Redigerer Mirza Ghulam Ahmad

{{Infoboks biografi}}
'''Mirzā Ghulām Ahmad''' (13. februar 1835 – 26. mai 1908) var en indisk religiøs leder og grunnleggeren av [[Ahmadiyya]]-retningen i [[islam]]. Han hevdet å være guddommelig utnevnt som Den utlovede [[Messias]] og [[Mahdi]] - en metaforisk [[Jesu gjenkomst|gjenkomst av Jesus]] (''mathīl-iʿIsā''),<ref>Yohanan Friedmann. [https://books.google.com/books?id=rv8EAAAACAAJ&dq=Prophecy+Continuous&hl=en&sa=X&redir_esc=y ''Prophecy Continuous: Aspects of Ahmadi Religious Thought and its Medieval Background''] Oxford University Press, 2003 p 121 "The affinity between the two can also be shown in the framework of Ghulām Aḥmad's prophetology. Muḥammad and Moses were similar to each other because they initiated the two prophetic chains; Jesus and Ghulām Aḥmad complete the divine scheme of things by terminating them. They must therefore also be similar. They resemble each other both in the circumstances of their appearance and in the nature of their prophetic mission. Both appeared when their respective communities were subject to foreign rule: the Jews under the Romans, and the Indian Muslims under the British. The religious conditions prevailing in their communities were also similar. The Jews were described in the [[Quran]] (1:7) as "those who earned [divine] wrath" (''al-maghḍūb 'alayhim'') by their lack of religiosity and by rejecting the message of Jesus. Most Muslims of Ghulām Aḥmad's time can be described in similar terms: their spirituality is lost, and only rituals remain of their religion. Furthermore, they rejected Ghulām Aḥmad in the same way that the Jews had rejected Jesus. In addition to these similar circumstances, Ghulām Aḥmad's message resembles that of Jesus in two important characteristics: he does not advocate ''jihād'', and does not bring a new law, but strives rather to implement the ''sharī'a'' promulgated by his predecessor in the prophetic office. And to make the affinity between the two chains total, Ghulām Aḥmad is spiritually greater than Jesus in the same way that Muḥammad was greater than Moses"</ref><ref>[http://www.alislam.org/library/books/Essence-4.pdf The Essence of Islam, Vol. IV, p. 33<!-- Bot generated title -->]</ref> som oppfyllelsen av profetier i islam så vel som [[Mujaddid]] (hundreårig gjenoppliver) av det 14. islamske århundre.<ref>Adil Hussain Khan. [https://books.google.com/books?id=C2DxBwAAQBAJ&printsec=frontcover#v=onepage&q&f=false ''From Sufism to Ahmadiyya: A Muslim Minority Movement in South Asia''] Indiana University Press, 6 April 2015 p 42</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.alislam.org/books/3in1/chap2/index.html|tittel=CHAPTER TWO - Claims of Hadhrat Ahmad as|besøksdato=2021-02-10|verk=www.alislam.org}}</ref><ref name="ReferenceB">"The Fourteenth-Century's Reformer / Mujaddid", from the "Call of Islam", by [[Maulana Muhammad Ali]]</ref>

Født i 1835 i [[Qadian]], vokste Ghulam Ahmad opp til å bli en [[forfatter]] og debattant for islam. Kort tid etter at han fylte førti år, døde faren hans og omtrent på dette tidspunktet mente han at Gud begynte å kommunisere med ham.<ref>Yohanan Friedmann. ''Prophecy Continuous: Aspects of Ahmadi Religious Thought and its Medieval Background'' Oxford University Press, 2003, p. 140. "Like Muḥammad, he [Ghulam Ahmad] was then forty years of age; he was privileged in the beginning with a "good dream" (''ru'yā ṣāliḥa''), shown to him as "the break of dawn" (''mithl falaq al-ṣubḥ''). And when Ghulām Aḥmad's father died, Allāh revealed to him the ''Sūrat al-Ḍuḥā'', which speaks of Allāh's help to Muḥammad when he was a destitute orphan."</ref><ref>Simon Ross Valentine.[https://books.google.com/books?ei=aDJnT9SzMsWr8AOw54WpCA&id=Q78O1mjX2tMC&dq=Ahmadiyya+islamic&q=+islamic+reform#v=snippet&q=islamic%20reform&f=false ''Islam and the Ahmadiyya Jama'at: history belief, practice''] Columbia University Press, 2008, p. 42. "Following the death of his father in 1876 Ahmad claimed to receive visions and revelations. 'In short', he declared, 'about forty years of my life were spent under the care of my revered father. Just as he was taken from the world, I started receiving Divine revelations with great intensity'. Having commenced receiving revelations at roughly the same age as the prophet Muhammad himself, Ahmad described his experiences in similar terms to the revelations received by the Prophet."</ref><ref>Louis J. Hammann.[https://www.alislam.org/introduction/intro-louis-hammann.html "Ahmaddiyyat - An Introduction"] Ahmadiyya Muslim Community [online], 1985 "It was not, however, until his 41st year (1876) that Hazrat Ahmad began to receive the revelations that would lead him eventually to the conviction that in his person the advent of the Mahdi was fulfilled"</ref> I 1889 tok han imot første troskapsed fra førti av sine følgere i [[Ludhiana]] og dannet et trossamfunn basert på det han hevdet var en guddommelig befaling. idet han fastsatte ti betingelser for innvielsen, og derved etablerte Ahmadiyya muslimsk trossamfunn.<ref>{{Kilde www|url=https://www.alislam.org/book/brief-history-ahmadiyya-muslim/ten-conditions-baiat/|tittel=Ten Conditions of Baiat|besøksdato=2021-02-18|språk=en|verk=Islam Ahmadiyya|arkiv-dato=2020-12-05|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20201205230017/https://www.alislam.org/book/brief-history-ahmadiyya-muslim/ten-conditions-baiat/|url-status=yes}}</ref><ref>[[Yohanan Friedmann|Friedmann]], ''The [[Ahmadiyya]] Movement: A Historical Survey'', {{ISBN|965-264-014-X}}, p. 5.</ref><ref>Adil Hussain Khan. [https://books.google.com/books?id=C2DxBwAAQBAJ&pg=PA38&dq=From+Sufism+to+Ahmadiyya&hl=en&sa=X&redir_esc=y#v=onepage&q&f=false ''From Sufism to Ahmadiyya: A Muslim Minority Movement in South Asia''] Indiana University Press, 6 April 2015 p 38-9</ref> Trossamfunnets oppdrag, ifølge ham, var å gjenetablere Guds absolutte enhet, gjenoppstandelse av islam gjennom den moralske reformasjonen av samfunnet langs islamske idealer, samt global utbredelse av islam i sin opprinnelige form.<ref>[http://www.alislam.org/library/books/Essence-4.pdf The Essence of Islam, Vol. IV<!-- Bot generated title -->]</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.alislam.org/ahmadiyya-muslim-community/|tittel=Ahmadiyya Muslim Community|besøksdato=2021-02-10|språk=en|verk=Islam Ahmadiyya}}</ref> I motsetning til det vanlige kristne og muslimske synet at Jesus (eller Isa) fortsatt lever i himmelen og skal komme tilbake ved tidens ende, hevdet Ghulam Ahmad at Jesus hadde faktisk overlevd korsfestelsen og døde en naturlig død.<ref name="ShaeferCohen">{{cite book|last1=Schäfer|first1=Peter|last2=Cohen|first2=Mark R.|title=Toward the Millennium: Messianic Expectations from the Bible to Waco|year=1998|location=Leiden/Princeton|publisher=Brill/Princeton UP|isbn=90-04-11037-2|pages=306–7}}</ref> Han reiste i store deler av Punjab for å forkynne sine religiøse ideer og fikk samlet masse støtte gjennom en kombinasjon av et reform program og sine åpenbaringer, som han hevdet å ha mottatt fra Gud. Derved tiltrakk han en stor følgermasse allerede i hans levetid, så vel som en betydelig andel motstand, især fra de muslimske lærde. Han er kjent for å ha engasjert seg i utallige offentlige debatter og dialoger med kristne misjonærer, muslimske lærde og hindu vekkelsespersoner.

Ghulam Ahmad var en produktiv forfatter og skrev mer enn nitti bøker om forskjellige religiøse, teologiske og moralske emner mellom publisering av det første bindet til ''Barahin-e-Ahmadiyya'' (Beviser for Ahmadiyya eller Beviser på Ahmads lære, hans første store verk) i 1880 og sin død i mai 1908.<ref>{{Kilde www|url=https://www.alislam.org/articles/introducing-books-promised-messiah/|tittel=Introducing the Books of the Promised Messiah (as)|besøksdato=2021-02-11|dato=2017-11-26|språk=en|verk=Islam Ahmadiyya}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://themuslimtimes.info/2017/03/28/an-introduction-to-the-hidden-treasures-of-islam/|tittel=An Introduction to the Hidden Treasures of Islam|besøksdato=2021-02-11|dato=2017-03-28|fornavn=Rafiq A.|etternavn=Tschannen|språk=en|verk=The Muslim Times}}</ref> Mange av hans skrifter bærer en polemisk og apologetisk tone til fordel for islam, og søker å etablere islams overlegenhet som religion gjennom logisk argumentasjon, ofte ved å formulere sine tolkninger av islams lære.<ref>Adil Hussain Khan. ''From Sufism to Ahmadiyya: A Muslim Minority Movement in South Asia'' Indiana University Press, 6 April 2015 p 6</ref><ref>Brannon Ingram, 'Ahmadi Muslim Americans' in E. E Curtis. [https://books.google.com/books?id=owZCMZpYamMC&printsec=frontcover#v=onepage&q&f=false ''Encyclopedia of Muslim-American History''] Infobase Publishing, 2010 p 32</ref> Han gikk inn for og forsvarte en fredelig forkynnelse av islam. Samtidig argumenterte han ettertrykkelig mot å tillate militær [[jihad]] under de rådende omstendighetene i denne tidsalder.<ref>Yohanan Friedmann. ''Prophecy Continuous: Aspects of Ahmadi Religious Thought and its Medieval Background'' Oxford University Press, 2003 p 174-5</ref> Da han døde, hadde han fått mer enn 400 000 tilhengere, spesielt i de forente provinsene, [[Punjab]] og [[Sind]].<ref>{{cite book|last=Valentine|first=Simon|title=Islam and the Ahmadiyya jamaʻat: history, belief, practice|year=2008|publisher=Columbia University Press|isbn=978-0-231-70094-8|url=https://books.google.com/books?id=Q78O1mjX2tMC&q=islamic+reform|page=53}}</ref><ref>{{cite web|url=http://www.chaf.lib.latrobe.edu.au/dcd/page.php?title=&record=1512|title=H.H. Risley and E.A. Gait, (1903), Report of the Census of India, 1901, Calcutta, Superintendent of Government Printing, p. 373.|publisher=Chinese Heritage of the Australian Federation Project|url-status=dead|archive-url=https://web.archive.org/web/20120205180023/http://www.chaf.lib.latrobe.edu.au/dcd/page.php?title=&record=1512|archive-date=2012-02-05}} {{Kilde www |url=http://www.chaf.lib.latrobe.edu.au/dcd/page.php?title=&record=1512 |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2021-02-18 |arkiv-dato=2012-02-05 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20120205180023/http://www.chaf.lib.latrobe.edu.au/dcd/page.php?title=&record=1512 |url-status=yes }}</ref> Han hadde klart å bygge opp en dynamisk religiøs organisasjon med et utøvende organ og en egen trykkeri. Etter sin død ble han etterfulgt av sin nære venn og følger [[Hakeem Noor-ud-Din|Hakīm Noor-ud-Dīn]] som antok tittelen ''[[Ahmadiyya-kalifatet|Khalīfatul Masīh]]'' (kalifen til Messias).

