Redigerer Minérfluer

{{Taksoboks
| bilde= Agromzidaelowres.jpg
| bildetekst= 
| norsknavn= minérfluer<ref name="adb_taxon_24075" />
| vitenskapsnavn=Agromyzidae
| autor = Fallén
| autorår = 1810
| regnum = [[Dyr]]
| phylum = [[Leddyr]]
| classis = [[Insekter]]
| ordo = [[Tovinger]]
}}
{{Taksoboks-gruppe| artstall=3500, <br /> 240 arter funnet i Norge <ref>Arild Andersen (2016) On the Agromyzidae (Diptera) in Norway, Part 3 - With a check-list for Norwegian Agromyzidae. [[Norwegian Journal of Entomology]] 63: 71-95. </ref>| utbredelse=alle verdensdeler utenom Antarktis  | habitat=på land, larvene minerer i blad av ulike planter}}
{{Taksoboks-slutt}} 

'''Minérfluer''' ''(Agromyzidae)'' er en artsrik familie av små [[fluer]]. De voksne fluene er ofte svarte og gule på farge, med slank kropp og forholdsvis store vinger. Minérfluenes larver lever inne i planter der de danner miner, det vil si de spiser plantevevet som er under huden (epidermis), men uten å komme til overflaten. De fleste minerer i blad, men alle deler av planten kan angripes. Noen arter av minérfluer er alvorlige skadedyr i landbruk og hagebruk.

== Utseende ==
Små til middelsstore (1-6 mm lange), slanke [[fluer]], vanligvis med store vinger. Mange arter er svarte med større eller mindre lyse (gjerne gule) felter. [[Hode (insekt)|Hodet]]  er rundt med runde [[fasettøye|fasettøyne]]. Langs innerkanten av fasettøynene sitter det flere børster, men disse kan variere mye i størrelse og antall. Pannen er bred, og de tre [[punktøyne]]ne sitter på en litt opphøyet trekant som ofte er annerledes farget enn resten av pannen. [[Antenne (insekt)|Antennene]] er av vanlig fluetype, tre-leddete, det ytterste leddet kan være ganske stort eller tilspisset, og bærer en ganske lang og kraftig antennebørste (''arista'') på oversiden nær roten. Kinnbørste ([[vibrissa]]) finnes, munndelene er av vanlig fluetype, ikke påfallende store. Brystet ([[thorax]]) har vanligvis kraftige børster på ryggen og sidene. [[Vinge (insekt)|Vingene]] er store sammenlignet med kroppen, vanligvis gjennomsiktige uten fargeflekker. [[Bein (insekt)|Beina]] er korte og kraftige. Bakkroppen er kort og kjegleformet. Hunnene har et kort, men kraftig eggleggingsrør (''ovipositor''). [[Larve]]ne er pølseformede, ganske tykke. De eneste tydelige strukturene sett fra utsiden er åndehullene (''spiraklene''), som sitter på opphøyde vorter på den fremste og bakerste segmentet.

== Levevis ==
Alle minérfluene har larver som lever inne i planter, de fleste i blad, men også noen i stengler, røtter og frø. Eggene stikkes inn under huden på planten, og larven klekkes etter noen få dager. Larvene spiser opp vevet innenfor ytterhuden og etterlater seg ganger i blad eller stengler, som er synlige utenfra som hvite felter eller tunneler. Disse kalles ''miner''. Lignende miner lages av mange små [[sommerfugler]] og enkelte [[biller]] og [[planteveps]]. Larveutviklingstiden varierer fra en uke til flere måneder. Når larven er utvokst, kryper den vanligvis ut av planten og faller ned på bakken, der den forvandler seg til en puppe. Noen minérfluer kan gjøre stor skade, på jordbruksvekster og særlig på prydplanter der de lyse minene er skjemmende og kan gjøre planten uselgelig. Formen på minene kan ofte brukes til å bestemme arten av minérflue.

