Redigerer Mjøsa

{{Infoboks vannmasse
| navn = Mjøsa
| bilde = Mjøsa 2.jpg
| bildetekst = Mjøsa sett mot nord fra luften.
| inndelingnavn = [[Norges fylker|Fylke]]
| inndeling = [[Akershus]], [[Innlandet]]
| inndeling2navn = [[Norges kommuner|Kommune]]
| inndeling2 = [[Hamar]], [[Ringsaker]], [[Stange]], [[Lillehammer]], [[Gjøvik]], [[Østre Toten]], [[Eidsvoll]]
| areal = 369,48
| areal_ref = <ref name="Innsjødatabase"/>
| hrv = 122,94 
| lrv = 119,33 
| høyde_ref = {{Efn|Høydegrunnlag: NN1954}}<ref name="Magasin"/>
| magasinvolum = 1 312
| magasinvolum_ref = <ref name="Magasin" />
| omkrets = 341,11
| lengde = 117
| bredde = 2–9
| dybde = 453
| snittdybde = 150
| dybde_ref = <ref name="Dybdekart"/>
| volum = 56,24
| vannretensjon = 5,6 år
| nedbørfelt = 16 563,89
| nedbørfelt_ref = <ref name="Nedbørfelt"/>
| tilløp = [[Gudbrandsdalslågen]], [[Mesna]], [[Vismunda]], [[Moelva (Ringsaker)|Moelva]], [[Stokkeelva]], [[Hunnselva]], [[Brumunda]], [[Flagstadelva]], [[Svartelva (Hedmark)|Svartelva]], [[Lenaelva]], [[Vikselva]]
| utløp = [[Vorma]]
| posisjonskart = Norge
| breddegrad = 60.75
| lengdegrad = 10.87
| koordinatregion = NO
| zoom = 7
}}
'''Mjøsa''' ([[Skogfinner|skogfinsk]]: ''Myösinjärvi'')<ref>{{Kilde www|url=https://editiot.finlit.fi/exist/apps/gottlund/25_P.M.Karvainen.xml?root=2.4.2.2.15&action=search&view=page&odd=gottlund.odd#2.4.2.2.17.26.2|tittel=Metsäsuomalaisten kirjeet Gottlundille|besøksdato=2023-01-06}}</ref> er en [[innsjø]] som ligger i [[Innlandet]] fylke og i [[Akershus]] fylke.

Med et areal på 365 kvadratkilometer er den [[Norge]]s største [[innsjø]], og den 35. største i Europa, slått av [[Gardasjøen]] på 34.-plass. Den er også Norges og Europas fjerde dypeste innsjø med en største dybde på 453 meter.<ref name="Dybdekart" /><ref name="SNL-Innsjø"/> Av norske [[innsjø]]er er bare [[Hornindalsvatnet]], [[Tinnsjå]] og [[Salvatnet]] dypere.  Mjøsa ligger 123 [[moh.]] og er 117&nbsp;km lang med største bredde 9&nbsp;km. Den nordlige armen mellom Gjøvik og Lillehammer er jevnt om lag 2&nbsp;km bred, den sørlige delen er 2–3&nbsp;km bred. Mjøsa inneholder 56,2&nbsp;km<sup>3</sup>.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Østrem, Gunnar | utgivelsesår = 1984 | tittel = Dybdekart over norske innsjøer: et utvalg innsjøkart utarbeidet ved Hydrologisk avdeling | isbn = 8255403922 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Norges vassdrags- og elektrisitetsvesen | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014101506073 | side = }}</ref><ref name="SNL-Mjøsa"/> Reguleringsvolumet (mellom laveste og høyeste regulerte vannstand) er på 1312 millioner m<sup>3</sup>.<ref name="Holmqvist">{{Kilde bok|tittel=Flomberegning for Mjøsa/Vorma (002.Z) NVE Rapport nr. 4/2022|etternavn=Holmqvist|fornavn=Erik|etternavn2=Hamududu|fornavn2=Byman|utgiver=[[NVE]]|år=2022|isbn=978-82-410-2179-4}}</ref> Målt i luftlinje er innsjøen 89,7&nbsp;km lang og på denne lengden krummer overflaten 158 meter.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/viten/hvor-hoy-er-mjosa_-1.1850521|tittel=Hvor høy er Mjøsa?|besøksdato=2022-08-04|dato=2002-01-17|etternavn=NRK|språk=nb-NO|verk=NRK|sitat=For de fleste er det vanskelig å begripe, men Mjøsa er 89,7 km lang, og da blir en krumning på 158 meter ikke særlig stor.}}</ref> Sammen med [[Gudbrandsdalslågen]] og [[Vorma]] utgjør Mjøsa den vestlige delen av [[Glommavassdraget]].

Byer ved Mjøsa er [[Lillehammer]], [[Gjøvik]], [[Moelv]], [[Brumunddal]] og [[Hamar]]. Største øy i Mjøsa er [[Helgøya (Ringsaker)|Helgøya]], som også er den største øya i Norge som ligger i en innsjø. Landskapet på begge sider av Mjøsa, kalt [[Toten]] og [[Hedmarken]], domineres av ''Mjøsbygdene'' som er et av de mest fruktbare jordbruksdistrikter i Norge. Mjøsa er drikkevannskilde for {{Formatnum:50000}} til {{Formatnum:100000}} mennesker.<ref name="Nordsveen"/><ref name="Selstad 1991" />

I [[1995]] ble et kanadisk [[Handley Page Halifax]] [[bombefly]] hevet fra Mjøsa. Flyet er i dag restaurert og utstilt i Trenton i provinsen [[Ontario]] i [[Canada]].
{{Sitatboks
|sitat=Den vakre Mjøsen synes å ha både en elvs og en innsjøs egenskaper, ettersom breddene hele veien er dannet av foten av åser og fjell, er resultatet at hvor dalen utvider seg følger vannet etter og blir en sjø. Nedenfor Minde opptrer den alltid som elv og blir på kartet kalt Vormen - inntil navnet sammen med elven forsvinner i Glommen.
|kilde=[[Thomas Robert Malthus]], 1799<ref name="Selstad 1991" />
|bredde=250px
|side=right
}}
NVEs innsjødatabase angir Svartevjua på Jørstadmoen som Mjøsas nordligste punkt, og overgang mellom Lågen og Mjøsa ved Hovemoen.<ref name="NVE2014"/> Kartverkets kart angir Lågen omtrent sør til [[Vingnesbrua]] og Mjøsa sør for brua.<ref name="kart2014"/> Sørligste punkt (utløp til Vorma) er angitt ved Minne og [[Minnesund jernbanebru]].<ref name="NVE2014" /><ref name="Petterson" />

== Navn ==
Navnet Mjøsa kommer av [[norrønt]] ''Mjǫrs'', med ukjent etymologi.<ref name="Vågslid28" /><ref name="Olsen24" /> Ett forslag til betydning er «den skinnende».<ref name="Selstad 1991"/><ref name="NSL221" /> Innsjøen Mjøsa omtales til daglig også som «fjorden».<ref name="Indrebø 1924"/> Den østlige armen som går mot nord mellom Hamar og [[Nes (Ringsaker)|Nes]] kalles [[Furnesfjorden]].<ref name="SNL-Mjøsa" />

I diktet «Til Mjøs-Dampbaaden Jernbarden» omtalte [[Henrik Wergeland]] Mjøsa som fjord: «Held dig, Vidundersnekke paa Mjøsens stolte Fjord!»

== Geologi ==
{{Utdypende artikkel|Norges berggrunn}}
Det særpregete geologiske området [[Oslofeltet]] går nord til Gjøvik og Brumunddal, det inkluderer deler av berggrunnen rundt Mjøsa.

Geologisk er Mjøsa et sammensatt område bestående av blant annet [[Perm (geologi)|permiske]] [[dypbergart]]er, permisk [[sandstein]] ([[sparagmitt]]), [[gneis]], [[granitt]], [[skifer]] og [[kalkstein]].<ref name="Selstad 1991" /><ref name="NGU-Nasjonal berggrunnsdatabase"/><ref>[https://www.ngu.no/upload/Publikasjoner/Kart/mjosregionenB125.pdf Mjøsregionen Berggrunnskart M 1:125000] ngu.no Norges Geologiske Undersøkelse. 2005. Pdf-fil.</ref>

Det er høy [[radon]]fare i deler av området.<ref name="NGU-Radon"/><ref name="NGU-Alunskiferkart"/> [[Alunskifer]] fra berggrunn og løsmasser<ref name="NGU-Løsmassekart"/> er hovedkilde.<ref name="NGU-Høst"/> Alunskiferen er dannet sen [[kambrium]] og tidlig [[ordovicium]]. Også uranrik granitt og granittiske gneiser er mulig kilde. I noen områder på begge sider av Mjøsa er rådet å utvise «Særlig høy aktsomhet»<ref name="Statens strålevern"/>

Mjøsa ligger i en dal som har blitt gravd ut av isen gjennom flere [[istid]]er. Den geologiske prosessen som skapte det undersjøiske dalføret er den samme som for en [[fjord]]. En brearm grov ut masse og etterlot en berg[[Terskel (geologi)|terskel]] og et isfrontdelta som demmer opp innsjøen.<ref name="Landet blir til"/> [[Morene]]avsetning fra [[brefront]]en på Mjøsbreen for 9200 år siden har dannet [[Minnesundtrinnet]], et [[Elvedelta|bredfrontdelta]] dannet av breelvene.<ref name="BGAndersenIstiderINorge2000"/>. Mjøsa er en oversvømt, overfordypet [[U-dal]]. ''Overfordypet'' vil si at bunnen i den indre del av fjorden er dypere enn ved munningen.<ref name="NGU-Fjord og dal"/>  Mjøsa er en såkalt [[fjordsjø]]<ref name="artsdatabanken.no"/><ref name="Strøm">Strøm, Kaare (1959). Innsjøenes verden. Oslo: Universitetsforlaget. Digitalt tilgjengelig nb.no [http://www.nb.no/nbsok/nb/aba4a6f1de870b058b5400b9cb5224d0?index=1#9 her] side 7. «De dype, lange fjordsjøene ligger nedskåret i landskapet der breer har gått eller innlandsisen hatt sine utløp, ofte etter svakhetsoner i jordskorpen»</ref>