Selv om Ghulam Ahmad blir hedret av ahmadimuslimer som den utlovede [[Messias]] og [[Imam]] [[Mahdi]], forblir likevel [[Muhammed|Muhammad]] den sentrale skikkelsen i Ahmadiyya muslimsk trossamfunn.<ref>{{Kilde bok|url=http://archive.org/details/WithLoveToMuhammad|tittel=With Love To Muhammad The Khatam-un-Nabiyyin}}</ref> Ghulam Ahmad sitt krav om å være en underordnet (''ummati'') profet i islam har forblitt et sentralt og kontroversielt punkt mellom hans tilhengere og andre muslimer, som mener at Muhammad er den siste profeten.<ref>Yohanan Friedmann. ''Prophecy Continuous: Aspects of Ahmadi Religious Thought and its Medieval Background'' Oxford University Press, 2003 p 132</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=Who are the Ahmadi?|url=http://news.bbc.co.uk/2/hi/south_asia/8711026.stm|dato=2010-05-28|besøksdato=2021-02-11|språk=en-GB}}</ref>

== Slektskap og familie ==
Slektskapet til Mirza Ghulam Ahmad gjennom hans forfedre skan spores tilbake til Mirza Hadi Beg, en etterkommer av [[Mogul]] Barlas-stammen.<ref name="books.google.com">Adil Hussain Khan. [https://books.google.com/books?id=C2DxBwAAQBAJ&pg=PA21&dq=mirza+ghulam+ahmad+origin&hl=nl&sa=X&ei=c6JdVeuzHsbSUeCPgPAP&ved=0CCMQ6AEwAQ#v=onepage&q=mirza%20ghulam%20ahmad%20origin&f=false "From Sufism to Ahmadiyya: A Muslim Minority Movement in South Asia"] Indiana University Press, 6 April 2015 {{ISBN|978-0253015297}} p 21-22</ref>  I 1530 utvandret Mirza Hadi Beg fra [[Samarkand]]<ref>[https://books.google.com/books?id=N8wDAAAAMAAJ&q=mirza+ghulam+ahmad+samarkand&dq=mirza+ghulam+ahmad+samarkand&hl=nl&sa=X&ei=i6xdVb6GEMrlUoT9gfAC&ved=0CB0Q6AEwAA "Faith and Thought"] Vol. '''37'''. The Victoria Institute, Great Britain. (original from the [[University of Michigan]]) p 242</ref> (idag [[Usbekistan]]) sammen med et følge på to hundre personer bestående av sin familie, tjenere og følgere.<ref>{{Kilde bok|tittel=Hadhrat Ahmad|etternavn=Mirza|fornavn=Bashir-ud-Din Mahmood Ahmad|utgiver=Islam International Publications|år=1998|isbn=|utgivelsessted=Ohio|side=9|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref><ref>{{Kilde www|url=http://apnaorg.com/books/punjab-chiefs/|tittel=Complete Book: Chiefs of Punjab by Lepel Griffin|besøksdato=2021-02-11|verk=apnaorg.com}}</ref><ref name="books.google.com" /> De reiste gjennom [[Samarkand]] og bosatte seg til slutt i [[Punjab]] i [[India]] der Mirza Hadi grunnla en bosetning som i dag er kjent under navnet [[Qadian]] i regjeringstiden til den første mogulkeiseren [[Babur|Babar]].<ref name="Adil Hussain Khan p 22">Adil Hussain Khan. [https://books.google.com/books?id=C2DxBwAAQBAJ&pg=PA21&dq=mirza+ghulam+ahmad+origin&hl=nl&sa=X&ei=c6JdVeuzHsbSUeCPgPAP&ved=0CCMQ6AEwAQ#v=onepage&q=mirza%20ghulam%20ahmad%20origin&f=false "From Sufism to Ahmadiyya: A Muslim Minority Movement in South Asia"] Indiana University Press, 6 April 2015 {{ISBN|978-0253015297}} p 22</ref>.  Alle i hans familie var registrert som [[Mogul|moguler]] i de [[Storbritannia|britiske]] regjeringsregistrene i [[India]], mest sannsynlig på grunn av de høye posisjonene de besatte i [[Mogulriket]] og domstolene. Mirza Hadi Beg ble tildelt et stort landområde bestående av sytti (70) landsbyer og utnevnt som [[Kadi|Qadi]] (dommer) for [[Qadian]] og omegn.<ref name=":0">{{Kilde www|url=http://apnaorg.com/books/punjab-chiefs/|tittel=Complete Book: Chiefs of Punjab by Lepel Griffin|besøksdato=2021-02-18|side=|sider=381-382|verk=apnaorg.com}}</ref>

Senere ble dette området mistet til [[Sikher|sikhene]] i stridigheter som pågikk i området. I 1834 under regjeringstiden til [[Ranjit Singh|Maharaja Ranjit Singh]] ble Mirza Ghulam Murtaza invitert til å flytte tilbake til Qadian, og store deler av landområde som tilhørte hans forfedre ble levert tilbake til ham. Mirza Ghulam Murtaza, faren til Mirza Ghulam Ahmad, var lojal mot den britiske regjeringen i India og tjenestegjorde for regjeringen i forskjellige kapasiteter. Selv om store deler av hans eiendommer ble annektert, hadde han likevel stor lokal innflytelse, og eiendomsrett i Qadian og syv (7) tilstøtende landsbyer.<ref name=":0" />

== Livet ==

=== Oppvekst og utdannelse ===
Mirza Ghulam Ahmad ble født fredag, den 13. februar 1838 i [[Qadian]], [[Punjab]], [[India]]<ref>{{Kilde www|url=https://theartofmisinformation.wordpress.com/2011/09/13/age-of-the-imam-mahdi-as/|tittel=Refutation: Age of the Imam Mahdi (as)|besøksdato=2021-02-11|dato=2011-09-13|etternavn=Admin|språk=en|verk=Jihad of the Pen}}</ref> barnet som overlevde i en tvillingfødsel hos en velstående [[mogul]] familie. Han ble født i [[Sikhriket]] i tiden til [[Ranjit Singh|Maharaja Ranjit Singh]]. Han lærte seg å lese den arabiske teksten av Koranen, grunnleggende arabisk gramatikk og persisk fra en lærer ved navnet Fazil-e-Illahi. I en alder av 10 hadde han en lærer som het Fazl Ahmad. Når han var 17 eller 18 år gammel, lærte han fra en lærer som het Gul Ali Shah.<ref>{{cite book|title=Hadhrat Ahmad|year=1998|publisher=Islam International Publications|location=Athens, Ohio|oclc=45764230|page=15|url=http://www.alislam.org/library/books/Hadhrat-Ahmad-20080514MN.pdf}}</ref> I tillegg studerte han noen bøker om medisin fra sin far, Mirza Ghulam Murtaza, som var kjent for å være en dyktig lege.<ref name=":0" />

For å etterkomme sin fars ønske, arbeidet Ghulam Ahmad fra 1864 til 1868 som kontorist i [[Sialkot]]. Her kom han i kontakt med kristne misjonærer som han ofte debatterte med. Etter at han vendte tilbake til Qadian, fikk han i oppgave av sin far å ha tilsyn med en del eiendomssaker. Gjennom hele denne tiden var Ahmad kjent som en sosial eneboer fordi han ønsket å tilbringe mesteparten av sin tid i ensomhet med å studere religiøse bøker og be i den lokale moskeen. Etter hvert som tiden gikk begynte han å engasjere seg mer og mer med kristne misjonærer, især når det gjaldt å forsvare islam mot kritikken fra disse. Han konfronterte dem ofte i offentlige debatter, spesielt de som var bosatt i byen [[Batala]].<ref>{{Kilde bok|url=https://www.alislam.org/library/books/Life-of-Ahmad.pdf|tittel=Life of Ahmad|etternavn=Dard|fornavn=Abdur Rahim|utgiver=ISLAM INTERNATIONAL PUBLICATIONS LIMITED|år=2008|isbn=1 85372 977 9|utgivelsessted=Surrey|side=|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref>

