Redigerer Mississippi i flammer

{{Kursiv tittel}}
{{Infoboks film
| tittel = Mississippi i flammer
| originaltittel = Mississippi Burning
| nasjonalitet = [[Film i USA|USA]]
| sjanger = [[Kriminalfilm|Krim]] / [[Dramafilm|Drama]]
| regi = [[Alan Parker]]
| språk = [[Engelsk]]
| produsent = [[Robert F. Colesberry]] <br />[[Frederick Zollo]]
| manus = [[Chris Gerolmo]]<br />[[Frederick Zollo]]
| musikk = [[Trevor Jones]]
| foto = [[Peter Biziou]]
| klipp = [[Gerry Hambling]]
| hovedroller = [[Gene Hackman]]<br />[[Willem Dafoe]]<br />
| biroller = [[Brad Dourif]]<br />[[Frances McDormand]]
| filmselskap = [[Orion Pictures]]
| utgivelsesår = [[Filmåret 1988|1988]]
| premierer = {{Start date|1988|12|9}} <small>(USA)</small><br />16. mars 1989 <small>(Norge)</small>
| lengde = 2 t. 8
| aldersgrense = 15
| budsjett = [[USD]] 15 millioner <small>(estimat)</small>
}}
'''''Mississippi i flammer''''' (originaltittel: ''Mississippi Burning'') er et [[USA|amerikansk]] [[kriminalfilm|kriminal]][[Dramafilm|drama]] fra [[Filmåret 1988|1988]] regissert av [[Alan Parker]]. Filmen handler om etterforskingen av tre rasemotiverte drap på [[Borgerrettigheter|borgerrettighetsforkjempere]] i [[Mississippi]]. Handlingen er basert på en sann historie fra 1964. Hovedrollene spilles av [[Gene Hackman]] og [[Willem Dafoe]]. Karakterene til Hackman og Dafoe er løst basert de to FBI-agentene Joseph Sullivan og John Proctor.

''Mississippi i flammer'' ble godt mottatt av filmkritikerne og ble en moderat publikumssuksess. Den ble tildelt flere priser, blant annet fikk den [[Oscar]] for beste foto, samt tre [[BAFTA]] (beste foto, beste klipp og beste lyd). 

== Handling ==
Året er [[1964]], og tre borgerrettsforkjempere blir brutalt myrdet i delstaten [[Mississippi]] i de [[rasedelt]]e [[sørstatene]]. Drapene utløser et nasjonalt søkelys mot [[rasehat]]et, og [[FBI]]-settes på saken. De to etterforskerne som blir satt på saken finner fort ut at omtrent alle i den lille sørstatsbyen vet hvem morderne er. Alle byens maktmennesker er [[Ku Klux Klan]]-medlemmer, og med frykten som våpen hindrer de innbyggerne i å fortelle hvem som står bak de brutale drapene.

== Om filmen ==
=== Publikum ===
''Mississippi i flammer'' ble en moderat suksess. Den innbrakte $34,6 millioner i USA<ref>{{Kilde www|url=https://www.boxofficemojo.com/release/rl1315079681/weekend/|tittel=Mississippi Burning|besøksdato=2020-01-16|verk=Box Office Mojo}}</ref> og havnet på en 32. plass over de mest innbringende filmene i USA i 1988.<ref>{{Kilde www|url=https://www.the-numbers.com/box-office-records/domestic/all-movies/cumulative/released-in-1988|tittel=Top 1988 Movies at the Domestic Box Office|besøksdato=2020-01-16|verk=The Numbers}}</ref> 

Produksjonskostnadene er estimert til $15 millioner.<ref>{{Kilde www|url=http://www.imdb.com/title/tt0095647/|tittel=Mississippi Burning|besøksdato=2020-01-16|forfattere=|dato=|forlag=IMDb|sitat=}}</ref>

