Redigerer Milvus

{{Taksoboks
| navn           = ''Milvus''
| bilde          = Red Kite, Spain.jpg
| bildetekst     = <small>[[Glente]] (''M. milvus'')</small>
| norsknavn      = (rødglenter)
| vitenskapsnavn = ''Milvus''
| autor          = [[Bernard Germain de Lacépède|Lacépède]]
| autorår        = 1799
| regnum         = [[Dyreriket]]
| phylum         = [[Ryggstrengdyr]]
| classis        = [[Fugler]]
| ordo           = [[Haukefugler]]
| familia        = [[Haukefamilien]]
| subfamilia     = [[Accipitrinae]]/[[Buteoninae]]
}}
{{Taksoboks-gruppe
| artstall       = 2 (3)
| utbredelse     = [[Eurasia]], [[Australasia]] og [[Afrika]]
| habitat        = [[terrestrisk]]
}}
* se [[#Inndeling|inndeling]]
{{Taksoboks-slutt}}
'''''Milvus''''' (rødglenter) er ei [[slekt (biologi)|slekt]] i [[Tribus (biologi)|tribuset]] [[Accipitrini]] (alternativt [[Milvini]]) og inngår i [[underfamilie]]n [[Accipitrinae]] (alternativt [[Buteoninae]]), som er én av tre (alternativt ti) underfamilier i [[haukefamilien]] (Accipitridae). Slekten inkluderer to eller tre [[art]]er med typiske [[rovfugl]]er, som tilsammen utgjør ni [[gruppe (biologi)|taxa]]. Ingen av artene [[hekking|hekker]] normalt i [[Norge]], men begge opptrer der tidvis.

== Etymologi ==
Slektsnavnet ''Milvus'' betyr ''glente'' eller ''rødglente'' og følger av det [[fransk språk|franske]] ordet ''milan'' og det [[latin|postlatinske]] ''milvus'', via det klassisk latinske ''miluus''.<ref name="Jobling (2018)"/>

Det engelske navnet på disse fuglene er ''kite'' ([[drage (leketøy)|papirdrage]]) og har sammenhent med måten de opprinnelig kinesiske papirdragene flyr på. Glenter er usedvanlig flygedyktige og svært manøvrerbare fugler, som ofte observeres mens de leker med, mobber eller stjeler mat fra andre flygende fugler (spesielt [[kråkefugler]]).<ref name="Brazil (2016)"/>

== Biologi ==
Artene som inngår i slekten ''Milvus'' er store [[ørn]]elignende rovfugler som særpreges av et usedvanlig stort [[vingespenn]] i forhold til kroppsstørrelsen, relativt små [[nebb]] og veike undere [[ekstremitet]]er sett i forhold til sine nære slektninger. Begge artene utviser tydelig [[kjønnsdimorfisme]], i det hunnen blir klart større enn hannen. [[Fjærdrakt]]en, som er [[kamuflasje]]farget, skiller imidlertid minimalt mellom kjønnene, men ungfugler er gjerne noe dusere i utfargingen enn de fullvoksne.<ref name="Thiollay (2018)"/>

Artene er utbredt i deler av [[Eurasia]], [[Australasia]] og [[Afrika]], der fuglene i hovedsak livnærer seg av [[åtsel|åtsler]], med de jakter også selv på blant annet mindre [[pattedyr]] og andre [[fugler]] og deres [[fugleegg|egg]]. På grunn av tendensen til å ete åtsler er begge artene svært utsatt for [[forgiftning]]er, både i form av [[miljøgift]]er og i kraft av [[forfølgelse]]r med forgiftet [[åte]].<ref name="Thiollay (2018)"/>

== Taksonomi ==
Inndelingen av haukefamilien regnes ikke som endelig avklart. [[Taxonomy in Flux]] inkluderer for eksempel slekten ''Milvus'' i et eget tribus; [[Milvini]] (havørner og glenter), som videre inngår i underfamilien [[Buteoninae]] sammen med tribuset [[Harpagini]].<ref name="Boyd (2017)"/> Andre igjen inkluder ''Milvus'' i sin egen underfamilie; [[Milvinae]]. I begge tilfeller savner imidlertid plasseringene (i øyeblikket) internasjonal aksept. [[HBW Alive]] erkjenner imidlertid at deres inndeling på mange områder trenger ny og oppdatert informasjon for å kunne avklare slektsforholdene mellom de mange gruppene og artene.<ref name="Thiollay (2018)"/>

