Redigerer Minnebok

[[Fil:Alexandra Poesiealbum 1956.jpg|thumb|300px|Tysk minnebok (''Poesiealbum'') med bidrag fra ei klassevenninne [[1956]].]]
'''Minnebok''', også kalt '''stambok''', '''poesialbum''', '''erindringsbok''' og annet, er ei personlig [[bok]] med vanligvis blanke ark der venner og kjente skriver [[navn]]et sitt sammen med en hilsen, gjerne i form av et hyggelig [[vers]], et passende [[sitat]] eller en tegning. Opprinnelsen er stambøker som [[student]]er og andre tok med på reise som en slags [[gjestebok]] der kamerater, kollegaer, lærere og andre skrev [[autograf]]er og annet. Personlige poesialbum med oppbyggelige [[dikt]] og hilsener var mye brukt i Norge på [[1700-tallet|1700-]] og [[1800-tallet]]. I dag er minnebøker vanligst som små [[venn]]ealbum blant [[elev|skolebarn]], oftest [[jenter]]. I ettertid kan minnebøker vekke [[følelse]]sladde [[hukommelse|minne]]r om venner og perioder i livet.

== Historikk ==
[[Fil:Stammbuchblatt Rhenania Heidelberg.jpg|thumb|Stamboksblad for [[studentcorps]]et ''[[Rhenania Heidelberg]]'', Tysklands eldste studentforening, [[1822]].]]
[[Fil:Lahde007v.jpg|thumb|Tegning av ukjent kunstner i stamboka til den danske [[kobberstikk]]eren [[Gerhard Ludvig Lahde]] (1765–1833).]]
[[Fil:Friedrich Engels Poesialbum Eintrag.jpg|thumb|Den tyske revolusjonære filosofen [[Friedrich Engels]]' hilsen i poesialbumet til [[Jenny Longuet]] (1844–1883), dattera til [[Karl Marx]].]]
[[Fil:AutographBook 2pages.png|thumb|Engelskspråklig «[[autograf]]bok» (''autograph book'') med bidrag fra ei klassevenninne [[1888]].]]
[[Fil:Roses are red 1 - WW Denslow - Project Gutenberg etext 18546.jpg|thumb|Et svært utbredt minnebok-vers er varianter av ''«Roser er røde, fioler er blå. Druer er søte, og du er likeså.»'' Bildet viser en engelskspråklig versjon illustrert av [[William Wallace Denslow]] i [[1902]]. ''Roses are red'' har røtter tilbake til 1500-tallet.]]
{|
|[[Fil:Stammbuch J V Deyger.jpg|thumb|left|Fra en den tyske studenten  Johann Valentin Deygers ''Stammbuch'' eller ''album amicorum'' («vennealbum») fra august [[1553]].]]
[[Fil:Scrapbook old Womens Museum.jpg|thumb|left|Gammel, amerikansk minnebok (''friendship book'' eller ''scrap book'') med ferdigtrykte [[postkort|bildekort]] med [[vers]].]]
=== Fra stambøker til poesialbum ===
Moderne minnebøker kan føres tilbake til stambøkene på [[1500-tallet|1500-]] og [[1600-tallet]]. Dette var bøker som [[student]]er og unge [[adel]]ige tok med seg på [[dannelse]]s- og studiereiser, og som de lot venner, bekjente og berømte personer skrive og tegne i. Stambøkene ble på den måten et album med underskrifter, hilsner og [[anbefaling]]er fra ulike støttespillere, lærere og andre som de reisende kom i kontakt med.<ref>[http://ordnet.dk/ods/ordbog?query=stambog Oppslagsordet «stambog» i ''Ordbog over det danske sprog 1700-1950'']</ref> Slike studentbøker ble på tysk kalt ''Stammbuch'', et navn lånt fra bøkene der man noterte [[stamtavle]]r for personer og [[slekt]]er.<ref>[https://runeberg.org/nfcf/0519.html Oppslagsordet «stambok» i ''Nordisk familjebok'' (1917, på svensk)]</ref> Bøkene kunne også kalles ''album amicorum'' («vennealbum»). Samlinger av håndtegninger, [[portrett]]er, navnetrekk og så videre til minne om [[slektning]]er og venner ble også ofte bare kalt [[album]]. Stambøkene kunne for øvrig være både innbundne, med blanke ark til autografer, dikt, sentenser og tegninger, eller bestå av avlange, flate [[futteral]]er med løse ''Stambogsblade'', gjerne i form av ferdigkjøpte [[papir]]ark med dekor.<ref>[http://www.denstoredanske.dk/Samfund,_jura_og_politik/Etnologi/Etnologiske_termer/stambog Oppslagsordet «stambog» i denstoredanske.dk]</ref>