=== Anmelderne ===
Filmen ble godt mottatt av anmelderne, noe som gjenspeiles av at den har fått så mye som 87 % på [[Rotten Tomatoes]]<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Mississippi Burning|publikasjon=Rotten Tomatoes|url=https://www.rottentomatoes.com/m/mississippi_burning|dato=|forfattere=|via=|språk=en|bind=|hefte=|sider=|besøksdato=2020-01-16|sitat=}}</ref> og {{Nowrap|65 %}} på [[Metacritic]].<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Mississippi Burning|url=https://www.metacritic.com/movie/mississippi-burning|besøksdato=2020-01-16}}</ref> Den amerikanske filmkritikeren [[Roger Ebert]] gav den toppkarakter,<ref>{{Kilde www|url=https://www.rogerebert.com/reviews/mississippi-burning-1988|tittel=Mississippi Burning movie review (1988) {{!}} Roger Ebert|besøksdato=2020-01-16|fornavn=Roger|etternavn=Ebert|språk=en|verk=www.rogerebert.com}}</ref> mens [[Leonard Maltin]] gav den tre av fire stjerner.<ref>{{Kilde bok|url=https://books.google.no/books?id=F60TAwAAQBAJ&pg=PT484&lpg=PT484&dq=airport+leonard+maltin&source=bl&ots=1rSJ_gfdNp&sig=TB_kGDcf-4PRoa6vc49I4vquepY&hl=no&sa=X&ved=0ahUKEwj0y8u164PUAhWrbZoKHSZ-AIQQ6AEISTAF#v=onepage&q=mississpippi%20burning&f=false|tittel=Leonard Maltin's 2015 Movie Guide|etternavn=Maltin|fornavn=Leonard|dato=2014-09-02|utgiver=Penguin|isbn=9780698183612|språk=en}}</ref>

Også de norske anmelderne gav den god mottakelse. [[VG|''VGs'']] anmeldere gav den terningkast fem og skrev: «''Det er et iskaldt gufs av nær fortid som kastes mot oss i «Mississippi i flammer». Én intens, rystende beretning om Ku Klux Klans hatefulle framferd mot de svarte i 1960-årenes USA. Filmen gjør et sterk inntrykk, selv om regissør Alan Parker overdriver med sitt voldsomme, bombastiske uttrykk''». Både [[Dagbladet|''Dagbladets'']] og [[Aftenposten|''Aftenpostens'']] anmelder anmelder gav den terningkast fire.<ref>{{Kilde www|url=http://www.filmfront.no/utgivelse/2623/mississippi-i-flammer|tittel=Mississippi i flammer|besøksdato=2018-01-13|verk=www.filmfront.no}}</ref>

Det norske filmsiden CINERAMA gav den terningkast fem i 1999. Anmelderen skrev: «''Det er mange rare karakterer i historien, og skuespillerprestasjonene er av fineste sort. Hackman glitrer spesielt sterkt i scenene mot KKK-medlemmets kone, spilt av Frances McDormand''». Anmelderen skrev videre at: «''Regissør Alan Parker kan ofte være litt glatt i sin form, og med godt utviklet teknikk og talent kommer han litt for lettvint unna de dypereliggende spørsmålene som handler om rettferdighet, moral og etikk. Parker kan også godt få på pukkelen for å forfekte et tradisjonelt hvitt syn i Mississippi Burning. Her er de fargede karakterende litt vel sterke, de klager ikke, og som offerlam lar de seg stilltiende bli voldtatt, slått og lynsjet. Filmen viser de svartes kamp fra et typisk kritthvitt perspektiv, der de hvite redningsmennene er heltene''».<ref>{{Kilde www|url=http://cinerama.no/anmeldelse/46229795/mississippi-burning|tittel=Filmguiden CINERAMA.no - DVD: Mississippi Burning (1988) - anmeldelse|besøksdato=2020-01-16|forfattere=|dato=1999-4-11|verk=cinerama.no|forlag=|sitat=|arkiv-dato=2010-12-01|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20101201192809/http://cinerama.no/anmeldelse/46229795/mississippi-burning|url-status=yes}}</ref>

=== Priser ===
* 1989: [[Oscar]] for beste foto ([[Peter Biziou]]).
* 1989: [[BAFTA]] for beste foto ([[Peter Biziou]]).
* 1989: BAFTA for beste lyd (Bill Phillips, Danny Michael, Robert J. Litt, Elliot Tyson, Rick Kline)
* 1989: BAFTA for beste klipp ([[Gerry Hambling]])
* 1989: Sølvbjørnen ved [[Filmfestivalen i Berlin]] ([[Gene Hackman]])
* 1989: [[British Society of Cinematographers]] for foto ([[Peter Biziou]])
* 1988: [[National Board of Review Awards]] (beste film)
* 1988: National Board of Review Awards (beste mannlige skuespiller, Gene Hackman)
* 1988: National Board of Review Awards (beste regi, Alan Parker)
* 1988: National Board of Review Awards (beste kvinnelige birolle, Frances McDormand)<ref name="IMDbawards">[http://www.imdb.com/title/tt0095647/awards IMDb awards]</ref>

