Redigerer Michael Andreas Barclay de Tolly

{{Infoboks militær person
| bilde = Barclay de Tolly (Dawe).jpg
| bildetekst = Michael Andreas Barclay de Tolly, portrett fra [[Militærgalleriet i Vinterpalasset]], olje på lerret av [[George Dawe]]
| troskap = [[Det russiske keiserdømmet]]
| tjenestetid = [[1767]]&ndash;[[1813]]
| rang = [[Feltmarskalk]]
| enhet = [[Den keiserlige russiske hær]]
| slag = [[Napoleonskrigene]]<br />[[Finskekrigen]] 
| senere = Krigsminister
}}
'''Michael Andreas Barclay de Tolly''' (russisk: Михаил Богданович (Михаил Андреас) Барклай-де-Толли - Mikhail Bogdanovitsj (Mikhail Andreas) Barklaj-de-Tolli) (født {{JULGREGDATO|27|12|1761|Lenke="sann"}} i Žeimelis i [[Litauen]], død [[13. mai]] [[1818]] i [[Insterburg]] i [[Preussen]]) var en russisk general og krigsminister under [[Napoleonskrigene]]. Barclay de Tolly gis æren for bruken av [[den brente jords taktikk]] ved å lokke Napoleon langt inn i Russland.

== Liv ==

Han var [[baltiske tyskere|baltisk tysker]] og nedstammet fra en skotsk familie som hadde slått seg ned i [[Livland]] på 1600-tallet.

Barclay de Tolly trådte tidlig inn i [[Den keiserlige russiske hær]], som på den tiden hadde et hovedsakelig tyskspråklig offiserskorps, og han deltok i krigene mot [[Det osmanske rike]] (1788–1789), [[Sverige]] og [[Polen]] (1790 og 1794). I 1798 ble han utnevnt til [[oberst]] og i 1799 ble han befordret til [[generalmajor]].

Under Napoleonskrigene spilte Barclay de Tolly en avgjørende rolle under [[slaget ved Pultusk]] i 1806. Etter at han ble skadet i [[Preußisch-Eylau]] ble han utnevnt til generalløytnant for sin personlige tapperhet.

I 1808 kommanderte han den russiske armén i [[Finland]] under [[finskekrigen]] mot Sverige og erobret i 1809 [[Umeå]] etter en dristig marsj over den tilfrossede [[Bottenviken]].

Han ble utnevnt til russisk krigsminister i 1810 og beholdt denne ministerposten til 1813.

I 1812 fikk han overkommandoen for alle russiske arméer som deltok i krigen mot [[Napoleon]]. Russiske nasjonalister var imidlertid skeptiske til utnevnelsen, og etter [[Slaget om Smolensk (1812)|nederlaget ved Smolensk]] valgte han å trekke seg og inntok en mindre viktig stilling under Kutusows overkommando. Han deltok i [[slaget ved Borodino]], men forlot så arméen.

I 1813 trådte han på nytt inn i arméen og deltok i [[befrielseskrigene]]. Etter [[slaget ved Bautzen]] ble han igjen utnevnt til russisk øverstkommanderende, og han ledet den russiske arméen under [[folkeslaget ved Leipzig]] samme år. Han var også øverstkommanderende under russernes marsj mot Frankrike i 1814.

Etter at krigshandlingene tok slutt ble Barclay de Tolly utnevnt til [[fyrste]] og trakk seg tilbake til Livland, hans kones fødeegn. Han døde i nærheten av Insterburg i Preussen den 13. mai 1818. Hans mausoleum i den nå estiske byen Jõgeveste eksisterer fremdeles. Han er også æret med en byste i det tyske nasjonalmonumentet [[Walhalla]]. Det står også en byste av ham ved en plass oppkalt etter ham i den estiske byen [[Tartu]] (Dorpat). I 1913 oppførte byen [[Riga]] en fem meter høy rytterstatue av ham, men denne gikk tapt allerede i 1915, da den ble evakuert med skip under første verdenskrig og skipet ble senket i Rigabukten. I 2002 ble statuen rekonstruert og gjenoppført på sin originale sokkel.

Ettersom hans etterslekt døde ut på [[sverdsiden]] på slutten av 1800-tallet, ble fyrstetittelen overført til hans søsters familie (Barclay de Tolly-Weymarn).

== Referanser ==
<references/>

== Litteratur ==
* Friedrich Wilhelm von Weymarn: ''Barclay de Tolly und der vaterländische Krieg 1812'', Franz Kluge Verlag, Reval 1914
* Michael & Diana Josselson: ''The Commander – A Life Of Barclay de Tolly'', Oxford 1980
* Rein Helme: ''Kindralfeldmarssal Barclay de Tolly'', Tallinn 2006


{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Barclay de Tolly, Michael Andreas}}
[[Kategori:Tysk-baltere]]
[[Kategori:Russiske generaler]]
[[Kategori:Russiske politikere]]
[[Kategori:Personer fra Napoleonskrigene]]
[[Kategori:Finlands generalguvernører]]
[[Kategori:Personer fra Pakruojis kommune]]
[[Kategori:Baltisk adel]]