Redigerer Miljøpartiet De Grønne

{{Omdirigering|MDG}}
{{Infoboks parti
| colorcode = {{Farge/Miljøpartiet De Grønne}}
| native_name = {{språk|nn|Miljøpartiet dei Grøne}}<br />{{språk|se|Birasbellodat Ruonát}}
| ideologi = [[Grønn ideologi]] <br>[[Interseksjonell feminisme]]{{Note num|Ideologi|a}}
| grunnlagt = {{startdato og alder|1988|10|29}}
| posisjon = [[Blokkuavhengig]] (erklært)<br />[[Sentrum-venstre]] (beskrevet)<ref>[http://www.sv.uio.no/isv/forskning/aktuelt/blogg/ta-politika/2011/de-gronne.html En mild grønn vind i norske byer: MDGs lokale gjennombrudd]</ref><ref>[https://www.dagbladet.no/kultur/de-gronne-er-ikke-blokkuavhengige/60172071 De Grønne er ikke blokkuavhengige]</ref>
| leder = [[Arild Hermstad]]
| lederår = [[2022]]
| partisekretær = [[Torkil Vederhus]]
| internasjonal = [[Det europeiske grønne partiet]] og [[Global Greens]]
| ordførertall = {{Infoboks parti/plasser | 0 | 357 | {{Farge/Miljøpartiet De Grønne}}}}
| ordførertallår = [[Kommunestyre- og fylkestingsvalget 2023|2023]]
| kommunetall = {{Infoboks parti/plasser | 169 | 9122 | {{Farge/Miljøpartiet De Grønne}}}}
| kommuneår = [[Kommunestyre- og fylkestingsvalget 2023|2023]]
| fylkestall = {{Infoboks parti/plasser | 24 | 664 | {{Farge/Miljøpartiet De Grønne}}}}
| fylkesår = [[Kommunestyre- og fylkestingsvalget 2023|2023]]
| stortingstall = {{Infoboks parti/plasser | 3 | 169 | {{Farge/Miljøpartiet De Grønne}}}}
| stortingsår = [[Stortingsvalget 2021|2021]]
| farger = {{Fargeboks|#4e7e00}} Grønn
| fargeboks = {{Farge/Miljøpartiet De Grønne}}
| endcomment = <sup>a</sup>{{Fotnote|Ideologi}} Som definert av partiet selv, 
se [http://www.mdg.no/content/uploads/2013/06/MDG_Prinsipprogram_web.pdf MDGs prinsipprogram]
}}
'''Miljøpartiet De Grønne''' ('''MDG'''){{efn|[[nynorsk]]: ''Miljøpartiet Dei Grøne'' <br>[[nordsamisk]]: ''Birasbellodat Ruonát''}} er et [[de grønne|grønt]] norsk [[registrert politisk parti|politisk parti]] som mener skillet mellom «grønt og grått» er viktigere enn skillet mellom «rødt og blått».<ref>{{Kilde www |url=http://www.mdg.no/nyheter/verken-rod-eller-bla-men-gronn-2/ |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2014-10-11 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20141016131307/http://www.mdg.no/nyheter/verken-rod-eller-bla-men-gronn-2/ |arkivdato=2014-10-16 |url-status=død }}</ref><ref name="nrk">http://www.nrk.no/valg2013/ingen-vil-leke-med-de-gronne-1.11189913</ref> Partiet ble stiftet den 29. oktober 1988 etter forbilde av [[Bündnis 90/Die Grünen|Die Grünen]] i Tyskland og er tilsluttet [[Det europeiske grønne partiet]] og [[Global Greens]]. I likhet med forbildet Die Grünen står MDG for [[grønn ideologi]] med [[sosialliberalisme|sosialliberale]] trekk, med historiske røtter dels i [[den nye venstresiden]] i 1960- og 1970-årene og dels i 1970- og 1980-årenes bredere miljøbevegelse som selv var svært sammensatt og hadde tilsig både fra den nye venstresiden og noen miljøorienterte liberale og konservative som samlet seg om miljøsaken.

Som andre grønne partier har partiet over tid beveget seg i en mer sentrumsorientert og sosialliberal retning, og regner seg selv som [[blokkuavhengig]]. MDG står i en [[progressivisme|progressiv]] tradisjon og definerer seg som et «[[Interseksjonell feminisme|interseksjonelt feministisk]] og [[antirasisme|antirasistisk]] parti».<ref name=ap-in>[https://www.aftenposten.no/norge/politikk/i/bg4BBB/valgstudio?pinnedEntry=76434 Ordførerkandidat (MDG) jubler over «historisk» vedtak]</ref><ref>[https://direkte.vg.no/nyhetsdognet/news/mdg-har-vedtatt-at-de-er-et-interseksjonelt-feministisk-parti.CBQlZw6LZ MDG har vedtatt at de er et interseksjonelt feministisk parti]</ref> MDG og andre grønne partier har over tid nærmet seg den [[liberal internasjonalisme|liberale internasjonalismen]], med åpning for bruk av militærmakt når det kan fremme fred og menneskerettigheter. MDG støtter norsk [[EU]]-medlemskap<ref name="nrkeu" /> og [[NATO]]-medlemskap, men ønsker samtidig fokus på våpenkontroll og fredelig konfliktløsning.<ref name="fredkonflikt" /> Mange av MDGs velgere og medlemmer kommer fra andre partier på sentrum-venstresiden og sentrum-høyresiden, fra [[SV]] til [[Høyre]]. Partiets velgere er blant de mest EU-positive, og MDG har blitt omtalt som et parti for «urbane, liberale, passe radikale akademikere».<ref name=e2423/>

Ved [[stortingsvalget 2021|stortingsvalget 13. september 2021]] oppnådde MDG 3,94 % av stemmene og fikk inn tre representanter på [[Stortinget]] i [[Liste over stortingsrepresentanter 2021–2025|perioden 2021–2025]]. MDG er også representert i flere kommunestyrer og fylkesting. Partiet har hatt like stor oppslutning i tettbygde strøk som i distriktene. Partiet har hatt størst oppslutning blant unge velgere.<ref>{{Kilde www|url=https://www.samfunnsforskning.no/aktuelt/valg-2021/hvem-stemmer-pa-mdg.html|tittel=Hvem stemmer på Miljøpartiet De Grønne?|besøksdato=01.12.2022|forfattere=Institutt for samfunnsforskning|dato=04.09.2021|forlag=Institutt for samfunnsforskning}}</ref>

