Redigerer Minitog

[[Fil:0780 gr w.jpg|thumb|Minitog i [[Borås]].]]
'''Minitog''' er [[modelltog]], som er så store, at man kan sitte ovenpå dem, selv hvis ikke alle modellene er beregnet for det. Togene kjøres på permanente eller flyttbare baner, som en regel under åpen himmel. De meste utbredte [[sporvidde]]r er 127 og 184&nbsp;mm, men det er også andre sporvidder som er omfattet av den europeiske organisasjonen [[MOROP]]s NEM-normer. (Normer for Europeiske Modelljernbaner)

Minitog er forskjellig fra hagebaner som er modelltog man kjører med i hager, men som er for små til personbefordring, og [[parkjernbane]]r hvor togene er så store at passasjerene kan sitte inn i vognene. Betegnelsen ''minitog'' brukes også om vegkjøretøyer for sightseeingtur og turisttransport eller fornøyelsesopplevelser under betegnelsen [[turisttog]]et.

==Generelt ==
[[Fil:Kuernbach-gartenbahn.jpg|thumb|Minitog i museumslandsbyen Kürnbach.]]
[[Fil:Gare de Anse Pont.jpg|thumb|En større fransk bane hvor sporvidden 381 mm gir plass for å sitte i togene.]]
Ettersom minitog normalt kjøres utendørs, må både tog, spor og tilbehør tåle vær og vind, også selv om man det ikke kjøres i hele året. Dette medfører visse minimumskrav til størrelsesforhold og sporvidder. For personbefordring må man også ha styrke og stabilitet i transportmidlet.

Minitogenes utvikling har sitt utspring i Storbritannia, og dermed er det normalt å oppgi sporvidder tradisjonelt i [[tomme]]r. Sporviddene 5 og 7¼ tommer (127 og 184&nbsp;mm) er de meste vanlige i Europa, mens 7½ tommer (190&nbsp;mm) er mest vanlig i USA og Canada. I motsetning til andre modelltog er størrelsesforholdet ikke viktig på disse sporviddene. Det er dermed ikke uvanlig, at tog i størrelsesforholdene 1:4 og 1:8 kjøres begge på en bane med sporvidden 7¼ tommer. Som alternativ kan man bruke tre- eller firestrenget spor, det mente spor med tre eller fire skinner, så tog med forskjellige sporvidder kan kjøres på den samme banen.

Minitogenes store størrelse mente at det er utbredt med damplokomotiver med ekte damp som drivmiddel. Det er også mange andre lokomotiver, som er drevet av en forbrenningsmotor, oftest dieselhydraulisk. Men størsteparten av togene drives med elektromotorer som en regel. I motsetning til mindre modelltogene kommer ikke strømmen gjennom sporene eller fra kjøreledninger, men som regel fra medbrakte akkumulatorer/batterier.

{| class="wikitable"
|+ Utbredte sporvidder for minitog med personbefordring.
|-
! rowspan="2" | Skala<br />(NEM)
! colspan="2" valign="top" | Sporvidde
! colspan="4" | Forhold til virkelige sporvidder
|-
! valign="top" | Tomme
! valign="top" | mm
! Normalspor<BR/>(1250–1700&nbsp;mm)
! Smalspor<BR/>(850–1250&nbsp;mm)
! Smalspor<BR/>(650–850&nbsp;mm)
! Smalspor<BR/>(400–650&nbsp;mm)
|-
| align="center" | Ⅲ || align="right" | 3½ tommer || align="right" | 89&nbsp;mm || 1:16 || 1:11 || 1:8 || 1:5,5
|-
| align="center" | Ⅴ || align="right" | 5 tommer || align="right" | 127&nbsp;mm || 1:11 || 1:8  || 1:5,5 || 1:4
|-
| rowspan="2" valign="top" align="center" | Ⅶ || align="right" | 7¼ tommer || align="right" | 184&nbsp;mm || 1:8 || 1:5,5 || 1:4 || 1:3,3
|-
| align="right" | 7½ tommer || align="right" | 190&nbsp;mm || 1:7,5 / 1:8 || 1:5
| colspan="2" | 1:3
|-
| align="center" | Ⅹ || align="right" | 10¼ tommer || 260&nbsp;mm || 1:5,5
|-
|}
== Anlegg ==
En typisk bane med minitog er anlagt for en rundtur hvor det bare er en stasjon hvor passasjerene kan stige av og på. Det er både faste og mobile baneanlegg.

