Redigerer Middelalderballade

{{referanseløs}}
'''Middelalderballader''' er en [[sjanger]] innenfor [[ballade]]r der både [[tekst]] og [[melodi]] antas å ha opphav i [[middelalderen]], slik at begrepet «middelalderballade» faller naturlig, selv om mange varianter er yngre og utviklet over tid. [[Håkon IV Håkonsson|Håkon Håkonssons]] [[hoff]] i [[Bergen]] var på slutten av 1200-tallet, via Storbritannia, møtested mellom kontinental, fransk ridderdiktning og norsk sagatradisjon. Her ble mye kontinental ridderdiktning oversatt til [[saga]]form. Ved sønnesønnen [[Håkon V Magnusson|kong Håkon Magnussons]]s hoff i [[Oslo]] ble ridderdiktning oversatt til tre høviske [[ridderroman]]er på [[vers]] - ''Herr Ivan lejonriddaren'' (1303), ''Hertig Fredrik av Normandie'' (1308) og ''[[Flores og Blanseflor|Flores och Blanzeflor]]'' (1312) - i ettertid kjent som «[[Eufemiavisene|Eufemia-visene]]» etter [[Eufemia av Rügen|dronning Eufemia]].<ref>Alver, Brynjulf; Tolgensbakk, Ida: «ballade - episk folkevise» i ''Store norske leksikon'' på snl.no. Hentet 9. januar 2024 fra [https://snl.no/ballade_-_episk_folkevise]</ref> I [[Danmark]] kalles middelalderballader fortsatt «folkeviser».<ref>[https://ordnet.dk/ddo/ordbog?query=folkevise «folkevise», ''Dansk ordbog]</ref>

Den eldste norske balladen som er bevart, er fra [[1612]] (''[[Friarferdi til Gjøtland]]''). Visa om [[Falkvor Lommansson]] forteller om et [[bruderov]] som fant sted i [[1288]].

Da folkeminnesamlerne begynte å skrive ned norske folkeviser fra [[1840]], var det disse visene de interesserte seg for, og begrepet folkeviser ble brukt spesifikt om disse eldste visene. [[Magnus Brostrup Landstad|Landstad]]s ''Norske Folkeviser'' fra [[1854]] inneholder riktignok en gruppe ''Nyere Viser af blandet Indhold'', men i [[Moltke Moe]]s og [[Knut Liestøl]]s utgaver av ''Norske folkeviser'' er det bare middelalderballader det er snakk om.

I tradisjonsmiljøene hadde denne visegruppa ikke noe spesielt navn, men i noen tilfeller er de blitt kalt «kjempeviser» etter [[Peder Syv]]s nyutgave av ''[[Hundreviseboka]]''. Denne gikk under navnet ''[[Kjempeviseboka]]''.

På 1960-tallet begynte man å bruke folkevisebegrepet om langt flere visegrupper: [[skillingsvise]]r, [[arbeidssang]]er, [[nidvise]]r m.fl. I [[England]] og [[USA]] hadde man lenge brukt begrepet ''folk song'' på en slik måte. Dermed måtte nordiske [[folklorist]]er finne et nytt navn på de eldste folkevisene. Man valgte [[ballade]] som var etablert både i engelsk, tysk og fransk. Riktignok blir også dette ordet brukt om «[[episk]]e viser» generelt. På engelsk snakker man for eksempel om ''industrial ballads'', som også kan omfatte [[rallarvise]]r. Derfor valgte man å kalle disse visene «middelalderballader». På engelsk kalles de eldste folkevisene for ''[[Child Ballads|Child ballads]]'' etter den amerikanske professor [[Francis James Child]] som gav ut standardutgaven av de engelske og skotske balladene.<br />

Ved hoffet til Håkon Håkonson begynte man å oversette franske versromaner til [[norrønt]] i [[saga]]form. Senere fikk Håkon Magnussons dronning [[Eufemia av Arnstein|Eufemia]] oversatt ridderdikting til vers. De tre diktene som blir kalt [[Eufemiavisene|Eufemia-visene]]  har svensk språkdrakt. Denne litteraturen ser ut til å være middelalderballadens litteraturhistoriske kontekst. 

«Ballade» betyr [[dansevise]] (av [[latin]] ''ballare'', «å danse»), men siden ordet ikke ble brukt om folkevisene før ca. 1970, kan det ikke brukes som indikasjon på at middelalderballadene var danseviser. Imidlertid danses det etter ballader på [[Færøyene]]. [[Hulda Garborg]] importerte den færøyiske langdansen til Norge i [[1902]]. Slik «folkevisedans» ble særlig spredd gjennom [[Noregs Ungdomslag]].

