Redigerer Mitraljøse

[[Fil:Bataille de Tigharghâr3.PNG|thumb|right|To franske soldater bærer en grovkalibret [[M2 Browning]]-mitraljøse i stilling.]]
'''Mitraljøse''' er et [[maskingevær]] med høy skuddtakt montert på en tung fot, med tett skuddstråle og stor presisjon.<ref>{{Kilde www|url=https://www.naob.no/ordbok/mitraljøse|tittel=Mitraljøse|besøksdato=10. august 2019|forfattere=|dato=|forlag=Det Norske Akademis Håndbok|sitat=}}</ref> Det norske forsvarets bruken av ordet avviker fra mange språk, særlig [[tysk]] og [[fransk]] der begrepet mitraljøse og maskingevær mer eller mindre synonymer, men i norsk militær bruk samsvarer mitraljøse med det som på [[engelsk]] kalles «heavy machine gun». Ordet mitraljøse beskriver derved ''rollen'' våpnet har, ikke nødvendigvis typen våpen eller kaliber.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Forsvarets nye maskingevær|publikasjon=TU|url=https://www.tu.no/artikler/forsvarets-nye-maskingevaer/235036|dato=2010|forfattere=Dalløkken, P.E.|via=|bind=|hefte=|sider=|sitat=Det vil nok kunne være behov for MG3 på trefot i mitraljøserolle også for fotlagene.}}</ref> Dette dekker både maskingevær i vanlig [[rifle]]kalibre med tung fot og maskingevær med grove kalibre slik som [[12.7×99mm NATO|12,7 mm]].<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Slik er Forsvarets nye mitraljøse|publikasjon=Forsvarets forum|url=https://forsvaretsforum.no/dette-er-forsvarets-nye-mitraljøse|dato=2019|forfattere=Arstad, S.|via=|bind=|hefte=1|sider=|sitat=Forsvaret har bestilt 1000 nye 12,7 mm mitraljøser.}}</ref>

==Opprinnelse og utvikling==
[[Fil:Red_army_soldiers,_end_of_1920s-beginning_of_1930s.jpg|thumb|right|De første [[Maxim maskingevær]]ene var så tunge at de ble brukt som mitraljøse i faste stillinger eller utstyrt med hjul, som dette [[M1910 Maxim]].]]
Den [[rekyl]]drevne, enkeltløpede mitraljøsa ble oppfunnet i 1884 av H.S. Maxim. Maskingevær var i utgangspunktet tenk på som en ren produsent av skudd, under tanken om at det var volumet av skudd i lufta som ville være avgjørende.<ref>{{Kilde www|forfatter=Huard, P.R.|tittel=Maxim’s Machine Gun Slaughtered Hundreds of Thousands of People|url=https://medium.com/war-is-boring/maxims-machine-gun-slaughtered-hundreds-of-thousands-of-people-f9e068f5148|utgiver=War is Boring|dato=2014-11-05|besøksdato=2015-09-16}}</ref> På grunn av den kontinuerlig høye skuddtakten ble [[løp (våpen)|løpet]] så varmt at det ble ødelagt. De første våpnene ble derved utstyrt med en vannkolbe for å holde løpet kaldt.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Major Longstaff, F.V. & Hilliard Atteridge, A.|tittel=The Book of the Machine Gun 1917|utgivelsesår=1917|forlag=Hugh Rees|utgivelsessted=London|isbn=9781843425595|side=106-107|url=https://books.google.no/books?id=fIO-BAAAQBAJ&pg=PA106&lpg=PA106&dq=watercooled+maxim+gun+temperature&source=bl&ots=1jBYYGt7F5&sig=bu7fSBQoWEZWw1svbX6VNy_zeOw&hl=no&sa=X&ved=0CEoQ6AEwBmoVChMInvG9_6jsxwIVA44sCh2-jQJH#v=onepage&q=watercooled%20maxim%20gun%20temperature&f=false|besøksdato=2015-09-10}}</ref> Dette gjorde samtidig våpnet så tungt at det var vanskelig å frakte rundt, og de tidlige [[Maxim maskingevær]]ene ble som regel anbrakt i faste stillinger. Det var i denne rollen maskingevær opprinnelig fikk betegnelsen som mitraljøse på norsk.

Under siste halvdel av [[1. verdenskrig]] ble luftavkjølte [[lett maskingevær|lette maskingevær]] tatt i bruk. Disse fikk på norsk betegnelsen «maskingevær», selv om de brukte samme ammunisjon som de tyngre og mer fastmonterte våpnene. Det var slike stabile, hurtigskytende våpen som kunne holde på i time etter time som var med å gjøre skyttergravskrigen på [[Vestfronten (første verdenskrig)|vestfronten]] til et slikt blodbad.<ref>{{Kilde www|url=https://encyclopedia.1914-1918-online.net/article/military_developments_of_world_war_i|tittel=Military Developments of World War I|besøksdato=10. august 2019|forfattere=Zabecki, D.T.|dato=2015|forlag=1914-1918 online|sitat=}}</ref> Etterhvert som maskingevær i tyngre kalibre ble utviklet, ble alle tunge våpen ment brukt montert på kjøretøyer eller i fastmonterte stillinger betegnet mitraljøse, mens infanterivåpen (ofte de samme modellene) ment å fraktes rundt av én eller to mann betegnet maskingevær.

Mitraljøsa blir montert på affutasje, er luft- eller vannavkjølt, vekt 30–75&nbsp;kg, kaliber 6,5–15&nbsp;mm, skuddtakt 400–600 skudd/min, patrontilførsel fra bånd el.l. med opptil 250 patroner i båndet, praktisk skuddvidde opptil 4000 m. Våpenet kan også skyte med indirekte retning. Luftvernmitraljøser har ofte dobbeltaffutasje eller firling.

==Mitraljøser i det norske forsvaret==
[[Fil:In the face of obstacles - Courage poster (cropped).jpg|thumb|right|Amerikansk propagandaplakat viser [[Colt mitraljøse m/29|Colt-mitraljøse]] i den klassiske rollen som forsvarsvåpen med lange, sammenhengende byger av skudd.]]
Norge hadde tidligere [[Hotchkiss mitraljøse M1898|Hotchkiss mitraljøse]] (luftkjølt), avløst av vannkjølt [[Colt mitraljøse m/29|Colt-mitraljøse]], modell 1929, kaliber 7,62&nbsp;mm. Norsk infanteri fikk senere to typer Browning luftkjølt mitraljøse, en lett [[Browning M1919|M 1919 A4]], kaliber 7,62&nbsp;mm, og en tung, kaliber 12,7&nbsp;mm. 

Den lette M 1919 A4 ble etter hvert erstattet med [[MG-3|MG 3]] (maskingevær) som i mitraljøseversjon ble montert på en trefot ([[MITR-3]]). 

Den tunge mitraljøsa kan benyttes både mot bakkemål og mot luftmål ved skifte av [[affutasje]].<ref>{{Citation|contribution=Mitraljøse|date=9. mars 2009|title=Store norske leksikon|accessdate=19. mars 2017|url=https://snl.no/mitralj%C3%B8se}}</ref> Tyngre mitraljøser hører med til væpningen i mange typer stridsvogner og fly. Dersom kaliberet er 20mm eller større er [[prosjektil]]et stort sett [[granat]]er med egen sprengladning. Om slike våpen brukes uttrykket [[maskinkanon]] i stedet.

== Etymologi ==
Ordet kommer av ([[Frankrike|fransk]]: ''mitrailleuse'') som er avledet av ''mitraille'', som betyr 'jernskrap'..

== Referanser ==
<references/>

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Mitraljøser]]