Redigerer Milet

{{Infoboks geografi
| navn = Miletos
| bilde = The Theater of Miletus.jpg
| grunnlagt = 
| befolkning = 
| befolkningsår = 
| areal = 
| land = Tyrkia
| provins = [[Aydın (provins)|Aydın]]
| tidssone = 
| borgermester =
| url = 
| posisjonskart = Tyrkia
| breddegrad = 37.5302
| lengdegrad = 27.2784
| type = by
| koordinatregion = TR
| alternativt posisjonskart = 
| comcat = 
}}
'''Miletos''' eller '''Milet''' ([[gresk]]: Μίλητος, ''Milētos''; [[latin]]: ''Miletus'') var en [[Antikken|antikk]] [[Antikkens Hellas|gresk]] havneby<ref>Tellier, Luc-Normand (2009): [http://books.google.no/books/about/Urban_World_History.html?id=cXuCjDbxC1YC&redir_esc=y ''Urban World History: An Economic and Geographical Perspective''], PUQ, s.79: «The neighboring Greek city of Miletus, located on the Menander river was another terminal of the same route; it exerted certain hegemony over the Black sea trade and created about fifty commercial entrepôts in the Aegean sea and Black sea region...»</ref> ved vestkysten av [[Anatolia]] (i hva som i dag er den [[Tyrkia|tyrkiske]] provinsen [[Aydın (provins)|Aydın]]), i nærheten av munningen av elven [[Menderes]], antikkens ''Maiandros'' (dagens ''Büyük Menderes''), i [[oldtiden]]s rike [[Karia]]. Før den [[Perserriket|persiske]] invasjon på midten av 500-tallet f.Kr., var Miletos betraktet som den største og rikeste av de greske byene.<ref>Marshall, John (1891): ''A Short History of Greek Philosophy'', Kessinger Publishing, LLC, nyutgivelse 2007; s. 11: «For several centuries prior to the great Persian inversion of Greece, perhaps the very greatest and wealthiest city of the Greek world was Miletus.»</ref><ref>Sansone, David (2003): [http://books.google.no/books/about/Ancient_Greek_Civilization.html?id=CSZwMTrJO0kC&redir_esc=y ''Ancient Greek civilization'']; John Wiley & Sons, s. 79: «In the seventh and sixth centuries BC the city of Miletus was among the most prosperous and powerful of Greek poleis.»</ref>

Bevis på tidlig bosetning ved stedet har blitt gjort utilgjengelig ved at havnivået har steget og avsetning av sedimenter fra elven Menderes som helt har endret landskapet siden oldtiden. De første tilgjengelige påvisninger er av neolittiske folk. I tidlig og midtre bronsealder kom bosetningen under [[Minoisk kultur|minoisk innflytelse]]. Legender vil ha det til at en tilstrømning av folk fra Kreta okkuperte stedet og erstattet den innfødte befolkningen av [[lelegere]]. Stedet ble omdøpt til Miletos etter et sted på Kreta.

I sen bronsealder, 1200-tallet f.Kr., kom det en tilstrømning av [[luvisk]]talende folk østfra og fra sørsentrale Anatolia som kom til å kalle seg selv for kariere. Senere i dette århundret kom de første gresktalende folk fra øyene i Egeerhavet og fra det greske fastlandet. Byen gjorde på denne tid opprør mot [[Hettittenes historie|det hettittiske rike]]. Etter at hettittenes rike falt sammen, ble byen ødelagt på 1100-tallet f.Kr. og begynte på nytt en gang rundt 1000 f.Kr. ved ny bosetning av joniske grekere. [[Legende]]n viser til en jonisk grunnleggelse av en stamfar ved navn Neleos fra [[Peloponnes]].

[[De mørke århundrer i Hellas]] var en tid med [[Jonere|jonisk]] bosetning og en sammenslutning i det som ble kalt for [[det joniske forbund]]. [[Arkaisk tid]] i Hellas begynte med et brått og genialt oppsving i [[kunst]]uttrykk og [[filosofi]] på kysten av [[Anatolia]]. På 500-tallet f.Kr. ble Miletos som en travel havneby med innflytelse fra innlandet og sjøvegen som gikk sør for lokaliseringen til det som ble opprinnelsen til den greske filosofiske (og vitenskapelige) tradisjon da [[Tales fra Milet|Tales]] (500-tallet f.Kr.), den ene av [[de sju vise]] i Hellas, fulgt av [[Anaximander]] og [[Anaximenes]] (kjent kollektivt for dagens forskere som den [[miletiske skole]] og som [[Førsokratikerne|førsokratiske filosofer]]) begynte å spekulere om verdens materielle vesen (hva som var verdens urstoff) og å foreslå spekulative naturalistiske (i motsetning til tradisjonelle og overnaturlige) forklaringer for ulike naturlige fenomener.