Mot slutten av 1700-tallet ble skikken populær på nytt, og spredte seg på 1800-tallet til brede lag av befolkninga, blant annet til [[konfirmant]]er og datidas [[høyskole]]elever. Studentenes stam- eller minnebøker ble særlig populære blant jenter, og avløst av en variant som ble kalt «poesibøker» eller «poesialbum».<ref>[http://ordnet.dk/ods/ordbog?query=poesibog Oppslagsordet «poesibog» i ''Ordbog over det danske sprog 1700-1950'']</ref> Disse ble fylt av oppbyggelige visdomsord, egnede [[ordspråk]], poetiske hilsner og bilder. Et svært utbredt minnebok-vers er varianter av ''«Roser er røde, fioler er blå. Druer er søte, og du er likeså»'', og som et minne fra [[utedo]]ens tid: ''«Gid lykken vil gro, som [[gress]]et bak do»''. Slik enkel, [[klisjé]]preget og «banal» [[poesi]] kan kalles [[knittelvers]].

I [[Kaci Kullmann Five]]s minnebok er budskapet fyndig: ''«Gift deg, Kaci, fort og godt, sett deg i et lite [[slott]]»''. [[Andre verdenskrig]] har etterlatt seg få spor i minnebøkene, men [[Finn-Erik Vinje]] fikk [[9. juni]] [[1944]] en modig hilsen fra Randi Løv: ''«Norsk er du, og norsk er jeg, vårt rene [[flagg]] vi svikter ei»''.<ref>Omtale av Gerd Wicklund-Hansens samling av minnebøker utstilt på [[Bekkestua]] bibliotek, ''[[Dagbladet]]'' 18. august 1996</ref>

Flere kjente personer har etterlatt seg stambøker og poesialbum som historiske dokumenter fra ungdommen, ofte med [[nostalgi]]ske minner fra studentlivet.

=== Nyere varianter ===
Tegningene i minnebøkene ble fra 1800-tallet supplert med [[glansbilde]]r, og fra 1970-tallet også [[klistremerke]]r. Det har siden 1800-tallet også vært ulike typer forseggjorte minnebøker og album til salgs, for eksempel med ferdigtrykte overskrifter, linjer, dekorborder og åpne felt der man kan fylle inn personopplysninger, lime inn bilder og så videre. Slike har i dag ofte form som familie- eller [[fotoalbum]].

Fra [[1950-tallet]] har det dessuten kommet en type minnebøker der venner og venninner limer inn portretter, skriver inn navn og fyller ut rubrikker for favorittaktiviteter, -filmer og så videre.<ref>[http://www.denstoredanske.dk/Livsstil%2c_sport_og_fritid/Folketro_og_folkemindevidenskab/poesibog Oppslagsordet «poesibog» i denstoredanske.dk]</ref> Skikken med minnebøker blant barn er delvis erstattet av [[skoledagbok|skoledagbøker]] med slike utfyllingssider. Også hyggelige hilsner og kommentarer på [[facebook]] og andre nettsteder har fellestrekk med gamle dagers personlige minnebøker.

=== Betegnelser ===
Ulike varianter av minnebøker omtales på [[dansk]] som ''mindebog'', ''stambog'' eller ''poesibog'', på [[engelsk]] som ''autograph book'' eller ''friendship book'' og på [[tysk]] som ''Stammbuch'' eller ''Poesiealbum''.

Ordet «stambok» kan også brukes om gamle [[slektsbok|slektsbøker]] og stamtavler, samt om [[stambokregister|stambokregistre]] over for eksempel [[avl]]sdyr eller militært personell.<ref name="Mindebog ODS">[http://ordnet.dk/ods/ordbog?query=mindebog Oppslagsordet «mindebog» i ''Ordbog over det danske sprog 1700-1950'']</ref>
|}

== Andre typer minnebøker ==
Betegnelsen ''minnebok'' kan i vid forstand brukes om alle typer bøker, album og skriftlige samlinger med hilsener, beretninger, bilder, brev og andre opptegnelser og dokumenter om spesielle personer, tidsperioder, begivenheter, reiser og liknende steds- eller tidsbegrensede saksområder.<ref name="Mindebog ODS" /> Det kan gjelde alt fra kongeferder og bryllup til hyllester av betydningsfulle, avdøde personer og navnelister fra folkehøgskoler og klostre. Minnebøker kan være private [[manuskript]], det vil si håndskrevne enkelteksemplarer, eller trykkes og utgis som en mer offisiell eller offentlig dokumentasjon.