==Historie==
[[fil:Une_Aina_Bastholm_og_Arild_Hermstad,_1._kandidater_for_Oslo_og_Hordaland.jpg|thumb|right|[[Une Aina Bastholm]] / [[Arild Hermstad]] var talspersoner i MDG fra 2018, i 2020 ble Bastholm valgt til leder. Landsmøtet ble gjennomført uten fysisk oppmøte. Landsmøtedelegatene deltok med lyd og bilde over internett. Hermstad tok over i 2022. <ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/norge/bastholm-ber-oljearbeidere-bli-klimahelter-1.14994957|tittel=Bastholm ber oljearbeidere bli klimahelter|besøksdato=2020-04-25|forfattere=|dato=2020-04-25|fornavn=Aleksander|etternavn=Losnegård|språk=nb-NO|verk=NRK|forlag=|sitat=Une Bastholm ba oljearbeidere om hjelp til å løse klimakrisen da hun lørdag talte til Miljøpartiet De Grønnes digitale landsmøte. Senere ble hun valgt til partileder.}}</ref>]]

===Bakgrunn===
Det vesttyske partiet [[Bündnis 90/Die Grünen|Die Grünen]] ble grunnlagt i 1980, med utgangspunkt i miljøbevegelsen og med tilsig fra både den moderate [[den nye venstresiden|nye venstresiden]] og miljøbevisste liberale og konservative. Partiet fikk sitt gjennombrudd i 1983, da det rykket inn i [[Forbundsdagen]] med 27 representanter, og ble en inspirasjon for en rekke andre partier i Europa som tok samme navn og baserte seg på samme [[grønn ideologi|grønne ideologi]], kollektivt omtalt som [[De grønne|grønne partier]]. Allerede i 1981 ble det svenske [[Miljöpartiet de gröna]] dannet, hovedsakelig av en miljøbevisst utbrytergruppe fra det liberale [[Folkpartiet]].

Det første initiativet til å etablere et grønt parti i Norge kom da [[Ove Braaten]] fra Stavanger i mars 1985 foreslo å omdanne [[Framtiden i våre hender]] til et grønt politisk parti, som kunne ivareta [[Erik Dammann]]s ideer om redusert forbruk for å berge livsmiljøet, og samtidig arbeide for økt menneskelig lykke og fred.<ref name=allkunne>{{Kilde www
|url=http://www.allkunne.no/default.aspx?menu=272&id=7222
|tittel=«Miljøpartiet Dei Grøne»
|utgiver=[[Allkunne.no]]
|besøksdato=4. september 2013
|dato=2. september 2013}}</ref> Forslaget sto på trykk i medlemsbladet, og selv om Framtiden i våre hender gikk mot forslaget, fikk Braaten mange brev fra folk som var enige i forslaget.<ref name=Benestad>{{ Kilde bok | forfatter = Benestad, Olav | utgivelsesår = 1995 | tittel = Idealisme - nytter det?: ti kommentarer til Olav M. Benestads innlegg i samfunnsdebatten | isbn = 8250422988 | utgivelsessted = Oslo | forlag = I samarbeid med Prosjekt alternativ framtid | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008030604028 }}</ref> Våren 1985 utarbeidet derfor Olav Benestad og Ove Braaten et 14-punkts politisk program, som nøkkelpersoner fra hele landet diskuterte på gamle Ullevål kino i Oslo. Formålet var å utvikle et politisk prinsipprogram, samle nødvendige underskrifter, registrere, stifte og organisere partiet. Ove Braaten ble «hovedkoordinator» for programkomiteen, men det ble vedtatt en flat organisasjonsstruktur uten bruk av begrepet partileder. Diskusjoner og seminarer om politikk, partinavn og organisering pågikk i Oslo og i andre deler av landet fra 1985 til 1987.<ref name=Benestad/>

Flere lokale miljølister stilte til valg allerede i 1987, selv om det nasjonale partiet ikke var stiftet. I [[Halden]] hadde ''De Grønne'', under ledelse av Håkon Stang, fått valgt inn fire representanter i bystyret i 1987. I [[Kristiansand]] hadde ''By- og Miljøvern-listen'' fått valgt inn seks. ''Bymiljølista'' i [[Fredrikstad]] hadde fire mandater, og ''De Grønne'' i Akershus hadde ett mandat i fylkestinget.<ref name="TV2">{{Kilde www
|url=http://www.tv2.no/nyheter/politisk/de-groennes-historie-3976426.html
|tittel=«De Grønnes historie»
|utgiver=[[TV 2]]
|besøksdato=3. september 2013
|dato=20. juni 2013}}</ref>

===Stiftelse===
Landsstyret besluttet å stifte partiet og våren 1988 var 5000 underskrifter samlet inn. Partiet ble den 29. oktober 1988 registrert som «De Grønne», som senere ble endret til «Miljøpartiet De Grønne». Partiets første prinsipprogram ble ferdig sommeren 1988, og selve stiftelsen skjedde på Rondetunet Turistgård i oktober, av 38 personer med bakgrunn fra miljøbevegelsen, fredsbevegelsen, Framtiden i våre hender og kvinnebevegelsen. Første program ble vedtatt på første landsmøte i Bø i Telemark i februar 1989. 

MDG stilte lister over hele landet i 1989, men oppnådde bare 0,5 % av stemmene og ingen mandater.  [[Bymiljølista]] forlot partiet i 1990. Ved lokalvalgene i 1991 gikk partiet tilbake i Halden og Kristiansand, men fikk nye mandater bl.a. i Trondheim og på Nesodden. Disse stedene har partiet beholdt representasjonen siden, og har også mer kortvarig hatt plasser i andre kommunestyrer og fylkesting. Etter en lengre periode med synkende medlemstall og lav oppslutning, fikk partiet etter valget i 2003 plass i den nye rødgrønne styringskoalisjonen i Trondheim. Etter å ha hatt en viss framgang i 2007, økte partiet for første gang til over én prosents oppslutning ved valget i 2011, og kom inn i flere nye kommunestyrer og Hordaland fylkesting.