Mjøsas største dybde er 453 meter, utenfor brattlendet Skreiaberget (Skreiafjellet).<ref name="NVE2014" /> Bunnen er altså mer enn 300 m under havnivå.  Årsaken ligger i at innsjøen er dannet ved [[breerosjon]], som er den eneste erosjonsprosess som gjør at bunnen kan bli liggende under havnivå.<ref name="NGU-Innsjøer"/>

Havets høyeste nivå etter siste istid, den [[Marin grense|marine grensen]], er målt til 192 moh. ved Minnesund<ref name="ngu-kart"/><ref name="NGU-Marin Grense"/>. Nordover i Mjøsa og i områder rundt Mjøsa som ligger under en beregnet marin grense er det «lite eller ingen marin påvirkning». Isfronten lå ved Minnesund og blokkerte for havet. [[Landhevning]]en var stor under isavsmeltingen. Når mjøsbassenget ble isfritt hadde landet steget så mye at havets strandlinje lå lavere enn Mjøsa.<ref name="NGU-Ikke avsetninger"/> Området fra Minnesund sydover til havet er preget av marin påvirkning på områder som ligger under den marine grensen.<ref name="ngu-kart" /> Syd for Minnesund lå det som har blitt kalt «[[Romeriksfjorden]]», havet strakk inn til Mjøsbreen syd i Mjøsa og inn til nordenden av [[Hurdalsjøen]].<ref name="BGAndersenIstiderINorge2000" />

Litt nord for Minnesund er det [[Smaragdgruvene ved Minnesund|smaragdgruver]] som ble drevet noen år omkring år 1900.<ref name="smaragdgruvene.no"/>

== Vannføring og vannstand ==
[[Fil:Fredevika Gjøvik flom-2013-4.JPG|thumb|Flom i juni 2013, Gjøvik.]]
Gjennomsnittlig vannføring (målt 1931–1982) er 316 m<sup>3</sup>/s. Med gjennomsnittlig årlig avløp på 9 959 millioner m<sup>3</sup> oppholder vannmassen seg teoretisk 5,6 år i innsjøen.<ref name="dybdekart"/> Gudbrandsdalslågen er viktigste tilførsel med et nedbørsfelt på 11500&nbsp;km<sup>2</sup> av et samlet nedbørsfelt til utløpet på 16568&nbsp;km<sup>2</sup>. Gudbrandsdalslågen drenerer en stor del av Jotunheimen (med Galdhøpiggen som høyeste punkt og gjennomsnittlig ligger nedbørsfeltet 950 [[m.o.h.]]) ved sideelvene Otta, Sjoa og Vinstra; mens [[Lesjaskogsvatnet]] regnes som hovedelvens begynnelse. Utløpet til Vorma har en middelvannføring på rundt 330 m<sup>3</sup>/s. Høyeste vannstand i Mjøsa er vanligvis i forbindelse med snøsmeltingen mai-juli; det forekommet høyere vannstand i forbindelse med kraftig regn om høsten. Reguleringstiltakene i vassdraget reduserte flomtoppen (ved flommene i 1995, 2013 og 2014) med 0,60 meter.<ref name="Holmqvist" />

I 1858 ble Sundfossdammen ved Eidsvoll ferdig og den hevet vannstanden i Vorma slik at dampbåtene kunne gå mellom Mjøsa og Eidsvoll.<ref name="kvalitet" /> Mjøsas vannstand er regulert opp flere ganger (andre gang 1909) og i 1947 ble reguleringen overtatt av staten. Siden 1961 har Mjøsa hatt samme nivå som i dag. Reguleringen av Mjøsa skjer ved [[demning]]en og [[sluse]]n ved [[Svanfossen]] før [[Vorma]] renner ut i [[Glomma]]. Mjøsa reguleres ved Svanfoss slik at Vorma ovenfor Svanfoss sammen med selve Mjøsa inngår i [[Reguleringsmagasin|magasinet]].<ref name="Selstad 1991" /> I løpet av vinteren reduseres vannstanden<ref name="eidsivaenergi.no"/><ref name="NVE-Vannstand"/> så mye  at de fleste [[Lystbåt|småbåt]]havnene ikke kan benyttes, og [[Skibladner]] ikke kan bruke [[Kai (sjøfart)|kai]]anlegg, før vårflommen og [[snø]]smeltingen øker vannstanden igjen. I juli 1927 ble vannstanden målt til 125,89 moh.,<ref name="dybdekart" />, 24. juli 1789 ([[Storofsen]]) ble vannstanden målt til 127,79 moh., og 11. juli 1995 ([[Vesleofsen]]) ble vannstanden registrert til 125,63 moh.<ref name="Petterson" /> [[Storflaumen i 1860|Flomtoppen 22. juni 1860]] var bare et par centimeter under Storofsen og vannet sto i Storgata på Hamar.<ref name="kvalitet" /> Mjøsa er med 1312 millioner m³ Norges femte største reguleringsmagasin,<ref>{{Kilde www|url=https://www.vasskrafta.no/dammar/dei-storste-reguleringsmagasina-i-noreg-article224-477.html|tittel=Dei største reguleringsmagasina i Noreg|besøksdato=2023-10-5|forlag=vasskrafta.no|arkiv-dato=2019-07-18|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20190718183249/http://www.vasskrafta.no/dammar/dei-storste-reguleringsmagasina-i-noreg-article224-477.html|url-status=yes}}</ref> regnet etter volum mellom høyeste og laveste regulerte vannstand.<ref name="Petterson" />

=== Temperatur ===
Høst og vår er vanntemperaturen nokså lik fra overflaten til bunnen, mens om sommeren stiger overflatetemperaturen til 13-16&nbsp;°C og opp til 20&nbsp;°C innerst i [[Furnesfjorden]]. Det relativt varme overflaten på 13-16&nbsp;°C kan i august gå ned til omkring 10-15 meter dybde. Om sommeren kan vind og strøm føre til store forskjeller i overflatetemperature mellom ulike deler av Mjøsa slik at overflatetemperaturen ved Minnesund kan være under 10&nbsp;°C samtidig som det er opp mot 20&nbsp;°C i Furnesfjorden. Når innsjøen er islagt er vannmassene mer i ro og temperaturen stiger fra de laveste temperaturene rett under isen på overflaten til 3-4&nbsp;°C i dypere vannmasser. Innerste delen av Furnesfjorden og Mjøsa nord for Vingrom fryser ofte til i desember (og der kan den bli liggende til mai). I januar blir normalt hele Furnesfjorden og Mjøsa sør til Helgøya blir islagt. I kalde vintre kan hele Mjøsa bli islagt i løpet av februar. Isløsningen ved Helgøya begynner normalt i april.<ref name="kvalitet" />

== Tilløp og utløp ==
[[Fil:Gjøvik sett fra Bergstoppen.JPG|thumb|[[Gjøvik]] i forgrunnen, med [[Nes (Ringsaker)|Nes]] til venstre og [[Helgøya]] med [[Stange]] i bakgrunnen. Til høyre er [[Østre Toten]] og Skreiafjellene. {{Byline|Øyvind Holmstad}}]]
[[Fil:Mjøsa isdekket - 3.JPG|thumb|Mjøsisen legger seg vanligvis først sørover til Gjøvik, hvor Mjøsa vier seg ut. Ofte stanser isen ved Gjøvik, men kommer den seg først forbi her legger den seg gjerne helt fram til Minnesund. {{Byline|Øyvind Holmstad}}]]
Nedbørfeltets høyeste punkt er [[Galdhøpiggen]] og midlere felthøyde er 950 moh. Største [[elv]] som renner inn i Mjøsa er [[Gudbrandsdalslågen]] (nedbørfelt {{Formatnum:11500}} km²), helt i nordenden av Mjøsa ved [[Hovemoen]] i [[Lillehammer]].<ref name="Petterson"/> Lågen står for om lag 85 % av den totale tilførselen til Mjøsa, mens resterende kommer fra flere elver av ulik størrelse.<ref name="Selstad 1983"/> Om lag tre fjerdedeler av tilsiget skriver seg fra det nordvestlige hjørnet av nedbørsfeltet (i og omkring Jotunheimen, [[Breheimen]] og [[Ottadalen]]).<ref name="Heitkøtter"/> Lågendeltaet, Lågens utløp i Mjøsa, strekker seg om lag fra Gausas utløp til om lag Trossetsanden ovenfor Lillehammer bru.<ref name="kvalitet" /> NVEs innsjødatabase angir Mjøsas nordgrense ved Moshølen mellom Hovemoen og Jørstadmoen.<ref name="Innsjødatabase"/> Hos Kartverket er Lågen avmerket til Lillehammer bru.<ref name="Norgeskart"/>

Elver som renner inn i Mjøsa fra vest:
* [[Rinda (Lillehammer)|Rinda]]
* [[Vismunda]]
* [[Stokkeelva]]
* [[Hunnselva]]
* Heggshuselva
* [[Lenaelva]]
* [[Skulhuselva]]
* [[Bråstadelva]]

Elver som renner inn i Mjøsa fra øst:
* [[Mesna]] (Kartverkets kart angir at Mesna munner ut i Lågen<ref name="kart2014" />)
* [[Moelva (Ringsaker)|Moelva]]
* [[Brumunda]] til [[Furnesfjorden]]
* [[Skanselva (Ringsaker)|Skanselva]] til Furnesfjorden 
* [[Svartelva (Hedmark)|Svartelva]] og [[Flagstadelva]] renner ut i [[Åkersvika]] ved Hamar
* [[Starelva]] ved [[Tangen (Stange)|Tangen]]
* [[Vikselva]] ved Tangen

Den eneste elv som renner ut av Mjøsa er [[Vorma]], helt sør i ved [[Minnesund]]. Total nedbørfelt ved utløpet er 16 568&nbsp;km² og middel avrenning er 330 m<sup>3</sup>/s.<ref name="Petterson" />

== Forurensningshistorie ==
I 1871 ble [[Hamar]] rammet av en [[tyfus]]-[[epidemi]] som varte i ti år. Den berodde på at [[Kloakk (avfallsprodukt)|kloakken]] ble sluppet ut for nær vanninntaket. I 1899 tok [[Hartvig Huitfeldt-Kaas]] de første vitenskapelige prøvene som dokumenterte at [[alge]]innholdet i Mjøsa var for høyt. De ble først analysert i 1946. I 1931 ble [[Gjøvik]] rammet av en [[tyfus]]epidemi, som resulterte i at nitten [[menneske]]r mistet livet. Vannkilden ble mistenkt siden en fange i fengselet, som fikk vann og brød, også ble syk.