I 1886 holdt noen ledere fra [[Arya Samaj]] diskusjoner og debatter med Ghulam Ahmad om sannheten til islam og forespurte ham et tegn som kunne bevise at islam var en levende religion. For å be spesielt for dette formålet og for å søke guddommelig veiledning, reiste Ghulam Ahmad til ''Hoshiarpur'', som han hevdet var i tråd med guddommelig befaling. Her tilbrakte han førti dager i ensomhet, en praksis kjent som ''chilla-nashini''. Han reiste sammen med tre av sine feller til et lite to-etasje hus som tilhørte en av hans følgere. Her ble han alene i et rom hvor hans ledsagere brakte ham maten og forlot rommet uten å prate med ham siden han stadig var i bønn og sine egne tanker. Han forlot hus kun på fredag og benyttet seg da av en forholdsvis forlatt moske for å gjennomføre [[Jumu'ah]] (fredagsbønn). Det er i løpet av denne perioden at Gud skal ha gitt ham det glade budskapet om en fremragende sønn.<ref>{{Kilde bok|url=https://www.alislam.org/library/books/Ahmad-The-Guided-One.pdf|tittel=Ahmad - The Guided One|etternavn=Adamson|fornavn=Iain|utgiver=Islam International Publications Ltd.|år=|isbn=978-81-7912-225-9|utgivelsessted=India|side=91|sider=|kapittel=12|sitat=}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.alislam.org/articles/hazrat-musleh-mauood-khalifatul-masih-ii-eyes-non-ahmadis/|tittel=Hazrat Musleh Mau'ood, Khalifatul Masih II, in the Eyes of Non-Ahmadis|besøksdato=2021-02-11|dato=2000-02-23|språk=en|verk=Islam Ahmadiyya}}</ref>

=== Tar imot trosskapspakten ===
[[Fil:Mirza_Ghulam_Ahmad_group.jpg|venstre|miniatyr|350x350pk|Mirza Ghulam Ahmad sitter i midten med noen av sine følgesvenner i [[Qadian]], c.1899]]
Ghulam Ahmad hevdet å være guddommelig utnevnt som reformator så tidlig som i 1882, men tok ikke imot noen troskapspakt med sine følgesvenner. I desember 1888 kunngjorde han at Gud hadde befalt at hans etterfølgere skulle inngå ''Baiʿah'' eller ''Bai'at'' (arabisk: بَيْعَة‎, troskapspakt) med ham. I januar 1889 publiserte han en pamflett som kunngjorde de ti betingelsene som enhver som inngikk troskapspakt med ham skulle leve ved for resten av livet.<ref>{{Kilde www|url=https://ahmadiyya.no/troskapspakten/|tittel=Ahmadiyya muslimsk trossamfunn Norge {{!}} Betingelser for troskapspakten & opptagelse i Ahmadiyya|besøksdato=2021-02-11|språk=nb-NO}}</ref> 23. mars 18890 grunnla han [[Ahmadiyya]] trossamfunnet ved å ta imot troskapspakten fra førti disipler.<ref>{{Kilde www|url=https://www.alislam.org/book/brief-history-ahmadiyya-muslim/ten-conditions-baiat/|tittel=Ten Conditions of Baiat|besøksdato=2021-02-11|språk=en|verk=Islam Ahmadiyya|arkiv-dato=2020-12-05|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20201205230017/https://www.alislam.org/book/brief-history-ahmadiyya-muslim/ten-conditions-baiat/|url-status=yes}}</ref> Den formelle måten på å bli med i [[Ahmadiyya|Ahmadiyya muslimsk trossamfunn]] inkluderte å holde hender og gi et løfte, selv om fysisk kontakt ikke alltid er nødvendig. Denne måten å gjennomføre troskapspakten på fortsatte i hele hans liv, og har fortsatt også etter hans død av hans [[Ahmadiyya-kalifatet|kalifer]].<ref name="history_10">{{cite web|url=http://www.alislam.org/library/history/ahmadiyya/10.html|title=A Brief History of Ahmadiyya Movement in Islam – Founding of Ahmadiyya Jamaat|publisher=Alislam.org|access-date=2013-05-20|archive-date=2016-08-25|archive-url=https://web.archive.org/web/20160825045532/http://www.alislam.org/library/history/ahmadiyya/10.html|url-status=yes}}</ref>

=== Kunngjøring ===
Mirza Ghulam Ahmad hevdet at han var [[Jesu gjenkomst|den utlovede Messias]] og [[Mahdi]]. Han hevdet å være oppfyllelsen av forskjellige profetier som finnes i verdensreligionene angående gjenkomst av deres grunnleggere. Etterfølgere av Mirza Ghulam Ahmad sier at han aldri hevdet å være den samme fysiske Jesus som levde for to tusen år siden. Mirza Ghulam Ahmad hevdet at Jesus døde en naturlig død, i motsetning til den tradisjonelle muslimske tankegangen at Jesus ble legemlig reist opp til himmelen, og den tradisjonelle kristne troen om Jesu korsfestelse.<ref>{{Kilde bok|url=https://www.alislam.org/library/books/Tadhkirah.pdf|tittel=TADHKIRAH|etternavn=Ahmad|fornavn=Ghulam|utgiver=Islam International Publications Ltd.|år=2009|isbn=978-1-84880-309-1|utgivelsessted=Storbritannia|side=|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref> Han hevdet i sine bøker at det var et generelt forfall i det islamske livet og et stort behov for en messias.<ref>{{Kilde bok|url=https://www.alislam.org/audio-book/victory-of-islam/|tittel=Victory of Islam|etternavn=Ahmad|fornavn=Ghulam|utgiver=|år=1996|isbn=|utgivelsessted=Surrey|side=|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref><ref>{{Kilde bok|url=https://www.worldcat.org/oclc/59137747|tittel=Elucidation of objectives : English translation of Tauḍīḥ-e-Marām : a treatise|etternavn=Aḥmad|fornavn=G̲h̲ulām|dato=2004|utgiver=Islam International Publications|år=|isbn=1-85372-742-3|utgave=2|utgivelsessted=Tilford|side=|sider=|kapittel=|oclc=59137747|sitat=}}</ref><ref>{{Kilde bok|url=https://www.alislam.org/library/browse/volume/Ruhani_Khazain_Computerised/?l=Urdu&p=3#page/101/mode/1up|tittel=Izāla-i-Auhām|etternavn=Ahmad|fornavn=Ghulam|utgiver=|år=1891|isbn=|utgivelsessted=|side=|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref> Han argumentert at slik som [[Jesus Kristus|Jesus]] viste seg i det 14. århundre etter [[Moses]], slik må også den utlovede Messias, det vil si [[Mahdi|Imam Mahdi]], vise seg i det 14. århundre etter [[Muhammed|Muhammad]].

I sitt verk ''Tazkiratush-Shahadatain'', har han skrevet om oppfyllelsen av forskjellige profetier. I dette verket har han opptelt en rekke profetier og beskrivelser fra både [[Koranen]] og [[hadith]] om [[Mahdi|Mahdis]] komme og beskrivelsene av hans tidsalder. Disse inkluderer påstander om at han er fysisk beskrevet i [[hadith]] og viste til mange andre tegn; noen av dem av bredere omfang, slik som fokus på verdensbegivenheter som skulle finne sted på visse tidspunkter, visse forhold som skulle være synlige i det muslimske samfunnet, og endrede sosiale, politiske, økonomiske og fysiske forhold.<ref>[http://www.alislam.org/library/claim.html Tazkiratush-Shahadatain], p. 38–39.</ref>

=== Tiden etter kunngjøringen ===
Med tiden ble Mirza Ghulam Ahmads påstand om å være ''Mujaddid'' (reformator) i hans tid mer eksplisitt.<ref name="founder_ch4">[http://www.ahmadiyya.org/books/f-ahm-mv/ch4.htm "The Founder of the Ahmadiyya Movement"], by Muhammad Ali, Chapter 4: Mahdi and Messiah</ref> I et av sine mest kjente og roste verk,<ref>{{Kilde www|url=https://www.muslim.org/intro/rev-bra.htm|tittel=Glowing review of Barahin Ahmadiyya|besøksdato=2021-02-12|verk=www.muslim.org}}</ref> B''arahin-e-Ahmadiyya,'' et omfangsrikt verk, hevdet han å være islams messias.<ref>{{Kilde www|url=https://www.alhakam.org/the-messiah-of-islam/|tittel=The Messiah of Islam|besøksdato=2021-02-12|dato=2020-06-05|etternavn=Alhakam|språk=en-GB|verk=Al Hakam}}</ref> Muslimer har hevdet at Jesus vil komme tilbake i det samme legemet i den siste tid.<ref>[http://www.islamicperspectives.com/ReturnOfJesus.htm Islamic View of the Coming/Return of Jesus] {{Wayback|url=http://www.islamicperspectives.com/ReturnOfJesus.htm |date=20150923170110 }} {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20150923170110/http://www.islamicperspectives.com/ReturnOfJesus.htm|date=2015-09-23}}, by Dr. Ahmad Shafaat, 2003, Islamic Perspectives</ref> Mirza Ghulam Ahmad, på en annen side, hevdet at Jesus faktisk hadde overlevd korsfestelsen og døde av alderdom mye senere i [[Kashmir]], stedet han hadde utvandret til. Ifølge Mirza Ghulam Ahmad var den utlovede [[Mahdi]] en symbolsk referanse til en åndelig leder, og ikke til en militær leder i form av Jesus Kristus, slik som mange muslimer tror. Med en slik erklæring forkastet han også ideen om en væpnet [[jihad]], og argumenterte for at forholdene for en slik [[jihad]] med sverd ikke er til stede i denne tidsalder. Derimot det som kreves nå er å forsvare islam gjennom pennen og tungemål.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Jihad and the Ahmadiyya Muslim Community: Nonviolent Efforts to Promote Islam in the Contemporary World|publikasjon=Nova Religio: The Journal of Alternative and Emergent Religions|doi=10.1525/nr.2007.11.2.77|url=https://www.jstor.org/stable/10.1525/nr.2007.11.2.77|dato=2007|fornavn=John H.|etternavn=Hanson|serie=2|bind=11|sider=77–93|issn=1092-6690|besøksdato=2021-02-12}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.aftenposten.no/meninger/debatt/i/477VE/jihad-blir-misforstaatt|tittel=Jihad blir misforstått|besøksdato=2021-02-12|språk=nb|verk=www.aftenposten.no}}</ref><ref>{{Kilde bok|url=https://ahmadiyya.no/wp-content/uploads/2019/10/Et-budskap-om-fred.pdf|tittel=Paigham-e-Sulha|etternavn=Ahmad|fornavn=Ghulam|utgiver=|år=1891|isbn=|utgivelsessted=|side=|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref> Mirza Ghulam Ahmad skrev to bøker kalt ''Tuhfa-e-Qaisariah''<ref>{{Kilde bok|url=https://www.alislam.org/library/books/Gift-for-Queen.pdf|tittel=A Gift for the Queen|etternavn=Ahmad|fornavn=Ghulam|utgiver=Islam International Publications Ltd.|år=1897|isbn=978-1-84880-077-9|utgivelsessted=Surrey|side=|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref> (Gaven til keiserinnen) og ''Sitara-e-Qaisariah''<ref>{{Kilde www|url=https://www.alislam.org/book/star-of-empress/|tittel=Star of the Empress|besøksdato=2021-02-12|språk=en|verk=Islam Ahmadiyya}}</ref> (Keiserinnens stjerne) der han inviterte [[Victoria av Storbritannia|Dronning Victoria]] til å omfavne islam og forlate kristendommen.