Filmen ble i tillegg til dette nominert til flere [[Oscar]] og [[Golden Globe]].<ref name="IMDbawards" />

=== Historiske bakgrunn ===
Filmen er basert på en sann historie om tre rasemotiverte drap som skjedde i [[Neshoba County]] i delstaten [[Mississippi]] i 1964. Tre år seinere ble [[Edgar Ray Killen]] og 18 andre Mississippi-menn stilt for retten i forbindelse med drapene. Flere av dem var tilknyttet KKK, og rasehat skal ha vært motivet. Ingen ble imidlertid tiltalt for drap, men for å ha konspirert mot føderale myndigheter.<ref>{{Kilde www|url=https://www.dagbladet.no/a/66034365|tittel=Tatt for 40 år gamle rasistdrap|besøksdato=2020-01-16|dato=2005-01-07|fornavn=Sølvi|etternavn=Glendrange|språk=no|verk=Dagbladet.no}}</ref> I 2004 ble saken gjenopptatt og året etter ble den 80 år gamle baptistpredikanten og Ku Klux Klan-lederen Edgar Ray Killen dømt til 60 års fengsel for drapene.<ref>{{Kilde www|url=https://www.dagbladet.no/a/66107296|tittel=Må sone resten av livet i fengsel|besøksdato=2020-01-16|dato=2005-06-23|fornavn=Sølvi|etternavn=Glendrange|språk=no|verk=Dagbladet.no}}</ref>

=== Annet ===
Filmen ble innspilt på forskjellige steder i [[Mississippi]] våren 1988.<ref>http://www.imdb.com/title/tt0095647/locations</ref>

Filmen førte til at drapene fikk fornyet oppmerksomhet på slutten av 1980-tallet.<ref name="Dagbladet1">[http://www.dagbladet.no/nyheter/2005/01/07/419659.html Dagbladet - Tatt for 40 år gamle rasistdrap (7.1.2005)]</ref> I 2005 ble den tidligere [[Ku Klux Klan]]-leder og pastor [[Edgar Ray Killen]] dømt til 60 års fengsel for drapene.<ref name="Dagbladet2">[http://www.dagbladet.no/nyheter/2005/06/23/435517.html Dagbladet - Må sone resten av livet i fengsel (23.06.2005)]</ref>

== Rollebesetning ==
{| cellpadding="2" cellspacing="2" border="0" style="width: 70%;"
|- valign="top"
|
* [[Gene Hackman]] : Agent Rupert Anderson
* [[Willem Dafoe]] : Agent Ward
* [[Frances McDormand]] : Mrs. Pell
* [[Brad Dourif]] : Deputy Clinton Pell
* [[R. Lee Ermey]] : Mayor Tilman
* [[Gailard Sartain]] : Sheriff Ray Stuckey
* [[Stephen Tobolowsky]] : Clayton Townley
|
* [[Michael Rooker]] : Frank Bailey
* [[Pruitt Taylor Vince]] : Lester Cowans
* [[Kevin Dunn]] : Agent Bird
* [[Frankie Faison]] : [[Lobrede|Lobredner]]
* [[Darius McCrary]] : Aaron Williams
* [[Tobin Bell]] : Agent Stokes
|}

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Filmlenker}}

{{Alan Parker}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Dramafilmer fra USA]]
[[Kategori:Kriminalfilmer fra USA]]
[[Kategori:Filmer fra 1988]]
[[Kategori:Engelskspråklige filmer]]
[[Kategori:Ku Klux Klan]]
[[Kategori:Filmer basert på virkelige hendelser]]
[[Kategori:Filmer om rase og rasisme]]
[[Kategori:Filmer lagt til Mississippi]]
[[Kategori:Filmer satt til 1960-årene]]