Fra 1940 til 1970 ble flere hundre tonn [[ammunisjon]] fra [[håndvåpen]] og [[Sidewinder]] missiler dumpet i Mjøsa av [[Forsvaret]] og [[Raufoss Ammunisjonsfabrikker]].<ref>{{cite web |title=FFI: Mye mer ammunisjon enn tidligere antatt er dumpet i Mjøsa |url=https://www.tu.no/artikler/ffi-mye-mer-ammunisjon-enn-tidligere-antatt-er-dumpet-i-mjosa/530573 |website=Tu.no |publisher=[[Teknisk Ukeblad]] |date=4. mai 2023}}</ref>

Fra slutten av [[1940-årene]], og frem mot de første virkingene av [[Mjøsaksjonen]] på slutten av 1970-tallet, var vannet så grumsete at guttene som stupte etter [[mynt]]er som passasjerene på [[Skibladner]] kastet ut, måtte fange dem innen de falt i vannet og ble borte. Sent i [[1960-årene]], verst i 1969, var Mjøsa så full av [[blågrønnbakterier]] at en ikke så sine egne tær når en stod med vann til knærne. I begynnelsen av [[1970-årene]] var [[siktedyp]]et i vannet fem–seks meter. I perioden 2001–2008 var det gjennomsnittlig sju–ti meter.<ref name="niva09"/>

Vannkvaliteten har vært overvåket etter tiltak for å bedre vannkvaliteten fra omkring 1980. På 1970-tallet ble det registrert stor oppblomstring av alger og bakterier i fjorden på grunn av forurensing (overgjødsling).<ref name="kvalitet"/>

Kloakk og annet avløp fra omkring 200.000 mennesker havner i Lågen og Mjøsa. Også utslippene fra industri og fra jordbruk var en stor belastning.<ref name="Nordsveen" /> I 1970-årene var utslippene av [[fosfor]] på 460 [[tonn]]. I 2008 er de på 190 tonn hvert år. I [[1970-årene]] var det tolv [[mikrogram]] fosfor per liter mjøsvann. I 2008 er det fire [[mikrogram]]. I gjennomsnitt er det i 2008 over åtti prosent mindre [[alge]]r i Mjøsa enn det var i 1970-årene.

Offisielle data om norske innsjøer, elver og fjorder kan finnes i internett-tjenesten Vann-Nett<ref name="Vann-nett Portal"/>, som eies av miljøforvaltningen og Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE). I Vann-Nett finnes også oppdatert informasjon om miljøtilstanden i Mjøsa<ref name="Vann-nett Mjøsa"/>.
[[Fil:la2-demis-mjosa.png|thumb|Mjøsa]]

=== Drikkevann ===
Omkring 80.000 personer får sitt drikkevann fra Mjøsa. Lillehammer bruker grunnvann nær Lågens utløp og ved høye vannstander kommer også vann fra Mjøsa inn i løsmassene. Vannverkene i Mjøsa har inntak på 100 til 200 meters dyp. Nedenfor Minnesund er det i tillegg vannverk i Akershus og Østfold knyttet til vassdraget.<ref name="kvalitet" />

=== Miljøgifter som har blitt funnet i Mjøsa ===
Konsentrasjonen av [[kvikksølv]] i fisk har gått betydelig ned siden de høye nivåene på 1960- og 1970-tallet, men for ørret var det en viss økning i 2006–2011 sammenliknet med data fra de foregående ti år. For [[ørret]] er det overveiende sannsynlig at kvikksølvkonsentrasjonen overskrider omsetningsgrensen på 0,5&nbsp;mg for fisk større enn 55&nbsp;cm eller 1,9&nbsp;kg.<ref name="rfr1"/>

Siden midten av 2000-tallet har det vært en betydelig reduksjon i konsentrasjonene av de [[bromerte flammehemmere]] PBDE (Polybrominated diphenyl ethers) og HBCD (Hexabromocyclododecane) i fisk og dyreplankton i Mjøsa. Konsentrasjonene av PBDE i [[lagesild]] var i 2011 på omtrent samme nivå som i 1993 og 1995, dvs. før de store lokale utslippene startet, trolig fra Gudbrandsdalen Uldvarefabrikk på Lillehammer.<ref name="rfr1" />

Midlere konsentrasjon av [[dioksiner]] og dioksinliknende [[Polyklorerte bifenyler|PCB]] i ørret (2,9&nbsp;kg) var 2,7 pg TE/kg våtvekt, dvs. under omsetningsgrensen på 8 pg TE/kg våtvekt.<ref name="rfr1" />

Norsk institutt for vannforskning og Universitetet i Stockholm har påvist at to typer [[siloksaner]] (D5 og D6) hoper seg opp i fisk (ørret, lågåsild og krøkle) og dyreplankton i Mjøsa. Studien viser at nivåene av siloksaner i Mjøsa og Randsfjorden er mye høyere enn i Femunden, og at disse stoffene trolig kan finnes i de fleste innsjøer i folketette områder.<ref name="Forskning.no"/><ref name="MD 81/2013"/>

* [[Perfluoroktylsulfonat]]

== Dyreliv i Mjøsa ==
Mjøsa er åsted for Norges største innlandsfiske og er også en av landets mest artsrike innsjøer. Noe arter som abbor og ørekyt er [[bentisk]] (lever nær bunnen eller i strandsonen), arter som lagesild og harr lever mest i de frie (pelagiske) vannmassene.<ref name="kvalitet" /> Hver høst fanges [[lagesild]] langs de nordre deler av innsjøen, 150–200 [[tonn]] tas opp i det organiserte fisket hver sesong. Lagesild-fisket er omtalt så tidlig som i [[1462]]. Det er flere stammer av storvokst [[Mjøsørret|ørret i Mjøsa]], blant annet hunderørreten som vandrer opp i nedre del av Gudbrandsdalslågen for å gyte, og Brumundaørreten som gyter i [[Brumunda]] ved [[Brumunddal]]<ref name="NINA485"/> Mjøsørreten består av flere stammer som vandrer opp i sine elver og bekker for å gyte, men som bruker Mjøsa som oppvekstområde. De største ørretene bruker Lågen som gyteområde. Mjøsørretens særpreg skyldes at innsjøen er stor og dyp, at det finnes mange gode gyteelver og at det er godt beite på mindre fisk.<ref name="kvalitet" />

Det er funnet 21 fiskearter i Mjøsa:<ref name="Vassdragsforbundet1"/>

{{Kolonner}} 
* [[Abbor]]
* [[Ørret]]
* [[Lagesild]]
* [[Sik]]
* [[Harr]]
* [[Gjedde]]
* [[Lake (fisk)|Lake]]
* [[Mort]]
* [[Karuss]]
* [[Krøkle]]
* [[Hork]]
* [[Vederbuk]]
* [[Nipigget stingsild]]
* [[Hornulke]]
* [[Brasme]]
* [[Bekkeniøye]]{{tr}}
* [[Gullbust]]
* [[Elveniøye]]
* [[Steinsmett|Steinsmett (Steinulke)]]
* [[Laue]]
* [[ørekyt]]

Det er mange arter av [[plankton]]iske krepsdyr i Mjøsa. Vanlig arter er de calanoide [[hoppekreps]]ene ''Eudiaptomus gracilis'', ''Limnocalanus macrurus'' og ''Heterocope appendiculata'', de cyclopoide hoppekrepsene ''Cyclops lacustris'', ''Thermocyclops oithonoides'' og ''Mesocyclops leuckarti'', og [[Vannlopper|vannloppene]] ''Daphnia galeata'', ''Daphnia cristata'', ''Bosmina longispina'', ''Holopedium gibberum'' (gelekreps), ''Leptodora kindtii'' og ''Polyphemus pediculus''.<ref name="niva09" />

Noen dyrearter som er avhengig av kaldt vann, vandret inn i Mjøsa i perioden med store [[Bredemt innsjø|bredemte innsjøer]] rett etter [[Weichsel (glasial)|istidens]] slutt. Det gjelder for de såkalte [[istidskreps]]ene: ''[[Mysis|Mysis relicta]]'', [[firetornet istidskreps]], [[trollistidskreps]] og [[hoppekreps]]en ''Limnocalanus macrurus''. Til [[Mjøsa-Storsjø-fiskene]] som innvandret fra øst hører mort, krøkle, steinsmett, lagesild, vederbuk, brasme, gullbust, laue, hork, karuss, hornulke.<ref name="Økland 1999"/>  Dypvannsfisken hornulke ble ikke oppdaget før i 1978. [[Røye]] finnes ikke i Mjøsa, selv om den forekommer i sammenlignbare innsjøer som [[Randsfjorden]] og [[Tyrifjorden]]. Det kan tenkes at den blir utkonkurrert av andre planktonetere som krøkle, sik og lagesild.<ref name="miljøstatus.no"/><ref name="Vassdragsforbundet2"/> Det ble satt ut ål omkring 1900, men det er ikke registrert fangst utenom ål som har blitt tatt i Gausa. Noen av tilløpselvene har kreps.<ref name="kvalitet" />

På grunn av forurensning med [[dioksin]] og [[polyklorerte bifenyler|PCB]] advarer Mattilsynet mot å spise [[lever]] av lake fisket i [[Furnesfjorden]].<ref name="mattilsynet, 2023-10-31"/> 