Bare en drøy måned etter [[Terrorangrepene i Norge 2011|terrorangrepene i Oslo sentrum og på Utøya]] 22. juli 2011 utgir forlagene [[Gyldendal (Norge)|Gyldendal]] og [[Aschehoug]] ''Vårt lille land'', en felles minnebok med bilder og sitater fra tragedien og sorgen i perioden etterpå.<ref>{{Kilde www |url=http://www.aschehoug.no/?marketplaceId=100&languageId=1&siteNodeId=54227060 |tittel=Gyldendals og Aschehougs «minnebok» ''Vårt lille land'' |besøksdato=2011-08-13 |arkiv-dato=2011-08-13 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20110813103811/http://www.aschehoug.no/?marketplaceId=100&languageId=1&siteNodeId=54227060 |url-status=død }}</ref>

=== Minneprotokoller ===
Minnebok kan også være [[kondolanseprotokoll]]er der pårørende og andre kan skrive en siste hilsen til en avdød eller gi uttrykk for tanker og følelser om forholdet til den døde. Ofte kan man også lime inn bilder. Slike blir lagt ut ved minnesamvær etter en [[bisettelse]] eller på et angitt sted en periode før [[begravelse]]n. De kan også legges ut på internett, både av [[begravelsesbyrå]]er, som private [[blogg]]er og av [[nettavis]]er, for eksempel når det gjelder nylig døde [[kjendis]]er.

=== Memoarer ===
Betegnelsen minnebok har også vært brukt om [[selvbiografi]]er og [[memoar]]er. ''Minnebok'' er for eksempel tittel på Marit Ihles skjønnlitterære barnsomsskildringer utgitt 1995.<ref>[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008021804063 Marit Ihles ''Minnebok'' (1995)]</ref>

=== Autografsamlinger ===
Ferdiglagde minnebøker med blanke ark har ikke sjelden blitt brukt til å samle autografer og navnetrekk fra kjente politikere, idrettsfolk og andre kjendiser. Slike autografbøker eller – album kan ofte også være utklippsbøker (''scrapbooks'') med innlimte postkort, magasinutklipp og annet.

== Se også ==
* [[Gjestebok]]
* [[Dagbok]], [[skoledagbok]]
* [[Fotoalbum]], samlebok for private fotografier
* [[Selvbiografi]], [[memoarer]]
* [[Autograf]]samling
* [[Kondolanse]]protokoll, [[minneord på gravminner]]
* [[Stambokregister]], register for levende organismer, som regel godkjente avlsdyr innen en husdyrrase
* [[Memorbuch]], tysk betegnelse for en type gammel, jødiske minnebok over døde, også brukt som bønnebok
* [[Huskelapp]]
* [[Suvenir]], reiseminne
* [[Scrapbooking]], å lage private fotoalbum og utklippsbøker med bilder, minner og pynt

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [http://www.sverresborg.no/psmaler/side_bunn_lenker.asp?thisId=1200554840 MInnebokprosjekt ved Sverresborg, Trøndelag folkemuseum] {{Wayback|url=http://www.sverresborg.no/psmaler/side_bunn_lenker.asp?thisId=1200554840 |date=20111109082435 }}
* [http://digitaltmuseum.no/things/minnebok/NF/NF.1971-0491?pos=5 Historiske minnebøker i digitaltmuseum.no]
* [http://www.bergen.folkebibl.no/cgi-bin/websok-grieg?mode=vt&st=a&cclsok=%26quot;minnebok%26quot;%2fHT&tpid=4472&frapost=1 Komponisten Edvard Griegs minnebok med 64 hilsener og annet fra studiekamerater, venner og kollegaer]
* [https://web.archive.org/web/20050213131216/http://www-bib.hive.no/tekster/minne/nina/index.html Digital blakopi av en norsk jentes minnebok fra 1960]
* [http://www.digitaltfortalt.no/show_single.aspx?art_id=112706 Digitaltfortalt.no om norsk minnebok fra 1950- og 1980-tallet]

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Litterære sjangre]]
[[Kategori:Bøker]]
[[Kategori:Tradisjon]]
[[Kategori:Studentkultur]]