Miletos er også fødestedet for arkitekten [[Isidor av Miletos|Isidor]] av den tidligere katedralen [[Hagia Sofia]] i [[Konstantinopel]] og oppfinneren av [[strebebue]]n (500-tallet e.Kr.)

== Geografi ==
[[Fil:Miletus Bay silting evolution map-en.svg|thumb|right|400px|Lokalisringen av Miletos ved munningen av elven Menderes. Kartet viser hvordan Miletos var en havneby i [[antikken]], men hvordan avleiringer fra elven har fylt ut bukten i århundrene og gjort Miletos til en innlandsby.]]
Ruinene av den antikke byen opptrer på satellittkart ved 37°31.8'N 27°16.7'E, omtrent 3&nbsp;km nord for Balat og rundt 3&nbsp;km øst for Batiköy i Tyrkias provins [[Aydın (provins)|Aydın]].

I antikken hadde byen en havn ved det sørlige innløpet av en stor bukt. I den samme bukten oppsto det også to andre (av de tradisjonelt tolv) joniske byer: [[Priene]] og [[Myus]]. Havnen i Miletos var i tillegg beskyttet av en liten øy, Lade. I århundrenes løp ble bukten fylt opp av [[silt]] som ble liggende igjen som avleiring etter elven. Priene og Myus mistet deres havner allerede i [[Romerriket|romersk tid]], og Miletos ble en innlandsby. I tidlig kristen tid var alle de tre byene forlatt av innbyggerne da byenes økonomi ble kvalt av mangelen av tilgang til havet. Det er et stort havnemonument der hvor, i henhold til Det nye testamente i Bibelen, [[apostelen Paulus]] stoppet på sin sjøreise tilbake til [[Jerusalem]]. Han møtte de gamle fra menigheten i [[Efesos]] og dro deretter ned til stranden for å si farvel, i henhold til ''[[Apostlenes gjerninger]]''.<ref>Nettbibelen: [http://www.bibel.no/nb-NO/sitecore/content/Home/Hovedmeny/Nettbibelen.aspx?query=u46EQKsNUcEOsJE+u2jH/uXz9CnifTJBDXmliPNM/h2F8o7mQSYAH2TEgZLus5R3#.UPLs-zVBzgw ''Apostlenes gjerninger'' 17-38]{{død lenke|dato=august 2017 |bot=InternetArchiveBot }}: «Fra Miletos sendte han bud til Efesos og kalte til seg menighetens eldste.»</ref>

== Geologi ==
I løpet av den geologiske epoken [[pleistocen]] var regionen Miletos under havnivået i [[Egeerhavet]]. Den løftet seg deretter langsomt. Havet nådde et nedre nivå på rundt 130 meter nedenfor dagens nivå ved rundt 18 000 år siden. Stedet Miletos var en del av fastlandet.

En gradvis forhøyning førte til et nivå på rundt 1,75 meter nedenfor dagens for rundt 5 500 år siden, og skapte flere [[Karst-topografi|karstblokkøyer]] av [[kalkstein]], noe som ble lokaliseringen til de aller første bosetningene ved Miletos. For rundt 1500 år siden skiftet karst-topografien grunnet mindre skorpebevegelser og øynene dannet en fast enhet i form av en halvøy. Deretter hevet havet seg rundt 1,75 meter, men halvøya har blitt omgitt av sedimenter fra Mendereselven og er i dag landfast. Sedimenteringen av havnen begynte en gang rundt 1000 f.Kr. og ved år 300 e.Kr. hadde innsjøen Bafa blitt skapt.<ref>Crouch, Dora P. (2004): ''Geology and Settlement'', s. 180.</ref>

