Redigerer Metrostandard

[[Fil:Aasjordet T-bane 09-02.jpg|thumb|[[Åsjordet stasjon]] på Kolsåsbanen er en av stasjonene oppgradert til metrostandard.]]
[[Fil:Gaustad stasjon.jpg|thumb|[[Gaustad stasjon]] på Holmenkollbanen manglet i 2007 de fleste kjennetegnene på metrostandard. Linjen er senere oppgradert til strømskinnedrift, men mange stasjoner ligger fremdeles i kurve og er for korte for 6-vognstog.]]

'''Metrostandard''' er en kvalitetsstandard for [[Oslo T-bane|T-banestrekninger og -stasjoner i Oslo]]. Standarden ble innført av [[Oslo Sporveier]], nå [[Ruter]]/[[Sporveien T-banen]], for å klassifisere selskapets T-banelinjer. Det mest tydelige tegnet på metrostandard er (den gule) [[strømskinne]]n som går parallelt med togskinnene 15&nbsp;cm over bakken.<ref>{{Kilde www|url = http://www.samferdselsetaten.oslo.kommune.no/tbaneringen/teknisk_beskrivelse/article41702-9097.html|tittel = Strømforsyningsanlegg: T-banens bensintank|besøksdato = |forfatter = |utgiver = [[Samferdselsetaten i Oslo|Samferdselsetaten]], [[Oslo kommune]]|dato =}}</ref>{{død lenke}} Alle strekninger tilfredsstiller mer eller mindre kravene til metrostandard i dag, med unntak av [[Holmenkollbanen]]. I tillegg krever mange gamle stasjoner i systemet oppgradering før de fullt og helt oppfyller metrostandardkravene. [[Lambertseterbanen]] var stengt sommeren 2010 nettopp for en slik oppgradering,<ref>{{Kilde www|url = http://www.noblad.no/nyheter/atte-uker-med-buss-1.5385175|tittel = Åtte uker med buss|besøksdato = 2010-07-13|forfatter = [[Kristin Trosvik]]|utgiver = [[Nordstrands Blad]]|dato = 2010-06-16}}</ref> og samme bane var også stengt sommeren 2011 for samme formål.<ref>{{Kilde www|url = http://trafikanten.no/no/Verdt-a-vite/endringer/Aktuelt/linje4_s2011/|tittel = Buss for bane på mellom Helsfyr og Bergkrystallen|besøksdato = 2011-06-03|utgiver = [[Trafikanten]]|dato = |url-status=død|arkivurl = https://web.archive.org/web/20110603061951/http://trafikanten.no/no/Verdt-a-vite/endringer/Aktuelt/linje4_s2011/|arkivdato = 2011-06-03}}</ref> Lambertseterbanen ble også stengt for oppgradering i 2013.<ref>{{Kilde www|url = http://tbanen.no/aktuelt/2012/4/2/ingen-stenging-av-lambertseterbanen-i-sommer.aspx|tittel = Ingen stenging av Lambertseterbanen i sommer|besøksdato = 2012-07-04|utgiver = Oslo T-banedrift|dato = 2012-04-02}}{{død lenke|dato=august 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref>{{best før|30082013}}

==Krav==
Metrostandard innebærer blant annet:
* Høyere framføringshastighet, kapasitet og punktlighet
* [[Plattform]]er lange nok til 6-vognstog ([[MX3000]], tilsvarer 108 meter)
* Planskilte krysninger (ingen [[planovergang]]er)
* Barrierefri tilgjengelighet, jfr. [[universell utforming]]
* [[Strømskinne]] i stedet for luftledning
* Moderne spor, signal- og sikringsanlegg
* Opprusting av stasjoner inkl. informasjonssystem
* Et mer «tidsriktig» design<ref>{{Kilde www|url = http://www.tbane.no/artikkel2.asp?id=373620|tittel = T-banen på vei mot metrostandard!|besøksdato = 2010-07-13|forfatter = |utgiver = Oslo T-banedrift|dato = |url-status=død|arkivurl = https://web.archive.org/web/20061008115755/http://www.tbane.no/artikkel2.asp?id=373620|arkivdato = 2006-10-08}}</ref>

===Gjeldende standard===
Etter oppgraderingen av [[Holmenkollbanen]] og [[Kolsåsbanen]] rundt 2010, er det ikke lenger noen linjer med luftledning. Holmenkollbanen bærer imidlertid fremdeles preg av å være en over hundre år gammel bergbane,<ref>{{Kilde www|url = http://ruter.no/Om-Ruter-As/Nyheter/Holmenkollbanen-gjenapnes-mandag-6-desember/|tittel = Holmenkollbanen bringer deg til Marka og tvers igjennom byen!|besøksdato = 2011-02-14|forfatter = |utgiver = [[Ruter]]|dato = |arkiv-url = https://web.archive.org/web/20101204214237/http://ruter.no/Om-Ruter-As/Nyheter/Holmenkollbanen-gjenapnes-mandag-6-desember/|arkivdato = 2010-12-04|url-status=død}}</ref> og mangler blant annet universell utforming, planskilte krysninger og plattformer lange nok til 6-vognstog.

===Utenlands===
*[[Københavns metro]] har kun plattformer lange nok til 3-vognstog, og blir iblant kalt "lett metro"/"light metro". Det finnes 24 andre "lett metro"-system i Europa.{{tr}}
*[[Frankfurts undergrunnsbane]] og [[Rotterdams metro]] har luftledning og noen veikryss i plan.
*[[S-tog|Københavns S-tog]] oppfyller i hovedsak metrostandard. Den har egne spor, signalanlegg av metrotype, ingen planoverganger. Men den regnes vanligvis som jernbane, fordi sporen går ofte parallelt med jernbane og er historisk ombygget fra jernbane, og den har luftledning. [[S-Bahn Berlin|Berlins]] og [[S-Bahn Hamburg|Hamburgs S-bane]] regnes ofte også som jernbane av samme grunn som København.
*[[Amsterdams metro]], [[Lausannes metro]] og [[Madrids metro]] har noen linjer som er bybane, og ikke har metrostandard.

==Referanser==
<references/>

<!--- Død lenke:
== Eksterne lenker ==
* [http://www.sporveien.no/templates/Page____1140.aspx Oslo Sporveier: På vei mot metrostandard]
-->

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Oslo T-bane]]