=== De religiøse lærdes reaksjon ===
Noen religiøse lærde vendte seg mot ham, og av andre ble han ofte stemplet som en kjetter. Men mange religiøse lærde roste ham også, deriblant Sir Syed Ahmed Khan og Maulana Abul Kalam Azad som roste ham for hans forsvar av  islam. Etter hans død beskyldte motstanderne ham for å jobbe for den britiske regjeringen på grunn av hans standpunkt knyttet til væpnet [[jihad]],<ref>{{Kilde www|url=https://imamen.no/plantet-av-britene/|tittel="Plantet av britene"|besøksdato=2021-02-12|dato=2018-02-24|språk=nb-NO|verk=IMAMEN.NO الإمام}}</ref> og fordi hans påstand om å være [[Mahdi]] ble fremsatt omtrent samtidig som Mahdi av Sudan ([[Muhammad Ahmad]]).

Etter hans påstand om å være den utlovede [[Messias]] og [[Mahdi]] forberedte en av hans motstandere [[fatwa]] mot Mirza Ghulam Ahmad, og erklærte ham en [[kafir]], en bedrager og en [[Løgn|løgner]]. [[Fatwa|Fatwaen]] ga tillatelse til å drepe ham og hans etterfølgere. Denne ble tatt med over hele India og ble signert av rundt to hundre religiøse lærde.<ref>{{Kilde www|url=https://www.alislam.org/book/invitation-to-ahmadiyyat/defeat-enemies/|tittel=Argument 7 - Defeat of Enemies|besøksdato=2021-02-12|språk=en|verk=Islam Ahmadiyya|arkiv-dato=2021-03-31|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20210331080924/https://www.alislam.org/book/invitation-to-ahmadiyyat/defeat-enemies/|url-status=yes}}</ref>

Noen år senere reiste en fremtredende muslimsk leder og lærd, Ahmed Raza Khan, til [[Hedsjas]] for å samle inn synspunktene til de religiøse lærde i [[Mekka]] og [[Medina]]. Han samlet meningene til disse lærde i sitt arbeid kalt ''Hussam ul Harmain.''<ref>[http://www.alahazratnetwork.org/english/Hussam_ul_Harmain.pdf Hussam ul Harmain] {{Wayback|url=http://www.alahazratnetwork.org/english/Hussam_ul_Harmain.pdf |date=20071127221039 }} {{webarchive|url=https://web.archive.org/web/20071127221039/http://www.alahazratnetwork.org/english/Hussam_ul_Harmain.pdf|date=2007-11-27}}</ref> I denne ble Ghulam Ahmad igjen stemplet som frafallIen. Den enstemmige enigheten blant religiøse lærde var at Ghulam Ahmad sin tro var blasfemisk og tilsvarte frafall, han måtte derfor straffes med fengsel, og om nødvendig henrettes.

=== Reisen til Delhi ===
[[Fil:Jama_Masjid,_Delhi,_watercolour,_1852.jpg|miniatyr|Jama Masjid, Delhi, 1852, [[William Carpenter (painter)|William Carpenter]]]]
I 1891 reiste Ghulam Ahmad til [[Delhi]], som da ble sett på som et sentrum for religiøs læring og hjemsted for mange fremtredende religiøse ledere. Formålet med reisen var å skille mellom det han mente var sannheten fra løgnen. Han utga en annonse hvor han inviterte lærde til å godta hans kunngjøring, og delta i en offentlig debatt med ham om Jesu liv og død, især gjaldt det Syed Nazeer Husain (1805–1901) som da var en ledende religiøs. lærd. Han foreslo også tre avgjørende betingelser for en slik debatt:

# Politiet skulle være til stede for å opprettholde ro og orden
# Debatten skulle skje i skriftlig form, for å sikre dokumentasjon på det som ble sagt
# Temaet for debatten skulle kun handle om Jesu død

Til slutt kom debatten i stand, og Ghulam Ahmad reiste sammen med tolv av sine disipler til ''Jamia Masjid'' (hovedmoskeen) i Delhi, hvor rundt 5000 mennesker var samlet. Før debatten kunne begynne, utbrøt det en diskusjon om betingelsene, noe som førte til konklusjonen om at debatten ikke skulle handle om Jesu død, men påstandene til Mirza Ghulam Ahmad. Han forklarte at hans krav om å være denne tidens reformator, den utlovede Messias og Mahdi, bare kunne diskuteres etter at Jesu død var bevist. Dette fordi mange anså Jesus for å være levende og at han siden vil stige ned til jorden med sitt jordiske legeme. Bare når denne trossetningen var tilbakevist, kunne man diskutere hans krav om å være Messias.

Som følge av dette oppsto det bråk blant folkemengden. Mirza Ghulam Ahmad ble informert om at motparten hevdet at hans tro var i strid med islam og at han følgelig var en vantro; derfor var det ikke riktig å diskutere med ham med mindre han klargjorde sin tro. Ghulam Ahmad skrev ned sin tro på et papir og fikk lest den opp, men på grunn av jamringen blant folket kunne den ikke høres. Da politimesteren så at publikum holdt på å komme ut av kontroll og at vold var nært forestående, ga han ordre om å spre publikum, og debatten kunne følgelig ikke finne sted. Noen dager senere fant det sted imidlertid en skriftlig debatt mellom Mirza Ghulam Ahmad og Maulwi Muhammad Bashir fra [[Bhopal]], som senere ble publisert.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Brief notes on the Life of Hazrat Mirza Ghulam Ahmad|publikasjon=The Muslim Herald|url=https://www.alislam.org/library/articles/Life-of-Hazrat-Mirza-Ghulam-Ahmad-Promised-Messiah.pdf|dato=juli 1989|forfattere=Dost Mohammad Shahid, M.A.K. Ghauri|via=|bind=|hefte=29-7/8|sider=18|sitat=}}</ref>

Ghulam Ahmad er kjent for å ha reist mye over hele Nord-India i løpet av denne perioden av sitt liv, og gjennomført ulike debatter med innflytelsesrike religiøse ledere.<ref>{{Kilde www|url=https://www.alislam.org/articles/introducing-books-promised-messiah/|tittel=Introducing the Books of the Promised Messiah (as)|besøksdato=2021-02-13|dato=2017-11-26|språk=en|verk=Islam Ahmadiyya}}</ref>

=== Utfordring til motstandere ===
Ghulam Ahmad utga en bok kalt ''Det himmelske dekretet'' hvor han utfordret sine motstandere til en ''åndelig duell'' angående spørsmålet om at om noen var muslim eller ikke, ville bli avgjort av Gud basert på de fire kriteriene som var lagt fram i Koranen, nemlig at en sann og oppriktig troende vil ofte motta gledelig budskap fra Gud, at han/hun vil bli gitt bevissthet om skjulte saker og fremtidige hendelser fra Gud, at de fleste av hans/hennes bønner vil bli oppfylt og at han/hun vil overgå andre når det gjaldt å oppnå forståelsen av nye, finere punkter, finesser og dypere betydninger av Koranen.<ref>{{Kilde bok|url=https://www.alislam.org/library/books/TheHeavenlyDecree.pdf|tittel=The Heavenly Decree|etternavn=Ahmad|fornavn=Ghulam|utgiver=Islam International Publications Ltd|år=2006|isbn=|utgivelsessted=Tilford, Surrey|side=|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref>

=== Sol- og måneformørkelsen ===
Etter kunngjøringen av hans krav om å være [[Messias]] og [[Mahdi]], krevde hans motstandere at han skulle fremlegge ''det himmelske tegnet'' beskrevet i tradisjonen tilskrevet Imam Muhammad al-Baqir fra det 7. århundre, også kjent om Muhammad bin Ali, hvor et bestemt tegn er angitt om fremtreden av Mahdi:{{Quote|For vår Mahdi skal det være to tegn som aldri før har blitt vist for noen siden skapelsen av himlene og jorden. Ved hans komme skal det forekomme en måneformørkelse i den første av de oppnevnte netter og en solformørkelse på den midterste av de oppnevnte datoer, begge vil forekomme i samme Ramadan|Dar Qutni, bind 1, side 188}}Ahmadimuslimer mener at at denne profetien ble oppfylt i 1894 og igjen i 1895, omtrent tre år etter at Ghulam Ahmad proklamerte seg som den utlovede [[Mahdi]] og [[Messias]], med måneformørkelser og solformørkelser i løpet av Ramadan-måneden, i henhold til Ahmadiyya-tolkningen av profetien sitert ovenfor. Ghulam Ahmad erklærte at disse var tegn på hans sannhet og var oppfyllelsen av tradisjonen eller profetien av [[Muhammed|Muhammad]]: «The eclipses being a sign of the Mahdi are also mentioned specifically in the ''Letters of Rabbani'' by [[Ahmad Sirhindi|Ahmad Sirhindi»]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.alislam.org/articles/truth-about-eclipses/|tittel=The Truth About Eclipses|besøksdato=2021-02-13|dato=2019-04-13|språk=en|verk=Islam Ahmadiyya}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://rabbaniway.wordpress.com/2014/08/06/the-astronomical-signs-of-the-emergence-of-imam-mahdi/|tittel=The Astronomical Signs of the Emergence of Imam Mahdi|besøksdato=2021-02-13|dato=2014-08-06|fornavn=Islam Iman|etternavn=Ihsan|språk=en|verk=The Rabbani Way|arkiv-dato=2021-02-27|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20210227155748/https://rabbaniway.wordpress.com/2014/08/06/the-astronomical-signs-of-the-emergence-of-imam-mahdi/|url-status=yes}}</ref>