== Historie ==
=== Neolittisk tid ===
De eldste tilgjengelige [[arkeologi]]ske bevisene indikerer at øyene som Miletos opprinnelig lå på, ble befolket av en steinalderbefolkning i [[neolittisk tid]] en gang mellom 3500 og 3000 f.Kr.<ref name=crouch183>Crouch, Dora P. (2004): ''Geology and Settlement'', s. 183.</ref> [[Pollen]]prøver fra innsjøen Bafa innenfor Miletos ved foten av [[Beşparmakfjellene]] (i antikken kalt for Λάτμος, ''Latmos'') antyder at en lett klimavegetasjon og skog hvor det beitet dyr var rådende i Menderesdalen, men ellers ubebodd. En sesongmessig og hyppig menneskelig bosetning skjedde i vårmånedene. Øyene utenfor kysten var kanskje bosatt grunnet deres strategiske lokalisering utenfor elven, en rute innlands beskyttet av den bratt skråningen i fjellet. Beitedyrene i dalen kan ha tilhørt dem, men bosetningslokaliteten gikk ut mot havet.

=== Bronsealderen ===
Nedtegnet historie for Miletos begynner med skrifter i [[Hettittene|det hettittiske rike]] i [[Bronsealderen|sen bronsealder]]. Den forhistoriske arkeologien i tidlig og midtre bronsealder antyder en by tungt påvirket av samfunn og hendelser andre steder i Egeerhavet framfor innlandet.

=== Kretiske periode ===
Fra rundt 1900 f.Kr. ble det skaffet gjenstander fra [[Minoisk kultur|den minoiske sivilisasjon]] på Kreta via handel.<ref name=crouch183/> I en del århundrer mottok Miletos sterke impulser fra den avanserte minoiske sivilisasjon, et arkeologisk fakta som tenderer å støtte, men ikke nødvendigvis bekrefter opphavsmyten om en tilstrømning av befolkning fra Kreta slik som [[Strabon]] har fortalt:<ref>Strabon, Bok 14, seksjon 1.6.</ref>

:''«Eforos sier: Miletos ble først grunnlagt og befestet over havet av kretere hvor Miletos fra gamle tider er nå beliggende, ble bosatt av Sarpedon som førte med seg kolonister fra kretiske Miletos og navnga byen etter dette Miletos, stedet var tidligere eid av [[lelegere|lelegerne]].»''

[[Legende]]ne nedtegnet som historie av antikkens historikere og geografer er kanskje sterkest; senere mytografer har ikke lagt til noe av historisk betydning.<ref>Den senere fantasifortellingen til Antoninus Liberalis (mellom 100-300 e.Kr.) og hans ''Metamorphoseon Synagoge'' XXX 1–2, en samling av førtien meget korte mytiske omforminger, kan trygt bli sett bort fra å ha noen form for historisk betydning. Hans underholdende fortellinger har en fiktiv mytologisk figur ved navn Miletos som flykter fra Kreta for å unngå å bli tvunget til å bli ''eromenos'' (den kvinnelig part i et homofilt forhold) av den mytologiske kong [[Minos]] av Kreta. Miletos grunnlegger byen med sitt navn etter å ha drept en kjempe ved navn Asterios, sønn av Anax, og etter sistnevnte ble region til byen Miletos kalt for «Anaktoria», i betydningen «stedet til Anax». Den greske betydningen av Anax er «konge» og Asterios er «skinnende».</ref>

=== Luvisk og gresk periode ===
Miletos er første gang nevnt i de hettittiske annalene til kong [[Mursili II]] som ''«Millawanda»''. En gang rundt 1320 f.Kr. støttet Millawanda opprøret til Uhha-Ziti fra [[Arzawa]]. Mursili II beordret sine hærførere Mala-Ziti og Gulla om å herje Millawanda, og disse fulgte opp med å brenne ned byen eller deler av den. Brennskader i det arkeologiske laget [[Helladisk|LHIIIA]] på stedet har blitt knyttet til dette angrepet.<ref>Mee, Christopher: [http://www2.ulg.ac.be/archgrec/IMG/aegeum/aegaeum18(pdf)/18%20Mee.pdf ''Anatolia and the Aegean in the Late Bronze Age''] {{Wayback|url=http://www2.ulg.ac.be/archgrec/IMG/aegeum/aegaeum18%28pdf%29/18%20Mee.pdf |date=20151224051516 }} (PDF), s. 142</ref> I tillegg ble byen befestet i henhold til en hettittisk plan.<ref>Mee, Christopher: ''Anatolia and the Aegean'', s. 139</ref>