Det hersker også uenighet om artene som inngår i slekten. Noen regner nemlig [[gulnebbglente]] (''M. m. aegyptius'') og (av og til også) [[svartøreglente]] (''M. m. lineatus'') som selvstendige arter, men i begge tilfeller savner dette (foreløpig) internasjonal aksept. Her regnes derfor disse som distinkte taxa under [[svartglente]] {{nowrap|(''M. migrans'')}}, selv om flere nå mener at førstnevnte kan være kvalifisert til en status som en selvstendig art.<ref name="Thiollay (2018)"/>

[[Glente]] (''M. milvus'') er oppført som to taxa, men den ene ([[ssp]]. ''fasciicauda'') er med stor sikkerhet [[utdødd]].<ref name="Hille & Thiollay (2000)"/><ref name="Thiollay (2018)"/> Det er også reist spørsmål ved om underarten faktisk er et gyldig [[taxon]].<ref name="Hille & Collar (2009)"/>

== Inndeling ==
Inndelingen av slekten ''Milvus'' følger [[HBW Alive]] og er i henhold til Thiollay (2018).<ref name="Thiollay (2018)"/> Norske artsnavn følger [[Norsk navnekomité for fugl]] og er i henhold til Syvertsen ''et al.'' (2008, 2017).<ref name="Syvertsen ''et al.'' (2008)"/><ref name="Syvertsen ''et al.'' (2017)"/> Eventuelle navn og beskrivelser i parentes er ikke offisielle, men midlertidige i påvente av en offisiell beskrivelse.
{{Tre}}
* [[haukefugler|Accipitriformes]], haukefugler
** [[haukefamilien|Accipitridae]], haukefamilien
*** [[Accipitrinae]], (hauker), eller [[Buteoninae]], (glenter, havørner og våker)
**** [[Accipitrini]] eller [[Milvini]]
***** ''[[Milvus]]'', (rødglenter)
****** ''[[glente|M. milvus]]'', glente (også kalt rødglente)
******* ''M. m. milvus'' ([[nominatform]]en), utbredt fra det sørlige [[Sverige]] og østover til [[Ukraina]] og det sørvestre [[Russland]], og sørover gjennom [[Sentral-Europa]] og [[Middelhavslandene]] til [[Storbritannia]] (naturlig i [[Wales]], gjeninnført til [[Skottland]] og [[England]]); kanskje også [[Kaukasus]] og [[Kanariøyene]]
******* ''M. m. fasciicauda'', var utbredt på øygruppen [[Kapp Verde]], men er sannsynligvis [[utryddet]]<ref name="Garcia-del-Rey (2011)"/>
****** ''[[svartglente|M. migrans]]'', svartglente
******* ''M. m. migrans'' ([[nominatform]]en), [[Kapp Verde]], [[Nordvest-Afrika]], det sørlige og sentrale [[Europa]] og østover til det sørvestre [[Asia]] ([[Pakistan|Vest-Pakistan]]); overvintrer i [[Afrika]] sør for [[Sahara]]
******* ''M. m. govinda'', fra [[Pakistan|Øst-Pakistan]] østover gjennom [[India]] og [[Sri Lanka]] til [[Yunnan]] i [[Folkerepublikken Kina|Sør-Kina]], [[Indokina]] og [[Malayahalvøya]]
******* ''M. m. formosanus'', [[Taiwan]] og [[Hainan]]
******* ''M. m. affinis'', [[Sulawesi]], [[Molukkene]] ([[Buru]]) og [[de små Sundaøyer]] (øst til [[Timor]]), det østre [[Ny-Guinea]] og [[Australia|Nord-Australia]] (sør til [[Victoria (Australia)|Victoria]])
******* ''[[svartøreglente|M. m. lineatus]]'', svartøreglente, fra [[Ural]] og østover gjennom [[Sibir]] til [[Amurland]] og [[Japan]], sørover til [[India|Nord-India]], det nordlige [[Myanmar]], [[Folkerepublikken Kina|Nord-Kina]] og [[Ryukyuøyene]]; overvintrer i [[Irak]], [[India|Sør-India]] og [[Sørøst-Asia]]
******* ''[[gulnebbglente|M. m. aegyptius]]'', gulnebbglente, Egypt, [[Den arabiske halvøy|Den sørvestre arabiske halvøy]] og sørover langs kysten av [[Øst-Afrika]] til [[Kenya]]
******* ''M. m. parasitus'', [[Afrika]] sør for [[Sahara]], [[Komorene]] og [[Madagaskar]]