Faste anlegg som regel er anlagt i et grønt parklignende landskap med spor, tunneler og bygninger omringet med forskjellige beplantning og mindre innsjøer for å gi besøkerne et harmonisk inntrykk. Planleggingen av banen og utformingen av omgivelsene er dermed viktig å samordne for å skape effekten på passasjerene og besøkerne. Det varieres litt ettersom arbeidet til vedlikeholdelse og pleie av omgivelsene kunne være krevende, så det hendt at utsmykningen enten må begrenses eller uteblir. I områder med praktiske funksjoner hvor det anlegges baner, er det klare grenser for utsmykningen av omgivelsene.

Mobile baner med spor er relativt enkelt ettersom man kan anlegge en slik bane uten å ta seg bryet om landskapet. Banene kan settes ovenpå betongplater, asfalt, gress eller jord etter egne valg. Gjerne i forbindelse med utstillinger, festebegivenheter og liknende.

Offentlige tilgjengelige anlegg ofte er eide av museer, foreninger eller offentlige virksomheter, men det fantes også private anlegg. På foreningseide baner er regelen at foreningsmedlemmene eide togene man kunne ta med hjem om det ikke er oppbevaringsmuligheter på steder. Det er også vanlig at baner kan gjøres tilgjengelige for gjester og interesserte med egne tog, som regel etter avtale.

== Møtearrangementene ==
Årlige møtearrangementer for interesserte og modelljernbaneentusiaster med minitog er vanlig ved flere anlegg, hvor gjestene med egne materiell kan møtes fra store områder over lange avstander. Et av høydepunktene for de europeiske entusiastene er den årlige festivalen ''Swiss Vapeur Parc'' i Le Bouveret, Sveits. Dampfestivalen fungerer som møtested for entusiastene som dessuten tiltrekker seg interesserte som vil bivåne minitogene. ''Swiss Vapeur Parc'' er ansett for å være den største sveitsiske parken for minitog og har den ene av de to sveitsiske tannhjulsbaner med en sporvidde på 7¼ tommer.

Det største møtearrangementet for modelljernbaneentusiaster med damp- og minitog er ''Echtdampftreffen'', som finner sted hvert år i januar i [[Karlsruhe]] med 500 utstillere og over {{formatnum:20000}} besøkerne (2014). En messehall var utelukkende brukt for minitog med en kombinert bane på 5/7¼ tommer med en samlet lengde på 5&nbsp;km.<ref>[http://www.echtdampf-hallentreffen.de/ Echtdampf Hallentreffen]</ref> Andre møtearrangementer kan nevnes som ''Kölner Echtdampf-Treffen'', som avholdes i begynnelsen på november i Messe Sinsheim som en del av ''Internationalen Modelbauausstellung'' Om foråret byder ''Erlebnis Modellbahn'' i [[Dresden]] dessuten på en 5 tommers bane med en lengde på 550 m (2014).