Millawanda er deretter nevnt i [[Tawagalawa-brevet]], delvis i en rekke som omfatter [[Manapa-Tarhunta-brevet]] og [[Milawata-brevet]], alle som er mindre enn pålitelig datert i tiden rundt 1250 f.Kr. Det førstnevnte brevet nevner at Milawata (Millawanda) hadde en guvernør, Atpa, som var underlagt herredømmet til Ahhiyawa (en voksende stat som antagelig kan identifiseres med [[helladisk]] [[Mykensk kultur|Mykene]] på det greske fastlandet); og at byen Atriya var underlagt myndigheten til Milawata. Manapa-Tarhunta-brevet nevner også Atpa. Til sammen forteller de to brevene at eventyreren Piyama-Radu hadde ydmyket Manapa-Tarhunta overfor Atpa (i tillegg til andre dårlige handlinger); en hettittisk konge har deretter jaget Piyama-Radu til Millawanda og, i Tawagalawa-bevet, krevd denne utlevert.

Milawata-brevet nevner en fellesekspedisjon av den hettittiske konge og en [[luvisk]] vasall (antagelig Kupanta-Kurunta av Mira) mot Milawata og merker seg at Milawata (og Atriya) var nå underlagt hettittisk kontroll.

[[Homer]] nevner at under [[Trojakrigen]] var Miletos en [[Karia|karisk]] by.<ref>Homer: ''[[Iliaden]]'', sang II</ref> I det siste stadiet av helladisk tid regnet festningen i [[bronsealderen]]s [[Pylos]] blant sine kvinnelige slaver en ''mi-ra-ti-ja'', [[Mykensk språk|mykensk gresk]] for «kvinne fra Miletos», skrevet på [[linear B]]-skrift.<ref>[http://www.palaeolexicon.com/default.aspx?static=12&wid=329 ''Palaeolexicon''], Word study tool of ancient languages</ref>

Under [[bronsealderens sammenbrudd]] ble Miletos brent ned igjen, denne gangen antagelig av [[havfolkene]].

=== Den mørke tidsalder ===
Mytografer forteller at Neleos, en sønn av [[Kodros]], den siste konge i [[Athen]], hadde kommet til Miletos etter «[[Den doriske invasjon|heraklidenes tilbakekomst]]». Jonerne drepte mennene fra Miletos og giftet seg med deres enker. Dette er den [[Myte|mytiske]] begynnelsen på den langvarige alliansen mellom [[Athen]] og Miletos, som kom til å spille en betydningsfull rolle i de påfølgende [[perserkrigene]].

=== Arkaisk tid ===
[[Fil:Map of Lydia ancient times.jpg|thumb|Kart over Miletos og andre byer innenfor det lydiske rike.]]
[[Fil:Funerary lion Louvre Ma2790.jpg|thumb|Gravløve av marmor, slutten av 500- eller begynnelsen av 400-tallet f.Kr. Fra nekropolis i Miletos.]]
I henhold til [[Herodot]],<ref>Herodot: ''Historie'', [http://www.perseus.tufts.edu/cgi-bin/ptext?lookup=Hdt.+1.142.1 1.142]</ref> ble Miletos den ene av tolv joniske byene langs kysten av [[Anatolia]] som inngikk i [[det joniske forbund]]: Miletos, [[Myus]] og [[Priene]] i [[Karia]] som alle snakket samme [[dialekt]]; [[Efesos]], [[Kolofon (by)|Kolofon]], [[Lebedos]], [[Teos]], [[Klazomenai]] og [[Fokaia]], som lå i [[Lydia]] og den region som i dag kalles for [[Jonia]] og de snakket en annen dialekt; øya [[Khíos]] og byen [[Erythrai]] på fastlandet som snakket samme dialekt; og øya [[Samos]], hvor de snakket en egen dialekt.