== Referanser ==
<references>
<ref name="Boyd (2017)">{{Kilde www | forfatter=Boyd III, John H. | url=http://jboyd.net/Taxo/List9.html#accipitridae | tittel=Taxonomy in Flux: Version 3.02 | besøksdato=2017-06-08 | dato=2017-01-14}}</ref>

<ref name="Brazil (2016)">Mark Brazil (2016) [http://www.japannatureguides.com/wild-watch/japans-ubiquitous-scavenger--the-black-e Japan's Ubiquitous Scavenger – The Black-eared Kite]. Japan Nature Guides, Jun 30, 2016. Besøkt 2018-06-26</ref>

<ref name="Garcia-del-Rey (2011)">Garcia-del-Rey, E. (2011) ''Field Guide to the Birds of Macaronesia. Azores, Madeira, Canary Islands, Cape Verde''. Lynx Edicions, Barcelona. ISBN 978-84-96553-71-2</ref>

<ref name="Hille & Thiollay (2000)">Hille, S. & Thiollay, J.-M. (2000) The imminent extinction of the kites ''Milvus milvus fasciicauda'' and ''Milvus m. migrans'' on the Cape Verde Islands. ''Bird Conserv. Int.'' '''10'''(4): 361-369</ref>

<ref name="Hille & Collar (2009)">Hille, S. M. & Collar, N. J. (2009) The taxonomic and conservation status of ''Milvus'' kites in the Cape Verde archipelago: further (and final?) reflections. ''Bull. Brit. Orn. Club'' '''129'''(4): 217-221</ref>

<ref name="Jobling (2018)">Jobling, J. A. (2018). Key to Scientific Names in Ornithology. In: del Hoyo, J., Elliott, A., Sargatal, J., Christie, D.A. & de Juana, E. (eds.) (2018). ''[[Handbook of the Birds of the World Alive]]''. Lynx Edicions, Barcelona. (retrieved from www.hbw.com).</ref>

<ref name="Syvertsen ''et al.'' (2008)">Syvertsen, P. O., Ree, V., Hansen, O. B., Syvertsen, Ø., Bergan, M., Kvam, H., Viker, M. & Axelsen, T. 2008. Virksomheten til [[Norsk navnekomité for fugl]] (NNKF) 1990-2008. [http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/navn/ Norske navn på verdens fugler]. ''[[Norsk Ornitologisk Forening]]''. [http://www.birdlife.no www.birdlife.no] (publisert 22.5.2008). Besøkt 2016-08-07</ref>

<ref name="Syvertsen ''et al.'' (2017)">Syvertsen, P.O., M. Bergan, O.B. Hansen, H. Kvam, V. Ree og Ø. Syvertsen 2017: Ny verdensliste med norske fuglenavn. Norsk Ornitologisk Forenings hjemmesider: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/navn/om.php</ref>

<ref name="Thiollay (2018)">Thiollay, J.M. (2018). Hawks, Eagles (Accipitridae). In: del Hoyo, J., Elliott, A., Sargatal, J., Christie, D.A. & de Juana, E. (eds.). Handbook of the Birds of the World Alive. Lynx Edicions, Barcelona. (retrieved from https://www.hbw.com/node/52213 on 23 June 2018).</ref>
</references>

== Eksterne lenker ==
* {{Artslenker}}


{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Haukefugler]]
{{Kursiv tittel}}