juli 1970 ble 27 maoister ekskludert av NKP. De dannet [[Marxist-Leninistisk Front]] (MLF) og søkte samarbeid med SUF(m-l) og ML-gruppene. Samarbeidet gikk ikke knirkefritt. Sent i 1971 brøt et flertall i MLF, under ledelse av [[Kjell Hovden]] og [[Esther Bergerud]], med SUF(m-l)/MLG. De opprettholdt MLF som en selvstendig organisasjon og vedtok å skifte navn til [[Kommunistisk Arbeiderforbund]] (KA). Et mindretall vedtok å gå inn i MLG, som i mellomtiden var blitt betydelig sterkere. Det som skilte de to retningene innen ml-bevegelsen, var først og fremst synet på bøndene. KA mente bøndene var reaksjonære, mens MLG betraktet bøndene i dagens Norge som allierte fordi de mente hovedmotsigelsen gikk mellom «folket og monopolkapitalen» Også i det nasjonale spørsmålet var det motsetninger. KA anklaget den maoistiske bevegelsen for å være nasjonalister til tross for at KA støttet Stalin og Enver Hoxha i Albania. Det siste var en årsak til at KUL, Kommunistisk Universitetslag, senere brøt med KA.

I [[1972]] fremstod MLG som en enhetlig partibyggende organisasjon (EPO), og [[18. februar]] [[1973]] ble MLG til partiet [[Arbeidernes kommunistparti|AKP(m-l)]]. SUF(m-l) skiftet navn til [[Rød Ungdom]] og ble AKP(m-l)s ungdomsorganisasjon.

===Tilbakegang===
Den norske ml-bevegelsen ebbet ut utover [[1980-årene]], men politikken videreføres av en mindre gruppe, [[Tjen Folket]]. De organisasjonene, publikasjonene og bedriftene som levde videre, fant etter hvert et nytt ideologisk og politisk grunnlag. Dagens parti [[Rødt]], avisen ''[[Klassekampen]]'' og forlaget [[forlaget Oktober|Oktober]] er eksempler på dette.

==Bakgrunnen for bevegelsen==
Tre faktorer var sentrale da bevegelsen vokste fram.
* Maos Kina og [[kulturrevolusjonen]] ble oppfattet som et løfterikt alternativ til, og brudd med, [[Sovjet]]s grå og undertrykkende byråkrati.
* Den voksende motstanden mot USAs [[Vietnamkrigen|krigføring i Vietnam]] bidro til en sterk radikalisering blant mange ungdommer, også i Norge.
* Bevegelsen var særs aktiv i motstanden mot norsk medlemskap i [[EU|EEC]] i forbindelse med folkeavstemningen i 1972.

Disse forutsetningene forsvant utover 1970-årene: Norge sa [[Rådgivende folkeavstemning om tilslutning til EF 1972|nei til EF]] i [[1972]]. USAs Vietnam-nederlag var et faktum i [[1975]], i tillegg til at eksessene til [[Pol Pot]]-regimet i [[Kambodsja]] etter hvert ble mer kjent. Kina fortonet seg ikke like lovende etter Maos død i [[1976]] og bruddet mellom Kina og «sosialismens fyrtårn» Albania.

==Organiseringen==
Bevegelsen fikk først fotfeste i SUF, men besto snart av et konglomerat av organisasjoner, publikasjoner og virksomheter. Bevegelsen fikk også avgjørende innflytelse i og var drivkraft i flere frittstående interesseorganisasjoner og foreninger. De viktigste var:<ref name="Lund1"/>

{| class="wikitable"
|-
|-bgcolor=#D3D3D3
| width="300pt" | '''ML-organisasjoner'''
| width="60pt" | '''Fork.'''
| width="180pt" | '''Publikasjoner etc.'''
|- valign="top"
| align="left"| [[Marxist-Leninistisk Front]]<br/>
| align="left"| [[MLF]]<br/>
| align="left"| ''[[Gnist (tidsskrift)|Røde Fane]]''<br/>
|- valign="top"
| align="left"| [[Marxist-Leninistiske Grupper]] (AKP(m-l)s forgjenger)<br/>
| align="left"| [[MLG]]<br/>
| align="left"| ''[[Klassekampen]]''<br/>''[[Gnist (tidsskrift)|Røde Fane]]''
|- valign="top"
| align="left"| [[Arbeidernes kommunistparti|Arbeidernes Kommunistparti (marxist-leninistene)]]<br/>
| align="left"| [[Arbeidernes kommunistparti|AKP(m-l)]]
| align="left"| ''[[Klassekampen]]''<br/>''[[Gnist (tidsskrift)|Røde Fane]]''<br/>''[[Materialisten]]''<br/>''[[Internasjonalen (tidsskrift)|Internasjonalen]]''
|- valign="top"
| align="left"| [[Rød Valgallianse]]<br/>
| align="left"| [[RV]]<br/>
| align="left"| ''[[Radio RV]]''
|- valign="top"
| align="left"| [[Norges Kommunistiske Studentforbund]]<br/>
| align="left"| [[Norges Kommunistiske Studentforbund|NKS]]<br/>
| align="left"| ''[[Hva må gjøres]]''<br/>''[[Oppbrudd (tidsskrift)|Oppbrudd]]''
|- valign="top"
| align="left"| [[Rød Ungdom|Sosialistisk Ungdomsforbund (marxist-leninistene)<br/>Rød Ungdom]]
| align="left"| [[Rød Ungdom|SUF(m-l)<br/>RU]]
| align="left"| ''[[Rebell (magasin)|Ungsosialisten / Røde Garde]]''<br/>''[[Uredd (tidsskrift)|Uredd]]''
|}