Miletos var den ene av de byene som var involvert i den [[lelantinske krig]] som ble utkjempet av nabobyene [[Khalkis]] og [[Eretria]] i [[Evvia|Euboea]] og som skjedde i tidlig [[arkaisk tid]], en gang mellom 710 og 650 f.Kr.<ref>1800-tallets historikere foretrakk en tidlig datering, slutten av 700-tallet f.Kr., men senere historikere har forskjøvet dateringen framfor, se Bradeen, Donald W. (1947): «The Lelantine War and Pheidon of Argo» i: ''Transactions and Proceedings of the American Philological Association'' '''78''', s. 223-241</ref> Historikeren [[Herodot]] nevner den samme krigen som årsaken til hvorfor at etter det joniske opprør at Eretria sendte militær støtte til Miletos, da truet av [[Perserriket]]. Miletos hadde støttet Eretria i denne byens krig mot Khalkis, mens [[Samos]] hadde tatt den motsatte side:

: οἱ γὰρ δὴ Μιλήσιοι πρότερον τοῖσι Ἐρετριεῦσι τὸν πρὸς Χαλκιδέας πόλεμον συνδιήνεικαν, ὅτε περ καὶ Χαλκιδεῦσι ἀντία Ἐρετριέων καὶ Μιλησίων Σάμιοι ἐβοήθεον.<ref>Herodot V 99.</ref>
:''«for mileserne hadde i tidligere tider blitt født med eretrerne med byrden av hele denne krigen som de hadde med khalkiderne på den tiden da khalkiderne på deres side ble hjulpet av samoerne mot eretrerne og mileserne.»''

På slutten av 600-tallet f.Kr. bevarte [[tyrann]]en [[Thrasyboulos fra Miletos|Thrasyboulos]] i løpet av den tolv år lange krigen som ble utkjempet mot det lydiske rike.<ref>Gorman, Vanessa B. (2001): ''Miletos, the Ornament of Ionia: History of the City to 400 BCE'', University of Michigan Press, s. 123</ref> Krigen endte uten en avgjørende seier til noen av partene, og deretter inngikk de en allianse. Thrasyboulos var en alliert av den kjente tyrannen [[Periander]] fra [[Korint]].<ref>Herodot: ''Historie'', 5.92f</ref>

Miletos ble et viktig senter for [[filosofi]] og [[vitenskap]], og frambrakte menn som Tales, [[Anaximander]] og [[Anaximenes]]. «Framveksten av den greske kultur med hele dens voldsomme utbrudd av intellektuell aktivitet er en av de mest iøynefallende begivenheter i verdenshistorien. Intet lignende har inntruffet verken før eller siden,» i henhold til [[Bertrand Russell]].<ref>Russel, Bertrand (1961): ''Vestens Visdom'', Tiden, s. 10.</ref> Og det hele begynte i Miletos. Russells forklaring er at at Miletos lå i et fruktbart krysningspunkt mellom øst og vest ved livlig handel og omsetning. I sør lå [[Kypros]], [[Fønikia]] og [[Oldtidens Egypt|Egypt]], mot nord [[Egeerhavet]] og [[Svartehavet]], og vest for [[Egeerhavet]] det greske fastlandet og [[Kreta]]. Mot øst sto Miletos i nær forbindelse med [[Lydia]] og derigjennom med landene i [[Mesopotamia]]. Fra Lydia lærte mileserne å slå gullmynt som byttemiddel. Havnen i Miletos var overfylt med skip fra mange land. Med penger som univeralmiddel for registrering av verdier og for utveksling av det ene slags varer mot andre, «er det bare å vente at filosofene i Miletos skulle bli opptatt av å spørre om hva alle ting var laget av.»<ref>Russel, Bertrand (1961): ''Vestens Visdom'', Tiden, s. 16.</ref>

«Alle ting er av vann,» kom Tales fram til. Det ble utfordret av både Anaximander og Anaximenes. Adskillig andre av Hellas store lærde og skribenter kom også fra Miletos, som historieskriverne ([[logografer]]ne) [[Kadmus av Miletos|Kadmos]] og [[Hekataios av Miletos|Hekataios]], samt poeten [[Fokylides]].

På 500-tallet f.Kr. hadde Miletos skaffet seg et maritimt rike med mange kolonier, men sto opp mot det mektige Lydia på sin side av Egeerhavet, og med tyrannen [[Polykrates]] på naboøya [[Samos]] i vest. Blant de varer som Miletos produserte og handlet med var milesisk ull og tekstiler som var kjent for sin finhet.