Vitenskapelige historiske kilder viser at disse formørkelsene fant sted på følgende datoer:
{| class="wikitable"
!Eclipse
!Date
|-
|Delvis måneformørkelse
|1894 March 21 2pm UT (7pm) <ref>{{cite web|title=NASA - eclipse 1894 March 21|url=https://eclipse.gsfc.nasa.gov/5MCLEmap/1801-1900/LE1894-03-21P.gif}}</ref>
|-
|Hybrid solformørkelse
|1894 April 6 4am-7am UT (9am-11am)<ref>{{cite web|url=https://eclipse.gsfc.nasa.gov/SEsearch/SEsearchmap.php?Ecl=18940406|title=NASA - Eclipse 1895 April 6}}</ref>
|-
|Total måneformørkelse
|1895 March 11 03:39 UT<ref>{{cite web|url=https://moonblink.info/Eclipse/eclipse/1895_03_11|title=Total Lunar Eclipse of 11 Mar, 1895 AD|publisher=Ian Carter Smith, moonblink.info}}</ref>
|-
|Delvis solformørkelse
|1895 March 23, 10:10 UT<ref>{{cite web|url=https://moonblink.info/Eclipse/eclipse/1895_03_26|title=Partial Solar Eclipse of 26 Mar, 1895 AD|publisher=Ian Cameron Smith, moonblink.info}}</ref>
|}

=== Rettssak ===
I 1897 ble Ahmad saksøkt av den kristne misjonæren [[Henry Martyn Clark]] (1857–1916). Søksmålet ble behandlet ved distriktsdomstolen som ble ledet av [[kaptein]] Montagu William Douglas i byen [[Ludhiana]]. Anklagen gikk ut på at Ahmad hadde hyret en mann med navnet Abdul Hameed til å myrde Clark. Ahmad ble imidlertid ikke pågrepet av politiet, og dommeren, kaptein Douglas, frifant ham for anklagen.<ref name="murder">{{cite book|title=Ahmad the Guided One|author=Ian Adamson|publisher=Islam International Publications Ltd|url=http://www.alislam.org/library/books/guidedone/index.htm?page=177#top|pages=177–193|isbn=1-85372-597-8}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.alislam.org/book/brief-history-ahmadiyya-muslim/lawsuit-dr-clark/|tittel=Lawsuit by Dr. Clark|besøksdato=2021-02-14|språk=en|verk=Islam Ahmadiyya|arkiv-dato=2021-03-07|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20210307120510/https://www.alislam.org/book/brief-history-ahmadiyya-muslim/lawsuit-dr-clark/|url-status=yes}}</ref>

=== Den åpenbarte prekenen ===
{{Main|Den åpenbarte prekenen}}I året 1900, i forbindelse med [[Eid ul-Adha]], sies det at han skal ha gitt en times lang preken uten forberedelse på arabisk hvor han forklarte meningen med og filosofien bak konseptet «offer». Denne hendelsen feires som en av de viktigste begivenhetene i Ahmadiyya-trossamfunnets historie. Preken ble skrevet ned i samtid av to av hans disipler, og ble senere kjent som ''Khutba Ilhamiyya'', altså den åpenbarte eller inspirerte prekenen.<ref>{{Kilde www|url=https://themuslimtimes.info/2014/04/13/english-translation-of-khutba-ilhamiya-the-revealed-sermon-by/|tittel=English Translation of “Khutba Ilhamiya – The Revealed Sermon” by A. R. DARD, Ex. Imam London Mosque|besøksdato=2021-02-14|dato=2014-04-13|fornavn=Zia H.|etternavn=Shah|språk=en|verk=The Muslim Times}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.alislam.org/articles/introducing-books-promised-messiah/|tittel=Introducing the Books of the Promised Messiah (as)|besøksdato=2021-02-18|dato=2017-11-26|språk=en|verk=Islam Ahmadiyya}}</ref> I litteraturen til Ahmadiyya trossamfunnet hevdes det at i løpet av denne prekenen var stemmen til Mirza Ghulam Ahmad forandret, og han så ut til å være i en transe, som om han var i grepet av en usett hånd, og som om en stemme fra det ukjente talte gjennom ham. Etter at prekenen var avsluttet, gikk Ahmad ned i en knelende stilling kalt Sajdah, og resten av menigheten fulgte etter, som et tegn på takknemlighet overfor Gud.<ref>{{Kilde www|url=https://www.alislam.org/articles/miraculous-knowledge-of-arabic/|tittel=Miraculous Knowledge of Arabic|besøksdato=2021-02-14|dato=2019-04-13|språk=en|verk=Islam Ahmadiyya}}</ref>

Ghulam Ahmad skrev senere:{{Quote|Det var som om en skjult kilde strømmet frem, og jeg visste ikke om det var jeg som snakket eller en engel snakket gjennom min tunge. Setningene ble bare ytret og hver setning var et tegn fra Gud for meg.|Mirza Ghulam Ahmad i boken: Haqiqatul - Wahi}}

=== Utfordringen til John Alexander Dowie ===
[[Fil:John_Alexander_Dowie_in_his_robes_as_Elijah_the_Restorer.jpg|miniatyr|John Alexander Dowie i klærne som "Forløperen Elias"]]
I 1899 hevdet John Alexander Dowie, en skotskfødt amerikansk prest, å være forløper for Kristi gjenkomst. Ghulam Ahmad utvekslet en serie brev med ham mellom 1903 og 1907 hvor han utfordret ham til en bønneduell. <ref>{{Kilde www|url=https://www.alislam.org/book/brief-history-ahmadiyya-muslim/death-dr-dowie/|tittel=Death of Dr. Dowie|besøksdato=2021-02-15|språk=en|verk=Islam Ahmadiyya|arkiv-dato=2021-03-04|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20210304223738/https://www.alislam.org/book/brief-history-ahmadiyya-muslim/death-dr-dowie/|url-status=yes}}</ref> Begge skulle be til Gud om å avsløre den som var en falsk profet. Ghulam Ahmad skrev:{{Quote|Den beste måten å avgjøre på om Guden til Dowie er sann eller ei, er at Herr Dowie skal slutte å komme med profetier om ødeleggelsen av alle muslimer. Og i stedet bare fokusere på meg, og be for at den av oss dikter opp en løgn, skal dø før den andre.|Review of Religions, september 1902, bind 1, nr. 9}}Dowie takket nei til utfordringen,<ref>S.R. Valentine, Islam and Ahmadiyya Jama'at, Foundation Books, 2008, p. 50.</ref> og kalte Mirza Ghulam Ahmad for "en tåpelig mann i India, en mohammedansk Messias".<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Three Questions Answered - A Foolish Mohammedan Claim.|publikasjon=Leaves of Healing|url=http://iapsop.com/archive/materials/leaves_of_healing/leaves_of_healing_v12_1902_oct-1903_apr.pdf|dato=27. desember 1903|forfattere=|redaktører=|via=|bind=|hefte=|sider=306|sitat=There is one foolish man in India, a Mohammedan Messiah, who persists in writing to me saying that the body of the Christ is buried at Cashmir, in India, and can be found there.}}</ref> Ghulam Ahmad forutsa{{Quote|Selv om han kanskje prøver å flykte så godt han kan fra den døden som venter på ham, vil hans flukt fra en slik konkurranse allikevel ikke være noe mindre enn en død for ham, og ulykken vil helt sikkert innhente ham i Sion - for han må møte konsekvensene av enten aksept av utfordringen, eller avslag av den.|Review of Religions, august 1984}}Utfordringen med "bønneduell" ble stilt av Mirza Ghulam Ahmad i september 1902. Dictionary of American Biography sier at etter å ha blitt avsatt under et opprør der hans egen familie var involvert, forsøkte Dowie å gjenvinne sin autoritet via rettsdomstolene uten å lykkes, og at han kan ha vært et offer for en eller annen form for mani, ettersom han led av hallusinasjoner under sin siste sykdom.<ref>{{cite web|url=http://gutenberg.net.au/ebooks15/1500721h/0-dict-biogD.html#dowie1|title=Dictionary of Australian Biography: John Alexander Dowie|publisher=Gutenberg.net.au|access-date=20. mai 2013}}</ref> Dowie døde før Ghulam Ahmad i mars 1907.

=== Møte med Agapemone-samfunnet ===
I september 1902 hevdet pastor [[John Hugh Smyth-Pigott]] (1852-1927) at han var Messias og erklærte også å være Gud mens han talte til kirken kjent som "Paktens Ark" i Clapton i London. Denne kirken ble opprinnelig bygget av Agapemone-samfunnet, en religiøs bevegelse grunnlagt av den anglikanske presten Henry James Prince.<ref>{{Kilde www|url=http://claptonpond.ground-level.org/messiah|tittel=Clapton Pond Neighbourhood Action Group: The Clapton Messiah|besøksdato=2021-02-16|dato=2003-07-22|verk=web.archive.org|arkiv-dato=2003-07-22|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20030722112805/http://claptonpond.ground-level.org/messiah|url-status=unfit}}</ref>

Da nyheten om hans kunngjøring nådde India, ble en disippel av Mirza Ghulam Ahmad ved navnet Mufti Muhammad Sadiq kjent med den og skrev til Pigott. Her informerte han ham om kunngjøringen til Ghulam Ahmad og ba om mer informasjon om hans krav. Pigott svarte ikke direkte, men det ble mottatt et brev fra sekretæren hans sammen med to annonser, den ene med tittelen "Noahs Ark".<ref name=":1">{{Kilde bok|url=https://ia801008.us.archive.org/32/items/NewLightOnHazratMirzaGhulamAhmadTheAgapemonites/New%20Light%20on%20Hazrat%20Mirza%20Ghulam%20Ahmad%20%26%20the%20Agapemonites.pdf|tittel=“God breathed and they were scattered” 1 - New Light on Hazrat Mirza Ghulam Ahmad & the Agapemonites|etternavn=Qayoom|fornavn=Rehan|utgiver=|år=2012|isbn=|utgivelsessted=|side=|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref>