De advarer også generelt mot å spise stor [[abbor]], [[gjedde]], [[røye]] og [[ørret]] på grunn av [[kvikksølv]]forurensning.<ref name="mattilsynet, 2023-09-25"/> Gravide, ammende og barn under fem år advares generelt mot å spise selvfisket ferskvannsfisk på grunn av kvikksølvforurensning.<ref name="mattilsynet, 2023-09-25"/> Fisk og sjømat fra restaurant og butikk er underlagt kontroll og skal overholde grenseverdier som sikrer matkvaliteten.<ref name="mattilsynet, 2023-10-31"/>

[[Åkersvika naturreservat|Åkersvika]] er fredet som naturreservat.
[[Fil:Mjøsa_panorama.jpg | thumb | Mjøsa sett mot Helgøya og [[Hovinsholmen]].]]
[[Fil:1300. Eidsvold, Udsigt over Mjøsen, ca 1892 (8385211393).jpg|thumb|Eidsvoll rundt 1892 {{Byline|[[Axel Lindahl]]}}]]
[[Fil:Skibladner.jpg|thumb|[[DS «Skibladner»]]]]
[[Fil:Båthavna Hamar og Hamar Båtforening.jpg|thumb|Fritidsbåter ved småbåthavna i Hamar.]]
[[Fil:Redningsskøyta_på_Mjøsa.JPG|thumb|[[RS «Mjøsvekteren»]]. {{Byline|Øyvind Holmstad (2012)}}]]

== Samferdsel ==
Minnesundet, utløpet av Mjøsa til [[Vorma]], krysses av tre broer, [[Minnesund jernbanebru]], [[Minnesund bru]] (Nye Minnesundbrua, [[Europavei 6 (Norge)|E6]]) og [[Langset bru]] (Gamle Minnesundbrua). [[Nessundet bru]] til Helgøya åpnet 1957. [[Framnesbrua]] krysser nordenden av [[Furnesfjorden]]. Ved Lågens utløp i nordenden av Mjøsa går [[Vingnesbrua]] og [[Lillehammer bru]] (E6) over sundet. E6 krysser også Mjøsa på [[Mjøsbrua]].

{| class="wikitable"
|+Damp- og motorbåter på Mjøsa<ref name="Nordsveen" />
|-
! Type!! Bygget år!! Antall
|-
| Hjuldampere|| 1840–1867|| 6
|-
| Lektere|| 1840–1898|| 30
|-
| Passasjer- og godsbåter || 1867–1908|| 10
|-
| Lastebåter || 1870–1923 || 7
|-
| Div motorbåter || 1908–1946 || 7
|-
| Tømmertrekker|| 1920–1949 || 5
|-
| Ferjer || 1923–1974 || 8
|-
| || Sum || 73
|}

=== Historie ===
Mjøsa har historisk sett vært en transport- og ferdselsåre, selv i islagt tilstand. I [[Sverres saga]] fortelles at kong Sverre trakk båter fra Randsfjorden over Einavatnet og langs Hunnselva til Mjøsa. Vindforholdene gjør seiling langsomt sammenlignet med på kysten, og de enkle råseilene kunne ikke brukes til kryssing.<ref name="Selstad 1991" /> Varetransporten på innsjøen var trolig omfattende og godt organisert i vikingtiden og i Hamars storhetstid i høymiddelalderen. [[Føringsbåt (Mjøsa)|Føringsbåter]] på Mjøsa er kjent fra skriftlige kilder fra 1600-tallet og fremover. Båtene var trolig, som [[Torgunrudbåten]], relativt flatbunnet for å kunne gå inntil de grunne strendene, men de hadde kjøl. Nordover gikk salt, korn (i dårlige år), jern, kaffe, sukker og tobakk; sørover gikk sprit, glass, malm, tømmer, ost, smør og i god år korn. «Dølvegen» var isvegen på langs av Mjøsa mellom Eidsvoll og Fåberg, navnet kommer av at trafikken var dominert av gudbrandsdøler som tok på seg dette som ekstraarbeid om vinteren. Trafikken på tvers av Mjøsa var mer dominert av persontransport – handelen mellom øst og vest var liten fordi det ble produsert nokså like varer, en situasjon som endret seg da Hamar ble kjøpstad i 1849 og leveringer til blant annet melkefabrikken tiltok. Kirker og større gårder på østsida hadde til dels eiendom og sæterretter på andre siden av innsjøen. Helt fra middelalderen av omfattet administrative inndelinger tildels områder på begge sider, for eksempel hørte [[Redalen]] (nå i Gjøvik) lenge til Ringsaker sogn.<ref name="Nordsveen" />

Før 1840 ble alle markedene i området holdt om vinteren for å kunne frakte varer på snøføre og is.<ref name="Nordsveen" /> Fra 1600-tallet var bøndene pliktig til å bygge, holde og føre båter for å transportere [[øvrighet]]spersoner. Trafikkene med disse såkalte kongsbåtene gikk særlig fra Eidsvoll og nordover til flere havner rundt Mjøsa. På begynnelsen av 1800-tallet kom føringsbåtene, som var åpne klinkbygde lastebåter (jakter) med stort råseil. Et eksempel på en slik båt er vraket av Torgunrudbåten, som ble gjenstand for flere marinarkeologiske undersøkelser i løpet av 1980-årene. Torgenrud-båten kunne frakte opp til 10 tonn jordbruksprodukter. Såkalte mjøsjakter var i bruk til tung varetransport også etter at dampbåtene kom rundt 1860. Mjøsjaktene var 15-20 meter lange klinkbygde seilbåter, de fleste hadde base i Totenvika.<ref name="kvalitet" />

Lillehammer vokste frem som en markedsplass og omlastingsplass mellom dalstrøkene og Mjøsa. Lillehammer fikk bystatus i 1842. Hamar fikk bystatus i 1849 for å stimulere handelen Østerdalen-Hedmarken-Christiania.<ref name="Nordsveen" />

Etter anlegg av Hovedbanen ble det satt opp en reguleringsdam i Sundfossen nedenfor Eidsvoll, vannstanden i Vorma mellom Minne og Eidsvoll ble da hevet og dampbåtene kunne gå til Eidsvoll hele året. Det ble også bygget et sluseanlegg i Sundfossen slik at båtene kunne gå hele Vorma. Slusene ved Sundfossen ble revet da slusene i [[Svanfossen]] ble bygget i 1910.<ref name="Nordsveen" />

Det var ferjetrafikk over Vingnessundet og over Minnestryken, disse ble avløst av bruer. Over Nessundet var det også bilferje før den ble avløst av bru.<ref name="Nordsveen" /> Ferjetrafikken over Minnesundet ble nedlagt i 1925 da broen ble åpnet.<ref name="Johnsen" />

Etter andre verdenskrig drev SAS forsøksvis direkterute mellom Lillehammer og København med flystripe på Mjøsisen.<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1997 | tittel = Fåberg og Lillehammer | isbn = 8290385234 | utgivelsessted = [Lillehammer] | forlag = Fåberg og Lillehammer historielag | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009120904039 | side = }}</ref>

==== Dampbåtene ====
I august 1840 ble Norges første jernskip, og Mjøsas første dampskip [[DS «Jernbarden»]] sjøsatt ved Eidsvoll. Dette skipet markerte et teknologisk løft som resulterte i økende transportvolum og hurtigere transport mellom havnene.<ref name="Arkivnett - Mjøsa"/> «Jernbarden» gikk i rutefart to ganger i uken sommerhalvåret fra 1841. I 1847 ble dampskipet «Dronningen» satt i trafikk, den var spesielt innredet for passasjertrafikk med seks lugarer og større maskin. Både «Dronningen» og «Jernbarden» ble anskaffet av selskap dannet av bønder i Fåberg og handelsmenn på Lillehammer. Handelsmenn i Christiania hadde også interesser i dampskipene, planer om jernbane Hamar-Elverum gjorde at også østerdøler investerte i dampskip på Mjøsa. Brenneriene langs Mjøsa, som bøndene også investerte i for å sikre avsetning av varer, hadde stort transportbehov.<ref name="Nordsveen" /> I 1844 ble Minnesundet opprensket slik at dampskip kunne gå helt til Eidsvoll. «Dronningen» stakk ikke så dypt og gikk helt ned til Eidsvoll. Da Skibladner og Færdesmanden ble satt i trafikk høsten 1856 var en kommunikasjonsrevolusjon gjennomført i Mjøsdistriktet.<ref name="Nordsveen" />

[[Hovedbanen]] ble anlagt i 1854 for å knytte Christiania sammen med båttrafikken på Mjøsa.<ref name="Bjørnland"/> Bakgrunnen for dette var at vegene mellom Eidsvoll og hovedstaden var av dårlig forfatting, og ikke minst på grunn av næringslivet både i innlandet og hovedstaden var avhengig av å få transportert ut tømmer til eksport. Christiania var en direkte konkurrent til Sarpsborg og Fredrikstad, men manglet fordelen av en stor elv som kunne bringe store kvanta med tømmer fra Østlandet. Fra 1840 var det blitt oppgangstider for tømmernæringen hvor Stortinget senket eksportavgiften og hvor Storbritannia, som stod for 1/3 av den totale norske tømmereksporten, senket tollsatsene kraftig.<ref name="Strømnes"/> En bedre transportåre mellom Mjøsa og hovedstaden var noe som hadde opptatt myndighetene fra århundreskiftet av. Blant annet hadde en kommisjon kommet med forslag i perioden 1805–1806 med å gjøre Glomma og Vorma farbar for større båter mellom Mjøsa og Øyeren, og bygge en kanal fra [[Nitelva]] til [[Maridalsvannet]] via [[Akerselva]] og ned til havna i hovedstaden.<ref name="Strømnes" />

I 1861 tok det statseide [[Norsk Hoved-Jernbane]] over jernbanen og båtene fra engelske eiere. Jernbaneselskapet drev fra da av både Hovedbanen og båtene «Jernbarden», «Dronningen» og den nye «Kong Oscar» (1867). «Jernbarden» slepte også lektere med tunglast etter seg. I 1861 ble «Dalegudbrand» flyttet fra Losna (der den ikke var særlig egnet) ned til Mjøsa.<ref name="Nordsveen" /> I den spente tiden før unionsoppløsningen i 1905 ble det arbeidet med konkrete planer for utruste båtene på Mjøsa og Øyeren med kanoner i tilfelle svensk innmarsj.<ref name="Nordsveen" />

Dampbåten [[DS «Lillehammer»]] gikk fra 1. juni 1908 i trafikk mellom Lillehammer og Gjøvik.{{Sitat|Jernbarden selv kan synge<br />
sin egen Poesi,<br />
som Bølgens hvide Tunge<br />
skal højlydt stemme i.<br />
Og alt som stærken Bølge<br />
har sjunget ud sit Chor,<br />
den i et Æresfølge<br />
med Perler strøer hans Spor.