Da [[Kyros den store]] av [[Perserriket|Persia]] beseiret [[Krøsus]] av Lydia på midten av 500-tallet f.Kr. havnet Miletos under persisk overherredømme. I [[499 f.Kr.]] ble Miletos' sterke mann, tyrannen [[Aristagoras]], leder for [[det joniske opprøret]] mot perserne. Den persiske krigsmakten knuste opprøret og straffet Miletos på et slikt vis at hele Hellas skal ha sørget over det. Et år senere skrev den tragiske poeten [[Frynikhos]], en av de tidligste tragiske dramatikere i [[Athen]], dramaet ''Miletos' fall''. Athenerne ga forfatteren en bot, ὡς ὑπομνήσας οἰκεῖα κακά, for å ha minnet dem om dette tapet. Miletos ble betraktet som en koloni av Athen og var derfor kjær for moderbyen.

=== Klassisk tid ===
[[Fil:Miletos stadsplan 400.jpg|thumb|left|upright |Miletos' urbane rutenettplan som ble utviklet av [[Hippodamos]] ca. 400 f.Kr.]]
[[Fil:Milet amfiteatr RB.jpg|thumb|right|Amfiteater i Miletos.]]
Etter den greske seieren over perserne i år [[479 f.Kr.]] på det greske fastlandet ble Miletos frigjort fra persiske undertrykkelse. I løpet av den persiske tiden ble flere andre byer formet av bosettere som hadde flyktet fra Miletos. Disse byene ble spredt over hele kysten av Anatolia og noen så langt unna som [[Krim]]halvøya ved [[Svartehavet]]. Etter frigjøringen fra perserne ble Miletos bygd opp igjen, da med en hippodamisk byplan (etter arkitekten [[Hippodamos]] fra Miletos) med gater som krysset hverandre i rette vinkler i form av et rutenett. Denne byplanen kom senere til å bli en viktig inspirasjonskilde for de romerske byene, og siden utgangspunktet for dagens moderne [[byplanlegging]]. Det nye Miletos ble et viktig medlem av [[det athenske sjøforbundet]], men byen klarte aldri siden å komme opp mot sin tidligere storhet.

I 386 f.Kr. ble Miletos igjen innlemmet i [[Perserriket]], men i 334 f.Kr. beseiret [[Aleksander den store]]s hær den persisk garnison i byen og gjorde Miletos til en del av Aleksanders [[Hellenismen|hellenistiske]] rike.

=== Romersk periode ===
[[Fil:Miletus- Temple - panoramio.jpg|thumb|Jonisk [[stoa]] ved den hellige vegen.]]
Under de følgende århundre byttet Miletos herskere flere ganger. [[Romerriket|Romerne]] overtok i 133 f.Kr i sammenheng med erobringen av [[Pergamon]]. Under romersk herredømme fikk Miletos status som fristad og den fikk en viss oppblomstring fram til [[300-tallet]] e.Kr. da havnen ble gjengrodd av slam (se kart over). Da byen mistet sin havn mistet den også sin betydning.

Byen ga navn til de såkalte milesiske fortellinger, gresk ''Milesiaka'', latin ''fabula milesiaca'', som var en form for kort [[prosa]]fortelling, vanligvis en [[Erotikk|erotisk]] og pirrende [[fabel]], og hadde en viss popularitet på 100-tallet f.Kr. og senere. Den kan betraktes som begynnelsen på den greske prosaromanen.<ref>[https://runeberg.org/nfba/0803.html «Aristeides»] i ''Nordisk familjebok'' (2. opplag, 1904)</ref> Den eponymiske grunnleggeren av den lidderlige, milesiske litteraturen var en «Aristides fra Miletos». Henvisningen til Miletos var at Aristides, som hadde et omdømme for å skrive skamløse fortellinger, plassert sin handling i Miletos ettersom byen hadde et rykte for en overdådig og sorgløst levevis. Det er ingen grunn til å tro at Aristides selv kom fra Miletos.<ref>Howatson, M. C. (1989): ''The Oxford Companion to Classical Literature''; se også [http://referenceworks.brillonline.com/entries/brill-s-new-pauly/milesian-tales-e804320?s.num=13 Milesian Tales], Brill Online</ref><ref>Jensson, Gottskalk: [http://apaclassics.org/images/uploads/documents/abstracts/Jensson.pdf ''The Milesian Tale: Short Story or Novel?''] {{Wayback|url=http://apaclassics.org/images/uploads/documents/abstracts/Jensson.pdf |date=20120722015718 }} (PDF)</ref>

