Redigerer Michelangelo Antonioni

{{infoboks biografi}}
'''Michelangelo Antonioni''' (født [[29. september]] [[1912]] i [[Ferrara]] i [[Italia]], død [[30. juli]] [[2007]] i [[Roma]]) var en [[Liste over filmregissører fra Italia|italiensk]] [[Modernisme|modernistisk]] [[regissør|filmregissør]]. Hans filmer har inspirert mange nålevende regissører, og han vant [[Gulløven]] i 1983 og ble tildelt en [[Oscar|æres-Oscar]] i 1995. Etter han fikk [[hjerneslag]] i 1985 ble han delvis lammet og mistet evnen til å snakke. Han døde samme dag som en annen kjent regissør, [[Ingmar Bergman]]. Han har bidratt til modernismen i europeisk film med en rekke filmer der handlingen mindre enn estetikken illustrerer menneskets ensomhet og fremmedgjøring. 

==Liv og virke==
=== Bakgrunn===
Antonionis foreldre var velbergede borgerlige jordeiere, og han beskriver selv sin barndom som lykkelig.<ref>Tassone, Aldo, Antonioni, Paris: Flammarion (2007), s. 13.</ref>

===Karriere===
Etter en universitetsutdannelse i økonomi ble han i 1935 filmskribent for en avis i [[Ferrara]]. I 1940 reiste han til Roma og ble medarbeider for det fascistiske regimes filmtidsskrift ''Cinema'' og ble utdannet på filmskolen ''[[Centro Sperimentale di Cinematografia]]''. Etter samarbeide med blant andre [[Roberto Rossellini]] og [[Marcel Carné]] laget han et par [[neorealisme|neorealistiske]] [[dokumentarfilm|halvdokumentariske]] filmer, i 1948 således ''Gatefeierne i Roma''.

Med sin første spillefilm, ''Annen manns kvinne'' fra 1950, var Antonioni på vei bort fra neorealismens enkle fortelling om underklassens sosiale situasjon og inn i handlingsløse skildringer av middelklassens opptatthet av følelseslivet og eksistensielle strabaser, tatt opp i for den tid usedvanlig lange kamerasekvenser.{{tr}} ''Kjærlighetseventyr '' vakte stor oppsikt på [[Filmfestivalen i Cannes]] i 1960 og ble verdsatt verden over av et smalt publikum.{{tr}} Det samme gjaldt hans første fargefilm, ''Rød ørken'' fra [[1964]], som virkningsfullt utnytter fargene til å understreke personenes følelser.{{tr}}

Et gjennombrudd hos et bredere publikum fikk Antonioni med ''[[Blow-Up]]'' i 1966. Filmen var en komplisert lek med forteller- og billedvinkler, og dens rammehistorie om et mord forble bevisst uforløst, men utvetydige sexscener mellem [[Vanessa Redgrave]] og [[David Hemmings]] solgte billetter.{{tr}}

''Zabriskie Point'' var Antonionis første film innspilt i [[USA]]. [[Pink Floyd]], the [[Grateful Dead]] og [[Rolling Stones]] leverte musikken, men det kunne ikke redde en film som forsøkte å skildre en gruppe unge og vakre mennesker som i et billedskjønt ørken- og klippelandskap ville ta oppgjør med det etablerte samfunnets sosiale og erotiske normer.{{tr}}

Etter et slagtilfelle i 1985 mistet Antonioni taleevnen og noe av sin førlighet, men med hjelp av [[Wim Wenders]] fikk han i 1995 et comeback med ''[[Bortenfor skyene]]''.

I 1996 mottok han en æres-Oscar for sin livslange innsats for filmen. Statuetten ble overrakt av [[Jack Nicholson]], som hadde arbeidet sammen med Antonioni på filmen ''[[Yrke: Reporter]]'' (1975).

== Filmografi ==
=== Spillefilmer ===
* 1950: ''[[Annen manns kvinne]] (Cronaca di un amore'')
* 1952: ''I Vinti'' 
* 1953: ''La signora senza camelie''
* 1955: ''[[Venninnene]] (Le amiche)''
* 1957: ''[[Skriket (1957)|Skriket]] (Il grido)''
* 1960: ''[[Kjærlighetseventyr]] (L'Avventura'')
* 1961: ''[[Natten (film)|Natten]] (La notte)''
* 1962: ''[[Feber (film)|Feber]] (L'eclisse)''
* 1964: ''[[Rød ørken]] (Il deserto rosso)''
* 1966: ''[[Blow-Up]]'' 
* 1970: ''[[Zabriskie Point]]'' 
* 1975: ''[[Yrke: Reporter]] (Professione: Reporter)''
* 1980: ''[[Mysteriet i Oberwald]] (Il mistero di Oberwald)''
* 1981: ''[[Identifikasjon av en kvinne]] (Identificazione di una donna'')
* 1995: ''[[Bortenfor skyene]] (Al di là delle nuvole)''

=== Episodefilmer og dokumentarer ===
* 1953: ''L'amore in città'', episoden ''«Tentato suicido»''
* 1965: ''I Tre volti'',  episoden ''«Il provino»''
* 1972: ''Antonionis Kina (Chung Kuo)'' - dokumentar
* 2004: ''Eros'', episoden ''«Il filo pericoloso delle cose»''

=== Kortfilmer ===
* 1943: ''Gente del Po''
* 1948: ''Nettezza urbana'' 
* 1948: ''Oltre l'oblio''
* 1948: ''Roma-Montevideo''
* 1949: ''L'amorosa menzogna'' 
* 1949: ''Sette cani e un vestito''
* 1949: ''Bomarzo''
* 1949: ''Ragazze in bianco''
* 1949: ''Superstizione''
* 1950: ''La villa dei mostri''
* 1950: ''La funivia del Faloria''
* 1995: ''Noto, Mandorli, Vulcano, Stromboli, Carnevale''
* 2004: ''Lo sguardo di Michelangelo''

== Referanser==
<references/>

== Eksterne lenker ==
* {{Filmperson}}

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Antonioni, Michelangelo}}
[[Kategori:Italienske regissører]]
[[Kategori:Personer fra Ferrara]]