Redigerer Miltiades den yngre

{{Infoboks biografi}}
'''Miltiades den yngre''' (født ca. 550, død [[489 f.Kr.]]) var oppkalt etter Miltiades den eldre (sin fars halvbror; de hadde felles mor);<ref>[http://www.xenophon-mil.org/milhist/greece/miltiades.htm Miltiades (den yngre), ''xenophon-mil.org]</ref> hans egen far var myrdet av [[tyrann]]ene [[Hippias]] og [[Hipparkhos av Athen|Hipparkhos]] i [[Athen]], men Hippias ga ham likevel sin egen datter til brud.<ref>[https://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Perseus%3Atext%3A1999.04.0004%3Aentry%3Dmiltiades-kimonos «Miltiades», ''perseus]</ref> Kanskje var det i dette ekteskapet at hans eldste sønn ble født, Metiokhos som ble tatt til fange av [[fønikere|fønikerne]] i 493 f.Kr.<ref>[https://www.athensjournals.gr/history/2023-9-4-2-Baker.pdf Oliver Baker: ''Miltiades the Elder and the Younger: Two Early Biographie'' (s. 320), ''Athens journal of history'', oktober 2023]</ref>

[[Herodot]] forteller at Miltiades tok makten i [[Kherson]] ved hjelp av 500 [[leiesoldat]]er, og sikret sin [[allianse]] med kong [[Oloros]] av [[Trakia]] ved å gifte seg med kongens datter Hegesipyle.<ref>[https://www.athensjournals.gr/history/2023-9-4-2-Baker.pdf Oliver Baker: ''Miltiades the Elder and the Younger: Two Early Biographie'' (s. 320)]</ref> Deres sønn [[Kimon]] var en betydelig athensk personlighet i 470– og 460–årene.

Han ble [[vasall]] under [[Dareios I|perserkongen Dareios]] og deltok i Dareios' ekspedisjon mot [[Skytia|skyterne]] rundt 513 f.Kr. Likevel sluttet han seg til [[det joniske opprøret]] i [[499 f.Kr.]] mot det persiske styret, etablerte vennskapsforhold til [[Athen]] og erobret øyene [[Lemnos]] og [[Imbros]] som han til slutt avstod til Athen. Men opprøret kollapset i [[494 f.Kr.]], og han flyktet til Athen i [[492 f.Kr.]] for å unnslippe persernes [[hevn]].  

Miltiades fryktet til å begynne med fiendtlig mottagelse for sitt tyranniske styre i Kherson da han ankom Athen. I Athen fremstilte han seg som beskytter av gresk frihet mot persisk [[despotisme]] og unnslapp dermed straff. Han ble valgt som en av de 10 generalene (''[[strategos|strategoi]]'') i [[490 f.Kr.]], og æres ofte for grekernes seier i [[slaget ved Maraton]] senere samme år.
[[Fil:Helmet of Miltiades 050911.jpg|thumb|left|Miltiades' [[hjelm]], ofret til [[Zevs]]' tempel i [[Olympia]] av Miltiades selv. Inskripsjon: ΜΙΛΤΙΑΔΕΣ ΑΝΕ[Θ]ΕΚΕΝ [Τ]ΟΙ ΔΙ («Miltiades dediserer denne hjelmen til Zevs»).<ref>[https://greece.greekreporter.com/2020/06/02/the-awe-inspiring-helmet-of-legendary-ancient-greek-warrior-miltiades/ Philip Chrysopoulos: ''The Awe-Inspiring Helmet of Legendary Ancient Greek Warrior Miltiades'', 12. september 2023]</ref> Olympias [[arkeologi]]ske museum.]]
I 489 f.Kr. la Miltiades ut på sitt siste hærtokt, en straffeekspedisjon til [[Paros]], men uten å opplyse athenerne om målet. Han bare stilte krav om en [[flåte]] på 70 skip, menn og midler til toktet, som han lovet ville bli profitabelt. Athenerne holdt ham høyt i ære etter seieren ved Marathon, og innvilget dette. Ifølge Herodot hadde Miltiades to motiver for å angripe Paros - han bar nag til Lysagoras som skulle ha baksnakket Miltiades overfor perserne,<ref>[https://www.athensjournals.gr/history/2023-9-4-2-Baker.pdf Oliver Baker: ''Miltiades the Elder and the Younger: Two Early Biographie'' (s. 335)]</ref> og han mente Paros også hadde utstyrt perserne med en [[trirem]]. Nå [[beleiring|beleiret]] han Paros by, og stilte krav om en [[løsesum]] på hundre [[talent (mynt)|talenter]]. Dette ble avvist. Imidlertid hadde athenerne tatt fanger, blant annet en prestinne fra Paros som het Timo. Hun ba om et møte med Miltiades og rådet ham til å avlegge besøk i [[Demeter]]s helligdom. Hva han skulle foreta seg der, er ukjent. Han måtte klatre over tempelmuren for å komme inn. Like før han tok seg inn i selve helligdommen, mistet han likevel motet og snudde. På tilbakeveien skadet han kneet eller beinet. Men han hevet beleiringen av Paros da den hadde vart i 26 dager. Tilbake i Athen ble han siktet for å ha ført athenerne bak lyset. Da rettssaken kom opp, var det gått [[koldbrann]] i såret, og han lå for døden. Forsvarerne lyktes i å overbevise athenerne om at [[dødsstraff]] var ufortjent, og i stedet ble Miltiades ilagt en bot på 50 talenter; men før han fikk noen mulighet for å betale, døde han av såret sitt. Sønnen Kimon skal ha betalt boten.<ref>[http://www.historyofwar.org/articles/siege_paros.html Beleiringen av Paros]</ref> Folk på Paros var på sin side opprørt over at en prestinne hadde tilbudt seg å hjelpe okkupanten, og attpåtil la ham se gjenstander i helligdommen som ingen mann var ment å se. De forespurte hos [[oraklet i Delfi]] om det var anledning til å [[henrettelse|henrette]] Timo for sviket, selv om hun var prestinne. Men [[pythia]] i [[Delfi]] svarte at Timo bare var et redskap for den [[skjebne]]n gudene hadde bestemt for Miltiades; hun skulle ikke straffes for dette.<ref>Bernhard Kytzler: ''Frauen der Antike'' (s. 163), forlaget Patmos, 2001, ISBN 3-491-69043-9</ref> 

==Referanser==
<references/>

==Litteratur==
* Hammond, N.G.L., Scullard, H.H. red. (1970): ''[[The Oxford Classical Dictionary]]'', 2. utg.;  Oxford University Press; ISBN 0-19-869117-3
* {{ kilde bok | forfatter=Cornelius Nepos | tittel=Store personligheter | forlag=Aschehoug & Co | utgivelsesår=2006 | isbn=978-82-03-18986-9 | side=13-20 }}

==Eksterne lenker==
* [http://www.losttrails.com/pages/Hproject/Olympia/Olympia11-00.html Miltiades hjelm], funnet i Olympia og identifisert ved en inskripsjon 
* Lendering, Jona: [http://www.livius.org Livius], [http://www.livius.org/mi-mn/miltiades/miltiades.html «Miltiades»], ''Livius.org''


{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Greske generaler fra oldtiden]]
[[Kategori:Personer fra Athen]]