===Vekst===
<div style="float:right; clear:right">{{Søylediagram|89|4|91|5|93|1|95|4|97|2|99|4|01|2|03|2|05|1|07|6|09|3|11|13|13|28|15|50|17|32|19|75|21|39|style=float:left;|maks=80|farge=green|tittel=Oppslutning i promille per valgår.}}</div>
Antallet medlemmer i partiet vokste i begynnelsen sterkt,{{tr}} men da flere nøkkelpersoner døde fra 1989 og framover, ble partiets fremdrift alvorlig svekket. Særlig tungt var tapet av Torstein W. Tengelsen (redaktør av avisen ''Framtid i Nord'') og Olav Benestad. Partiet var i 1995 det første norske politiske partiet med egen nettside.<ref>{{Kilde www
|url=http://onlinesos.aftenposten.no/tjenester/archive/show.htm?catalog=74364&page=4&date=21.3.1995
|tittel=«De grønne på Internet»
|utgiver=[[Aftenposten]]
|besøksdato=3. september 2013
|dato=21. mars 1995
|url-status=yes
}}</ref> Etter 2005 har partiet hatt en sterk vekst i antall medlemmer, og mange{{hvem}} har meldt overgang fra andre partier, herunder tillitsvalgte og folkevalgte som tidligere har representert SV, Venstre, KrF og Høyre.<ref>{{Kilde www
|url=http://www.dn.no/forsiden/politikkSamfunn/article2607420.ece
|tittel=«Høyre er gjennomsyret av grådighet»
|utgiver=[[Dagens Næringsliv]]
|besøksdato=3. mai 2013
|dato=3. mai 2013}}</ref><ref>{{Kilde www
|url=http://www.tv2.no/nyheter/politisk/de-groennes-historie-3976426.html
|tittel=De Grønnes historie
|utgiver=[[TV 2]]
|besøksdato=15. mars 2013
|utgivelsesdato=29. januar 2013
|forfatter=[[Kjetil Løset]]}}</ref> Ved [[Stortingsvalget 2013]] oppnådde MDG 2,8&nbsp;% av stemmene, og fikk ett [[Stortingsvalget 2013 i Oslo|Oslo-mandat]] ([[Rasmus Hansson]]<ref>[http://www.stortinget.no/no/Representanter-og-komiteer/Partiene/Miljopartiet-De-Gronne/ Stortinget - Miljøpartiet De Grønne]
</ref>) på Stortinget. Ved [[Stortingsvalget 2017]] økte oppslutningen til 3,2 %, og partiet fikk også denne gang én representant, [[Une Bastholm]], innvalgt fra Oslo.

Fire døgn etter at FNs klimapanel la fram [[FNs_klimapanel#Sjette_hovedrapport|2021-rapporten]], hadde partiet fått 2000 nye innmeldinger.<ref>[https://twitter.com/Lan_Marie/status/1426112557367103489 Lan Marie N. Berg på Twitter 13. august 2021</ref> Partiets målsetting var 7 % i [[stortingsvalget 2021]],<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/norge/mdgs-_havarirapport__-vi-ble-for-krasse-1.15735450|tittel=MDGs «havarirapport»: Vi ble for krasse|besøksdato=2021-11-26|dato=2021-11-19|fornavn=Mats|etternavn=Rønning|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref>  og vekslet i meningsmålingene på å være over og under [[sperregrense]]n. Partiet endte under med 3,94 % og fikk inn tre representanter. Resultatet er det nærmeste et parti har vært sperregrensen uten å nå den i norsk historie.<ref>{{Kilde www|url=https://www.tv2.no/nyheter/innenriks/historisk-lav-margin-sa-fa-stemmer-er-mdg-unna-sperregrensen/14227977/|tittel=Historisk lav margin: Så få stemmer er MDG unna sperregrensen|besøksdato=2022-08-29|dato=2021-09-14|fornavn=TV 2|etternavn=AS|språk=no|verk=TV 2}}</ref>

== Ideologi ==

Miljøpartiet De Grønne står for [[grønn ideologi]] med [[sosialliberalisme|sosialliberale]] trekk, og har over tid beveget seg i en mer sentrumsorientert, sosialliberal og pragmatisk retning, en utvikling partiet deler med andre grønne partier i Europa. MDG står i en [[progressivisme|progressiv]] tradisjon og definerer seg også som et «[[Interseksjonell feminisme|interseksjonelt feministisk]] og [[antirasisme|antirasistisk]] parti».<ref name=ap-in />

Miljøpartiet De Grønnes overordnede mål og prinsipper er ifølge partiets vedtekter «et medmenneskelig samfunn i økologisk balanse. Økonomien skal underordnes sunne økologiske prinsipper og fremme fred og rettferdighet både lokalt og globalt. Livskraftige lokalsamfunn basert på lokale ressurser er en forutsetning for å nå målet.»<ref>[http://www.mdg.no/content/uploads/2013/08/MDG-Vedtekter-2012.pdf Partiets vedtekter] {{Wayback|url=http://www.mdg.no/content/uploads/2013/08/MDG-Vedtekter-2012.pdf |date=20131002014121 }} § 1 «Mål og prinsipper», vedtatt i april 2012.</ref>

Miljøpartiet de grønne bygger på [[grønn ideologi]] og tre [[solidaritet]]sprinsipper:
* Solidaritet med andre mennesker.
* Solidaritet med framtidige generasjoner.
* Solidaritet med dyr og natur.<ref>{{Kilde www |url=http://www.mdg.no/content/uploads/2013/06/MDG_Prinsipprogram_web.pdf |tittel=Prinsipprogram |utgiver=Miljøpartiet De Grønne |besøksdato=2013-09-29 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20131002014953/http://www.mdg.no/content/uploads/2013/06/MDG_Prinsipprogram_web.pdf |arkivdato=2013-10-02 |url-status=død }}</ref>

Den grønne ideologien og bevegelsen som Miljøpartiet De Grønne er en del av oppstod i løpet av 1970-årene med utgangspunkt i datidens miljø- og anti-atomkraft-bevegelse og ulike nye sosiale bevegelser, og med tilsig fra flere ulike politiske miljøer, både fra [[den nye venstresiden]] som stilte seg kritisk både til kommunismen (den «gamle» venstresiden med røtter i arbeiderbevegelsen) og datidens form for kapitalisme som de mente tok for lite hensyn til bl.a. miljøet, og fra liberale og konservative som var opptatt av miljø og bærekraft. De grønne partiene har hatt og har nær tilknytning til miljøbevegelsen, men grønn politikk omfatter mer enn bare tradisjonell natur- og miljøvern. Sekstiåras anti-autoritære strømninger er en viktig del av de grønne partienes forhistorie, men den grønne ideologien, og de grønne partiene som vokste frem i løpet av 1980-årene, innebar et brudd med flere tidligere politiske ideologier. Både [[Arne Næss]]' [[økosofi]] og [[Mahatma Gandhi]]s [[ikkevold]]s-tenkning har vært viktige inspirasjonskilder for grønn tenkning. Over tid har grønne partier beveget seg nærmere sentrum og siden  1980- og 1990-årene har de grønne partiene i Europa i stor grad hatt et progressivt sosialliberalt ståsted i tillegg til sitt fokus på miljø og bærekraft. Et tydelig uttrykk for denne liberale dreiningen kom i 2013 da sentrale politikere i Die Grünen uttalte at partiet burde ha som ambisjon å være Tysklands fremste liberale parti.<ref name=faz-lib>[http://www.faz.net/aktuell/politik/inland/gruene-wir-sollten-die-liberale-partei-sein-12978224.html Führende Grüne: Wir sollten die liberale Partei sein], ''[[Frankfurter Allgemeine Zeitung]]''</ref> MDGs søsterpartier internasjonalt har ofte blitt kritisert av partier på venstresiden for å føre en relativt liberal og næringslivsvennlig politikk, særlig i økonomiske spørsmål, og blitt omtalt som «nyliberalister på sykkel».<ref>[https://www.rnz.co.nz/national/programmes/sunday/audio/201852897/there-s-no-such-thing-as-fair-austerity 'There’s no such thing as fair austerity']</ref>

