Redigerer Min skjebne

'''«Min skjebne»''' er en [[skillingsvise]] fra [[Østlandet|østlandsområdet]], skrevet rundt 1850. Visa er spilt inn på platen ''[[Frem fra Glemselen kap. 5]]'' med [[Rita Engebretsen]].

== Kilder ==
*Platen «Frem fra glemselen kap.5», bakgrunnstoff av Per Johan Skjærstad, Talent 1977
*Per Johan Skjærstad: «[[Gode gamle viser frem fra glemselen]]», Gyldendal 1982

==Teksten==
#Det var en aften jeg ensom satt og vinden rusket i bjørk og kratt<br />så mange minner da dukker frem i tanken ser jeg mitt barndomshjem,<br />så mangen tåre da dukker frem i tanken ser jeg mitt barndomshjem.
#Jeg minnes hvordan som barn en gang jeg lekte sorgløs ved blåe vann<br />:/:jeg ser i tanken hvert blomsterbedd som jeg så mangen gang har satt meg ved:/:
#Men akk den tiden den hurtig svandt og livets alvor for meg opprandt<br />:/:Hård var min skjebne min dom var hård, hårdt ble jeg prøvet enskjønt så ung :/:
#Nå på min dødsseng jeg slumrer inn med lukket øye og bleket kinn,<br />:/: da håper jeg at jeg tilgitt er av eder alle og ham i sær:/:
#Jeg ble bedragen utav en venn men sorgen rammer ham nok igjen,<br />:/:hårdt har jeg sørget nu vil jeg dø, for her i verden finns bare nød:/:
#Når løvet visner og faller av jeg legges skal i den kolde grav.<br />:/:Da håper jeg på en evig fred, og ømt jeg hvisker farvel farvel:/:

==Flere viser med samme tittel==
Også Marie Kristiansen fra Aurdal i Valdres, skrev i sin tid et [[skillingstrykk]] med tittelen «'''Min skjebne'''». Hun er mest kjent for sine skillingsviser «[[Farvel, min venn]]» og «[[I Aurdal i Valdres]]». Marie ble kalt på folkemunne for Valdresmaria. Denne teksten skal synges til melodien «Aftenstjernen».

==Teksten==
#Syk jeg er og helt alene utestengt fra arbeidsgledens ro,<br />ingenting jeg evner nu å tjene knekket er mitt håp, min arbeidsro.
#En gang var jeg frisk og kjekk som andre dro til sjøs og gjorde der min plikt,<br />men nå trett og syk jeg må vandre og min skjebne fallby i et dikt.
#Smilende og glad når unge krefter til sitt arbeid møter der en venn.<br />Kunne jeg så løp jeg gjerne etter men dessverre jeg må stå igjen.
#En gang møtte jeg den samme verden å jeg minnes mange gode år,<br />men jeg helseløs kom hjem fra ferden slik det er når skjebnens nevee slår.
#Det hjelper ei med sorg og klage jeg må se det hele som det er,<br />møter disse unge triste dage trøsteløs mot fremtiden jeg ser.
#Derfor er jeg glad når jeg finner i blant dere den gode gamle ånd,<br />den som nå, når dagen stille rinner rekker meg en ærlig hjelpsom hånd.


[[Kategori:Skillingsviser]]