[[Det nye testamente]] nevnte Miletos som stedet hvor [[apostelen Paulus]] i år [[57]] e.Kr. mot slutten av hans tredje misjonsreise. Det er antatt at Paulus stoppet ved det store havnemonumentet og satt på dens trapp, og det kan være der han møtte de eldre før han sa farvel. Miletos er også stedet hvor han etterlot efeseren Trofimos, sitt reisefølge, for å komme seg fra sykdom.<ref>''[[Paulus' andre brev til Timoteus]]'' 4:20</ref> Det er også mulig at Paulus hadde ytterligere en reise til Miletos, kanskje så sent som [[65]] eller [[66]].

=== Bysantinsk og osmansk tid ===
[[Fil:Miletus, Illustration for La Terre-Sainte et les lieux illustrés par les apôtres, by Adrien Egron, 1837 (39).jpg|thumb|right|Illustrasjon av Miletos fra 1837.]]
I løpet av [[Østromerriket|bysantinsk tid]] ble Miletos sete for erkebiskoper. Den lille bysantinske festningen kalt Kastro Palation lokalisert på en høyde utenfor byen ble bygd på denne tiden. Fra Miletos kom den berømte handelsfamilien Mauros, en av deres medlemmer ble dommer av [[At Meydani|Hippodromen]] i [[Konstantinopel]]. Miletos ble ledet av en kurator ''(Curator bonis)''.<ref>Cheynet, Jean-Claude (2006): ''The Byzantine Aristocracy and its Military Function, Volume 859 of the Variorum collected studies series, Ashgate Pub. ISBN 978-0-7546-5902-0</ref><ref>Cheynet, Jean-Claude & Sode, Claudia (2010): ''Studies in Byzantine Sigillography'', Volume 10, Walter de Gruyter. ISBN 978-3-11-022704-8</ref>

[[Seldsjukkene]] (tyrkere) erobret byen på [[1300-tallet]] og benyttet Miletos som utgangspunkt for handel med [[republikken Venezia]]. Til sist benyttet [[Det osmanske rike|osmanerne]] byen som en base for deres styre i Anatolia. Da havnen ved selve byen var for lengst siltet opp hadde byen gradvis blitt forlatt. I dag ligger [[Ruiner|ruinene]] av byen rundt 10&nbsp;km fra havet.

[[İlyas Bey]]-moskeen fra [[1403]] ble i [[2012]] belønnet som et [[Europa Nostra]]s kulturarv i tyrkiske Miletos.

== Arkeologiske utgravninger ==
[[Fil:Markttor zu Milet-Pergamonmuseum-2018.jpg|right|thumb|Marketsporten i Miletus, Pergamonmuseet i Berlin.]]
De første [[arkeologi]]ske undersøkelser av Miletos ble gjort av den franske arkeologen Olivier Rayet i [[1873]], fulgt av de tysk arkeologene [[Julius Hülsen]] og [[Theodor Wiegand]] i årene [[1899]] og [[1931]].<ref>, Olivier; Rayet, Thomas (1877): ''Milet Et Le Golfe Latmique'', Fouilles Et Explorations Archeologiques Publ, nyopptrykk Nabu Press 2010 ISBN 1-141-62992-5</ref><ref>Wiegand, Theodor; Hülsen, Julius (1919): ''Das Nymphaeum von Milet'', Museen zu Berlin; Krausem, Kurt (1929): ''Die Milesische Landschaft, Milet II'', vol. 2, Schoetz</ref><ref>Wiegand, Theodor et al. (1913): ''Der Latmos, Milet III'', vol. 1, G. Reimer</ref> Utgravningene ble imidlertid avbrutt flere ganger av krig og andre uroligheter. [[Carl Weickart]] drev undersøkelser for en kort sesong i 1938 og på nytt mellom 1955 og 1957.<ref>Weickert, Carl (1940): "Grabungen in Milet 1938" i: ''Bericht über den VI internationalen Kongress für Archäologie'', s. 325-332</ref><ref>Weickert, Carl (1957): "Die Ausgrabung beim Athena-Tempel in Milet 1955" i: ''Istanbuler Mitteilungen'', Deutsche Archaeologische Institut, vol. 7, s.102-132</ref><ref>Weickert, Carl (1959): "Neue Ausgrabungen in Milet" i: ''Neue deutsche Ausgrabungen im Mittelmeergebiet und im Vorderen Orient'', s. 181-196</ref> Han ble etterfulgt av Gerhard Kleiner og så av Wolfgang Muller-Wiener. I dag er utgravningene organisert av [[Ruhr-Universität Bochum]] i Tyskland.

