Redigerer Middelhavslandene

__NOTOC__
[[Fil:Mediterranean Sea 16.61811E 38.99124N.jpg|thumb|Middelhavslandene rundt og i Middelhavet. ''(Foto: [[NASA]])'']]
[[Fil:Encina2.jpg|thumb|250px|[[Steineik]] på en åker i [[Spania]].]]
'''Middelhavslandene''' er et fellesnavn på landene som ligger rundt eller i [[Middelhavet]] og har lignende [[klima]], [[geografi]] og [[historie]]. Selv om landene i dag ligger i tre verdensdeler (Asia, Afrika og Europa) var de lenge betraktet som én enhet bundet sammen av den transportveien som Middelhavet er. Den indre delen inngør i [[Midtøsten]]. Fra norsk perspektiv består det som uformelt kalles "[[syden]]" av middelhavslandene.<ref name=":2">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012100106244|tittel=Geografi|forfatter=Figved, Paul B.|forlag=Cappelen|isbn=8202010543|utgivelsessted=[Oslo]|side=|utgivelsesår=1976}}</ref>

== Fellestrekk ==
[[File:DGJ 2357 - Valley of the Temples.jpg|thumb|Oliven er typisk for middelhavsklimaet (et 800 år gammelt tre på [[Sicilia]]).]]
Middelhavsland er en betegnelse brukt om [[land]]ene som ligger rundt eller i [[Middelhavet]] og har lignende klima, geografi og historie.<ref>{{Kilde www |ref = |url = http://www.mediterranean-yachting.com/Countries.htm |tittel = The Countries bordering the Mediterranean |besøksdato = 8. april 2014 |utgiver = mediterranean-yachting.com |dato = 2009 |språk =engelsk}}</ref> Middelhavsklimaet er preget av varme og tørre somre på grunn av stabile høytrykk og varm tørr luft fra Afrika, og milde vintre med en del nedbør særlig vestvendte kyster og i fjellområder nær kystene. Frost og snø er svært sjelden på havnivå.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Stubhaug, Oddvin | utgivelsesår = 1979 | tittel = Europa ved Middelhavet | isbn = 8203081673 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Aschehoug | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013062438078 | side = }}</ref><ref>{{ Kilde bok | forfatter = Vedel, Helge  | utgivelsesår = 1977 | tittel = Trær og busker ved Middelhavet | isbn = 8202037085 | utgivelsessted = [Oslo] | forlag = Cappelen | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014070848011 | side = }}</ref> De varme og tørre somrene skyldes særlig at høytrykkssonen beveger seg nordover om våren bringer med tørt, varmt vær. Om vinteren ligger høytrykkene lenger sør og fuktig luft kommer inn fra Atlanterhavet. Den kjølige perioden om vinteren er normalt så kort at det er lite behov for godt isolerte hus. Bygningene er for en stor del av stein.<ref name=":2" /> Middeltemperaturen i sommermånedene er over 21°C og opp til 30°C i Nord-Afrika. Middeltemperaturen i den kaldeste måneden er 5 til 10°C.<ref name=":0" /><ref name=":1" /> Temperaturen i middelhavet faller sjelden under 13°C. På nordsiden av Middelhavet er det fjellkjeder ved eller like innenfor kysten. Om vinteren avkjøles lufta i fjellene og renner ut mot lavlandet ved kysten; denne kalde nordavinden kalles [[mistral]] på fransk, tramontana på italiens og bora på [[Balkan]].<ref name=":2" /> 

[[Oliven]] tåler ikke under 3°C i middeltemperature og er typisk for [[middelhavsklima]]et. For eksempel kan [[oliven]] dyrkes rundt det meste Middelhavskysten (men ikke lenger nord); i de tørreste områdene av Nord-Afrika kan det ikke dyrkes oliven. Klimaet er generelt tørrere i sør enn i nord og tørrere i øst enn i vest. [[Alger]] får 750 millimeter nedbør årlig mens [[Jerusalem]] får 500 millimeter. Vegetasjonen er preget av vekster som tåler langvarig tørke. [[Steineik]] er typisk for de vestlige middelhavslandene.<ref name=":0">{{Kilde bok | forfatter = Polunin, O. | utgivelsesår = 1978 | tittel = Middelhavsflora | isbn = 8256204907 | utgivelsessted = Stabekk | forlag = NKI-forlaget | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011110906007 | side = }}</ref><ref name=":1">{{Kilde bok | utgivelsesår = 1939 | tittel = Verdens geografi | utgivelsessted = Oslo | forlag = Gyldendal | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007011001056 | side = }}</ref>