== Skadedyr ==
[[Fil:Phytomyza ilicis IMG 0145 1280.JPG|thumb|230px| [[kristtornminérflue]] ''Phytomyza ilicis'' mine på [[kristtorn]]]]
De fleste minérfluene lever på planter som ikke er økonomisk viktige, men det finnes også noen alvorlige skadedyr i denne familien. Særlig problematiske er minérfluene ved dyrking av prydplanter, da minene er skjemmende og gjør plantene uselgelige. Man er oppmerksom på faren for innførsel av nye arter med planter fra utlandet, særlig er det en søramerikansk art [[søramerikansk minérflue]] (''Liriomyza huidobrensis'') man frykter skal komme inn.
Noen av de artene som går på [[gressfamilien]] kan gjøre skade på [[korn]], blant annet ''Agromyza intermittens'' (på [[hvete]], [[rug]] og bygg), ''Agromyza luteitarsis'' (på [[hvete]], [[rug]] og [[Bygg (korn)|bygg]]), ''Agromyza megalopsis'' (på [[Bygg (korn)|bygg]]), ''Agromyza nigrella'' (bl.a. på [[havre]]), ''Agromyza nigrociliata'' (på [[hvete]] og [[rug]]) og [[havrebladminérflue]] ''Chromatomyia fuscula'' (på [[Bygg (korn)|bygg]] og [[havre]]). Andre potensielt alvorlige skadedyr i jord- og hagebruk er [[hvitpuppeminérflue]] ''Chromatomyia horticola'' på [[erteslekta|erter]] og prydplanter, [[krysantemumminérflue]] ''Chromatomyia syngenesiae'' blant annet på [[Hagesalat|salat]], ''Liriomyza bryoniae'' på [[tomat]] i [[veksthus]], ''Liriomyza chinensis'' på [[Vanlig løk|løk]], [[floridaminérflue]] ''Liriomyza trifolii'' på [[tomat]], ''Napomyza carotae'' på [[gulrot]], ''Napomyza gymnostoma'' på [[purre]] og [[kålminérflue]] ''Phytomyza rufipes'' på [[kål]] og andre planter i [[korsblomstfamilien]]. Andre arter lever på treaktige planter og kan gjøre skade i skogbruket. [[bjørkevedminérflue]] ''Phytobia cambii'' lever i sevjelaget på [[osp]], [[Bjørkeslekten|bjørk]] og [[selje (tre)|selje]]/[[vier]]-arter, og kan gjøre stor skade. Arten [[kristtornminérflue]] ''Phytomyza ilicis'' minerer i blad av [[kristtorn]] og er et stort problem for kristtorndyrkere på grunn av de stygge minene på bladene.