En bemerkelsesverdig gjenstand avdekket fra byen under de første utgravningene på [[1800-tallet]], markedsporten i Miletos, ble transportert i biter til Tyskland og deretter satt sammen igjen. Den er fortsatt utstilt i [[Pergamonmuseet]] i [[Berlin]]. Hovedsamlingen av gjenstander er oppbevart ved Miletos Museum i [[Didim]], Aydın, siden 1973.

== Miletos' kolonier ==
Miletos ble kjent for det store antallet kolonier som byen opprettet. Den ble betraktet som det store greske ''metropolis'' ved at byen hadde opprettet flere kolonier enn noen annen gresk by. Et hovedområde var ved [[Svartehavet]].<ref>Graham, A. J. (1999): [http://books.google.no/books/about/Colony_and_Mother_City_in_Ancient_Greece.html?id=z6XnAAAAIAAJ&redir_esc=y ''Colony and Mother City in Ancient Greece''], Manchester University Press, s. 98. Sitat: «Judged by the number of its colonies Miletus was the greatest of the Greek mother cities. For though some of the more extravagance claims made in antiquate have not been substantiated by modern investigations, her colonies were by far more numerous than those of any other Greek cities.»</ref>

[[Plinius den eldre]] nevner 90 kolonier opprettet av Miletos i hans ''[[Naturalis Historia]]'' (5.31), blant dem:
* [[Samsun|Amisos]]
* [[Sozopol|Apolonia]]
* [[Sukhumi|Dioskurias]]
* [[Istros|Histria]]
* [[Varna|Odessos]]
* [[Olbia (Ukraina)|Olbia]]
* [[Pantikapaion]]
* [[Fanagoria]]
* [[Fasis]]
* [[Pitsunda|Pityos]]
* [[Sinop (Tyrkia)|Sinop]]
* [[Tanais]]
* [[Feodosija|Theodosia]]
* [[Constanța|Tomis]]
* [[Tyras]]
* [[Trabzon|Trapezúnta]]

== Kjente personer ==
*[[Tales fra Milet]] (ca. 624 f.Kr.–ca. 546 f.Kr.), [[førsokratikerne|førsokratisk]] filosof
*[[Anaximander]] (ca. 610 f.Kr.–ca. 546 f.Kr.), førsokratisk filosof
*[[Kadmos av Miletos|Kadmos]] (ca. 550 f.Kr.), forfatter
*[[Anaximenes]] (ca. 585 f.Kr.–ca. 525 f.Kr.), førsokratisk filosof
*[[Hippodamos]] (ca. 498–408 f.Kr.), arkitekt og byplanlegger
*[[Aspasia]] (ca. 470–400 f.Kr.), [[hetære]] og elskerinne av [[Perikles]], var født her
*[[Hekataios av Miletos|Hekataios]], (400-tallet f.Kr.), historiker
*[[Aristagoras]] (400-500-tallet f.Kr.), tyrann av Miletos
*[[Hesychios fra Miletos|Hesychios]] (500-tallet e.Kr.), gresk kronikør og biograf
*[[Isidoros fra Miletos]] (500-tallet e.Kr.), gresk arkitekt
*[[Levkippos]] (første halvdel av 400-tallet f.Kr.), filosof og opphavsmann til atomteorien. Hans assosiasjon til Miletos er tradisjonell, men omstridt.

== Referanser ==
<references/>
== Eksterne lenker ==
* {{Offisielt nettsted}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Byer i antikkens Hellas]]
[[Kategori:Det joniske forbund]]
[[Kategori:Aydın (provins)]]