Selv om landene i dag ligger i tre verdendeler ([[Europa]], [[Asia]] og [[Afrika]]), har de lenge vært bundet sammen av havet mellom seg og avgrenset av ørken i sør og øst og av fjellkjeder i nord. 

Middelhavslandene har en felles historie blant annet ved at de lenge var underlagt [[Romerriket]].<ref>{{Kilde bok | forfatter = Moen, Kristian | utgivelsesår = 1978 | tittel = Historien i nærlys | isbn = 8203086675 | utgivelsessted = [Oslo] | forlag = Aschehoug | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008061200082 | side = }}</ref> De Roma rundt 100 f.Kr. hadde lagt under seg landene rundt Middelhavet var Roma en verdensmakt. Romerne kalte Middelhavet ''mare nostrum'', vårt hav, og det var en viktig ferdselsåre for handel mellom middelhavslandene.<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013011606074|tittel=Roma|forfatter=Karlsen, Rolf|forlag=Aschehoug|isbn=8203081940|utgivelsessted=Oslo|side=|utgivelsesår=1977}}</ref> Etter den arabiske erobringen av Nord-Afrika, særlig under [[Umajjadene]], ble Middelhavet et skille mellom den kristne og den islamske verden. Senere i middelalderen dominerte havnebyene Roma, [[Venezia]], [[Genova]] og Pisa handelen rundt Middelhavet. Senere ble det områdene dominert av [[Det osmanske rike|det osmanske riket]] samt britiske og franske interesser. I moderne tid er det store økonomiske forskjeller på nordsiden og sørsiden, der nordsiden er mange ganger rikere.<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009120104159|tittel=Italia og Middelhavsområdet|forfatter=Wolff, Elisabetta Cassina|forlag=Europa-programmet|utgivelsessted=Oslo|side=|utgivelsesår=1997}}</ref><ref name=":2" />

== Land ==
Listen over middelhavsland landene oppført både fra venstre (vest) med klokken og etter [[verdensdel]]. 
=== Europa ===
* {{flagg|Spania|lenke}}  inkludert de større øyene [[Ibiza]], [[Mallorca]] og [[Menorca]]
* {{flagg|Gibraltar|lenke}} ([[britisk oversjøisk territorium]])
* {{flagg|Frankrike|lenke}} med øya [[Korsika]]
* {{flagg|Monaco|lenke}}
* {{flagg|Italia|lenke}} med øyene [[Sardinia]] og [[Sicilia]]
* {{flagg|Malta|lenke}}
* {{flagg|Slovenia|lenke}}
* {{flagg|Kroatia|lenke}}
* {{flagg|Bosnia-Hercegovina|lenke}}
* {{flagg|Montenegro|lenke}}
* {{flagg|Albania|lenke}}
* {{flagg|Hellas|lenke}} med øyene [[Kreta]], [[Evvia]] og [[Rhodos]]
* {{flagg|Nord-Kypros|lenke}} ([[Liste over ikke-anerkjente stater|begrenset anerkjennelse]])
* {{flagg|Kypros|lenke}}
* {{flagg|Storbritannia}} [[Akrotiri og Dhekelia]] (britisk oversjøisk territorium)
* {{flagg|Tyrkia|lenke}} (delvis i Asia)

=== Asia ===
* {{flagg|Syria|lenke}}
* {{flagg|Libanon|lenke}}
* {{flagg|Israel|lenke}}
* {{flagg|Palestina|lenke}} (begrenset anerkjennelse)