Mirza Ghulam Ahmad skrev så selv til Pigott, og informerte ham om at et slikt blasfemisk forslag, nemlig at han selv var Gud, sømmet seg ikke mennesker. Videre formante Ghulam Ahmad at Pigott i fremtiden skulle avstå fra å gjøre slike krav, ellers vil Gud selv ødelegge ham. Denne meldingen ble sendt i november 1902. Aviser i Amerika og Europa publiserte Mirza Ghulam Ahmads varsel til Pigott.<ref name=":1" />

Joshua Schwieso, en sosiolog, sier:{{Quote|Vi kan se spor etter Agapemone-aktiviteter i India i 1902 ... nettopp i dette året publiserte en annen kunngjøring om å være Messias i India, Mirza Ghulam Ahmad,  for Qadian, Punjab, en kunngjøring der Pigott ble gitt en advarsel om at ... hvis han ikke avsto fra sin påstanden om å være guddom, da ville han umiddelbart bli ødelagt / omgjort til støv og bein.|Dr Joshua Schwieso|''Deluded Inmates, Frantic Ravers and Communists: A sociological Study of the Agapemone, a sect of Victorian Apocalyptic Milleniars'', side 171}}''Tazkirah'', en bok som inneholder en samling av verbale åpenbaringer, drømmer og visjoner som ble skjenket Mirza Ghulam Ahmad, inneholder en profeti om Pigott:

"20. november (torsdag) Ved iherdig bønn med dyp konsentrasjon i tilknytning til Pigott, så Den utlovede Messias i en drøm noen bøker hvor det var skrevet tre ganger: ''Tasbeeh'', ''Tasbeeh'', ''Tasbeeh'' [Hellighet er for Allah], og mottok deretter en åpenbaring:{{Quote|Allah er hard i gjengjeldelsen. De handler ikke tråd med rettferd.|Mirza Ghulam Ahmad|Tazkirah, side. 531}}Mirza Ghulam Ahmad forklarte så denne åpenbaringen slik:{{Quote|Denne åpenbaringen indikerer at den nåværende tilstanden til Pigott ikke er god, eller at han ikke vil omvende seg i fremtiden. Det kan også bety at han ikke ville tro på Gud, eller at det han har gjort ved å dikte opp en slik løgn mot Gud og planlegge mot ham, ikke er bra. Delen "Allah er alvorlig i gjengjeldelsen" viser at slutten hans er dømt, og at han vil bli plaget av Guds straff. Det er virkelig en dristig sak å hevde å være Gud."|Mirza Ghulam Ahmad|Tazkirah, side. 567}}De som hørte Pigotts påstand reagerte opprinnelig umiddelbart med sinne og vold, noe som gjorde det umulig for ham å forbli i London. Pigott flyttet deretter til Spaxton i [[Somerset]].

Forskere har kommentert at etter flyttingen til Spaxton;{{Quote|den overdådige Messias fra Clapton ble den stille, milde pastoren i Spaxton.|Donald McCormick|The Temple of Love, 1962, p. 97, The Citadel Press, New York}}og at:{{Quote|Smyth-Pigott hadde lært sin lekse i Clapton, at omverdenens mening fortsatt teller og at han ikke hadde noe ønske om å møte den typen demonstrasjoner han hadde opplevd i London i Somersetshire ... Da (han) kjørte gjennom landsbyen antok han den verdslige rollen som en godhjertet gentleman, snarere enn Messias.|Donald McCormick|The Temple of Love, 1962, p. 95, The Citadel Press, New York}}En plakett innskrevet på latin som ble funnet blant hans personlige eiendeler lyder: ''Homo Sum. Humani Nihil A Me Alienum Puto''. Oversettelsen av denne teksten som er nedtegnet bak på pendelen lyder: "Jeg er et menneske. Ingenting som ligner menneskeheten anser jeg for å være fremmed for meg".

Smyth-Pigott døde i 1927 og hevdet aldri igjen å være guddom i løpet av livet til Mirza Ghulam Ahmad.

=== Siste reise ===
Mot slutten av 1907 og begynnelsen av 1908 hevdet Mirza Ghulam Ahmad å ha mottatt flere åpenbaringer som informerte ham om hans nær forestående død.<ref>{{Kilde www|url=https://www.alislam.org/book/brief-history-ahmadiyya-muslim/his-last-testament/|tittel=His Last Testament|besøksdato=2021-02-17|språk=en|verk=Islam Ahmadiyya|arkiv-dato=2021-03-07|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20210307130610/https://www.alislam.org/book/brief-history-ahmadiyya-muslim/his-last-testament/|url-status=yes}}</ref> I april 1908 reiste han til [[Lahore]] med sin familie og følgesvenner. Her holdt han mange foredrag. Det ble arrangert en bankett for innflytelsesrike og høyt stående personer hvor Ghulam Ahmad, på forespørsel, talte i to timer. Her forklarte han sine kunngjøringer, læresetninger og innvendinger som ble reist og fortsatt reises mot hans personlighet. Det var også her han prekte og veklta viktigheten av fred og forsoning mellom hinduer og muslimer. Han fullførte sitt siste verk med tittelen ''Et budskap om fred'' <ref>{{Kilde bok|url=https://ahmadiyya.no/wp-content/uploads/2019/10/Et-budskap-om-fred.pdf|tittel=Et budskap om fred|etternavn=Ahmad|fornavn=Ghulam|utgiver=Ahmadiyya Muslim Jama’at|år=2010|isbn=|utgivelsessted=|side=|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref> dagen før han gikk bort.<ref>{{Kilde www|url=https://www.alislam.org/book/brief-history-ahmadiyya-muslim/his-travels/|tittel=His Travels|besøksdato=2021-02-17|språk=en|verk=Islam Ahmadiyya|arkiv-dato=2021-03-07|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20210307124005/https://www.alislam.org/book/brief-history-ahmadiyya-muslim/his-travels/|url-status=yes}}</ref>

=== Bortgang ===
Mirza Ghulam Ahmad var i [[Lahore]] i huset til Dr. Syed Muhammad Hussain (som også var hans lege), da han som følge av sin alderdom og svakhet gikk bort den 26. mai 1908.<ref>{{Kilde www|url=https://www.alislam.org/articles/did-hazrat-mirza-ghulam-ahmad-die-objectionable-death/|tittel=Did Hazrat Mirza Ghulam Ahmad die an objectionable death?|besøksdato=2021-02-17|dato=2019-09-06|språk=en|verk=Islam Ahmadiyya}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.alislam.org/articles/re-institution-khilafat/|tittel=Re-Institution of Khilafat|besøksdato=2021-02-17|dato=2000-02-23|språk=en|verk=Islam Ahmadiyya}}</ref> Hans legemet ble deretter fraktet til [[Qadian]] og ble begravet der<ref>{{Kilde www|url=https://www.alislam.org/ahmadiyya-history/spiritual-challenge-mubahala-maulvi-sanaullah-amritsari/|tittel=A Spiritual Challenge - Mubahala with Maulvi Sanaullah Amritsari|besøksdato=2021-02-17|dato=2000-02-20|språk=en|verk=Islam Ahmadiyya}}</ref> han tidligere hadde hevdet at en engel hadde vist ham han ville bli begravet.<ref>{{cite book|title=Islam and the Ahmadiyya jamaʻat: History, Belief, Practice|author=Valentine, Simon Ross|pages=41}}</ref>

== Giftemål og barn ==
[[Fil:Mirza_Ghulam_Ahmad_with_son.jpg|miniatyr|Mirza Ghulam Ahmad with his son, Mirza Sharif Ahmad]]
Mirza Ghulam Ahmad giftet seg to (2) ganger. Hans første kone var hans kusine på farens side og het Hurmat Bibi. Senere skilt de seg og levde hver for seg en lang tid. Ved tiden for hans andre giftemål, ga Hurmat Bibi ham tillatelsen til å bo med sin andre kone, og bestemte seg for skilsmisse.

=== Barn ===
Med sin første kone, Hurmat Bibi, fikk han to sønner:

# Mirza Sultan Ahmad (1853–1931)
# Mirza Fazal Ahmad (1855–1904)

Med sin andre kone, [[Nusrat Jahan Begum]], fikk han ti barn:

Fem av barna død i en ung alder:

# Ismat (1886–1891)
# Bashir (1887–1888)
# Shaukat (1891–1892)
# Mubarik (1899–1907)
# Amtul Naseer (1903–1903)

Fem av barna vokste opp og levde et langt liv:

# [[Mirza Basheer-ud-Din Mahmood Ahmad]] (1889–1965)
# [[Mirza Bashir Ahmad]] (1893–1963)
# Mirza Sharif Ahmad (1895–1961)
# Nawab Mubarika Begum (1897–1977)
# Nawab Amtul Hafeez Begum (1904–1987)

== Arven ==
{{Main|Ahmadiyya}}{{See also|Ahmadiyya-kalifatet|Forfølgelse av ahmadimuslimer}}Til tross for at Mirza Ghulam Ahmad fikk mye motstand, spesielt fra muslimske ledere, på grunn av sin messianske krav og kunngjøring, fikk han ikke bare negativ omtale. Mange ledende muslimske lærde, teologer og fremtredende journalister som levde i hans samtid eller hadde kommet i kontakt med ham lovpriste ham, tross sine teologiske forskjeller, for hans personlige karakter, arbeidet for islam og måten hans argumentasjon mot forkynnere av andre religioner.<ref>{{Kilde bok|url=https://www.alislam.org/library/books/Majestic-Writings-of-Promised-Messiah.pdf|tittel=Majestic Writings of the Promised Messiahas in View of Some Renowned Muslim Scholars|etternavn=Ahmad|fornavn=Mirza Tahir|utgiver=Islam International Publications Ltd.|år=2009|isbn=|utgivelsessted=Tilford, Surrey|side=|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.muslim.org/sa-case/evidence/s20.htm|tittel=The Evidence - Section 20: Tributes to Hazrat Mirza Ghulam Ahmad|besøksdato=2021-02-17|verk=www.muslim.org}}</ref><ref>{{Kilde bok|url=https://brill.com/view/book/9789004305380/B9789004305380-s003.xml|tittel=The Founder and His Vision|etternavn=Jonker|fornavn=Gerdien|dato=2016-01-01|utgiver=Brill|isbn=978-90-04-30538-0|språk=en}}</ref>