Da maae vel norske Hjerter<br />
forene sig i Sang<br />
til jublende Koncerter<br />
med Vovers stærke Klang,<br />
fra Minde, hvor nu Valen<br />
er rød af Kløvrens Blod<br />
til vi i Gudbrandsdalen<br />
alt øine Dovres Fod?

Se, alt som Snekken higer,<br />
som Fjernerne forgaae,<br />
se gamle Kongeriger<br />
i lange Omrids blaa!<br />
Som Mjøsens Kongethrone<br />
hist dukker Helgø frem.<br />
O her lad Sangen tone<br />
i Hjertet af vort Hjem!<br />|[[Henrik Wergeland]], «Til Mjøs-Dampbaaden [[Jernbarden]]»|
align=right}}

==== Tømmerfløting ====
I løpet av [[1600-tallet]] ble Mjøsa og hele [[Glommavassdraget]] tatt i bruk til [[tømmerfløting]]. Tømmeret ble stablet i bommer og seilt over innsjøen, bommene kan også ha blitt rodd i perioder med for lite vind. På 1850-tallet begynte «Færdesmanden» med trekking av tømmer. Tømmertrekkingen fikk stort omfang på 1870-tallet, tømmeret ble ført videre ned Vorma og Glomma. Særlig perioden 1900–1960 hadde denne virksomheten stort omfang på Mjøsa.<ref name="Nordsveen" /> Tømmerfløtinga på Mjøsa ble nedlagt i [[1980]], bl.a. fordi [[tømmer]]et ikke lenger skulle til [[Borregaard]], men til [[Tofte]] og derfor kunne det ikke fløtes.

Fløtingen på Glomma ble nedlagt i 1985.<ref name="Vestheim"/>

==== Jernbane ====
Vegen Christiania-Øyeren-Mjøsa var rundt 1850 landets mest trafikkerte. En jernbane, på planstadiet kalt Mjøsbanen, på bare 65&nbsp;km fra Christiania til Eidsvoll knyttet dampbåtene på Mjøsa med hovedstaden og havet. I 1849 kom det også dampbåt på [[Losna (innsjø)|Losna]] med forbindelse til Ringebu, nesten halvveis fra Oslo til Trondheim.<ref name="Nordsveen" /> Med [[Hovedbanen]]s ferdigstillelse ved Eidsvoll i 1854 var dampskipene på Mjøsa inne i en gullalder, med stiftelsen av [[Oplandske Dampskibsselskab]] og anskaffelsen av [[DS «Færdesmanden»]] og [[DS «Skibladner»]] i 1856. Vorma og Minnesundet ble rensket opp slik at dampskipene kunne gå ned til Eidsvoll der det ved Eidsvoll stasjon var direkte overgang mellom båt og tog.<ref name="Nordsveen" />

Med jernbane fra hovedstaden og dampskip på Mjøsa sank reisetiden betraktelig fra Kristiania og Mjøsbyene, samt foten av [[Gudbrandsdalen]]. Når så [[Hamar-Grundsetbanen]] stod ferdigstilt i 1862 ble reisetiden også forkortet mot [[Østerdalen]], en trend som fortsatte helt til ferdigstillelsen av hele [[Rørosbanen]] frem til [[Trondheim]] i oktober 1877.<ref name="Bjerke/Holom"/> Man kunne da bytte mellom tog og båt både på Eidsvoll og Hamar stasjoner med direkte tilknytting til havneanleggene. Også dampbåtbryggene på Gjøvik og Lillehammer ble drevet som jernbanestasjoner.<ref name="Nordsveen" /> Dampskipenes gullalder avtok med åpningen av [[Hedemarksbanen]] langs Mjøsa i 1880, da man for første gang fikk en sammenhengende jernbanestrekning helt frem til Trondheim, dog med [[sporbrudd]] på [[Hamar stasjon]]. Mot slutten av 1800-tallet var dampskipene i bruk som lokalrutebåter, før turismen begynte å sette sitt preg på begynnelsen av 1900-tallet. De første turistene var trolig engelske besøkende som fra 1850-tallet av med bane og båt kunne komme seg relativt raskt til Gudbrandsdalen og fjellene rundt.<ref name="Nordsveen" />

Etter åpning av [[Hamar-Grundsetbanen|Grundsetbanen]] (Hamar-Elverum) ble Hamar det nye handelssenteret og Lillehammer var avhengig av dampbåtene som ikke kunne gå de to månedene Mjøsa var islagt. Ved tilknytning mellom Grundsetbanen og Hovedbanen i 1880 overtok Hamar som omlastingsplass mellom båt og bane.<ref name="Nordsveen" /> Lillehammers situasjon endret seg i 1894 da byen fikk jernbaneforbindelse.

Gjøvik og Skreia fikk [[Gjøvikbanen|jernbaneforbindelse]] i 1902, og med [[Valdresbanen]] forsvant trafikken til Valdres og Lærdal om Mjøsa.<ref name="Nordsveen" />

=== Biltrafikk, ferger og kjøreveier ===
I 1859 åpnet kjøreveien mellom Gjøvik og Odnes ved Randsfjorden med forbindelse videre til Lærdal. Etter dette gikk mye av trafikken mellom Christiania og Bergen om Mjøsa og Gjøvik. Jernbaneselskapet drev også kjøring med hest og vogn mellom Odnes og «Gjøvik Station» (dampbåtbrygga).<ref name="Nordsveen" />

På begynnelsen av 1900-tallet ble forbrenningsmotoren stadig vanligere, både i båt og i biler. I 1923 ble den første bilfergen, [[MF «Mjøsfærgen»]],  satt inn i drift mellom Gjøvik, [[Mengshol]] og Smedstua (begge sistnevnte på [[Nes (Ringsaker)|Nes]]).<ref name="NRK1.11635983"/> Gjøvik-Mengshol var lenge en av de mest trafikkerte strekningene i landet.<ref name="Nordsveen" /> I 1984 fraktet Mjøsfærgen 335.485 kjøretøy og 742.000 personer, omtrent tre ganger så mange som i 1965. I 1955 ble det fraktet 28.800 kjøretøy, sammenlignet med 118.700 i 1965.<ref name="Johnsen"/> Den siste ferga var «Mjøsfærgen V», som ble solgt ut av distriktet da [[Mjøsbrua]] ble åpnet i 1985.

I 1938 ble [[MF «Helgøya»]] satt i drift mellom Helgøya og Nes. Ferga var i drift fram til 1957, da det ble bygget bru over Nessundet.  MF «Helgøya» gikk senere en tid i Tyrifjorden, og er nå utstilt i Mjøssamlingenes museum på Minnesund.<ref name="Fartøyvern"/> I vinterhalvåret måtte fergen bryte råk gjennom isen.<ref name="Selstad 1991"/>

Ruten mellom Hamar og [[Kapp]] på Toten via Nes ble trafikkert av MF «Hamar-Kapp-Ferjen». Båten ble bygget ved Sterudodden i 1951 for Hamar og Nes Dampskibsselskap. I 1965 kolliderte ferga med brua over til Helgøya og fikk store skader.<ref name="Mjøssamlingene"/>
I 1968 sank ferga ved kaia på Nes, og i 1972 gikk selskapet konkurs. Båten ble hevet, og i 1975 fikk den navnet «Opplandsfergen». I 1979 sank ferga igjen, denne gang ved Hamar. Den ble da rigget ned til lekter, og var som sådan i bruk ved byggingen av Mjøsbrua i 1983-85. I 1987 sank fartøyet atter en gang, og ble da aldri tatt i bruk igjen. Restene ble hogd opp i 1989.<ref name="NRK1.596071"/>

[[Europavei 6 (Norge)|E6]] (Riksvei 50 frem til 1965) gikk før ferdigstillelsen av Mjøsbrua på østsiden av Mjøsa mellom Moelv og Lillehammer, men siden 1985 har E6 krysset Mjøsa over Mjøsbrua mellom Moelv og Biri. Mellom [[Minnesund]] og [[Moelv]] går E6 på innsjøens østside, og mellom Biri og Lillehammer følger E6 innsjøens vestre bredd. Fra Mjøsbrua ved Biri går også [[Riksvei 4|Rv. 4]] frem til Gjøvik langs Mjøsas vestre bredd.