== Minitogbanene ==
=== Skandinavia ===
{| class="wikitable sortable" width="100%"
! By
! Beliggenhet
! Sporvidde<br>(mm)
! Lengde<br>(km)
! Min. radius<br>(m)
! Maks.<br>stigning
! Drift
! År
! Operatør
! Merknader
|-
! colspan="10" class="hintergrundfarbe8" | Norge
|-
| [[Hamar]]
| Strandveien 161
| 127, 184
|
|
|
| Batteri
| 2002 
| [[Norsk jernbanemuseum]]
|
|-
| [[Sørumsand stasjon|Sørumsand]]
| Sørumsandvegen 70
| 127, 184
|
|
|
| Damp, batteri
| 2019
| Norsk modell og dampforening<ref>{{Kilde www|url=https://www.nmdf.no/|tittel=Norsk Modell og Dampforening|besøksdato=2024-05-06|språk=en|verk=Nmdf}}</ref>
|
|-
! colspan="10" class="hintergrundfarbe8" | Danmark
|-
| Egå ([[Hjortshøj]]-[[Egå]]) ([[Århus]])
| Möllevej
| 184
| 0,3
| 8
|
| Damp
|
| Modelparken<ref>{{Kilde www|url=https://www.modelparken.dk/|tittel=Forside|besøksdato=2024-05-06|språk=da|verk=Modelparken Danmark}}</ref>
| 
|-
| [[Hedehusene]] ([[København]])
| Hedelandstien
| 127, 145, 184
| 1,2
|
|
| Batteri, damp
| 1984
| Brandhøjbanen<ref>{{Kilde www|url=https://brandhojbanen.dk/|tittel=Brandhøjbanen – Minijernbane med damp-, el- og motordrevne lokomotiver.|besøksdato=2024-05-06|språk=da-DK}}</ref>
| 
|-
| [[Odense]]
| Dannebrogsgade 24
| 184
| 0,5
|
|
|
|
| [[Danmarks Jernbanemuseum]]
| 
|-
! colspan="10" class="hintergrundfarbe8" | Finland
|-
| [[Hyvinge]]
| Hyvinkäänkatu 9
| 184
|
|
|
|
|
| Finlands jernbanemuseum<ref>{{Kilde www|url=https://rautatiemuseo.fi/finnish-railway-museum|tittel=The Finnish Railway Museum {{!}} Suomen Rautatiemuseo|besøksdato=2024-05-06|verk=rautatiemuseo.fi|arkiv-dato=2020-01-28|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20200128211449/https://rautatiemuseo.fi/finnish-railway-museum|url-status=yes}}</ref><br>(Suomen Rautatiemuseo)
|
|-
! colspan="10" class="hintergrundfarbe8" | Sverige
|-
| [[Gävle]]
| Rälsgatan 1
| 127<br>184
| 0,1<br>0,6
|
|
|
|
| Järnvägsmuseet<ref>{{Kilde www|url=https://www.jarnvagsmuseet.se/|tittel=Välkommen|besøksdato=2024-05-06|språk=sv|verk=www.jarnvagsmuseet.se}}</ref>
|
|-
| [[Borås]]
| Sandlid
| 184
| 1,05
|
|
| Batteri, damp, diesel
| 1986
| Borås Miniatyr Ånglok Selskap<ref>{{Kilde www|url=http://bmas.se/joo25/|tittel=Startsida / Home|besøksdato=2024-05-06|verk=bmas.se}}</ref>
|
|-
| [[Linköping]]
| Mutebo Aspnäs
| 184
| 1,0
|
|
| Damp
|
| Mutebo-Aspnäs Miniatyrjärnväg<ref>{{Kilde www|url=http://muteborail.se/|tittel=Mutebo Aspnäs Miniatyrjärnväg & Café {{!}} Ånglok & kaffe|besøksdato=2024-05-06|språk=sv-SE}}</ref>
|
|}


=== Norge ===
Det finnes to permanente minitogbaner i Norge.  

Den ene ligger på [[Norsk jernbanemuseum|Norsk Jernbanemuseum]] på Hamar. Den kalles  '''Knertitten''' og ble åpnet i 2002 for sommersesongen hver år utenfor Leikvangen stasjonsbygningen i museumsparken.<ref>[http://jernbanemuseet.no/minitoget-knertitten/ Minitoget Knertitten]</ref>  

Den andre befinner seg i Stomperudparken ved [[Urskog–Hølandsbanen|Urskog-Hølandsbanen]]<nowiki/>s vestre endestasjon på [[Sørumsand stasjon|Sørumsand]] og driftes av Norsk Modell- og Dampforening. 
=== Danske baner ===
[[Fil:Miniature railway at Danmarks Tekniske Museum 05.JPG|thumb|250px|Parkbanen ved Danmarks Tekniske Museum]]
I Danmark er flere offentlige baner for minitog flere steder tilgjengelige. [[Danmarks Jernbanemuseum]] i [[Odense]] har både en innendørs og en utendørs bane, så museets gjester kan få en tur uansett været. Innendørsbanen er et enkelt spor lagt dels over de jernbanespor i museet, så gjestene kan kjøres like forbi de utstillede togene. Utendørsbanen er litt større, men med begrenset utsmykning, ettersom den kjøres i et område, som også benyttes som adgangsvei.