Læren om at Jesus overlevde korsfestelsen, vandret mot øst på jakt etter de israelske stammene som hadde bosatt seg der, og at han døde en naturlig død på jorden,<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/urix/new-delhi_-jesu-liv-i-india-1.7922353|tittel=New Delhi: Jesu liv i India|besøksdato=2021-02-18|dato=2011-12-24|fornavn=Joar Hoel|etternavn=Larsen|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref> slik det ble foreslått av Ghulam Ahmad, har vært en kilde til pågående motstand fra den kristne kirken siden denne trossetningen utfordrer kristendommens kjernetro, og å akseptere denne ville ha opphevet læresetningene som frelseslære og oppstandelse, de to viktigste læresetningene i kristendommen. Vestlige forskere og historikere har erkjent dette som et av trekkene ved Ghulam Ahmads arv.<ref>Francis Robinson.[https://books.google.com/books?id=XLvL4zh8KK4C&printsec=frontcover&source=gbs_ge_summary_r&cad=0#v=onepage&q&f=false ‘The British Empire and the Muslim World' in Judith Brown, Wm Roger Louis (ed) ''The Oxford History of the British Empire: Volume IV: The Twentieth Century''.] Oxford University Press, 1999, p. 411. "At their most extreme religious strategies for dealing with the Christian presence might involve attacking Christian revelation at its heart, as did the Punjabi Muslim, Ghulam Ahmad (d. 1908), who founded the Ahmadiyya missionary sect. He claimed that he was the messiah of the Jewish and Muslim tradition; the figure known as Jesus of Nazareth had not died on the cross but survived to die in Kashmir."</ref><ref>Yohanan Friedmann. [https://books.google.com/books?id=rv8EAAAACAAJ&dq=Prophecy+Continuous&hl=en&sa=X&redir_esc=y ''Prophecy Continuous: Aspects of Ahmadi Religious Thought and its Medieval Background''] Oxford University Press, 2003, p. 114. "He [Ghulam Ahmad] realized the centrality of the crucifixion and of the doctrine of vicarious atonement in the Christian dogma, and understood that his attack on these two was an attack on the innermost core of Christianity "</ref><ref>[[Kambiz GhaneaBassiri]]. [https://books.google.com/books/about/A_History_of_Islam_in_America.html?id=xKsLCx2VmcwC ''A History of Islam in America: From the New World to the New World Order''] Cambridge University Press, 2010, p. 208. "Ghulam Ahmad denied the historicity of Jesus' crucifixion and claimed that Jesus had fled to India where he died a natural death in Kashmir. In this way, he sought to neutralize Christian soteriologies of Christ and to demonstrate the superior rationality of Islam."</ref>

Ghulam Ahmad var den første til å foreslå at Jesus foretok en reise til India etterfulgt av korsfestelsen og den første <ref>Adil Hussain Khan. [https://books.google.com/books?id=C2DxBwAAQBAJ&pg=PA21&dq=mirza+ghulam+ahmad+origin&hl=nl&sa=X&ei=c6JdVeuzHsbSUeCPgPAP&ved=0CCMQ6AEwAQ#v=onepage&q=mirza%20ghulam%20ahmad%20origin&f=false "From Sufism to Ahmadiyya: A Muslim Minority Movement in South Asia"] Indiana University Press, 6 April 2015 {{ISBN|978-0253015297}} p.47</ref> - andre enn lokalbefolkningen - til å identifisere [[Roza Bal]] helligdommen i Kashmir som Jesu grav. Disse ideene har blitt utviklet videre siden hans død i lys av påfølgende funn, både av ahmadiyyamuslimer og enkeltpersoner uavhengige av [[Ahmadiyya|Ahmadiyya muslimsk trossamfunn]].<ref>{{cite web|url=https://www.alislam.org/topics/jesus/|title=Jesus in India - Tomb of Jesus - Where Did Jesus Die - Jesus in Islam - Al Islam Online}}</ref><ref>{{cite web|url=http://reviewofreligions.org/date/2015/05/|title=The Review of Religions » May 2015}}</ref><ref>{{cite journal|url=http://www.alislam.org/sunrise/sunrise2003-4.pdf|title=Jesus in India: A Review of the World Literature (1899-1999)|journal=The Muslim Sunrise|author1=Tahir Ijaz|author2=Qamar Ijaz|name-list-style=amp|year=2003|issue=4}}</ref> Dette synet forblir imidlertid kontroversielt, slik at det støttes av noen og forkastes av andre. [[Antropologi|Antropologisk]] forskning ser ut til å bekrefte en kobling mellom Israels tapte stammer og folkene i Sør / Sentral-Asia, især gjelder det [[Pashtun|pashtunere]] i [[Afghanistan]] og folket i [[Kashmir]]. Dette er i tråd med forslaget Ghulam Ahmad legger fram i sin bok ''Jesus i India'',<ref>{{Kilde bok|url=https://ahmadiyya.no/wp-content/uploads/2019/12/Jesus_i_India.pdf|tittel=Jesus i India|etternavn=Ahmad|fornavn=Ghulam|utgiver=Islam International Publications Ltd.|år=1999|isbn=|utgivelsessted=Tilford, Surrey|side=|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref> og også av andre. Funn fra genetiske bevis ser derimot ut til å være tvetydige<ref>{{Kilde www|url=https://www.reviewofreligions.org/6107/the-lost-tribes-of-israel-in-india-a-genetic-perspective/|tittel=The Lost Tribes of Israel in India - A Genetic Perspective|besøksdato=2021-02-17|dato=2012-03-03|språk=en-GB|verk=Review of Religions}}</ref><ref>{{Kilde www|url=http://www.theguardian.com/world/2010/jan/17/israel-lost-tribes-pashtun|tittel=Pashtun clue to lost tribes of Israel|besøksdato=2021-02-17|dato=2010-01-17|språk=en|verk=the Guardian}}</ref> Jesu overlevelse fra korsfestelsen og hans naturlige død har blitt et viktig element i [[Ahmadiyya|Ahmadiyya teologien]], og ahmadimuslimer har publisert mye om dette emnet.

En rekke moderne muslimske lærde og muslimske intellektuelle ser ut til å tilpasse seg til ideen om at [[jihad]] i utgangspunktet er en fredelig religiøs innsats snarere enn hovedsakelig (eller ubetinget) en militaristisk kamp<ref>{{Kilde www|url=https://www.npr.org/templates/story/story.php?storyId=6392989|tittel=The War on the Word 'Jihad'|besøksdato=2021-02-18|språk=en|verk=NPR.org}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.aftenposten.no/meninger/debatt/i/RrpOd/feil-om-islam-og-jihad|tittel=Feil om islam og jihad|besøksdato=2021-02-18|språk=nb|verk=www.aftenposten.no}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.islamic.no/question/hva-sier-islam-om-jihad/|tittel=Hva sier islam om jihad?|besøksdato=2021-02-18|forfattere=Imam Hamid|dato=17. mars 2019|forlag=Islamic Cultural Centre Norway|sitat=}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://wim.no/annet/614-jihad-i-koranen|tittel=Jihad i Koranen|besøksdato=2021-02-18|forfattere=Imam Najeeb ur Rehman Naz, Azhar M.|dato=2007-05-12|forlag=World Islamic Mission|sitat=}}</ref> - en idé som er i tråd med standpunktet Ghulam Ahmad tok i dette henseende allerede i 1894.<ref>{{Kilde bok|url=https://www.alislam.org/library/browse/volume/Ruhani_Khazain/book/Nur_ul_Haq/|tittel=Nur-ul-Haq|etternavn=Ahmad|fornavn=Ghulam|utgiver=Mustafa Press|år=1894|isbn=|utgivelsessted=Lahore|side=67|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref> En rekke muslimske lærde har ment og mener at Jesus er død - i tråd med kunngjøringen av Ghulam Ahmad, mens en annen del har uttrykt sin forvirring i denne saken.<ref>{{cite book|last=Leirvik|first=Oddbjørn|title=Images of Jesus Christ in Islam: 2nd Edition|year=2010|publisher=Continuum|isbn=978-1-4411-7739-1|url=https://books.google.com/books?id=Gzd_I2AFswwC|pages=146–8}}</ref><ref>{{cite book|last=Zahniser|first=A. H. Mathias|title=The Mission and Death of Jesus in Islam and Christianity|year=2008|publisher=Orbis Books|isbn=978-1-57075-807-2|url=https://books.google.com/books?id=PvzXAAAAMAAJ|pages=61–2}}</ref><ref>{{cite book|last1=Ayoub|first1=Mahmoud|last2=Omar|first2=Irfan A.|title=Muslim View Of Christianity: Essays on Dialogue by Mahmoud Ayoub|year=2010|publisher=Logos Press|isbn=978-81-7268-197-5|url=https://books.google.com/books?id=UmRvZOOc5hEC|pages=172–3}}</ref><ref>[http://www.yale.edu/faith/downloads/rp/Did%20Jesus%20Die%20on%20the%20Cross-English.pdf Did Jesus Die on the Cross? The History of Reflection on the End of His Earthly Life in Sunni Tafsir Literature], Joseph L. Cumming Yale University. May 2001, pp 26–30</ref><ref>{{Kilde www|url=http://www.renaissance.com.pk/septitl2y4.html|tittel=September_Content2004|besøksdato=2021-02-18|dato=2007-09-30|verk=web.archive.org|arkiv-dato=2007-09-30|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20070930165205/http://www.renaissance.com.pk/septitl2y4.html|url-status=unfit}}</ref><ref>{{cite book|last=Islahi|first=Amin|author-link=Amin Ahsan Islahi|title=Tadabbur-i-Qur'an|publisher=Faran Foundation|location=[[Lahore]]|edition=1st|oclc=60341215|title-link=Tadabbur-i-Qur'an}} vol.2, p. 243.</ref> De fleste muslimers ortodokse holdning til dette spørsmålet har likevel ikke endret seg.