Mellom Minnesund og Skaberud langs Mjøsas østre ble E6 utvidet i perioden 2012–2015 til firefelts motorveg, samtidig som det ble anlagt nytt dobbelspor for Dovrebane parallelt med denne vegen.<ref name="Vegvesen1"/> Anleggsarbeidet omfatter blant annet mudring i strandsonen.<ref name="Vegvesen2"/>

[[Fylkesvei 33]] går langs den vestlige bredden mellom Minnesund og Gjøvik, fra Gjøvik går [[riksvei 4]] nordover til kryss med E6 ved Mjøsbrua.
[[Fil:Eidsvoll minnesund IMG 6225 (cropped).JPG|thumb|Broene ved [[Minnesund]] og overgangen fra Mjøsas sørende til [[Vorma]]. {{byline|2013}}]]
[[Fil:Vegarbeider på ny E6 mellom Kolomoen og Minnesund ved Mjøsa-4.JPG|thumb|Utvidelse av [[E6]] til motorvei langs Mjøsa i 2013. Utbedret jernbanespor til Minnesund-Hamar ble anlagt like nedenfor i samme prosjekt.]]
==== Isveger ====

Ved spesielt gunstige isforhold vinterstid har man brøytet kjørbare [[isvei]]er tvers over Mjøsa. Isveier var også utbredt fra tidlige tider, da også på langs med den såkalte «Dølavegen» mellom Eidsvoll og [[Fåberg]].<ref name="Arkivnett – Dølavegen"/> Isvegene var viktige, men lunefulle med tåke, råker og overvann. I 1952 gikk for eksempel en lastbil med levende okser gjennom isen. Isvegene overtok gjerne når båtene ikke kunne gå. Til langt inn på 1900-tallet hadde isvegene betydning for person- og godstransporten. I 1918 var det 19 fylkeskommunale isveger med samlet lengde 93&nbsp;km på Mjøsa, kommuner og privat hadde ansvar ytterligere 196&nbsp;km isveger. Etter 1900 tok jernbanen over nord-sør trafikken og isvegene fikk mindre betydning. Krysningene Nes-Hamar, Nes-Gjøvik og Moelv-Biri var særlig viktige. Isvegen mellom Moelv og Biri kunne brukes i 3-4 måneder hvert år og 2 måneder mellom Tingnes og Hamar, men det noen år ble ikke innsjøen islaget eller hadde ikke kjørbar is. For eksempel på 1930-tallet var innsjøen isfri mellom Gjøvik og Mengshol hele vinteren. Nord i Mjøsa er det nesten alltid is. Vanligvis legger isen seg midtvinters mellom 15. januar og 15. februar. I 2003 ble det brøytet veg mellom Hamar og Nes, Stange og Helgøya og Gjøvik og Mengshoel. På turen mellom Nes og Hamar gikk reisetiden ned fra 30 minutter til 5 minutter.<ref name="HA 2003"/>

Før bilens tid var isvegene mye trafikkert med hest og slede. Før kjøleskapets tid ble det også skåret is til kjøling om sommeren, og denne isdriften laget også huller i isen. I 1869 kom det en egen lov om «issvekking» som påla alle å merke råker og hull. Omkring 1900 var det ansatt egne isvegvoktere. I 1936 krevde Vegdirektoratet 35–40&nbsp;cm is før lastebiler. På 1950-tallet ble det satt 35&nbsp;km/t som høyeste fart på isveger, det var ikke tillatt å stoppe, isen måtte være 20–25&nbsp;cm før det ble åpnet for trafikk og for lastebiler på 12 tonn måtte det være 60&nbsp;cm stålis. For 1963 anslås trafikken mellom Hamar og Nes til 25.000 kjøretøy. Trafikken på isveger og med ferje illustrerte potensialet for bru.<ref name="Johnsen" />

=== Annen båttrafikk ===
Det er et antall båtforeninger, seilforeninger og organiserte båthavner rundt Mjøsa. I august [[2006]] er det opprettet [[basestasjon]] for [[Maritim VHF]] på Bangsberget ved [[Brumunddal]]. Den gir kontakt med [[Tjøme Radio]] på kanal 16, kanal 70 og med arbeidskanal 21. Dette er den første basestasjon for [[maritim VHF]] i innlandet i [[Norge]]. [[Redningsselskapet]] har siden 1994 hatt en egen [[redningsskøyte]] på Mjøsa, fra 2012 [[RS «Mjøsvekteren»]].<ref name="Redningsselskapet"/>

== Kulturminner ==
[[Mjøssamlingene]] er Mjøsas sjøfartsmuseum. [[Mjøskastellet]] var et kastell på øya [[Steinsholmen]] like sør for Moelv. På odder og nes i Mjøsa finnes det flere store gravhauger fra førhistorisk tid, gravhaugene ble trolig anlagt for å være godt synlige for reisende på innsjøen.<ref name="Nordsveen" />

[[DS «Skibladner»]] er fortsatt i trafikk på innsjøen.

== Galleri ==
<gallery>
European speed skating championship Hamar 1894.jpg|[[EM på skøyter 1894, menn]] ble avholdt på Mjøsa utenfor Hamar
Biri travpark.jpg|[[Biri Travbane]] på Mjøsas vestbredde mellom Gjøvik og Lillehammer
Fellesprosjekt E6 - Dovrebanen.jpg|Fellesprosjekt E6-Dovrebanen åpnet desember 2014
El 18 2262 Ring - Brøttum.jpg|Nordgående regiontog fra Oslo til Trondheim mellom [[Ring (sted)|Ring]] og [[Brøttum]] sør for Lillehammer
Fil:Mjosa Minnesund.jpg|Sett nordover fra Minnesund
</gallery>

== Se også ==
* [[Mjøsaksjonen]]
* [[Mjøsbyregionen]]
* [[Mjøskastellet]]
* [[Mjøsa rundt]]
* [[Liste over innsjøer i Skandinavia]]