[[Danmarks Tekniske Museum]] i [[Helsingør]] har også en utendørs bane. Banen het ''Parkbanen'', bygget av en klubb som interesserte seg for minitog, og hvor det er mulig å ha togskjøring i utvalgte helger i sommerhalvåret.

Derutover er det to foreningseide anlegg med passende omgivelser. Vest for [[København]] har Modeldampklubben anlagt Brandhøjbanen med 1200 m spor i det kreative området, [[Hedeland]]. Her er det også mulig at komme dit med vanlig tog, ettersom [[Hedelands Veteranbane]] har stasjon ved banen. Det andre anlegget er [[Modelparken Danmark]], hvor det er anlagt i [[Egå]] nord for [[Aarhus]], og som ble innviet i 2012. Felles for begge baner er, at det kjøres bare i bestemte dager i sommerhalvåret.

=== USA ===
[[Fil:LillybelleDland.jpg|thumb|250px|«Lilly Belle», Walt Disneys minitog-lokomotiv utstilt på Disneyland Main Station i 1993.]]
Slike modelltog som kan brukes for personbefordring har den amerikanske betegnelsen '''backyard railroad''' for å skille dem fra hagebanen som het '''garden railroad''', med forskjellige sporvidder fra 2½ tommer (64&nbsp;mm) til 7½ tommer (190&nbsp;mm). En andre amerikansk betegnelse er også kjent, ''[[ridable miniature railway]]'' om både minitog for personbefordring uten tak og parkjernbane med tak.

Det har hendt at tidlige smalspor var gjenbrukt som 3 fots (914&nbsp;mm) smalsporbanen Grizzly Flats Railroad (GFRR) eide av Ward Kimball, en animatør fra Disney som også var kjent som en togentusiast frem til sin død i 2002, som i ettertiden er kalt den første minitogbanen. Kimball før sin død donerte mye av materiellet i inkludert ''Chloe'' lokomotivet til Orange Empire Railway Museum i Perris, California. Det vites at Kimballs bane var med på å inspirere Disney til å oppføre ''Disneyland Railroad'' i [[Disneyland (California)|Disneyland]] i [[Anaheim]], [[California]].<ref>Amendolas 138–139.</ref>

[[Walt Disney]] var også en togentusiast i sin tid, og hadde bygd en «miniatyrjernbane», ''Carolwood Pacific Railroad'' (CPRR) med sporvidde på 7¼ tommer (184&nbsp;mm). På CPRR-banen i Los Angeles, California var det meste kjente lokomotivet oppkalt etter hans kone, «Lilly Belle», en 1:8 kopi av et faktisk damplokomotiv, Central Pacific Railroad No. 173. (hjularrangement; 4-4-0) Lokomotivet som del av et tog var kjørt for første gang av Disney den 7. mai 1950.<ref>[https://web.archive.org/web/20161023112345/http://carolwood.com/walts-barn/ Walt´s Barn]</ref> CPRR ble dels åpnet for offentligheten på Disneys invitasjon, blant annet kunne «Lilly Belle» trekke et tog med tolv voksne passasjerer etter seg. Dessverre oppsto en ulykke hvor damplokomotivet ble skadet så glovarm damp slapp ut i 1953. Etter dette ble CPRR stengt.<ref>Broggie 2014 s. 179–180</ref>

En av de mange minitogbanene i USA har vært nevnt i [[Guinness World Records]] i 2004 for å være den lengste i verden, ''Train Mountain'' mellom Klamath Falls, [[Oregon]] og [[Crater Lake nasjonalpark]]. Lengden på denne banen skal være på 21,3 kilometer med en sporvidde på 7½ tommer (190&nbsp;mm). Siden har lengden forstørret seg med 16 kilometer ekstra spor.<ref>[http://www.friendstm.org/ Friends of Train Mountain]</ref>