I Norge definerer Miljøpartiet De Grønne seg som et blokkuavhengig parti som hverken tilhører venstresiden eller høyresiden, og har uttalt at det er åpent for samarbeid med alle partier unntatt [[Fremskrittspartiet]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.aftenposten.no/norge/politikk/i/kJ26gv/tre-utfordringer-for-svs-roedgroenne-regjeringsdroem?|tittel=Tre utfordringer for SVs rødgrønne regjeringsdrøm|besøksdato=24. juni 2020|forfattere=Hanne Brønmoe, Mone Celin Skrede|dato=23. juni 2020|forlag=Aftenposten|sitat=MDGs mål er å bli vippeparti og få 7 prosent oppslutning ved stortingsvalget neste høst. Partiet er foreløpig blokkuavhengig og åpner for samarbeid med alle partier unntatt Frp.}}</ref> Dette er i tråd med den pragmatiske linjen MDGs søsterpartier står for i Europa, ikke minst [[Bündnis 90/Die Grünen]], som har deltatt i flere delstatsregjeringer også sammen med konservative [[CDU]] og liberale [[FDP]].<!-- dette er relativt utdatert og gir et misvisende inntrykk nå som MDG samarbeider med Høyre i flere kommuner Ifølge en undersøkelse fra 2014 av Miljøpartiet De Grønnes stemmegivning i kommunestyrer og fylkesting utført av tankesmien [[Civita]], har partiet stemt for venstresidens (herunder Arbeiderpartiet) ordførerkandidater og budsjettforslag 15 av 16 kommuner de er representert i. Ifølge Civitas oversikt var en samarbeidsavtale mellom MDG og borgerlige partier [[Halden]] fra 2011 til 2013 eneste moteksempel mot at MDG tilhørte venstresiden i lokalpolitikk.<ref>aftenposten.no ''[http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Derfor-er-De-Gronne-et-venstreparti--7553880.html Derfor er De Grønne et venstreparti]'' kronikk av Ståle Hagen, Civita 05.05.2014</ref><ref>civita.no ''[http://www.civita.no/2013/09/05/nytt-civita-notat-miljopartiet-de-gronne-et-parti-pa-venstresiden Civita-notat: Miljøpartiet De Grønne – et parti på venstresiden]'' 05.09.2013</ref> --> Sentralstyremedlem i MDG [[Jens Ulltveit-Moe]], som representerte [[Høyre]] i 40 år før han skiftet parti til MDG i 2020, har uttalt at MDG bør samarbeide med Høyre i Oslo-politikken og at hans førstevalg er et byråd bestående av MDG, [[Venstre]] og Høyre.<ref>{{Kilde www  |url =https://www.aftenposten.no/norge/politikk/i/wAm7On/jens-ulltveit-moe-ber-mdg-skifte-side-i-oslo-dersom-byraadet-ryker |tittel =Jens Ulltveit-Moe ber MDG skifte side i Oslo dersom byrådet ryker |besøksdato = 2023-08-29 |verk =Aftenposten |dato = }}</ref> Selv om partienes historie er forskjellig deler MDG og [[Venstre]] mange synspunkter, og både MDG og Venstre har vært tydelige på at de gjerne vil samarbeide med hverandre. [[Oslo Venstre]] ønsker primært et sentrum-Høyre-byråd bestående av Venstre, MDG og Høyre. Dette åpnet Oslo MDG også for etter valget i 2023, uten å få gehør fra Oslo Høyre. <ref>https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/gEAb6B/venstre-jobber-for-at-oslo-faar-sentrum-hoeyre-byraad Venstre: Jobber for at Oslo får sentrum-Høyre byråd]</ref> I Trondheim samarbeider MDG med Høyre.<ref>[https://www.aftenposten.no/norge/i/mBKed4/nyhetsstudio-siste-nytt?pinnedEntry=86535 MDG og Sp bytter side. Sikrer Høyre makten i Trondheim.]</ref><ref>[https://www.adressa.no/nyheter/trondheim/i/JQA6X8/dramaet-i-trondheim-mdg-stenger-doera-vil-ikke-sjekke-hva-ap-kan-tilby MDG stenger døra – vil ikke sjekke hva Ap kan tilby hvis de lander avtale med Høyre]</ref> Også i Akershus ønsker MDG å samarbeide med Høyre.<ref>[https://www.budstikka.no/mdg-frir-til-hoyre-vil-skyve-ut-frp-og-danne-blagront-fylke/s/5-55-1549598 MDG frir til Høyre: Vil skyve ut Frp og danne blågrønt fylke]</ref>

MDG-medlemmet [[Erik Solheim]], som har vært ressursperson for MDGs ledelse, åpnet i 2021 for at MDG kan velge Høyre som regjeringspartner, og sa at «MDG må ta mål av seg til å bli et sterkt, grønt folkeparti etter tysk modell. Min ambisjon er å hjelpe MDG til å bli et bredt folkeparti som de tyske grønne. Når de kan få 33 prosent i Baden-Württemberg, midt i tysk bil-land og senteret for Mercedes og Porsche, kan MDG få 33 prosent i Norge også». Solheim fremhevet også betydningen av næringslivet.<ref>[https://www.aftenposten.no/norge/politikk/i/JJ7pv6/tidligere-sv-leder-frykter-en-stoere-regjering-blir-upopulaer-fra-dag-en Tidligere SV-leder frykter en Støre-regjering blir upopulær fra dag én]</ref>