== Noter ==
{{nummerering|lower-alpha}}
<references group="lower-alpha"/>

== Referanser ==
<references>
<ref name="Arkivnett - Mjøsa">[http://www.arkivnett.ol.no/samferdsel/index.php?id=252 Arkivnett.ol.no – Samferdsel i Oppland, Trafikken på Mjøsa - flere tusen års historie] {{Wayback|url=http://www.arkivnett.ol.no/samferdsel/index.php?id=252 |date=20150923173634 }} (Besøkt 1. september 2014)</ref>
<ref name="Arkivnett – Dølavegen">[http://www.arkivnett.ol.no/samferdsel/index.php?id=77 Arkivnett.ol.no – Dølavegen - Isveger på Mjøsa] {{Wayback|url=http://www.arkivnett.ol.no/samferdsel/index.php?id=77 |date=20150212165112 }} (Besøkt 1. september 2014)</ref>
<ref name="artsdatabanken.no">[http://www.artsdatabanken.no/Pages/137715 Fjord- og dallandskap] artsdatabanken.no «inkludert såkalte fjordsjøer (som for eksempel Mjøsa, Randsfjorden, Sperillen og Krøderen)»</ref>
<ref name="BGAndersenIstiderINorge2000">{{Kilde bok|forfatter=Andersen, Bjørn G. (1924–2012)|utgivelsesår=2000|tittel=Istider i Norge: landskap formet av istidenes breer|id=ISBN 8200451348, ISBN 9788200451341|utgivelsessted=Oslo|forlag=Universitetsforl.|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013070938004#133|side=131 til 138|kommentar=Tilgang for norske IP-adresser / Digitalisert på Bokhylla.no ved [[Nasjonalbiblioteket]]}}</ref>
<ref name="Bjerke/Holom">Bjerke, T. & Holom, F. (2004). Banedata 2004. Hamar/Oslo: Norsk Jernbanemuseum & Norsk Jernbaneklubb. s. 9</ref>
<ref name="Bjørnland">Bjørnland, Dag (1977): ''Innenlands samferdsel i Norge siden 1800''. Del 1. Oslo: Transportøkonomisk institutt/Grøndahl & Søn.</ref>
<ref name="dybdekart">NVE: ''Dybdekart over norske innsjøer.'' Et utvalg innsjøkart utarbeidet ved hydrologisk avdeling av Østrem, Flakstad og Santha. Norges vassdrags- og elektrisitetsvesen, 1984.</ref>
<ref name="Dybdekart">{{NVE Atlas|kartlag=Vassdrag – Innsjødatabase – Dybdekart |dato=6. april 2015}}</ref>
<ref name="eidsivaenergi.no">[http://ekstern.eidsivaenergi.no/default/Public/Vannstand/InternettVST-filer/?image=mjosa glb.no vannstand variasjon over året 1982–2008] {{Wayback|url=http://ekstern.eidsivaenergi.no/default/Public/Vannstand/InternettVST-filer/?image=mjosa |date=20140219105858 }}</ref>
<ref name="Fartøyvern">{{Kilde www|ref = |url = http://norsk-fartoyvern.no/medlem/helgoya/ |tittel = Helgøya |besøksdato = 2014-10-19 |utgiver = Norsk Forening for Fartøyvern |dato = }}</ref>
<ref name="Forskning.no">[http://www.forskning.no/artikler/2013/november/373532 Bekreftet at miljøgift hoper seg opp i fisk] {{Wayback|url=http://www.forskning.no/artikler/2013/november/373532 |date=20140714140437 |df=iso }} Forskning.no November 2013</ref>
<ref name="HA 2003">HA (1. mars 2003): Isvegen over Mjøsa. ''[[Hamar Arbeiderblad]]'', side 8.</ref>
<ref name="Heitkøtter">Heitkøtter, Fredrik: Frå Breheim til Mjøsstrand. Oslo: Gyldendal, 1979.</ref>
<ref name="Indrebø 1924">Gustav Indrebø (1924): ''Norske innsjønavn: Upplands fylke.'' Skrifter (Videnskabsselskapet i Kristiania), Historisk-filosofisk klasse.</ref>
<ref name="Innsjødatabase">{{NVE Atlas|kartlag=Vassdrag – Innsjødatabase |dato=6. april 2015}}</ref>
<ref name="Johnsen">Johnsen, Erik: Mjøsbrua (1992): ''En vandring i veghistorien.'' Hamar: Statens vegvesen, Hedmark og Oppland.</ref>
<ref name="kart2014">[http://www.norgeskart.no/#!?project=norgeskart&layers=1002&zoom=13&lat=6783971.39&lon=254538.94 Kartverket], oppslag 12,07.2017.</ref>
<ref name="kvalitet">{{Kilde bok|tittel = Vannkvaliteten i Mjøsa, før og nå. Mjøsovervåkingen gjennom 25 år|etternavn = Nashoug|fornavn = Ole|utgiver = Styringsgruppa for overvåking av Mjøsa|år = 1999|isbn = |utgivelsessted = Brumunddal|sider = |kapittel = }}</ref>
<ref name="Landet blir til">Landet blir til. Norges Geologi. Ivar b. Ramberg m.fl. Utg Norges Geologiske Forening (2.de utg 2013) Illustrasjon side 505   «skjematisk lengdeprofil som viser de ulike landformene langs en fjord og dal. Breerosjon har gravd ut i alle fall den delen av fjorden som ligger lavere enn terskelen ved fjordmunningen. (...)» med «innsjø» demt opp av en «Bergterskel med isfrontdelta» Illustrasjonen er digitalt tilgjengelig [http://foreninger.uio.no/ngf/boka/kapittel_15/pages/image/imagepage10.html her]</ref>
<ref name="Magasin">{{NVE Atlas|kartlag=Utbygd vannkraft – Magasin |dato=6. april 2015}}</ref>
<ref name="mattilsynet, 2023-09-25">{{Kilde www
 | url = https://www.mattilsynet.no/mat-og-drikke/forbrukere/ikkje-et-stor-ferskvassfisk
 | tittel = Ikkje et stor ferskvassfisk
 | dato = 25. september 2023
 | besøksdato = 23. juni 2024
 | utgiver = Mattilsynet
}}</ref>
<ref name="mattilsynet, 2023-10-31">{{Kilde www
 | url = https://www.mattilsynet.no/mat-og-drikke/forbrukere/unnga-fisk-og-skalldyr-fra-forurensede-havner-fjorder-og-innsjoer
 | tittel = Unngå fisk og skalldyr fra forurensede havner, fjorder og innsjøer
 | dato = 31. oktober 2023
 | besøksdato = 23. juni 2024
 | utgiver = Mattilsynet
}}</ref>
<ref name="MD 81/2013">[http://www.miljødirektoratet.no/Documents/Nyhetsdokumenter/Screening%20siloksaner%20M%20812013.pdf Siloxanes in freshwater food webs - a study of three lakes in Norway.] {{Wayback|url=http://www.xn--miljdirektoratet-oxb.no/Documents/Nyhetsdokumenter/Screening%20siloksaner%20M%20812013.pdf |date=20160305184848 }} Miljødirektoratet, Rapport 81/2013</ref>
<ref name="miljøstatus.no">{{Kilde www |url=http://fylker.miljostatus.no/Oppland/Tema-A-A/Dyr-og-planter/Fisk--og-ferskvannsorganismer/Istidsinnvandrere-i-Mjosa/ |tittel=miljøstatus.no – Istidsinnvandrere i Mjøsa |besøksdato=2013-05-23 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20141006115644/http://fylker.miljostatus.no/Oppland/Tema-A-A/Dyr-og-planter/Fisk--og-ferskvannsorganismer/Istidsinnvandrere-i-Mjosa/ |arkivdato=2014-10-06 |url-status=død }}</ref>
<ref name="Mjøssamlingene">{{Kilde www |ref =  |url = http://www.mjossamlingene.no/index.php?option=com_content&view=article&id=149:hamar-kapp-ferjen&catid=44:bilder&Itemid=59 |tittel = Hamar-Kapp-ferjen |besøksdato = 2014-10-19 |utgiver = Mjøssamlingene |dato = 2010-10-18 |arkiv-dato = 2014-11-03 |arkiv-url = https://web.archive.org/web/20141103074419/http://www.mjossamlingene.no/index.php?option=com_content&view=article&id=149:hamar-kapp-ferjen&catid=44:bilder&Itemid=59 |url-status = yes }}</ref>
<ref name="Nedbørfelt">{{NVE Atlas|kartlag=Vassdrag – Nedbørfelt – Regine-enhet |dato=6. april 2015}}</ref>
<ref name="NGU-Alunskiferkart">[http://www.ngu.no/sites/default/files/alunskifer_ny.pdf Alunskiferkart - for vurdering av hensynssoner for radon i henhold til plan- og bygningsloven.] {{Wayback|url=http://www.ngu.no/sites/default/files/alunskifer_ny.pdf |date=20150710192535 }} Ngu.no .pdf 2011[[Norges geologiske undersøkelse]]</ref>
<ref name="NGU-Fjord og dal">[https://www.ngu.no/nyheter/forskjellen-p%C3%A5-fjord-og-dal Forskjellen på fjord og dal] {{Wayback|url=https://www.ngu.no/nyheter/forskjellen-p%C3%A5-fjord-og-dal |date=20170804020226 }} ngu.no Norges Geologiske Undersøkelser. «Karakteristisk for en fjord er at den er overfordypet, dvs at bunnen i den indre del av fjorden som regel er dypere enn ved munningen (Sognefjorden er for eksempel 1308 m, mens dypet ved munningen bare er 120 m). Fjorder er med andre ord oversvømmede U-daler, som er den vanligste formen for daler i Norge»</ref>
<ref name="NGU-Høst">[http://www.nrpa.no/dav/5d07dfa6c8.pdf Radon og geologi] {{Wayback|url=http://www.nrpa.no/dav/5d07dfa6c8.pdf |date=20150702232512 }} Jan Høst, [[Norges geologiske undersøkelse]]</ref>
<ref name="NGU-Ikke avsetninger">[http://www.ngu.no/nyheter/hvorfor-fins-det-ikke-marine-avsetninger-oppover-langs-mj%C3%B8sa Hvorfor fins det ikke marine avsetninger oppover langs Mjøsa?] {{Wayback|url=http://www.ngu.no/nyheter/hvorfor-fins-det-ikke-marine-avsetninger-oppover-langs-mj%C3%B8sa |date=20180818150629 }} Ngu.no [[Norges geologiske undersøkelse]]</ref>
<ref name="NGU-Innsjøer">[https://www.ngu.no/nyheter/innsj%C3%B8er-i-norge Innsjøer i Norge] {{Wayback|url=https://www.ngu.no/nyheter/innsj%C3%B8er-i-norge |date=20170804013338 }}  Ngu.no [[Norges geologiske undersøkelse]] «De 4 dypeste sjøene i Europa ligger i Norge (Hornhindalvatnet, Salvatnet, Tinnsjå og Mjøsa). I alle disse ligger bunnen under havets overflate. Dette er fordi de er laget gjennom breerosjon, som er den eneste erosjonsprosess som gjør at bunnen blir liggende under havnivå»</ref>
<ref name="ngu-kart">[http://geo.ngu.no/kart/arealisNGU/?lang=Norsk&Box=-1530232%3A6300000%3A2350232%3A9000000&map=Norges.geologiske.unders.kelse%3A.Marin.grense Ngu.no kart over Marin Grense. Zoom til Mjøsa. Velg «Marin grense og løsmasser» opp til venstre, «Løsmasser» ned til høyre.]</ref>
<ref name="NGU-Løsmassekart">[http://geo.ngu.no/kart/losmasse/?lang=Norsk&Box=196910:6699509:349618:6792122&map=L%2Esmasser:%2EL%2Esmassekart Løsmassekart] Ngu.no [[Norges geologiske undersøkelse]]</ref>
<ref name="NGU-Marin Grense">[http://geo.ngu.no/mapserver/MarinGrenseWMS2?VERSION=1.3.0&EXCEPTIONS=xml&REQUEST=GetFeatureInfo&SERVICE=WMS&CRS=EPSG%3A25833&FORMAT=image%2Fpng&TRANSPARENT=TRUE&BGCOLOR=0xffffff&STYLES=default&LAYERS=Marin_grense_punktobservasjoner&SRS=EPSG%3A25833&BBOX=288745.033496%2C6699738.917346%2C295950.890774%2C6704071.759683&X=1028&Y=509&INFO_FORMAT=text%2Fhtml&QUERY_LAYERS=Marin_grense_punktobservasjoner&WIDTH=1545&HEIGHT=929&FEATURE_COUNT=50 Ngu.no kart over Marin Grense. Informasjon målepunkt ved Minnesund]</ref>
<ref name="NGU-Nasjonal berggrunnsdatabase">[http://geo.ngu.no/kart/berggrunn/?lang=Norsk&Box=196910:6699509:349618:6792122&map=Berggrunn%2EN250%2Emed%2Elineamenter Nasjonal berggrunnsdatabase, Kart N250] Ngu.no [[Norges geologiske undersøkelse]]</ref>
<ref name="NGU-Radon">[http://geo.ngu.no/kart/radon/?lang=Norsk&Box=196910:6699509:349618:6792122&map=Radon.Aktsomhet.kart Radon aktsomhet] Ngu.no [[Norges geologiske undersøkelse]]</ref>
<ref name="NINA485">.[http://www.nina.no/archive/nina/PppBasePdf/rapport/2009/485.pdf Nina.no NINA rapport 485. Fangsthistorikk og bestandsvurderinger av mjøsørret med hovedvekt på kultiveringen av hunderørret. (2009)]</ref>
<ref name="niva09">{{Kilde www
 |url         = https://www.fylkesmannen.no/PageFiles/809487/Faktaark%20vassdrag/Mjosa.pdf
 |forfatter   = J.E. Løvik m.fl.
 |tittel      = Mjøsa faktaark
 |format      = PDF
 |dato        = 2009-09-14
 |besøksdato = 2016-07-19
 |utgiver     = NIVA
 |url-status = død
 |arkivurl    = https://web.archive.org/web/20161005174037/https://www.fylkesmannen.no/PageFiles/809487/Faktaark%20vassdrag/Mjosa.pdf
 |arkivdato   = 2016-10-05
}}</ref>
<ref name="Nordsveen">Arne Julsrud Berg, Arve Marthinus Nordsveen (1996): ''Damp- og motorbåter på Mjøsa.'' Minnesund: [[Mjøssamlingene]]. Boken er  digitalt tilgjengelig på nb.no [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012070608031 her]</ref>
<ref name="Norgeskart">[http://www.norgeskart.no/#13/254271/6784050 Norgeskart], oppslag 15. desember 2015.</ref>
<ref name="NRK1.11635983">[http://www.nrk.no/ho/mjosas-forste-bilferge-restaureres-1.11635983 NRK.no – Dette er Norges eldste ordentlige bilferge] (Av Knut Røsrud. Publisert 2. april 2014, besøkt 1. september 2014)</ref>
<ref name="NRK1.596071">{{Kilde www|ref = |url = http://www.nrk.no/ho/hamar-kappferga-ulykkesbaten-_1951_-1.596071 |tittel = Hamar-Kapp-ferga-ulykkesbåten |besøksdato = 2014-10-19 |utgiver = NRK Hedmark og Oppland |dato = 2006-06-09 }}</ref>
<ref name="NSL221">{{Kilde bok| tittel=Norsk stadnamnleksikon
| forfatter1=Jørn Sandnes
| forfatter2=Ola Stemhaug
| dato=1976
| sted=Oslo
| ISBN = 8252105440
| url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007010400019
| besøksdato=7. september 2014
| side=221 }}</ref>
<ref name="NVE2014">{{NVE Atlas|kartlag=Innsjødatabase|dato=11.09.2014}}</ref>
<ref name="NVE-Vannstand">{{Kilde www |url=http://www2.nve.no/h/hd/plotreal/H/0002.00101.000/ |tittel=Nve.no vannstand Hamar (mjøsa) |besøksdato=2014-06-08 |arkiv-dato=2014-09-03 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20140903095915/http://www2.nve.no/h/hd/plotreal/H/0002.00101.000/ |url-status=yes }}</ref>
<ref name="Olsen24">{{Kilde bok| tittel=Hvad våre stedsnavn lærer oss
| forfatter=Magnus Olsen
| dato=1934
| sted=Oslo
| url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007010400019
| besøksdato=7. september 2014
| side=24 }}</ref>
<ref name="Petterson">Petterson, Lars-Evan (2000): ''Flomberegning for Mjøsa og Vorma (002.DZ).'' Oslo, [[NVE]].</ref>
<ref name="Redningsselskapet">[http://www.redningsselskapet.no/ditt-farvann/hedmark-oppland/mj%C3%B8svekteren-d%C3%B8pt-p%C3%A5-mj%C3%B8sa Redningsselskapet.no – "Mjøsvekteren" døpt på Mjøsa] {{Wayback|url=http://www.redningsselskapet.no/ditt-farvann/hedmark-oppland/mj%C3%B8svekteren-d%C3%B8pt-p%C3%A5-mj%C3%B8sa |date=20140906154432 }} (Av Janna Myerscough Aarvik. Publisert 23. mai 2012, besøkt 6. september 2014)</ref>
<ref name="rfr1">[http://rapp.niva.no/symfoni/RappArkiv8.nsf/URL/F640167B4A309076C1257A000038E294/$FILE/6357-2012_revidert.pdf Miljøgifter i fisk og zooplankton i Mjøsa, 2011] {{Wayback|url=http://rapp.niva.no/symfoni/RappArkiv8.nsf/URL/F640167B4A309076C1257A000038E294/%24FILE/6357-2012_revidert.pdf |date=20160304224029 }} NIVA, Rapport 6357–2012</ref>
<ref name="Selstad 1983">Selstad, Tor (red.) og Stensrud, Arve: Den Store Mjøsboka; Vannet - landet - folket. 1983. s. 11.</ref>
<ref name="Selstad 1991">{{Kilde bok | utgivelsesår = 1991 | tittel = Den Store Mjøsboka | isbn = 8244200014 | utgivelsessted = [Oslo] | forlag = Pegasus forlag | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007120300029 | side = }}</ref>
<ref name="smaragdgruvene.no">{{Kilde www |url=http://smaragdgruvene.no/index_gruvene.htm |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2014-09-07 |arkiv-dato=2015-03-10 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20150310144112/http://smaragdgruvene.no/index_gruvene.htm |url-status=død }}</ref>
<ref name="SNL-Innsjø">[http://snl.no/innsj%C3%B8 Innsjø] i ''[[Store norske leksikon]]''</ref>
<ref name="SNL-Mjøsa">[[Store norske leksikon]]: [https://snl.no/Mj%C3%B8sa Mjøsa]</ref>
<ref name="Statens strålevern">[http://www.nrpa.no/filer/7ef7cefcc0.pdf Nasjonalt aktsomhetskart for radon] {{Wayback|url=http://www.nrpa.no/filer/7ef7cefcc0.pdf |date=20150702224135 }}  Stråleverninfo 02-15 [[Statens strålevern]]</ref>
<ref name="Strømnes">Strømnes, Åsmund L. ''Norsk Hoved-Jernbane og Eidsvoll 1845–1870''. BokEidsvoll, Eidsvoll Historielag. 2008. s. 2–4. ISBN 978-82-997204-3-4</ref>
<ref name="Vann-nett Mjøsa">{{Kilde www|url =https://vann-nett.no/portal/#/waterbody/002-118-1-L|tittel =Mjøsa|forfattere =|dato =|forlag =}}</ref>
<ref name="Vann-nett Portal">{{Kilde www |url =http://vann-nett.no/portal/ |tittel =Vann-nett Portal |forfattere = |dato = |forlag = |arkivurl =https://web.archive.org/web/20140727094049/http://vann-nett.no/portal/ |arkivdato =2014-07-27 |besøksdato =2014-08-27 |url-status =yes }}</ref>
<ref name="Vassdragsforbundet1">[http://www.vassdragsforbundet.no/wp-content/uploads/2018/01/Fiskearter.pdf Vassdragsforbundet – Fiskearter i Mjøsa] {{Wayback|url=http://vassdragsforbundet.no/mikpublish/media/Fiskearter.pdf |date=20160325134252 }}</ref>
<ref name="Vassdragsforbundet2">[http://vassdragsforbundet.no/mikpublish/media/IstidsinnvandrereFolder.pdf Vassdragsforbundet – Det gåtefulle mjøsdjupet] {{Wayback|url=http://vassdragsforbundet.no/mikpublish/media/IstidsinnvandrereFolder.pdf |date=20131207115030 }}</ref>
<ref name="Vegvesen1">[http://www.vegvesen.no/Europaveg/e6minnesundlabbdalen Vegvesen.no – E6minnesundlabbdalen] {{Wayback|url=http://www.vegvesen.no/Europaveg/e6minnesundlabbdalen |date=20140903100405 }}</ref>
<ref name="Vegvesen2">{{Kilde www |url=http://www.vegvesen.no/Europaveg/e6gardermoenbiri/Nyhetsarkiv/mudringen-i-mj%C3%B8sa-g%C3%A5r-mot-slutten |tittel=Vegvesen.no – Mudringen i Mjøsa går mot slutten |besøksdato=2014-09-01 |arkiv-dato=2014-09-03 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20140903100359/http://www.vegvesen.no/Europaveg/e6gardermoenbiri/Nyhetsarkiv/mudringen-i-mj%C3%B8sa-g%C3%A5r-mot-slutten |url-status=død }}</ref>
<ref name="Vestheim">Øivind Vestheim (1998): ''Fløting gjennom århundrer. Fløtingas historie i Glomma- og Mjøsvassdraget.'' Elverum: Skogbruksmuseet.</ref>
<ref name="Vågslid28">{{Kilde bok| tittel=Stadnamntydingar.
| forfatter=Eivind Vågslid
| dato=1958
| sted=Eidsvoll
| url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010110805038
| besøksdato=7. september 2014
| side=28 }}</ref>
<ref name="Økland 1999">[http://www.nb.no/nbsok/nb/137690e0b8921bd67955eab3997c2705?index=6#167 Jan Økland og Karen Anna Økland. 1999. Vann og vassdrag : innvandring og geografisk fordeling.  Nb.no]</ref>
</references>

