Redigerer Mikkelsmess

[[Fil:Mikharkhangel.jpg|thumb|Erkeengelen Mikael, [[Ikon (kristendom)|ikon]] fra 1300-tallet fra [[St.Katarina]]-klosteret i [[Sinaihalvøya|Sinai]]]]
'''Mikkelsmess''', også kjent som '''mikkelsmesse''', '''(sankt )mikaelsfest''' og '''mikaeli''' (lat.: ''Festum archangeli Michaelis'') er en religiøs høytidsdag, [[29. september]], til minne om [[erkeengelen Mikael]]. Dagen blir også markert som ''høsttakkefest''.  Rundt år 380 e.Kr. ble det, på denne dato, innviet en kirke til erkeengelen Mikaels ære, på stedet Chonai i [[Frygia]] (nå i [[Tyrkia]]).

I [[den katolske kirke]] er mikkelsmess også til ære for de to andre erkeengler, [[Gabriel]] og [[erkeengelen Rafael|Rafael]].  I [[den anglikanske kirke]] avholdes mikkelsmess til ære for ''alle'' engler. [[Den ortodokse kirke]] feirer erkeengelen Mikael og alle englene den 8. november.

Dagen ble avskaffet som helligdag i Danmark-Norge ved [[festdagsreduksjonen]] av 1771. Den ble likevel feiret i lang tid etter nedleggelsen, da de katolske tradisjonene satt godt.  Mange steder ble dagen betraktet som en [[prikkedag]], en «halv-helligdag» da tjenestefolket skulle ha fri og minst mulig skulle gjøres.<ref name=GS>{{Kilde bok| forfatter=Hallvard M. Hoftun| utgivelsesår=1981| tittel=Suldal kultursoge. Gamle Suldal| utgivelsessted=| forlag=Suldal kommune| side=226-227| isbn=}}</ref>  Datoen markerte en frist for innhøsting (høstonna) og innhenting av buskap; og derfor knyttes også ''buferdsdag'' til mikkelsmess.{{tr}} 

I før-middelalderen var dagen likestilt med jul, påske og midtsommer, og de som ikke brygget til mikkelsmess risikerte straff.  Det kunne ofte gis de fattige på mikkelsmess, det såkalte «Mikjals-korn».  Høsttakkefesten ble feiret med et mikkelsgilde eller kanskje nøyde man seg med en spesiell «Mikjåls-kake».

[[Primstav]]en markerte dagen med en vekt, Mikaels vanligste attributt. Vekten skulle etter kristen tradisjon veie sjelens gode og onde gjerninger i livet på jorden.  Det kunne også være engelens blåseinstrumentet, en [[lur]].  
I 1918 ble dagen tatt inn igjen i norske kirkebøker.
Fra 1999 er mikkelsmess gjenninnført i [[Den norske kirke]], som valgfritt.{{Utdyp|Gjenninnført som hva da? Ikke helligdag...}} Flere menigheter har siden avholdt konferanser og festivaler tilegnet mikkelsmess. I [[Kristensamfunnet]] og [[steinerskoler|steinerskolene]] er mikaelsfest en viktig høytid.

==Høsttakkefest==
Etter de eldste lutherske tradisjonene i Norge skulle denne dagen også feires som en høsttakkefest. Man skulle da takke Gud for maten man fikk fra marken. Dette blir fremdeles markert i Den norske kirke. Man feirer nå høsttakkefest på søndagen før eller etter mikkelsmess, svært ofte med en [[familiegudstjeneste]].<ref>Skottene, Ragnar; ''Kristne symboler. En elementær innføring'', Verbum, Oslo, 2002. ISBN 82-543-0918-3, s.140-141</ref>

Barn blir gjerne involvert i gudstjenesten med å bære frukt, korn og andre ting inn i kirken.<ref>[http://www.overhalla.kommune.no/take_this/dok/audlid/Hosttakkefest.htm Høsttakkefest i Ranem kirke] {{Wayback|url=http://www.overhalla.kommune.no/take_this/dok/audlid/Hosttakkefest.htm |date=20080608192933 }}</ref> Dagen blir også gjerne brukt til å fokusere på forvalteransvaret.<ref>[http://www.haugesund.kirken.no/index.cfm?id=78948 ''Høsten er takkertid''-Haugesund kirke]</ref>

==Referanser==
<references/>

==Eksterne lenker==
* {{Offisielle lenker}}
* [http://www.bibel.no/OversettelseSprakLitteratur/Bibelen-i-Norge/Bibelen-i-hoytidene/Mikkelsmess/Host Bibelsk gjennomgang av mikkelsmess (og høsttakkefest) – Bibelselskapet] {{Wayback|url=http://www.bibel.no/OversettelseSprakLitteratur/Bibelen-i-Norge/Bibelen-i-hoytidene/Mikkelsmess/Host |date=20150924013715 }}


{{Helligdager i Norge}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Kristne høytider]]

[[de:Michael (Erzengel)#Festtag]]