Partileder [[Arild Hermstad]] uttalte i 2023 at «MDG er et blokkuavhengig parti som kan samarbeide til begge sider i politikken», og nevnte Venstre, SV, Ap og Høyre som mulige regjeringspartnere. Han sa samtidig at «MDG er et tydelig opposisjonsparti» til Ap-Sp-regjeringen, som han kritiserte for å føre en lite miljøvennlig politikk og en «grå næringspolitikk».<ref>[https://www.dagsavisen.no/nyheter/politikk/2023/09/24/mdg-lederen-holder-dora-apen-for-et-regjeringssamarbeid-med-ap/ MDG-lederen holder døra åpen for et regjeringssamarbeid med Ap]</ref>

===Utenriks- og sikkerhetspolitikk===
Også i utenriks- og sikkerhetspolitikken har grønne partier siden 1990-årene vært preget av nyorientering, med åpning for bruk av militærmakt når det kan fremme fred og [[menneskerettigheter]]. I så måte har grønn ideologi og politikk nærmet seg den [[liberal internasjonalisme|liberale internasjonalismen]]. I Europa støttet grønne partier som Die Grünen f.eks. [[Kosovokrigen]] i 1999, som markerte et vendepunkt i den sikkerhetspolitiske orienteringen. MDGs ståsted i [[Norges utenrikspolitikk|norsk utenriks- og sikkerhetspolitikk]] gjenspeiler denne sentrumskursen som kjennetegner de europeiske søsterpartiene. MDG er for norsk [[NATO]]-medlemskap, men ønsker samtidig fokus på våpenkontroll og fredelig konfliktløsning.<ref name=fredkonflikt>[https://www.mdg.no/fred_og_internasjonal_konfliktlosing Fred og internasjonal konfliktløsing]</ref>

MDG er for norsk [[EU]]-medlemskap. Dette er i tråd med den EU-vennlige holdningen grønne partier ellers i Europa har hatt i lang tid. De grønne partiene har gjennomgått en utvikling fra et mer ambivalent ståsted preget av konstruktiv kritikk «innenfra» EU-systemet i 1980-årene, til å i økende grad se på EU som en av de viktigste progressive kreftene i Europa med tanke på miljø og klima, rettsstat, demokrati, menneskerettigheter og minoritetsvern. Dette skyldes ikke bare en utvikling av grønn tenkning, men også at EU selv har endret seg, gjennom flere utvidelser og med større vekt på temaer grønne partier er særlig opptatt av. Grønne partier som Die Grünen har dermed over tid blitt noen av de mest EU-vennlige partiene på kontinentet fra 1990-årene og fremover, og på kontinentet er grønne politikere godt representert i EU-vennlige bevegelser som [[Europabevegelsen]]. Miljøpartiet De Grønne er for at Norge skal innlede forhandlinger med sikte på [[EU]]-medlemskap. Partiets positive holdning til EU-medlemskap ble vedtatt med stort flertall (174 mot 32) på landsmøtet i 2023.<ref name=nrkeu>[https://www.nrk.no/norge/mdg-vil-forhandle-om-norsk-eu-medlemskap-_-vedum-er-bekymret-1.16408621 MDG vil forhandle om norsk EU-medlemskap – Vedum er bekymret]</ref> Torbjørn Røe Isaksen påpekte at MDGs velgere er konsentrert om store byer, har høyere utdanning og er blant de mest EU-positive, og skrev at partiet er for «urbane, liberale, passe radikale akademikere».<ref name=e2423>[https://e24.no/norsk-oekonomi/i/VPklM4/groenn-og-gal-ja-til-eu Grønn og Gal ja til EU]</ref>

===Interseksjonell feminisme===
{{Hoved|Interseksjonell feminisme}}

MDG er et [[Interseksjonell feminisme|interseksjonelt feministisk]] parti. Interseksjonell feminisme prøver å inkludere marginaliserte grupper i den feministiske kampen; perspektivet har siden 1990-årene blitt dominerende i all nyere feminisme fra tradisjonell [[liberal feminisme]] til mer venstreorienterte retninger, og i offisiell [[likestilling]]spolitikk i den vestlige verden og innen FN-systemet.<ref name=unwomen>[https://www.unwomen.org/en/news/stories/2020/6/explainer-intersectional-feminism-what-it-means-and-why-it-matters Intersectional feminism: what it means and why it matters right now], [[UN Women]]</ref> I tråd med dette vektlegger partiet støtte til [[transperson]]ers rettigheter som en sentral del av den feministiske kampen.<ref name=ap-in />

MDG ønsker å «evaluere [[sexkjøpsloven]] med sikte på å styrke sexarbeideres rettigheter og trygghet» og «gjøre det enkelt og trygt å komme seg ut av ufrivillig prostitusjon».<ref>{{Kilde www|url=https://www.mdg.no/mangfold_og_likeverd|tittel=Mangfold og likeverd|besøksdato=2023-03-01|språk=|verk=Miljøpartiet De Grønne}}</ref> [[Grønn Ungdom]] gikk i 2024 inn for å avskaffe sexkjøpsloven, og begrunnet det med at loven krenker menneskerettighetene og marginaliserer sexarbeidere.<ref>{{Kilde www |url =https://www.adressa.no/nyheter/innenriks/i/KnO8p7/groenn-ungdom-vil-fjerne-sexkjoepsloven |tittel =Grønn Ungdom vil fjerne sexkjøpsloven |besøksdato = 2024-03-02 |utgiver = |dato = }}</ref> Vedtaket kom etter anbefalingen fra [[Straffelovrådet (Norge)|Straffelovrådet]] og en rekke menneskerettsorganer om å gå bort fra kriminalisering og ta i bruk i en menneskerettsbasert tilnærming.<ref>{{Kilde www|url=https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/mehl-fikk-straffelovradets-utredning-om-seksuallovbrudd-og-samtykke/id2952244/|tittel=Mehl fikk Straffelovrådets utredning om seksuallovbrudd og samtykke|besøksdato=2022-12-29|dato=2022-12-19|utgiver=Regjeringen}}</ref><ref>[https://www.aftenposten.no/meninger/kommentar/i/KnWgby/sexkjoepsloven-passer-daarlig-paa-nye-typer-sexkjoep Sexkjøpsloven passer dårlig på nye typer sexkjøp], Aftenposten</ref><ref name=coe>{{Kilde www |url =https://www.coe.int/en/web/commissioner/-/protecting-the-human-rights-of-sex-workers |tittel =Human Rights Comment: Protecting the human rights of sex workers |dato = 2024-02-15 |utgiver =[[Europarådets menneskerettskommissær]] }}</ref>