== Litteratur ==
* {{Kilde bok
| forfatter=Selstad, Tor (red.) og Stensrud, Arve
| utgivelsesår=1983
| tittel=Den Store Mjøsboka; Vannet - landet - folket
| utgivelsessted=Ringsaker
| forlag=Fagbokforlaget
| isbn=82-7322-154-7
}}

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [http://gis3.nve.no/dybdekart/dk118.pdf Dybdekart for Mjøsa], NVE, oppmålt i 1900.
* [http://artprojectmjosa2008.blogspot.com/ ArtProjectMjøsa2008]
* [https://web.archive.org/web/20140606205048/http://fylker.miljostatus.no/Global/Hedmark/faktaark%20vann/Mjosa_JSsnh-file2654.pdf NIVA: Mjøsa]
* Skøytearena på Mjøsa ved Hamar.
** {{Speedskatingnews|bane|id=NOMJ|navn=Mjosen Hamar}}
** {{SpeedSkatingStats|bane|id=hamar-mjøsen|notat=for Mjøsen, Hamar}}
** {{Kilde www|url=http://www.skateresults.com/rink/show/63 |tittel=Mjøsen |besøksdato=2015-02-12 |forfatter= |medforfattere= |utgivelsesdato= |format= |verk= |utgiver=Skateresults.com |språk=Engelsk |arkiv_url=https://web.archive.org/web/20070619232111/http://www.skateresults.com/rink/show/63 |arkivdato=2007-06-19 |url-status=død }}
** {{Kilde www|url=http://www.skatebase.com/rinks/nor2.html#1224 |tittel=Hamar M – Mjøsen |besøksdato=2015-02-12 |forfatter= |medforfattere= |utgivelsesdato= |format= |verk= |utgiver=Skatebase.com |språk=Engelsk |arkiv_url=https://web.archive.org/web/20050406063838/http://www.skatebase.com/rinks/nor2.html |arkivdato=2005-04-06 |url-status=død }}
* Skøytearena på Mjøsa ved Lillehammer.
** {{Speedskatingnews|bane|id=NOLM|navn=Mjøsen Lillehammer}}
** {{Kilde www|url=http://www.skatebase.com/rinks/nor2.html#1233 |tittel=Lillehammer M – Mjøsen (sjøis) |besøksdato=2015-02-12 |forfatter= |medforfattere= |utgivelsesdato= |format= |verk= |utgiver=Skatebase.com |språk=Engelsk |arkiv_url=https://web.archive.org/web/20050406063838/http://www.skatebase.com/rinks/nor2.html |arkivdato=2005-04-06 |url-status=død }}
*Vannstand og temperatur i Mjøsa kan følges live på https://imjosa.no.

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Innsjøer i Innlandet]]
[[Kategori:Innsjøer i Eidsvoll]]
[[Kategori:Innsjøer i Hamar]]
[[Kategori:Innsjøer i Ringsaker]]
[[Kategori:Innsjøer i Stange]]
[[Kategori:Innsjøer i Lillehammer]]
[[Kategori:Innsjøer i Gjøvik]]
[[Kategori:Innsjøer i Østre Toten]]
[[Kategori:Reservoarer i Akershus]]
[[Kategori:Reservoarer i Innlandet]]
[[Kategori:Vorma-Lågenvassdraget]]
[[Kategori:Drikkevannsreservoarer i Norge]]