Redigerer Mikhail Bakunin

{{forveksles|Mikhail Bakunin (Lost)}}
{{infoboks biografi}}
'''Mikhail Aleksandrovitsj Bakunin''' ([[russisk]]: Михаил Александрович Бакунин; født {{JULGREGDATO|30|5|1814}} i Prjamukhino i [[Tver oblast]], død {{JULGREGDATO|1|7|1876|Lenke="sann"}} i [[Bern]]) var en [[Russland|russisk]] forfatter, revolusjonær og agitator, en av [[anarkisme]]ns forgrunnsfigurer. Han oversatte [[Karl Marx]]' verk ''[[Das Kapital]]'' til russisk.

Bakunin ble født nær [[Moskva]] og var den eldste sønnen i en russisk godseierfamilie. Han ble utdannet ved en militær skole i [[St. Petersburg]], og ble [[offiser]]. Da han sluttet i militæret, tok han fatt på studiet av [[Tyskland|tysk]] [[filosofi]] i Moskva. Han tilhørte først de ortodokse [[hegelianere]], men etter sin ankomst til Tyskland i 1840 sluttet han seg til venstrehegelianerne. I [[Tyskland]] traff han Weitling, og dette ledet han fra opprør i teori til opprør i praksis. 

Bakunin kom snart til [[Paris]] hvor han traff både [[Pierre-Joseph Proudhon|Proudhon]] og [[Marx]]. I Paris arbeidet han først og fremst for den [[slavere|slaviske]] [[nasjonalisme]]ns sak, som opptok han på denne tida {{Trenger referanse|date=desember 2024}}. I 1847 ble han utvist fra landet på grunn av en tale mot [[tsar]]en. I de neste par årene tok han aktivt del i oppstandene i Paris, [[Praha]] og [[Dresden]]. Oppstanden i Dresden, der han kjempet på barrikadene sammen med [[Richard Wagner]], førte til at han i 1850 blei arrestert og dømt til døden i [[Sachsen]]. Isteden blei han utlevert til tsaren. 

I Russland satt han i fengsel inntil han i 1857 ble deportert til [[Sibir]]. Herfra flyktet han i 1861 og kom via [[Japan]] og [[USA]] til [[London]]. Her traff han sin gamle venn Herzen, og samarbeidet med han i tidsskriftet The Bell (Klokken) inntil uoverensstemmelsene mellom dem blei for store. I London traff han igjen Marx. Under oppstandelsen i [[Polen]] i 1863 forsøkte han å skape en slavisk støtteaksjon. Dette mislyktes, og han slo seg ned i [[Italia]]. 

== Anarkistisk aktivitet ==

Etter at han hadde dannet et internasjonalt brorskapsforbund, utviklet hans syn seg etter hvert til å bli mer anarkistisk. I 1868 trådte Bakunin inn i ''[[Den første Internasjonale]]''. Opprinnelig arbeidet han for en sammenslutning mellom Internasjonalen og ''Liga for fred og frihet'', en borgerlig-demokratisk organisasjon. Da dette mislyktes dannet han ''Den internasjonale allianse for sosialt demokrati'', og anmodet om opptakelse for denne. Dette ble avslått. 

=== Arverett ===

På Internasjonalen i [[Basel]] i 1869 fremmet Bakunin et forslag om å avskaffe arveretten, mens Marx fremmet forslag om en progressiv arveavgift. Bakunin fikk flertallet med seg og skarp fraksjonsstrid fulgte. Den ''romanske federasjon'' av Internasjonalen ble splittet etter skarpe angrep på Bakunin fra generalrådet, men flertallet fulgte Bakunin. En konferanse i London september 1871 dreide seg om han. Den vedtok at politisk arbeid var en del av Internasjonalens oppgave. Den [[marxistisk]]e delen av den ''romanske federasjon'' ble anerkjent, og Bakunin og hans folk konstituerte seg som ''Jurafederasjonen''. Mellom [[1869]] og [[1870]], ble Bakunin involvert med den russiske revolusjonære [[Sergej Netsjajev]] i en rekke hemmelige prosjekter. Imidlertid brøt Bakunin med Netsjajev på grunn av det Bakunin oppfattet som Netsjajevs «Jesuitt-metoder», der det revolusjonære målet helliget alle midler. I [[Haag]] september 1872 vedtok Internasjonalen, etter dyktig fraksjonsvirksomhet av Marx, å ekskludere Bakunin. Han opprettet sin egen anarkistiske Internasjonale, som holdt seg til etter hans død i 1876.

=== Anarkistisk kollektivisme ===

Bakunin er den store revolusjonsmaker innen anarkismen, men resultatene svarte ikke alltid til innsatsen han ytet. Han er sentral i utviklingen av moderne anarkistisk aktivisme og ideer. Hans ideal var en kollektiv økonomi basert på små selvstyrte enheter. Som midler ville han bruke væpnet oppstand og [[generalstreik]], som skulle knuse [[stat]]ens herredømme. Hans ideer ble viktige i det 20-århundre blant store deler av den radikale [[arbeiderbevegelsen]]. Bakunins retning blir vanligvis omtalt som [[anarkokollektivisme]], men mange av hans ideer er også nesten identiske til det man senere har kalt [[anarkosyndikalisme]]. Bakunin har påvirket mange [[fagbevegelse]]r, spesielt i [[Spania]]. 

Bakunin var mer opptatt av å skape revolusjoner enn å skrive bøker. De ting han har skrevet er derfor fragmentariske og ofte uten avslutning. Bakunin on Anarchism, redigert av Sam Dolgoff, er en god samling av Bakunins skrifter.

=== Frihet ===

Et kjent sitat fra Bakunin er «Vi er overbevist om at frihet uten sosialisme er privilegier og urett, og at sosialisme uten frihet er slaveri og brutalitet.»

== Hovedpunktene i Bakunins program == 
# Avskaffing av arv, 
# Like rettigheter for kvinner og menn, 
# Felleseie av jord, kapital og produksjonsmidler, 
# En føderativ organisering av samfunnet basert på frie fagforeninger, sluttet sammen i kommuner, som igjen slutter seg sammen i større enheter, 
# Avskaffing av staten,
# Oppløsning av den borgerlige familie og ekteskapslovgivingen. Barn skal ikke være foreldrenes eiendom, men tilhøre det frie fellesskapet.

== Bibliografi (utvalg) == 

* ''Det revolusjonære spørsmål : føderalisme, sosialisme og antiteologi ; Pariserkommunen : en dristig negasjon av staten''. (Tingvoll : Abrakadabra forlag, 2002) ISBN 82-7780-046-0
* ''Gud og staten'' (Kristiania : Norges social-anarkistiske forbund, 1924)
* ''Gud og staten : Marx – socialismens Bismarck'' (Ringkøbing : After Hand, 1977)
* ''Autoritet eller selvforvaltning? : udvalgte skrifter'' (Borgen, 1979) ISBN 87-418-4821-7
* George Douglas Howard Cole: 'Den sosialistiske tenkningens historie. Bind II: Marxismen og anarkismen' (Nisus Forlag, 2013)

== Referanser ==
<references/>

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [http://www.marxists.org/reference/archive/bakunin/index.htm Mikhail Bakunins verk]

{{Wikiquote2|Mikhail Bakunin}}

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Bakunin, Michail}}
[[Kategori:Anarkister]]
[[Kategori:Russiske politikere]]
[[Kategori:Personer fra Kuvsjinovo rajon]]
[[Kategori:Fødsler i 1814]]
[[Kategori:Dødsfall i 1876]]
[[Kategori:Revolusjonære]]