== Partistruktur ==
[[Fil:Hilde Opoku, Rasmus Hansson og Lars Gaupset.jpg|thumb|Ledertrioen i 2014: Talspersoner [[Hilde Opoku]] og [[Rasmus Hansson]] og  partisekretær [[Lars Gaupset]]]]
MDG hadde før 2020 ikke den tradisjonelle partistrukturen med partileder og nestleder. Partiet ble ledet i stedet av et sentralstyre på elleve personer, der to av medlemmene (en mann og en kvinne) er talspersoner for partiet.<ref>[http://www.mdg.no/content/uploads/2013/08/MDG-Vedtekter-2012.pdf Partivedtektene] {{Wayback|url=http://www.mdg.no/content/uploads/2013/08/MDG-Vedtekter-2012.pdf |date=20131002014121 }} § 9.1.</ref> Sammen med de nitten fylkesledere utgjorde de to talspersonene, en representant for Grønn Ungdom, en for Grønne Studenter og leder av Grønt Kvinnenettverk et landsstyre, som er partiets høyeste organ mellom landsmøtene.<ref>[http://www.mdg.no/content/uploads/2013/08/MDG-Vedtekter-2012.pdf Partivedtektene] {{Wayback|url=http://www.mdg.no/content/uploads/2013/08/MDG-Vedtekter-2012.pdf |date=20131002014121 }} § 8.1.</ref> Talspersonene og partisekretæren utgjorde partiets arbeidsutvalg.<ref>[http://www.mdg.no/content/uploads/2013/08/MDG-Vedtekter-2012.pdf Partivedtektene] {{Wayback|url=http://www.mdg.no/content/uploads/2013/08/MDG-Vedtekter-2012.pdf |date=20131002014121 }} § 10.1.</ref> Videre har partiet en egen paragraf som hindrer de aktive i å sitte for lenge i samme verv og det benyttes aktiv [[kjønnskvotering]] til vervene.<ref>[http://www.mdg.no/content/uploads/2013/08/MDG-Vedtekter-2012.pdf Partivedtektene] {{Wayback|url=http://www.mdg.no/content/uploads/2013/08/MDG-Vedtekter-2012.pdf |date=20131002014121 }} § 15.</ref>

Det ble endret under landsstyremøtet 2020 og partiet fikk en leder og to nestledere. Sammen med partisekretæren utgjør de partiets arbeidsutvalg. <ref>{{Kilde www|url=https://www.mdg.no/vedtekter|tittel=Miljøpartiet De Grønnes vedtekter|besøksdato=2022-11-07|språk=en|verk=Miljøpartiet De Grønne}}</ref>  

=== Partiledelse ===
MDG har inntil 2020 hatt talspersoner istedenfor partiledere. Man startet med én talsperson, og fra 1996 var det to. På landsmøtet 2020 gikk man bort fra denne ordningen og har istedenfor en partileder og to nestledere. 

;Talspersoner
[[Fil:Birte Simonsen 1. kandidat for De Grønne i Vest-Agder (cropped).jpg|thumb|Birte Simonsen var talsperson for MDG i periodene 1998–1999, 2002–2004 og 2007–2008. Ved stortingsvalget i 2017 var hun førstekandidat for MDG i Vest-Agder.{{byline|Thomas Ekström}}]]

* 1989–1991: [[Ove Braaten]]
* 1991–1992: [[Olav Benestad]]
* 1993–1994: [[Jan Bojer Vindheim]] – ''partileder som prøveordning'' 1993/1994
* 1995–1997: [[Ane Aadland]]
* 1996–1997: [[Arne Gravanes]]
* 1998–1999: [[Birte Simonsen]]
* 1998–1999: [[Brynmor Evans]]
* 1999–2000: [[Gunter Scholz]]
* 1999–2002: [[Lisa Kara Frøyland|Lisa Fröyland]]
* 2000–2001: [[Tove Funderud Johansen]]
* 2001–2004: Jan Bojer Vindheim
* 2002–2004: Birte Simonsen
* 2004–2007: [[Trude Malthe Thommasen]]
* 2004–2005: Brynmor Evans
* 2005–2006: [[Gaute Busch]]
* 2006–2007: [[Mats Indrefjord Høllesli]]
* 2007–2008: Birte Simonsen
* 2007–2008: Jan Bojer Vindheim
* 2008–2011: [[Sondre Båtstrand]]
* 2008–2014: [[Hanna E. Marcussen]]
* 2011–2014: [[Harald August Nissen]]
* 2014–2016: [[Hilde Opoku]]
* 2014–2018: [[Rasmus Hansson]]
* 2016–2020: [[Une Aina Bastholm]]
* 2018–2020: [[Arild Hermstad]]

;Partiledere fra 2020
{| class="wikitable"
|-
! Leder 
! Nestleder 
! Nestleder
|-
| [[Une Bastholm]]  (2020–2022)
| [[Arild Hermstad]] (2020–2022)
| [[Kriss Rokkan Iversen]] (2020–2022)
|-
|[[Arild Hermstad]] (2022–)   
| [[Lan Marie Berg]] (2022–)
| [[Ingrid Liland]] (2022–)
|}

=== Sentralstyre ===
Valgt på MDGs landsmøte 13. mai 2023:<ref>{{kilde www | url=https://i.mdg.no/organer/sentralstyret#h.p_PX5UXP-Ryl4L | tittel= Sentralstyret − Kontakt og medlemmer | besøksdato=25. mai 2023}}</ref>

* Leder: [[Arild Hermstad]] (valgt 2022)
* Nestleder: [[Lan Marie Berg]] (valgt 2022)
* Nestleder: [[Ingrid Liland]] (valgt 2022)
* [[Partisekretær]]: [[Torkil Vederhus]] (valgt 2022)
* Medlemmer: [[Thor Haakon Bakke]], Vestland; [[Tore Dyrendahl]], Trøndelag, [[Oda Sofie Pettersen]], Agder, [[Toine Sannes]], Nordland, [[Jens Ulltveit-Moe]], Viken
* Medlem og internasjonal kontakt: [[Paal Frisvold (statsviter)|Paal Frisvold]]
* Medlem og leder av Grønt kvinnenettverk: [[Anne-Sofie Ower Markant]]