En av de viktigste kildene til motstand mot Ghulam Ahmad, både i hans levetid og i etterkant, skyldes hans bruk av begrepene ''nabi'' (profet) og ''rasool'' (budbringer) når han refererer til seg selv. De fleste ikke-ahmadimuslimer anser [[Muhammed|Muhammad]] for å være den siste i profetrekken,<ref>[http://www.islam101.com/dawah/pillars.html "Five Pillars of Islam"], Islam 101</ref> og mener at Ghulam Ahmad sin bruk av disse begrepene er et brudd på begrepet ''Profetdømmets endelighet''.<ref>"[http://muslim-canada.org/oxford.html Further Similarities and Differences: (between esoteric, exoteric & Sunni/Shia) and (between Islam/Christianity/Judaism)]", Exploring World Religions, 2001, Oxford University Press Canada</ref> Hans etterfølgere deler seg i to deler i denne sammenheng. [[Ahmadiyya|Ahmadiyya muslimsk trossamfunn]], som de aller fleste ahmadiyyamuslimer hører til, mener at Ghulam Ahmad sin status av å være en underordnet profet til [[Muhammed|Muhammad]] ikke på noen bryter ''Profetdømmets endelighet.'' Dette fordi Ghulam Ahmad sin profetiske status er både underordnet og uskillelig fra [[Muhammed|Muhammad]] sin [[profet]] status, samtidig som den er i samsvar med skriftlige profetier om Messias' komme i [[islam]].<ref name="Ahmadiyya Muslim Community">{{cite web|url=http://www.alislam.org/books/truth/finality.html|title=Finality of Prophethood - Hadhrat Muhammad (PUBH) the Last Prophet|publisher=[[Ahmadiyya Muslim Community]]}}</ref><ref>[http://www.alislam.org/library/books/promisedmessiah/index.htm?page=37 The Question of Finality of Prophethood], The Promised Messiah and Mahdi, by Dr. Aziz Ahmad Chaudhry, Islam International Publications Limited</ref> Denne gruppen ledes for tiden av den femte [[kalif]] etter Ghulam Ahmad som bærer tittelen ''[[Ahmadiyya-kalifatet|Khalifatul Masih]]'', en institusjon som skal ha blitt etablert like etter hans død. [[Lahore Ahmadiyya Movement|Lahore Ahmadiyya-bevegelsen]] utgjør en liten brøkdel av ahmadiyyamuslimer og har en allegorisk forståelse av disse begrepene i tilknytning til Ghulam Ahmad. Denne gruppen ble dannet i 1914 da en rekke fremtredende ahmadimuslimer skilte seg fra trossamfunnet kort tid etter valget av Mirza Mahmud Ahmad som andre [[kalif]]. Denne gruppen administreres av en gruppe mennesker kalt ''Anjuman Ishaat-e-Islam'' ("bevegelsen for forkynnelse av islam"), ledet av en [[emir]].<ref>{{cite book|title=Prophecy Continuous: Aspects of Ahmadi Religious Thought and Its Medieval Background|author=Friedmann, Yohanan|year=2003|publisher=Oxford University Press|pages=147–153|isbn=965-264-014-X}}</ref><ref>{{cite book|url=https://books.google.com/books?id=MdRth02Q6nAC&q=split&pg=PA250|title=Islam and the Ahmadiyya Jama'at: History, Belief, Practice|author=Simon Ross Valentine|publisher=Columbia University Press|pages=56–7|access-date=2021-02-18|isbn=9781850659167|year=2008}}</ref>

Trossamfunnet etablert av Ghulam Ahmad – ofte ansett som en islamsk religiøs respons på den utbredte kristne og Arya Samaj-misjonsaktiviteten i det 19. århundre i India, og av dets tilhengere som legemliggjøring av den utlovede renessansen av islam – har siden dets etableringen vokst i organisatorisk styrke og i sitt misjonsprogram under ledelse av [[Ahmadiyya-kalifatet|kalifatet]]. Selv om [[Ahmadiyya|Ahmadiyya muslimsk trossamfunn]] har spredt seg til mer enn 200 land og territorier i verden, og teller anslagsvis 20 millioner,<ref>{{Kilde bok|url=https://www.worldcat.org/oclc/430540170|tittel=Encyclopedia of Islam|etternavn=Campo|fornavn=Juan Eduardo|dato=2009|utgiver=Facts On File|år=|isbn=978-1-4381-2696-8|utgivelsessted=New York, NY|side=23|sider=|kapittel=|oclc=430540170|sitat=}}</ref><ref>{{Kilde artikkel|tittel=Breach of Faith|publikasjon=Human Rights Watch|url=https://books.google.no/books?id=yi8ONIe1fv4C&pg=PA8|dato=2005|forfattere=|via=|bind=17|hefte=6|sider=8|sitat=}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.pbs.org/wnet/religionandethics/2012/01/20/january-20-2012-ahmadiyya-muslims/10124/|tittel=2012-01-20 ~ Ahmadiyya Muslims {{!}} January 20, 2012 {{!}} Religion & Ethics NewsWeekly {{!}} PBS|besøksdato=2021-02-18|dato=2012-01-20|språk=en-US|verk=Religion & Ethics NewsWeekly}}</ref> har responsen fra vanlige muslimer overfor trossamfunnet vært stort sett vært negativt. Dette skyldes at vanlige muslimer ser på Ghulam Ahmad som en falsk messias og hans lære som kjettersk, særlig læren om at han var en profet.<ref>{{cite book|title=Prophecy Continuous: Aspects of Ahmadi Religious Thought and Its Medieval Background|author=Friedmann, Yohanan|year=2003|publisher=Oxford University Press|pages=132; ''passim''|isbn=965-264-014-X}}</ref>

[[Pakistan]] er den eneste staten som spesifikt krever av alle pakistanske muslimer å forkaste Ghulam Ahmad som bedrager og hans tilhengere som ikke-muslimer når de søker om pass eller nasjonalt ID-kort.<ref>{{Kilde avis|tittel=Why Pakistan's Ahmadi community is officially detested|avis=BBC News|url=http://news.bbc.co.uk/2/hi/programmes/from_our_own_correspondent/8744092.stm|etternavn=Hanif|fornavn=Mohammed|dato=2010-06-16|side=|sitat=}}</ref><ref>{{cite book|author=Jocelyne Cesari|title=The Awakening of Muslim Democracy|date=2014|url=https://books.google.com/books?id=thgmAwAAQBAJ&pg=PA41|location=New York|publisher=Cambridge University Press|page=41|isbn=978-1-107-04418-0|quote=When applying for a passport, every Pakistani Muslim must sign a statement deriding Ahmad and denouncing his followers as non-Muslims.}}</ref><ref>{{Kilde www|url=http://www.dawn.com/news/1261622|tittel=The day I declared my best friend kafir just so I could get a passport|besøksdato=2021-02-18|dato=2016-06-01|fornavn=Zainab|etternavn=Imam|språk=en|verk=DAWN.COM}}</ref> Trossamfunnets medlemmer kan heller ikke avgi stemme ved valg, da valgdeltakelsen krever at de erklærer seg selv som ikke-muslimer.<ref>{{Kilde www|url=https://www.hrw.org/news/2018/06/28/pakistan-ensure-ahmadi-voting-rights|tittel=Pakistan: Ensure Ahmadi Voting Rights|besøksdato=2021-02-18|dato=2018-06-28|språk=en|verk=Human Rights Watch}}</ref>

== Se også ==

* [[Ahmadiyya-kalifatet|Ahmadiyya kalifatet]]
* [[Ahmadiyya fredspris]]

== Litteratur ==

* ''The Essence of Islam'', Islam International Publications, Ltd.; 2nd edition (2004), {{ISBN|1-85372-765-2}}
* Iain Adamson: ''Ahmad, The Guided One'', Islam International Publications, 1990, revised 1991.
* Yohanan Friedmann, ''Prophecy Continuous – Aspects of Ahmadi Religious Thought and Its Medieval Background''; Oxford University Press (2003) {{ISBN|965-264-014-X}}
* ''Jesus in India'', Ahmadiyya Muslim Foreign Mission Department, 1978, {{ISBN|978-1-85372-723-8}}; Original ''Masih Hindustan Mein'', Oriental & Religious Publications Ltd., Rabwah ([http://www.alislam.org/library/books/jesus-in-india/index.html Online])
* {{cite book|last1=Korbel|editor4-last=Reichmuth|isbn=978-90-04-32511-1|doi=10.1163/9789004329003_034|pages=426–442|publisher=[[Brill Publishers]]|location=[[Leiden]]|volume=154|series=Numen Book Series|title=Religious Dynamics under the Impact of Imperialism and Colonialism|editor4-first=Stefan|editor3-first=Hans-Martin|first1=Jonathan|editor3-last=Krämer|editor2-first=Marion|editor2-last=Eggert|editor1-first=Björn|editor1-last=Bentlage|chapter-url=https://books.google.com/books?id=ZtY6DQAAQBAJ&pg=PA426|chapter=Ghulām Aḥmad al-Qādiyānī: The Messiah of the Christians—Peace upon Him—in India (India, 1908)|year=2016|first2=Claudia|last2=Preckel|access-date=2021-02-18}}
* S. R. Valentine, 'Islam & the Ahmadiyya Jama'at', Hurst & Co, London/New York, 2008

== Referanser ==
<references/>

== Eksterne lenker ==
* [http://www.alislam.org/ Nettstedet til det internasjonale Ahmadiyya muslimsk trossamfunn] (engelsk/urdu)
* [https://www.ahmadiyya.no/ Nettstedet til Ahmadiyya muslimsk trossamfunn i Norge] (norsk)
* [http://www.aaiil.org/ Nettstedet til Lahore Ahmadiyya bevegelsen] (engelsk/urdu)
* [http://rehanqayoompoet.blogspot.co.uk/p/i-now-distribute-those-treasures-which.html Fullstendig liste over alle verkene til Mirza Ghulam Ahmad] (engelsk)
* [http://www.islamahmadiyya.net/ Nettstedet til Ahmadiyya-samfunnet på arabisk] (arabisk)


{{Autoritetsdata}}
{{STANDARDSORTERING:Ahmad, Mirza Ghulam}}
[[Kategori:Islam]]
[[Kategori:Ahmadiyya]]
[[Kategori:Religionsstiftere]]
[[Kategori:Personer fra Gurdaspur District i Punjab]]