== Systematisk inndeling ==
{{tre}}
* Ordenen [[tovinger]], Diptera
** Underordenen [[høyere fluer]], Cyclorrhapha
*** Gruppen [[Schizophora]]
**** Overfamilien [[Opomyzoidea]]
***** Familien '''minérfluer, Agromyzidae'''
****** Underfamilien [[Agromyzinae]]
******* Stammen [[Agromyzini]]
******** Slekten '''''[[Agromyza]]''''' Fallén, 1810  – de aller fleste er blad-minerere på [[gressfamilien]], [[rosefamilien]] og [[erteblomstfamilien]], en del er skadedyr. 50 arter er funnet i Norden.
******** Slekten '''''[[Japanagromyza]]''''' Sasakawa, 1958
******* Stammen [[Ophiomyiini]]
******** Slekten '''''[[Euhexomyza]]''''' Lonsdale, 2014
******** Slekten '''''[[Hexomyza]]''''' Enderlein, 1936  – lager ovale galler på kvister. To arter i Norden.
******** Slekten '''''[[Melanagromyza]]''''' Hendel, 1920  – larvene borer inne i plantestengler.  13 arter i Norden.
******** Slekten '''''[[Ophiomyia]]''''' Braschnikov, 1897  – helsvarte fluer, 20 arter i Norden.
******** Slekten '''''[[Tropicomyia]]''''' Spencer, 1973
****** Underfamilien '''[[Phytomyzinae]]'''
******* Slekten '''''[[Amauromyza]]''''' Hendel, 1931  – lager "blokkminer", flekkformede miner i blad, også noen i stengler. Åtte arter i Norden, 8 så langt funnet i Norge.
******* Slekten '''''[[Aulagromyza]]''''' Enderlein, 1936 - 11 arter i Norge
******* Slekten '''''[[Calycomyza]]''''' Hendel, 1931  – to nordiske arter, som går på [[burot]], [[asters]], [[tusenfryd (blomst)|tusenfryd]] og andre [[kurvplanter]], én art funnet i Norge.
******* Slekten '''''[[Cerodontha]]''''' Rondani, 1861  – minerer i blad, bladstilker eller stengler. 46 arter registrert i Norden, 29 i Norge.
******* Slekten '''''[[Chromatomyia]]''''' Hardy, 1849 - noen ganger slått sammen med ''[[Phytomyza]]'', 16 arter i Norge
******* Slekten '''''[[Galiomyza]]''''' Spencer, 1981
******* Slekten '''''[[Gymnophytomyza]]''''' Hendel, 1936  – en art, lever på [[klengemaure]].
******* Slekten '''''[[Liriomyza]]''''' Mik, 1894  – stort sett bladminerere, noen arter på frø og i stengler. 49 arter registrert i Norden, 29 i Norge.
******* Slekten '''''[[Metopomyza]]''''' Enderlein, 1936  – de fleste artene er trolig bladminerere på [[gress]] og [[halvgress]]. Ni arter i Norden, tre i Norge.
******* Slekten '''''[[Napomyza]]''''' Westwood, 1840  – borer i stengler, de fleste i [[soleiefamilien]], en art i [[hundekjeks]]. Elleve nordiske arter.
******* Slekten '''''[[Nemorimyza]]''''' Frey, 1946  – en nordisk art, på [[gullris]].
******* Slekten '''''[[Paraphytomyza]]''''' Enderlein, 1936  – minerer i stenglene på busker og småtrær, 13 nordiske arter
******* Slekten '''''[[Phytobia]]''''' Lioy, 1864  – borer i barken på [[løvtrær]], kan gjøre en del skade. Seks arter funnet i Norden.
******* Slekten '''''[[Phytoliriomyza]]''''' Hendel, 1931  – minerer på ulike slags planter. Ti arter i Norden.
******* Slekten '''''[[Phytomyza]]''''' Fallén, 1810  – en stor slekt med rundt 140 arter registrert i Norden, 80 i Norge. Minerer i bladene av mange forskjellige planter.
******* Slekten '''''[[Pseudonapomyza]]''''' Hendel, 1920  – to arter i Norge, som minerer i bladene til en lang rekke forskjellige [[gress]].
******* Slekten '''''[[Selachops]]''''' Wahlberg, 1844  – en nordisk art, biologien ukjent

== Referanser ==
<references>
<ref name="adb_taxon_24075">{{Kilde www
  |url = https://www.artsdatabanken.no/Taxon/_/24075
  |tittel = Artsdatabankens artsopplysninger
  |besøksdato = 2021-03-06
  |utgiver = Artsdatabanken
  |dato = 2021-03-06
 }}</ref>
</references>

== Kilder ==
* Andersen, A. 2012. On the Agromyzidae (Diptera) in Norway, Part I. [[Norwegian Journal of Entomology]] 59: 5-30.

* Darvas, B., Skuhravá, M. og Andersen, A. 2000. Agricultural dipteran pests of the Palaearctic region. I: Papp, L. og Darvas, B. (red.): ''Contributions to a Manual of Palaearctic Diptera'' 1: 565-649. Science Herald, Budapest.

* Skuhravá, M. og Roques, A. 2000. Palaearctic dipteran forest pests. I: Papp, L. og Darvas, B. (red.): ''Contributions to a Manual of Palaearctic Diptera'' 1: 650-692. Science Herald, Budapest.

* Spencer, K.A. 1976. The Agromyzidae (Diptera) of Fennoscandia and Denmark. ''Fauna entomologica Scandinavica'' 5: 1-2. Scandinavian Science Press Ltd, Klampenborg, Danmark.

== Eksterne lenker ==
* {{Artslenker}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Minérfluer| ]]
[[Kategori:Tovinger formelt beskrevet i 1810]]