== Valgresultater ==

{| class="wikitable sortable toccolours" border="0" cellpadding="0" cellspacing="1" style="margin-left: 1em;"
|+
|- align="center" style="background:#00FF80"
! width="100px" |Valgår
! width="150px" |Valgtype
! width="100px" |Stemmer
! width="100px" |Stemmeandel
! width="70px" |Representanter

|- align="center" style="background:#9C9C9C;"
| 1989
| [[Stortingsvalget 1989|Storting]]
| 10 136
| 0,4&nbsp;%
| 0 

|- align="center" style="background:#E6E7E6;"
| 1991
| [[Kommunestyrevalget 1991|Kommunestyre]]
| 5 831
| 0,3&nbsp;%
| 7 

|- align="center" style="background:#D9D9DD;"
| 1991
| [[Fylkestingsvalget 1991|Fylkesting]]
| 9 623
| 0,5&nbsp;%
| 0 

|- align="center" style="background:#9C9C9C;"
| 1993
| [[Stortingsvalget 1993|Storting]]
| 3 054
| 0,1&nbsp;%
| 0 

|- align="center" style="background:#E6E7E6;"
| 1995
| [[Kommunestyrevalget 1995|Kommunestyre]]
| 5 733
| 0,3&nbsp;%
| 8 

|- align="center" style="background:#D9D9DD;"
| 1995
| [[Fylkestingsvalget 1995|Fylkesting]]
| 7 495
| 0,4&nbsp;%
| 0 

|- align="center" style="background:#9C9C9C;"
| 1997
| [[Stortingsvalget 1997|Storting]]
| 5 884
| 0,2&nbsp;%
| 0 

|- align="center" style="background:#E6E7E6;"
| 1999
| [[Kommunestyrevalget 1999|Kommunestyre]]
| 5 201
| 0,3&nbsp;%
| 7 

|- align="center" style="background:#D9D9DD;"
| 1999
| [[Fylkestingsvalget 1999|Fylkesting]]
| 6 286
| 0,4&nbsp;%
| 1 

|- align="center" style="background:#9C9C9C;"
| 2001
| [[Stortingsvalget 2001|Storting]]
| 3 785
| 0,2&nbsp;%
| 0 

|- align="center" style="background:#E6E7E6;"
| 2003
| [[Kommunestyrevalget 2003|Kommunestyre]]
| 3 529
| 0,2&nbsp;%
| 7 

|- align="center" style="background:#D9D9DD;"
| 2003
| [[Fylkestingsvalget 2003|Fylkesting]]
| 4 747
| 0,2&nbsp;%
| 0 

|- align="center" style="background:#9C9C9C;"
| 2005
| [[Stortingsvalget 2005|Storting]]
| 3 652
| 0,1&nbsp;%
| 0 

|- align="center" style="background:#E6E7E6;"
| 2007
| [[Kommunestyrevalget 2007|Kommunestyre]]
| 6 963
| 0,3&nbsp;%
| 6 

|- align="center" style="background:#D9D9DD;"
| 2007
| [[Fylkestingsvalget 2007|Fylkesting]]
| 12 376
| 0,6&nbsp;%
| 0 

|- align="center" style="background:#9C9C9C;"
| 2009
| [[Stortingsvalget 2009|Storting]]
| 9 286
| 0,3&nbsp;%
| 0 

|- align="center" style="background:#E6E7E6;"
| 2011
| [[Kommunestyre- og fylkestingsvalget 2011|Kommunestyre]]
| 21 657
| 0,9&nbsp;%
| 18 

|- align="center" style="background:#D9D9DD;"
| 2011
| Fylkesting
| 28 952
| 1,3&nbsp;%
| 2 

|- align="center" style="background:#9C9C9C;"
| 2013
| [[Stortingsvalget 2013|Storting]]
| 79 152
| 2,8&nbsp;%
| 1 

|- align="center" style="background:#E6E7E6;"
| 2015
| [[Kommunestyre- og fylkestingsvalget 2015|Kommunestyre]]
| 101 612
| 4,2&nbsp;%
| 233 

|- align="center" style="background:#D9D9DD;"
| 2015
| Fylkesting
| 111 098
| 5,0&nbsp;%
| 31 

|- align="center" style="background:#9C9C9C;"
| 2017
| [[Stortingsvalget 2017|Storting]]
| 94 788
| 3,2&nbsp;%
| 1 

|- align="center" style="background:#E6E7E6;"
| 2019
| [[Kommunestyre- og fylkestingsvalget i Norge 2019|Kommunestyre]]
| 182 548
| 6,8&nbsp;%
| 310 
|- align="center" style="background:#D9D9DD;"
| 2019
| Fylkesting
| 189 500
| 7,6&nbsp;%
| 36
 
|- align="center" style="background:#9C9C9C;"
| 2021
| [[Stortingsvalget 2021|Storting]]
| 117 647
| 3,9 %
| 3 

|- align="center" style="background:#E6E7E6;"
| 2023
| [[Kommunestyre- og fylkestingsvalget 2023|Kommunestyre]]
| 112 131
| 4,2&nbsp;%
| 169 
|- align="center" style="background:#D9D9DD;"
| 2023
| Fylkesting
| 78 457
| 3,7&nbsp;%
| 24
|}

== Nasjonalt ==
Partiet har vært landsdekkende siden 29. oktober [[1988]] og har stilt lister i alle stortingsvalg siden da, fra [[Stortingsvalget 1997|1997]] for første gang med lister i alle fylker. Før 2013 hadde partiet fått ubetydelig oppslutning ved stortingsvalg, og hadde bare oppnådd mer enn {{formatnum:10000}} stemmer i 1989, og ved lokalvalgene i 2007 og 2011. I 2013 ble [[Rasmus Hansson]] valgt inn på Stortinget for Oslo som partiets første stortingsrepresentant noensinne. Partiet beholdt mandatet ved valget i 2017, denne gang representert ved [[Une Aina Bastholm]]. [[Per Espen Stoknes]] var møtende vararepresentant vinter/vår 2018, da Bastholm var i fødselspermisjon. MDG har erklært at de ikke vil delta i et regjeringssamarbeid med Fremskrittspartiet.<ref>{{Kilde www|url=https://www.aftenposten.no/norge/politikk/i/0nzEG6/mdg-vil-bruke-20-milliarder-mer-enn-regjeringen-paa-klimatiltak|tittel=MDG vil bruke 20 milliarder mer enn regjeringen på klimatiltak|besøksdato=21. november 2019|forfattere=Alf Ole Ask|dato=21. november 2019|forlag=NTB-Aftenposten|sitat=Partiet har sagt at det bare utelukker Frp som mulig samarbeidspartner eller som et parti de kan støtte i regjering.}}</ref>

Ved [[stortingsvalget 2021]] fik MDG 3,94 % og fikk inn tre representanter; fra Oslo representantene Lan Marie Berg og Rasmus Hansson, og fra Akershus representanten Une Bastholm.

