Redigerer Milij Balakirev

{{Infoboks komponist}}
'''Milij Aleksejevitsj Balakirev''' ([[russisk]]:'''Милий Алексеевич Балакирев''', ''Milij Alekseevič Balakirev'')  (født {{JULGREGDATO|2|1|1837|Lenke="sann"}} i [[Nizjnij Novgorod]], død {{JULGREGDATO|29|5|1910|Lenke="sann"}} i [[St. Petersburg]]) var en [[Russland|russisk]] pianist, dirigent og [[komponist]], i dag mest kjent for sitt arbeid med å fremme en nasjonal russisk musikk. 

== Virke ==
Balakirev var en skolert pianist som i ungdommen skrev briljante salongstykker etter modell av [[Frédéric Chopin]]. Inspirert av [[Mikhail Glinka]] begynte han å konsentrere seg om å skape en original russisk nasjonal stil. Stilen hans karakteriseres framfor alt av bruken av russiske sanger og danser, noe som resulterte i en til da ukjent bruk av [[kirketoneart]]er og uvanlige harmonier. Han hadde også en forkjærlighet for det orientale, særlig for melodier fra [[Kaukasus]]. Formmessig (men ikke stilistisk) var Balakirev påvirket av [[Franz Liszt]], noe som kommer til uttrykk i valg av musikkformer, i temabearbeidingen og i klaversatsen. Med utgangspunkt i Glinka utviklet Balakirev en særegen russisk musikk han betraktet som en motsats til vestlig musikk, og da i særdeleshet italiensk. Ideene sine brakte han videre til de andre i komponistgruppa «[[De Fem]]», og sammen satte de et varig preg på russisk musikk. 

Balakirev hadde ikke fått komposisjonsundervisning, men tilegnet seg det grunnleggende ved å lese [[partitur]]er. Som lærer  frarådde han [[musikkteori]] og tekniske øvelser, fordi han mente det hindret inspirasjonen og ledet til en «vestliggjøring» av musikken. For elevene hans kunne manglende tekniske ferdigheter skape store problemer seinere.

== Betydning ==
Balakirev fikk stor betydning som grunnlegger av en hel epoke, men hans originale og bemerkelsesverdige komposisjoner oppføres knapt lengre. Grunnen er sannsynligvis historisk: Fra 1860-årene av satset han mest på å hjelpe sine meningsfeller fram, han komponerte lite og lot ofte være å fullføre påbegynte verk. Rundt 1870 fikk han en krise som blant annet gav seg utslag i religiøs fanatisme, han trakk seg helt tilbake fra musikklivet og tok seg jobb som jernbanefunksjonær. Først i 1880-årene begynte han å komponere igjen, og fullførte da flere av de verkene han hadde latt ligge uferdig. Problemet var at han fortsatte i samme musikkstil som før, og i 1880-årene var denne stilen allerede passé. Om Balakirev hadde oppført disse verkene i 1860-årene ville de gått inn i musikkhistorien som pionérstykker.

== Referanser ==
<references/>

== Litteratur ==
* Sigrid Neef: ''Die Russischen Fünf: Balakirew – Borodin – Cui – Mussorgski – Rimski-Korsakow. Monographien – Dokumente – Briefe – Programme – Werke''. Verlag Ernst Kuhn, Berlin 1992, ISBN 3-928864-04-1.

== Eksterne lenker ==
{{Commons category|Mily Balakirev|Milij Balakirev}}
* [http://www.russisches-musikarchiv.de/werkverzeichnisse/balakirew-werkverzeichnis.htm Verkfortegnelse], russisches-musikarchiv.de
* {{IMSLP|id=Balakirev%2C_Mily|cname=Mily Balakirew}}

{{Autoritetsdata}}
{{Romantikken i musikk}}

{{STANDARDSORTERING:Balakirev, Milij}}
[[Kategori:Russiske komponister]]
[[Kategori:Romantiske komponister]]
[[Kategori:Personer fra Nizjnij Novgorod]]