Redigerer Missionskollegiet

'''Missionskollegiet''' (''Collegium de cursu evangelii promovendo'') ble opprettet i [[1714]] for å utbre [[Evangelium|evangeliet]] blant [[hedning]]er. 

Misjonsvesenet hadde hittil hørt under [[Danske Kancelli]] som fortsatt beholdt en del av sakene. Misjonssakenes antall hadde vært få i kanselliet, og opprettelsen av kollegiet betød at man tilla denne siden av den kirkelige politikk økt vekt.

I 1715 fikk kollegiet overdratt misjonen i [[Finnmark|Fin]]- og Lapmarken (se [[Finnemisjonen]]), og kort etter ble misjonsområdet utvidet sydpå, men denne «nordenfjeldske» virksomhet bortfalt ved tapet av [[Norge]] i 1814. Større betydning fikk det at kollegiet i 1737 overtok tilsynet med misjonen på [[Vestgrønland]]. 

Misjonen i [[ostindia|Ostindien]] ([[Trankebar]]) hørte under kollegiet, men en del av sakene gikk på 1700-tallet gjennom kanselliet. I 1847 ble Trankebarmisjonen overført til misjonsselskapet i [[Leipzig]].

Den [[karibien|vestindiske]] misjon hørte under [[Generalkirkeinspektionskollegiet]], men etter dets opphevelse i 1791 overgikk tilsynet til Missionskollegiet, som imidlertid allerede i 1797 måtte avgi det til det Vestindisk-guineiske rente- og generaltoldkammer og Danske 
Kancelli. Missionskollegiet ble nedlagt i 1859.

Misjonskollegiet var selvstendig regjeringskollegium med forestillingsrett fram til 1771. Deretter var det underordnet Danske Kanselli.

Deler av Misjonskollegiets arkiv ble oppbevart i [[Det Kongelige Vajsenhus|Vaisenhuset i København]]. Det brant i 1795, og deler av Misjonskollegiets arkiv gikk dermed tapt<ref>{{Kilde bok|tittel=Vejledende arkivregistratur I, Danske Kancelli og de dermed beslægtede institutioner, 2. utg.|etternavn=Rigsarkivet|fornavn=|utgiver=|år=1943|isbn=|utgivelsessted=København|sider=152-154|kapittel=}}</ref>.

Protokoll- og pakkeserier som i hovedsak gjelder misjonsvirksomhet og kirkestell i Nord-Norge, ble etter 1814 skilt ut og overført til riksarkivet i Norge (NRA)<ref>{{Kilde bok|tittel=Håndbok for Riksarkivet|etternavn=Johannessen|fornavn=Knut, Kolsrud, Ole og Dag Mangset|utgiver=Ad Notam Gyldendal|år=1992|isbn=82-417-0137-3|utgivelsessted=Oslo|sider=52|kapittel=}}</ref>. Det utgjør  6,4 hyllemeter og dekker perioden 1700-1811. Noe materiale fra tiden før Misjonskollegiet ble opprettet, inngår i arkivet.

== Etablering ==
Missionskollegiet ble opprettet og skilt ut fra [[Danske Kanselli]] ved [[missiv]] 10. desember 1714 og var et fellesorgan for Danmark og Norge. Kollegiet fikk opprinnelig misjonsvirksomhet og kirkestell i de østindiske koloniene som arbeidsfelt. Opprettelsen var et resultat av [[Pietisme|pietismens]] stigende innflytelse i de kongelige kretser. Ved missiv av 19. april 1715 ble kollegiet også overdratt ansvaret for misjonen blant samene i Finnmark. Dette ble ved reskript av 12. januar 1720 utvidet til å omfatte samene i Nordland og Trøndelag. Fra 1737 fikk kollegiet tilsyn med misjonsvirksomheten på Grønland. Da Generalkirkeinspeksjonskollegiet ble nedlagt i 1791, kom også den vestindiske misjonen til å sortere under Misjonskollegiet. Dette varte imidlertid bare fram til 1797, da [[Generaltollkammeret]] og Danske Kanselli overtok den vestindiske misjonen.

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
Adolf Steen: ''Samenes kristning og finnemisjonen til 1888'', Egedeinstituttet, Oslo (1954)

== Eksterne lenker ==
*  [https://web.archive.org/web/20070609185228/http://www.sa.dk/Ra/brugearkivet/RAsaml/foer1848/danskekanc/B0234.htm Rigsarkivets Samlinger]


{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Danmarks historie]]
[[Kategori:Danske misjonsorganisasjoner]]
[[Kategori:Etableringer i 1714]]
[[Kategori:Opphør i 1859]]