{| class="wikitable"
|-
|-bgcolor=#D3D3D3
| width="300pt" | '''Bedrifter tilknyttet ml-bevegelsen'''
| width="245pt" | '''Beskjeftigelse'''
|-bgcolor=#FFFFCC
|- valign="top"
| align="left" | [[Grafisk Byrå|Grafisk Byrå A/S]]
| align="left"| Holdingselskap
|- valign="top"
| align="left" | [[Duplotrykk|Duplotrykk A/S]]
| align="left"| Trykkerivirksomhet
|-
| align="left"| [[Oktober forlag|Forlaget Oktober A/S]]<br/>
| align="left"| Forlagsvirksomhet<br/>
|-
| align="left"| [[Per Sivle Forlag|Per Sivle Forlag A/S]]<br/>
| align="left"| Forlagsvirksomhet<br/>
|-
| align="left"| [[Oktoberbokhandlene]]<br/>
| align="left"| Bokhandelkjede, mer enn 30 butikker<br/>
|-
| align="left"| [[MAI|Plateselskapet MAI A/S]]
| align="left"| Plateselskap
|}
{| class="wikitable"
|-
|-bgcolor=#D3D3D3
| width="300pt" | '''Frittstående organisasjoner'''
| width="60pt" | '''Fork.'''
| width="180pt" | '''Publikasjoner
|- valign="top"
| align="left"| [[Arbeiderkomiteen mot EEC og dyrtid]]<br/>
| align="left"| [[Arbeiderkomiteen mot EEC og dyrtid|AKMED]]<br/>
| align="left"| 
|- valign="top"
| align="left"| [[Rød Front i DNS|Rød Front i Det Norske Studentersamfund]]<br/>
| align="left"| [[Rød Front i DNS|Rød Front]], [[Rød Front i DNS]]<br/>
| align="left"| 
|- valign="top"
| align="left"| [[Kampanjen Norge ut av NATO]]<br/>
| align="left"| [[Kampanjen Norge ut av NATO|Knuan]]<br/>
| align="left"| ''Fritt Norge''
|- valign="top"
| align="left"| [[Solidaritetskomiteen for Vietnam|Solidaritetskomiteen for Vietnam (FNL-gruppene)]]<br/>
| align="left"| [[Solidaritetskomiteen for Vietnam|Solkom]]<br/>
| align="left"| ''[[For Vietnam]]''
|- valign="top"
| align="left"| [[Afghanistankomiteen]]<br/>
| align="left"| 
| align="left"| 
|- valign="top"
| align="left"| [[Palestinakomiteen]]<br/>
| align="left"| [[Palestinakomiteen|Palkom]]
| align="left"| ''[[Fritt Palestina]]''
|- valign="top"
| align="left"| [[Irlandskomiteen]]<br/>
| align="left"| 
| align="left"| 
|- valign="top"
| align="left"| [[Vennskapssambandet Norge-Kina]]<br/>
| align="left"| 
| align="left"| ''[[Kina og Vi|Røde Kina / Kina og Vi]]''
|- valign="top"
| align="left"| [[Streikestøttekomiteene]]
| align="left"| SSK
| align="left"| 
|- valign="top"
| align="left"| [[Kvinnefronten]]<br/>
| align="left"| 
| align="left"| ''[[Fett (tidsskrift)|Kvinnefront / Kvinnejournalen]]''
|- valign="top"
| align="left"| [[Antifascistisk komité]]<br/>
| align="left"| AFK
| align="left"| ''Aldri mer''
|- valign="top"
| align="left"| [[Studieforbundet Ny Verden]]<br/>
| align="left"| 
| align="left"| 
|}

== Referanser ==

<references>
<ref name="Lund1">Lundkommisjonens rapport til Stortinget av 28. mars 1996, punkt 8.1.3.3.c, side 216 - 219</ref>
<ref name="AKP1">''Arbeidernes Kommunistparti (m-l) – programmer og vedtak fra det 1. landsmøtet februar 1973'', side 4 -5, Forlaget Oktober (1973)</ref>
</references>

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Norsk politisk historie]]
[[Kategori:Kommunisme i Norge]]