=== Afrika ===
* {{flagg|Egypt|lenke}}
* {{flagg|Libya|lenke}}
* {{flagg|Tunisia|lenke}}
* {{flagg|Algerie|lenke}}
* {{flagg|Marokko|lenke}}<ref>{{Kilde www |ref =  |url = http://geography.about.com/od/lists/a/Mediterranean-Countries.htm |tittel = Countries of the Mediterranean Region |besøksdato = 8. april 2014 |utgiver = about.com |dato = 22. april 2011 |språk = engelsk |arkiv-dato = 2014-04-08 |arkiv-url = https://web.archive.org/web/20140408224613/http://geography.about.com/od/lists/a/Mediterranean-Countries.htm |url-status = yes }}</ref>

== Klima og natur ==
Landområdene rundt Middelhavet er preget av tørre, varme og lange somre og våte, milde vintre. Denne klimatypen, som ofte kalles [[middelhavsklima]], finner man flere steder i verden.

Klimaet egner seg godt for å dyrke [[drue]]r, [[oliven]], [[Ekte fiken|fiken]], [[sitron]], [[appelsin]], [[mandel]] og [[kork]]. Andre arter man finner mye av er [[pinje]], [[steineik]], [[kermeseik]] og [[aleppofuru]]. [[Sypress]]er og [[palmetre]] finnes også noen steder. Plantelivet består gjerne av kortvokst krattskog ([[maquis]] og [[garrigue]]).

== Historie ==
[[Fil:Naxos Gate.JPG|thumb|Ruinportal på [[Naxos (øy)|Naxos]]. {{byline|Heiko Gorski}}]]
[[File:Extent of the Roman Republic and the Roman Empire between 218 BC and 117 AD.png|thumb|[[Romerriket]]s utstrekning i ulike perioder.]]
Landene rundt Middelhavet har oppfostret flere tidligere sivilisasjoner, som [[det gamle Egypt]], [[Fønikere|fønikerne]], [[de gamle grekerne]] og [[Romerriket]]. Havet bandt dem sammen til [[krig]] og [[handel]]. Den første viktige handelsruta som gikk over Middelhavet var mellom Egypt og [[Minoisk kultur|den minoiske sivilisasjonen]] på [[Kreta]]. Religionshistorisk har området hatt stor betydning. Troen på den ene Gud, monoteismen, vokste fram i det gamle israelittiske samfunnet. Dette er bakgrunnen for dagens tre monoteistiske religioner; jødedom, kristendom og islam.

Ulike sivilisasjoner dominerte og spredde seg i området. Greske bystater på nordsiden og fønikere på øst- og sørsiden utviklet seg fra ca. år 1000 f.Kr., [[romerriket]] fra ca. rundt 500 f.Kr., [[arabere]] fra 700-tallet og [[det osmanske riket|osmaner]] fra 1400-tallet. Alle disse har preget store deler av middelhavslandene og bidratt til at de har fått en felles kulturarv.

Hele denne periode var Middelhavet en viktig ferdselsåre for handel mellom [[Europa]], [[Afrika]] og [[Asia]]. Dette endret seg noe med [[oppdagertiden]] og utviklingen av større skip som kunne seile rundt Afrika til [[Det fjerne østen]]. De gamle handelsrutene mellom Europa og Asia ble lagt ned og Middelhavet mistet mye av gjennomgangstrafikken av varer fra Østen. Med åpningen av [[Suezkanalen|Suez-kanalen]] i 1869 begynte handelstrafikken igjen å gå gjennom Middelhavet.

== Se også ==
* [[Syden]]
== Referanser ==
<references />

==Eksterne lenker==
* {{Offisielle lenker}}
* [https://web.archive.org/web/20060524130703/http://www.atmosphere.mpg.de/enid/fordypning/ss__T_rke_i_middelhavs-landene_4ew.html Om tørke i middelhavslandene]

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Middelhavet]]
[[Kategori:Europas geografi]]
[[Kategori:Afrikas geografi]]
[[Kategori:Midtøsten]]
[[Kategori:Middelhavslandene| ]]