=== Japan ===
Begynnelsen på den japanske jernbanen var i februar 1854 da den amerikanske flotiljen under kommando av kommandør [[Matthew C. Perry]] kom til [[Tokyo|Edō]] med flere gaver i lasten. Etter å ha tvunget japanerne til å gi opp isolasjonspolitikken, ønsket Perry å forsterke båndene mellom Japan og resten av verden, og dermed introduserte vestlig teknologi for vertene.

Blant annet et modelltog basert på et 4-4-0 Norris damplokomotiv på 1:4 skala på en bane på omtrent 1,6 kilometer lengde med sporvidde på 610&nbsp;mm. Modelltoget var stor nok for at man kunne ha en lokomotivfører og vedkommende som ønsket å kjøre med dette toget, kunne sette seg på taket på modellpassasjervognen. Til tross for alvoret under det noe ubehagelige møtet mellom Perry og [[samurai]]ene vist modelltoget seg å være ett suksessrikt fornøyelseslek for japanerne som latt sin elsk på nyvinningen.

Perry dro hjem med en amerikansk-japansk traktat, men han hadde vekket det japanske folkets entusiasmen for det nye transportmidlet på skinner med minitoget som var begynnelsen på historien frem til høyhastighetstoget [[Shinkansen]] i det tjueførste århundret.<ref>Dan Free, ''Early Japanese Railways 1853–1914'', s. 25–27</ref>

== Galleri ==
<gallery widths="200px" heights="160px">
Fil:Die kleinste Eisenbahn der Welt. Zinkographie um 1900, 6x13 cm.jpg |Dampdrevet minitog fra året 1900
Fil:LTS464TBaltic.jpeg |«Høydebane» med en Baltic Tank damplokomotivmodell på 3½ tommer sporvidde
Fil:Petit train vapeur de Forest, sortie L20.JPG |Dampdrevet minitog i Forrest, Brussel i Belgia
Fil:Modelparken Danmark 05.jpg |Modell etter bybanevogn Stadler Variobahn for Århus Letbane i Modelparken Danmark
Fil:Mini IC3 at Jernbanemuseet 01.JPG |Modell etter IC3 motorvognsettet fra Danmark i det danske jernbanemuseet, Odense 
Fil:5 Zoll Bahn im DB Museum Koblenz Herbstfest 2009.jpg |Modelltog med sittevogn for passasjerer i Koblenz, Tyskland 
Fil:20110821 Public Train Rides KnWRR 0004.jpg |Klamath & Western Railroad med 1:5 modelltog i Oregon, USA
Fil:Echills Wood Railway - geograph.org.uk - 451180.jpg |Echills Wood Railway i Storbritannia, sporvidden 7¼ tommer
Fil:Oreneta5.JPG |Minitog i Parque del Castell de l'Oreneta, [[Catalonia]], Spania 
</gallery>

== Se også ==
* [[Parkjernbane]]
* [[Turisttog]]
== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* Amendola, Dana (2015). ''All Aboard: The Wonderful World of Disney Trains'' (1st ed.). Disney Editions. ISBN 978-1-4231-1714-8.
* Broggie, Michael (2014). ''Walt Disney's Railroad Story: The Small-Scale Fascination That Led to a Full-Scale Kingdom'' (4th ed.). The Donning Company Publishers. ISBN 978-1-57864-914-3.
* Dan Free; ''Early Japanese Railways 1853-1914'' Tuttle Pub. 2008 ISBN 978-0-8048-4973-9

==Eksterne lenker ==
* [https://web.archive.org/web/20180825103532/http://www.brandhojbanen.dk/dk/index.htm Brandhøjbanen]
* [http://www.modelparken.dk/ Modelparken Danmark]
* [http://www.sparetimelabs.com/animato/animato/steam Building backyard railroad trains]

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Modelljernbane]]