== Typer av ballader ==
De nordiske balladene kan inndeles på mange måter, men etter at en gruppe forskere publiserte en nordisk typekatalog i 1978 (''Types of the Scandinavian Medieval Ballad'' - [[TSB-katalogen]]) har det vært vanlig å dele dem i seks grupper:<ref>Alver, Brynjulf; Tolgensbakk, Ida: «ballade - episk folkevise» i ''Store norske leksikon'' på snl.no. Hentet 9. januar 2024 fra [https://snl.no/ballade_-_episk_folkevise]</ref> 
* '''Naturmytiske ballader''' har mange trekk til felles med [[sagn]]ene, og handler om [[bergtaking]] eller møter med [[underjordiske]]. '''Bergtakingsviser''' regnes som en undergruppe av disse (mellom dem finnes viser som ''[[Margit Hjukse]]''). Balladen om [[Horpa]] eller [[de to søstre]] finnes over hele [[Nordsjøen|nordsjøområdet]].
* '''Legendeballader''' er viser med religiøst innhold, om [[jomfru Maria]] eller [[Olav den hellige]]. ''[[Draumkvedet]]'' er den mest kjente av disse i dag. En annen er visa om [[Torjusdøtrene]].
* '''Historiske ballader''' forteller om historiske hendelser og personer, men fortellingene er sjelden historisk korrekte. ''[[Falkvor Lommansson]]'' er en ballade som forteller om et [[bruderov]] som fant sted i 1288.
* '''Ridderballader''' er viser som forteller realistisk om livet blant [[adel]] og storbønder. De fleste handler om kjærlighet, men også om kamp og drap. Dette er den største gruppen av ballader.
* '''Troll- og kjempeviser''' forteller også om overnaturlige vesener, men fortellingene er mer [[eventyr]]lige enn de naturmytiske balladene. Mange av disse balladene har hentet stoff fra [[norrøn]] litteratur ([[fornaldersagaene]]). Balladen om [[Åsmund Fregdegjeva]] er et eksempel.
* '''Skjemteballadene''' er [[humor]]istiske viser. Mange skjemteballader er ganske grovkornet og spiller på kjønnsroller. ''[[Ungersvein på tinget]]'' eller ''Den fryktsomme ungersvenn'' skildrer en [[voldtekt]] der kvinna er den aggressive. '''Dyreviser''' (''[[Kråkevisa]]'' og ''[[Tordivelen og flua]]'') er en egen undergruppe under skjemteballadene. Disse har vært svært populære.

== Form ==
Balladestrofen kan ha fire linjer som rimer på andre og fjerde, med en fri versrytme, se [[stev]]. Men vanligvis er balladen tolinjet, og kan ha [[omkved]] (refreng) mellom og etter selve strofen («innsleng» og «ettersleng»). [[Rytme]]n er fri, og melodien former seg etter teksten. Til forskjell fra den eldre [[eddadikt]]ningens [[stavrim]] har balladen [[enderim]]. Bare reint unntaksvis er rimet [[rim|fullrim]]; det normale er vokalrim ([[assonans]]).

== Innsamlingsarbeidet ==
Middelalderballadene ble etter hvert sunget som episke viser, og med tiden fortrengt av andre musikalske sjangre. Da [[nasjonalromantikken]] kom, ble innsamlerne, spesielt de som kjente bygdelivet, oppmerksomme på visene, og skrev mange av dem ned. De fleste variantene og det best bevarte balladematerialet fant man i [[Telemark]], der visene ble samlet og katalogisert av [[Olea Crøger]] og [[Magnus Brostrup Landstad]].

Landstad ga ut sin store samling ''[[Norske Folkeviser]]'' i [[1853]]. Denne samlingen, mest fra Telemark, regnes i dag som helt sentral i innsamlingen av norsk folketradisjon. I forordet skrev Landstad at han følte han «redder skatter ut av et brennende hus», dvs. reddet i siste liten, for informantene var helst gamle folk. Et tilsvarende arbeid ble gjort i [[Valdres]] av skolelæreren [[Andris Eivindsson Vang]]. Også i [[Solør]] ble det dokumentert en levende balladetradisjon, i dag mest ivaretatt av [[Sinikka Langeland]].

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* Bengt R. Jonsson, Svale Solheim og Eva Danielson, ''The Types of the Scandinavian Medieval Ballad'', Oslo 1978

== Eksterne lenker ==
* [https://web.archive.org/web/20070925213044/http://www.visearkivet.no/pdf_filer/diverse_artikler/english/all_for_his_maiden_fair.pdf Velle Espeland: «…all for his maiden fair»]

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Folkeviser]]
[[Kategori:Folkediktning]]
[[Kategori:Tradisjon]]
[[Kategori:Visesang]]