== Lokalt ==
[[File:Kloden, Une Aina Bastholm, 1. kandidat for De Grønne i Oslo, Rasmus Hansson, 1. kandidat for De Grønne i Akershus og Lan Marie Nguyen Berg, byråd for miljø og samferdsel i Oslo.jpg|thumb|[[Lan Marie Berg|Lan Marie Nguyen Berg]] var byråd for miljø- og samferdsel i Oslo. Her mellom Rasmus Hansson (til venstre) og Une Aina Bastholm (til høyre) {{byline|Thomas Ekström, 2017}}]]
Miljøpartiet De Grønne hadde representanter i kommunestyrene i Kristiansand og Halden i 1987, og i Trondheim og på Nesodden første gang i 1991. I andre kommuner og flere fylkesting oppnådde partiet mer kortvarig representasjon. I Trondheim deltok MDG i 2003 i en flertallskoalisjon sammen med [[Arbeiderpartiet|Ap]], [[senterpartiet|Sp]] og [[Sosialistisk Venstreparti|SV]]. Koalisjonen ble i 2011 utvidet med [[Kristelig Folkeparti|KrF]], og fra 2015 med [[Venstre]] og [[Pensjonistpartiet]]).

MDG stilte i [[Kommunestyre- og fylkestingsvalget 2011|2011]] liste i 55 kommuner, 18 fylker foruten alle Oslos 15 bydeler. Partiet beholdt sine representanter i kommunene [[Halden]], [[Kristiansand]] og [[Trondheim]], og økte med ett mandat på [[Nesodden]]. I tillegg fikk partiet nye representanter i tolv kommuner der partiet ikke tidligere har vært representert, herunder [[Oslo]], [[Bergen]], [[Stavanger]] og [[Tromsø]], og en representant på fylkestinget i [[Hordaland]]. Størst oppslutning fikk partiet i Aurland i Sogn og Fjordane med 6,5 %. Partiet var representert i 16 kommunestyrer med totalt 18 representanter. Med dette ble MDG for første gang etablert som landsdekkende parti.

[[Kommunestyre- og fylkestingsvalget 2015|Lokalvalgene i 2015]] ga partiet et nasjonalt gjennombrudd. 4,2 % av stemmene ved kommunevalget og 5 % ved fylkestingsvalgene ga partiet representasjon i nesten 200 kommuner og i samtlige 19 fylkesting.<ref>https://www.nrk.no/norge/resultater-valg-2015-1.12499895</ref> Partiet ble med i det nye byrådet i Oslo med byrådene [[Lan Marie Berg]] og [[Hanna Elise Marcussen]], i Trondheim ble [[Hilde Opoku]] varaordfører og i [[Moss]] og [[Lørenskog]] fikk MDG varaordførervervet.

Etter valget i 2019 fikk MDG sin første ordfører da [[Ørjan Jensen (politiker)|Ørjan Jensen]] ble ordfører i Vardø.<ref>{{Kilde www|url=https://www.dagbladet.no/nyheter/orjan-er-landets-forste-mdg-ordforer/71613906|tittel=Ørjan er landets første MDG-ordfører|besøksdato=2021-11-26|dato=2019-09-18|fornavn=Torun|etternavn=Støbakk|språk=no|verk=dagbladet.no}}</ref>

== Internasjonalt medlemskap ==
Miljøpartiet De Grønne har 36 søsterpartier i Europa, og var med å opprette sammenslutningen ''Federation of European Greens''. Denne føderasjonen ble i 2004 omdannet til ett parti (i tråd med EUs omlegging av nasjonal politikk) og omdøpt til [[Det europeiske grønne partiet|European Greens]], en av føderasjonene i [[Global Greens]]. European Greens har vært fjerde største parti i EU-parlamentet. På nasjonalt plan er det særlig i Sverige og Tyskland partiet har oppnådd stor oppslutning, med over 12 % av stemmene i europaparlamentsvalg.

== Ungdomsorganisasjon ==
[[File:Brynmor Evans (MDG).jpg|thumb|[[Brynmor Evans]] (bildet) var sammen med [[Lisa Kara Frøyland]] første talspersoner for ungdomspartiet. {{byline|Mark Ledingham, Tromsø kommune}}]]
Miljøpartiet De Grønnes ungdomsorganisasjon heter [[Grønn Ungdom]]. Grønn Ungdom i Oslo ble stiftet i 1987, men en landsdekkende organisasjon ble ikke formelt dannet før i 1996. Grønn Ungdom ledes av et landsstyre, tilsvarende Miljøpartiet De Grønne, og et sentralstyre. I dette sitter talspersoner, generalsekretær, internasjonal kontakt og vanlige medlemmer. Nåværende talspersoner er T[[Tobias Stokkeland|obias Oftedal Stokkeland]] og [[Margit Martinsen]], mens Sigurd Sønstelie er generalsekretær.<ref>{{Kilde www|url=http://www.gronnungdom.no/om-oss/arbeidsutvalget/|tittel=Arbeidsutvalget (Arkivert kopi)|besøksdato=2014-05-02|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20140429202233/http://www.gronnungdom.no/om-oss/arbeidsutvalget/|arkivdato=2014-04-29|forlag=Grønn Ungdom|url-status=død}}</ref>  Ungdomsorganisasjonen har landsmøte hvert år, i likhet med moderpartiet.

== Studentorganisasjon ==
Partiets studentorganisasjon heter [[Grønne Studenter]]. Oslo Grønne Studenter ble stiftet 8. mai 1989, men organisasjonen har flere ganger vært nær ved å opphøre. I mars 2015 var Grønne Studenter representert ved åtte lokallag.<ref>{{Kilde www|url=http://oslo.gronnestudenter.no/2014/03/12/gronne-studenters-landsmote-2014/|tittel=Grønne Studenters landsmøte 2014|besøksdato=2023-03-17|dato=2014-03-12|verk=Oslo Grønne Studenter}}</ref> Leder for Grønne studenter for Grønne studenter er Christopher Bergli Hermanse, mens Mari Henrikke Haga er generalsekretær per 2023. 

== Fotnoter ==
{{Fotnoter}}

== Referanser ==
<references/>

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* {{Somelenker}}
* {{Språkikon|no}} [https://gronnungdom.no Grønn Ungdom], offisielt nettsted
* {{Språkikon|no}} [https://gronnestudenter.no Grønne Studenter], offisielt nettsted

{{Norske politiske partier}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Miljøpartiet De Grønne| ]]